Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, mener det er avgjørende å tilse at all overvåkning foregår lovlig og er under demokratisk kontroll i Norge. Det er viktig for publikums tillit og trygghet og for EOS-tjenestene selv. Komiteen mener EOS-utvalgets årsrapport viser at utvalget bidrar til dette.

Komiteen merker seg at utvalget i sin årsmelding beskriver at EOS-tjenestene har vist god forståelse for utvalgets kontroll i 2013, og at kontrollen bidrar til å sikre enkeltindividets rettssikkerhet – og til å skape tillit til at tjenestene opererer innenfor sine rettslige rammeverk. Det er avgjørende for tilliten til de hemmelige tjenestene i Norge at gjeldende lover og retningslinjer for innhenting og lagring av opplysninger blir fulgt.

Utvalget presenterer utviklingstrekk ved EOS-tjenestene og det internasjonale landskapet de opererer innenfor. Ettersom etterretning samarbeider over grenser, må også kontrollen av den bli satt i stand til å gjøre det samme. Komiteen ser positivt på utvalgets kontakt med flere utenlandske og internasjonale kontrollorganer, bl.a. gjennom seminarer, konferanser og samarbeid om publikasjoner – med sikte på å styrke informasjonsutveksling og rådgivning for mer effektiv demokratisk kontroll.

Komiteen merker seg at utvalget i 2013 har mottatt 47 klager, mot henholdsvis 21 og 29 klager i 2011 og 2012.

Komiteen mener det illustrerer hvorfor det er positivt at utvalgets sekretariat de siste årene har blitt styrket. Dette har ført til at inspeksjonene blir bedre forberedt, flere saker har blitt tatt opp på eget initiativ, uanmeldte inspeksjoner er tatt i bruk og utvalget har kunnet arbeide mer dyptgående med enkelte prosjekter – noe som bl.a. har ført til flere særskilte meldinger til Stortinget. Komiteen støtter at utvalgets sekretariat ytterligere forsterkes, og viser til at det i revidert nasjonalbudsjett for inneværende år er foreslått midler til å opprette tre nye stillinger.

Komiteen merker seg utvalgets rapport om at NSM har måttet motta purring på henvendelser fra utvalget. Komiteen viser til at dette, sammen med at saksbehandlingstiden i sikkerhetsklareringssaker er altfor lang i mange tilfeller – noe som også ble påpekt i årsmeldingene for 2011 og 2012 – har ledet til at utvalget beskriver situasjonen som bekymringsfull. Komiteen forventer at den nyopprettede erfaringsbasen vil kunne sikre både raskere og bedre behandling av sikkerhetsklareringssaker når det gjelder informasjon, likebehandling, bruk av sikkerhetssamtaler m.m.

Komiteen merker seg at utvalgets mulighet for kontroll til tider blir begrenset av teknologi. Komiteen forventer at tjenestene gir høy prioritet til arbeidet med å bringe disse forhold i orden, og at departementet i sin styringsdialog understreker dette.

Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet må ta særlig ansvar for å avklare skriftlighet, hjemmelsgrunnlag og mulighet til selvstendig demokratisk kontroll av de hemmelige tjenestenes bruk av kilder og lagring av informasjon om disse. Komiteen forventer at digitale og fysiske arkiv blir innrettet slik at fremtidige kontroller kan gjennomføres uten bistand fra avdelingen selv. Det er grunnlaget for vår tillit til tjenestene at de er mulige å kontrollere, uten at de som blir kontrollert legger til rette for det.

Komiteen er kjent med at Stortingets presidentskap har nedsatt et utvalg som skal evaluere EOS-utvalgets arbeid og de rettslige rammer det arbeider innenfor. Utvalget har i tillegg fått i mandat å se på de problemstillingene som ble påpekt av medlemmer fra kontroll- og konstitusjonskomiteen i brev av 3. juni 2013. Komiteen ba i vår også utvalget belyse:

• Gjennomgang av EOS-utvalgets mandat og verktøy

• Struktur for samarbeidet mellom EOS-utvalget og de hemmelige tjenestene

• Norges mulighet for kontroll av de hemmelige tjenesters forvaltning av personvernet, og næringslivets data- og informasjonssikkerhet

• Hvordan sikre norsk demokratisk kontroll av fremmede staters overvåkning av norske borgere.

