Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at Ombudsmannsnemnda for Forsvaret skal bidra til å sikre rettighetene til Forsvarets personell og behandle saker av prinsipiell karakter eller som har stor samfunnsinteresse.

Komiteen har merket seg at Forsvaret kommer svært godt ut av vernepliktsundersøkelsen. Undersøkelsen viser at åtte av ti trives godt i Forsvaret og at omtrent halvparten av de førstegangstjenestegjørende er positive til videre tjeneste i Forsvaret. Komiteen har spesielt merket seg at jenter i større grad enn gutter er blitt mer positive til å fortsette i Forsvaret. Komiteen har også merket seg at flere enn to tredjedeler svarer at førstegangstjenesten har blitt som forventet eller bedre, og at jenter i større grad enn gutter opplever dette.

Komiteen har merket seg at nær én av fire jenter svarer at de i løpet av sin tid i Forsvaret er blitt utsatt for uønsket atferd av seksuell karakter, eller annen uønsket atferd basert på kjønn som krenker deres integritet i tjenesten. Komiteen ser med bekymring på denne høye andelen og forventer at disse problemene tas på alvor og følges opp.

Komiteen finner det gledelig at verneplikten står sterkt blant de unge og at fire av fem mener at det fortsatt bør være verneplikt her til lands. Komiteen har videre merket seg Ombudsmannsnemndas vurdering om at verneplikten sikrer en rekruttering til Forsvaret, på tvers av sosiale og kulturelle skillelinjer, som er alle andre rekrutteringsmodeller overlegen. Dagens vernepliktsordning har likevel svakheter. Etter nemndas syn må det foretas gjennomgang av kriterier for utvelgelse til førstegangstjeneste og utdanning. Altfor mange vernepliktige dimitteres ved fremmøte til førstegangstjeneste. Mange av disse har utsatt studier eller ordnet seg med hensyn til sivil jobb. Et annet problem er at det er stor variasjon mellom regionene om hvem som tjenestegjør. Over tid vil dette føre til en uholdbar underdekning, særlig for HV som overtar mange av dem som har vært inne til førstegangstjeneste.

Komiteen synes det er positivt at de vernepliktige ønsker mer «grønn tjeneste» (soldatferdigheter og skyting) og at det nå er presisert i førstegangstjenestebestemmelsene at soldatene skal trene på disse grunnleggende enkeltmannsferdighetene gjennom hele sin tjeneste. Ifølge nemnda virker det som om flere har fått den nødvendige soldattreningen, men at ikke alle har fått den skytetreningen de skal ha. Komiteen vil påpeke at dette er et forhold som har vært en gjenganger i årsmeldingene, uten at dette har blitt fulgt opp før nå.

Et annet forhold som den forrige kontroll- og konstitusjonskomiteen kommenterte flere ganger i sine innstillinger til nemndas årsmeldinger, er manglende sikkerhetsklareringer. Ofte tar det for lang tid før disse foreligger, slik at de vernepliktige nesten er ferdige med førstegangstjenesten før vedkommende er sikkerhetsklarert. For de fast ansatte fører manglende sikkerhetsklareringer ofte til at vedkommende ikke får utført jobben som forventet. For den som mister sikkerhetsklareringen oppleves det også som problematisk at de ikke får kunnskap om årsak til nektelse eller nedsettelse, og/eller nektes innsyn i sakens dokumenter, og/eller nektes begrunnelse for at innsyn nektes. For den det gjelder oppleves det hele som at man stilles i en rettsløs tilstand. Komiteen er kjent med at Ombudsmannen for Forsvaret ikke lenger behandler konkrete klagesaker om sikkerhetsklarering, men at disse behandles av EOS-utvalget. Det vises her til komiteens merknader om sikkerhetsklarering og saksbehandlingstid i innstillingen til Dokument 7:3 (2013–2014) EOS-utvalgets årsmelding for 2013.

Komiteen ønsker tilbakemelding i de årlige rapportene om hvordan situasjonen utvikler seg på dette området.

Komiteen har over flere år vært bekymret for situasjonen til veteranene og gitt uttrykk for at dette arbeidet må følges opp. Komiteen finner det gledelig at situasjonen nå synes å være bedre, men at det fortsatt er forhold som må følges opp. Komiteen er enig med nemnda i at det fortsatt er nødvendig med en tett oppfølging for å sikre samarbeidet mellom Forsvaret, kommunene, Nav og Statens pensjonskasse slik at disse ikke blir «kasteballer» i systemet. Komiteen ønsker tilbakemelding i de årlige rapportene om hvordan situasjonen utvikler seg på dette området.

Komiteen deler nemndas oppfatning om at det er viktig at ansatte i Forsvaret får ytre seg om forhold som gjelder Forsvaret, uten at dette blir sett på som illojalt. Komiteen er enig med nemnda i at verken lojalitetsplikten eller arbeidsgivers styringsrett gir en generell adgang til å regulere eller sanksjonere ansattes ytringer. Komiteen viser til at Forsvarets egne etiske grunnregler slår fast at «ansatte har som alle andre en grunnleggende rett til å delta i den offentlige debatt, også om forsvarssektorens virksomhet».

Komiteen er enig med nemnda i at ytringer skal kunne omfatte kritikk, uten fare for sanksjon. Hvis uttalelsen er rimelig, selv om det er kritikk, må ledelsen tåle kritikken. Tillit innad i Forsvaret, og mellom Forsvaret og offentligheten, bygges først og fremst ved åpenhet. Etter komiteens syn bør debatt og ytringer derfor fremmes og hilses velkommen. Dette gjelder også ytringer og debatt om forhold som kan oppleves som vanskelig, som Forsvarets struktur, styrkeelementer og f.eks. internasjonale operasjoner Norge deltar i.

Komiteen viser til at nemnda over flere år har fulgt utviklingen av soldatenes boforhold, og finner det gledelig at tidligere sterkt kritikkverdige forhold synes å være utbedret, men har samtidig merket seg at det fortsatt må gjøres en del utbedringer vedrørende boforhold for at en fullt ut tilfredsstillende standard oppnås alle steder.

Komiteen har merket seg at nemnda hilser velkommen evaluering av alle sider ved Norges innsats i Afghanistan, herunder bl.a. skille mellom sivil og militær innsats. Komiteen antar at en slik gjennomgang også vil belyse kontraktsforholdet mellom Forsvaret og norsk personell og rutinene rundt dette. Komiteen antar at gode og forutsigbare avtaler vil bidra til å dempe behovet for avtaletolkninger samt bidra til at soldater og offiserer føler seg godt ivaretatt av Forsvaret.

Komiteen viser til at ombudsmannen ikke har kommet til en løsning på tolkning av ferieloven for flere offiserer vedrørende avvikling av ferie for tjenestegjørende personell i Afghanistan. Komiteen har merket seg at ombudsmannen i november 2013 fant det nødvendig å henvende seg til forsvarsministeren for å få fortgang i saken. Komiteen viser til at ombudsmannen mottok positivt svar fra forsvarsministeren, men at det ved utgangen av 2013 ennå ikke hadde skjedd noe i saken. Komiteen forventer at Forsvaret følger opp dette snarest.