Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

1. Sammendrag

Regjeringen foreslår i proposisjonen endringer i opplæringslova, privatskolelova og i folkehøyskoleloven. Følgende lovendringer foreslås:

  • endre ordningen med leksehjelp

  • innføre rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for ungdom som er over opplæringspliktig alder, men under 18 år, og søker om oppholdstillatelse

  • oppheve plikten til å gi gratis frukt og grønnsaker

  • innføre rett til påbygging til generell studiekompetanse etter fullført og bestått fag- og yrkesopplæring

  • ta bort kravet om sakkyndig vurdering ved vedtak om inntil to år ekstra tid i videregående opplæring for elever med rett til særskilt språkopplæring

  • lovfeste fylkeskommunens ansvar for grunnskoleopplæring i fengsel

  • innføre krav om politiattest ved tilsetting i folkehøyskole (folkehøyskoleloven)

  • tekniske endringer i opplæringsloven

Høringen som ligger til grunn for forslagene i proposisjonen har funnet sted i tre omganger: 6. september 2013, 6. desember 2013 og 18. desember 2013. Synspunktene fra høringsinstansene er oppsummert i proposisjonen under de enkelte forslagene.

Regjeringen foreslår å endre lovfestingen av at kommunene og de private skolene skal ha et tilbud om leksehjelp (§ 13-7 a). Den lovpålagte plikten til å ha et tilbud skal nå gjelde hele grunnskolen, ikke bare elever på 1.–4. årstrinn. De nåværende åtte timene til leksehjelp kan dermed fordeles fritt på 1.–10. årstrinn.

Regjeringen mener dette gir kommunene og de private skolene fleksibilitet og handlefrihet til selv å bestemme innretningen av leksehjelpen på bakgrunn av lokale forhold og vurderinger. Det vil ligge innenfor den kommunale handlingsfriheten å åpne for at skolene kan velge å rette leksehjelpen inn mot noen elevgrupper på trinnet eller på tvers av trinn.

Regjeringen foreslår å innføre en rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for ungdom mellom 16 og 18 år som søker om opphold i landet. Det er svært viktig at disse ikke går ledige, og at ungdommene kan beskjeftiges på en positiv måte. Rett til opplæring vil være et viktig tiltak som kan bidra til at disse ungdommene får mulighet til å bygge opp sin kompetanse. Gruppen omfatter søkere som er over opplæringspliktig alder, men under 18 år.

Retten gjelder ikke ungdom med ulovlig opphold.

Med rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for ungdom som søker om oppholdstillatelse, vil de øvrige bestemmelsene i opplæringsloven og forskriften komme til anvendelse på lik linje med rettighetene til andre ungdommer. Dette innebærer blant annet rett til spesialundervisning og rett til særskilt språkopplæring. De som omfattes av forslaget vil dessuten få rett til nødvendig rådgivning og vil omfattes av oppfølgingstjenesten i videregående opplæring.

Regjeringen foreslår å oppheve plikten for kommuner og private skoler til å gi elever ved ungdomsskoler og kombinerte barne- og ungdomsskoler gratis frukt og grønnsaker hver dag (§ 13-5). Forslaget innebærer at offentlige og private skoler med statstilskudd ikke lenger skal ha en lovfestet plikt til å ha en ordning med gratis frukt og grønnsaker. Det blir dermed valgfritt for skoleeierne og styret ved de private skolene om de vil ha en skolefruktordning og hvordan denne eventuelt skal innrettes.

Skoleeierne kan velge å tilby gratis frukt og grønnsaker i skolen eller å tilby andre skolefruktordninger der elevene betaler en viss egenandel.

Regjeringen anfører at ordningen med daglig frukt og grønnsaker er kostbar og ønsker å bruke midlene på andre skoletiltak og å gi kommunene større handlefrihet. Det understrekes at midlene skal gå til kompetansehevende tiltak for lærere, og slik fortsatt vil komme elevene til gode. Det understrekes videre at forslaget ikke er uttrykk for at daglig frukt og grønnsaker ikke oppfattes som viktig i et folkehelseperspektiv. Regjeringen vil imidlertid prioritere annerledes.

Regjeringen foreslår å gi en rett til påbygging for dem som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæringen. Retten skal komme i tillegg til, ikke i stedet for, den eksisterende retten i dag til å ta påbygging etter to år i et yrkesfaglig utdanningsprogram. Den skal altså være et supplement til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse.

I opplæringsloven § 3-1 foreslås et nytt ellevte ledd som lovfester denne retten. Her gis ungdom med fullført og bestått fag- og yrkesopplæring rett til påbygging for å oppnå generell studiekompetanse. Retten er et tillegg til ungdomsretten på tre år og gjelder den som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring i 2014 eller senere. Retten vil ha ubegrenset varighet med hensyn til når den kan tas ut.

I opplæringsloven § 4A-3 foreslås et nytt syvende ledd som lovfester denne retten til påbygging for dem som er kommet til det året de fyller 25 år. Det gjelder dem som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæringen som en del av ungdomsretten, men som tar påbyggingen som voksne (fra og med det året de fyller 25 år). Retten kan tas ut når som helst etter fullført og bestått fag- og yrkesopplæring i 2014 eller senere.

Regjeringen foreslår at kravet om sakkyndig vurdering ved vedtak om inntil to år ekstra tid i videregående opplæring ikke lenger skal gjelde elever med rett til særskilt språkopplæring § 3-1. Dagens bruk av sakkyndigvurdering for PP-tjenesten for denne elevgruppen er ikke hensiktsmessig. Saksbehandlingsreglene for utvidet tid for elever med særskilt språkopplæring foreslås derfor endret slik at det er tilstrekkelig at fylkeskommunen undersøker og vurderer elevens behov og utbytte av utvidet tid i videregående opplæring. Dette gjelder tilsvarende for private skoler. Endringen legger til rette for en bedre og raskere oppfyllelse av vedtak om utvidet tid. Forslaget berører ikke kravet om sakkyndig vurdering når det i tillegg er andre begrunnelser for utvidet tid.

Regjeringen foreslår å lovfeste en plikt for fylkeskommunen til å sørge for grunnskoleopplæring i fengsel. Ansvaret gjelder innsatte i fengsel innenfor vedkommende fylkeskommune.

Kriminalomsorgen har ansvaret for å skaffe til veie egnede undervisningslokaler i fengslene. Forslaget er å oppfatte som en lovfesting av allerede gjeldende praksis.

Regjeringen viser til at opplæringsloven og privatskoleloven fastsetter krav om at det legges fram politiattest ved tilsettinger i faste og midlertidige stillinger på både grunnskolenivå og videregående nivå. Kravet om politiattest gjelder uavhengig av stillingskategori. Folkehøyskoleloven har ingen slik bestemmelse. Regjeringen foreslår derfor en ny § 6 i folkehøyskoleloven om at styret ved den enkelte folkehøyskole avgjør om de som skal tilsettes fast eller midlertidig ved skolen, må legge fram politiattest med tilsvarende innhold som er nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd. Styret ved skolen vurderer i så fall konsekvensene av eventuelle merknader på politiattesten i den enkelte tilsettingssak.

Politiattest skal ikke innhentes fra alle søkerne, bare den søkeren som får tilbud om tilsetting i de tilfeller folkehøyskolens styre vedtar å kreve politiattest. Bruk av hjemmelen vil være mest aktuell ved skoler med mindreårige elever.