Komiteen mener EOS-utvalgets årsrapport med all tydelighet viser hvor nødvendig det er for Stortinget og den demokratiske kontrollen av de hemmelige tjenestene å få disse spørsmålene besvart. Dette er særlig avgjørende for å gi utvalget mulighet til å utføre kontroll av samarbeid med utenlandske tjenester. Komiteen mener det er naturlig at Stortinget avklarer innsynsretten i den forbindelse. Komiteen understreker at det er avgjørende at Stortinget fatter en avgjørelse i denne pågående diskusjonen som har skapt unødig uklarhet. Komiteen stiller seg bak utvalgets vurderinger, også omtalt i rapporten. Denne avklaringen vil avgjøre hvor omfattende og grundig EOS-utvalget kan kontrollere E-tjenesten på vegne av Stortinget.

Utvalget viser til at det i sin videre kontroll av PST vil være særlig oppmerksom på rettsgrunnlaget for og samarbeidet med andre tjenester. Komiteen mener det er riktig å prioritere dette arbeidet høyt. Komiteen merker seg departementets svar til utvalget om at en vil ta kontakt med amerikanske myndigheter om utleverte opplysninger og benyttelse av disse. Komiteen imøteser utvalgets meldte oppfølging av dette i 2014.

Komiteen slutter seg til utvalgets øvrige bemerkninger og forventninger til forhold som bør bringes i orden av tjenestene.

Komiteen ser positivt på at utvalget påpeker at E-tjenesten generelt sett er opptatt av å vise åpenhet og tillit gjennom sine orienteringer, fremvisning av innsamlet etterretningsinformasjon og tilrettelegging for utvalgets kontroll.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til EOS-utvalgets grundige redegjørelse av spørsmålet om den enkelte skal få innsyn i eventuelle opplysninger eldre enn 30 år som er registrert om vedkommende, eventuelt innsyn i opplysningen om at det ikke var registrert noe om vedkommende. EOS-utvalget tok opp spørsmålet med departementet i 2010. Departementet vil ikke foreslå en lovregulering av innsyn i eldre opplysninger i PST. Disse medlemmer viser til at EOS-utvalget mener det er vanskelig å se at opplysninger eldre enn 30 år skal være sikkerhetsgradert, men utvalget konstaterer at de dermed ikke kommer lenger i arbeidet med spørsmålet.

Disse medlemmer viser til at EOS-utvalget i årsmeldingen skriver at:

«Etter utvalets vurdering taler omsynet til enkeltpersonars personvern for å opne for innsyn i eldre opplysningar. … Registreringar i PST sitt arbeidsregister eller anna overvakingsaktivitet utgjer alvorlege inngrep i personvernet til enkeltpersonar. På same tid er det for mange personar svært viktig å få avklara om dei er registrert hos tenesta eller ikkje. … Slik utvalet ser det, gjer omsynet til personvern seg også gjeldande når det er tale om innsyn i eldre opplysningar. Særskilt gjeld dette i dei tilfella der det ikkje er registrert opplysningar om vedkommande i det heile og han eller ho opplever det som ei belastning å ikkje vite noko. Innsyn i eldre opplysningar vil i langt mindre grad enn innsyn i nyare opplysningar kunne skade rikets sikkerheit eller effektiviteten til tenesta. Dei operative metodane og prioriteringane til tenesta vil endre seg over tid, slik at dette omsynet i utgangspunktet vil bli svekka jo eldre opplysningar det er tale om. For å sikre at omsynet til rikets sikkerheit vert ivareteke og for å hindre at tenesta vert pålagt å gje innsyn i opplysningar som kan ha konsekvensar for PSTs verksemd, kan eit regelverk om innsynsrett i eldre opplysningar ha enkelte unntak. Også når det gjeld eldre opplysningar kan omsynet til verksemda til PST grunngje unntak. På denne måten vil ein kunne ta omsyn til dei tilfella der det ligg føre særlege grunnar som tilseier at det likevel ikkje bør vere innsyn i opplysningar sjølv om dei er eldre enn 30 år.»

Disse medlemmer er enig i EOS-utvalgets vurderinger, og ber derfor om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag om en permanent innsynsordning som foreslått av EOS-utvalget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til egne merknader og forslag om å nedsette en særskilt komité som skal avgi innstilling til Stortinget om oppnevning av, og mandat for, en kommisjon som skal undersøke og vurdere den samlede overvåkningen som norske borgere er utsatt for, jf. Innst. 159 S (2013–2014) og behandlingen av representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Vegar Solhjell og Audun Lysbakken.