Vedlegg
Jeg viser til Kommunal- og forvaltningskomiteens brev av 3. april 2014 hvor det bes om min vurdering av et forslag fra representantene Bård Vegar Solhjell og Karin Andersen om å ta imot flere syriske flyktninger.
Norge tar i 2014 imot 1 000 flyktninger fra Syria på kvoten for overføringsflyktninger. 500 av disse tas på en tilleggskvote, og 500 innenfor den ordinære kvoten. Det er et viktig bidrag. I Europa er det bare Sverige som gjenbosetter flere syriske flyktninger på varig grunnlag enn Norge. Sverige tilbyr 200 flere plasser. Jeg kan også nevne at Tyskland har tilbudt seg å ta imot flere syrere i 2013 og 2014, men at dette er et humanitært program med midlertidige tillatelser.
Konflikten i Syria er ekstremt kompleks med et svært uoversiktlig bilde på antall stridende, hvilke grupper de tilhører, stadige skifter av grupper osv. Det begås overgrep på begge/alle sider av konflikten (opposisjonsgrupper slåss også mot hverandre). Det er kjent at mange reiser mellom Syria og naboland for hhv. å delta i kampene og å «hvile». Disse forholdene gjør at det er helt nødvendig med grundige vurderinger i hver enkelt sak. Dette er noe både UNHCR og de andre landene med kvoter for overføringsflyktninger eller andre ordninger for relokalisering er opptatte av.
Støtte til regionen er svært viktig fordi de store flyktningmassene uansett vil befinne seg i nærområdene. FN har lansert den største humanitære appellen gjennom historien for å dekke behovene i regionen. Norge har bidratt, og fortsetter å bidra med midler til UNHCR, og andre i regionen, over Utenriksdepartementets budsjett. Norge har så langt i år forpliktet seg til å bidra med 460 millioner kroner i humanitær støtte. Norge har i fjor og i år bidratt med 1,31 milliarder kroner i humanitær støtte til Syria og flyktninger i nabolandene siden konflikten startet våren 2011. Med de norske bidragene kan UNHCR hjelpe et betydelig antall flyktninger i regionen. Vår hovedinnsats bør være der hjelpen når flest mulig. Et økt mottak i Norge vil uansett bare nå et lite mindretall.
Vi har i dag rundt 5 600 flyktninger i asylmottak som venter på bosetting i en kommune. Mange av disse har ventet lenge på å komme i gang med livene sine i kommunene, og det er allerede et stort press på bosettingsapparatet i norske kommuner for å få bosatt alle som trenger det. Etter min mening er norsk oppfølging av flyktningsituasjonen knyttet til Syria-konflikten tilfredsstillende. Jeg vil for ordens skyld understreke at forslaget i Dok 8:43 (2013-2014) vil ha omfattende økonomiske konsekvenser og gjøre bosettingsutfordringene vi alt i dag står overfor enda større.