Vedlegg
Jeg viser til brev datert 19. mars 2014 fra familie- og kulturkomitéen med oversendelse av dokument 8:30 S (2013-2014) med representantforslag om en helhetlig gjennomgang av fosterhjemsomsorgen.
Stortingsrepresentantene Terje Breivik, Sveinung Rotevatn og Abid Q. Raja har i dokument 8:30 S (2013-2014) fremmet følgende representantforslag:
”Stortinget ber regjeringen igangsette en offentlig utredning av fosterhjemsomsorgen.”
Jeg har følgende kommentarer:
Jeg er glad for at representantene retter søkelyset mot barnevernet og fosterhjemsomsorgen. Fosterhjemmene utgjør et sentralt og svært viktig plasseringsalternativ innenfor barnevernet. De siste årene har i overkant av 80 prosent av alle barn plassert utenfor hjemmet, blitt plassert i fosterhjem.
Som forlagsstillerne mener også jeg at det offentlige har et stort ansvar i å sikre at fosterhjemmene har nødvendig kvalitet og gir den grunnleggende trygghet, stabilitet, omsorg og utvikling som barnet har behov for.
Fosterhjem som tiltak har økt betydelig de siste årene. Fra 2004 til 2012 var økningen 33 prosent. Særlig etter at de faglige anbefalingene gikk i retning av at færre barn skulle ha sin oppvekst i institusjon, og flere i fosterhjem, har veksten vært stor. Vridningen fra institusjon har også ført til økt bruk av forsterkede fosterhjem, med frikjøp av en eller begge fosterforeldrene fra ordinært arbeid som det viktigste forsterkningstiltaket. For å kunne ta hånd om de mest krevende barna, har også bruken av statlige familiehjem og fosterhjem tilknyttet ideelle og andre private aktører økt i omfang. Dette er fosterhjem som kjennetegnes ved tett faglig oppfølging, og ved at en av fosterforeldrene er hjemme for å ta seg av barnet.
Den sterke veksten i bruken av fosterhjem har ført til enkelte utfordringer på fosterhjemsområdet. Disse handler om rekruttering av fosterforeldre, om god utredning av barnet før plassering, om god oppfølging og veiledning av fosterforeldre, og ikke minst om fosterforeldres økonomiske rammevilkår. Dette er forhold som er vesentlige for å rekruttere fosterforeldre og hindre utilsiktede brudd, slik at barnet må flytte.
Det er allerede satt i gang en rekke tiltak for å møte disse utfordringene.
Veksten i fosterhjemstiltaket har ført til at ventetiden for å få fosterhjem økt. Ifølge Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er det behov for 1000 nye fosterhjem hvert år.
Det er Bufetat som har ansvaret for å rekruttere og formidle fosterhjem. Det er viktig at det rekrutteres forskjellige typer fosterhjem, slik at barn med ulike behov kan ivaretas på en god måte. Fosterhjemmene bør gjenspeile samfunnets familiestrukturer og kulturelle mangfold. Derfor må Bufetat arbeide målrettet med å rekruttere i miljøer som er underrepresentert i dag. Dette gjelder i særlig stor grad i minoritetsmiljøer.
Ved plasseringer i fosterhjem skal barneverntjenesten alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem. Generelt sett klarer familieplasserte barn seg bedre enn andre fosterbarn. Vi ser det ved at de blant annet har færre fysiske og psykiske helseplager og ved at plasseringene sjeldnere ender med utilsiktede flyttinger. Disse fosterforeldrene må få samme oppfølging og veiledning som andre fosterhjem. I årets tildelingsbrev til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er direktoratet bedt om å utvikle en faglig anbefaling for vurdering av plassering i fosterhjem i barnets familie eller nære nettverk.
Familieråd har vist seg å være en godt egnet metode når et barn skal plasseres. Gjennom familieråd kan familien sammen komme frem til at barnet kan plasseres hos en i familien. Bufdir er gitt i oppdrag å stimulere til rekruttering av flere fosterhjem i barnets familie og nære nettverk gjennom bruk av familieråd.
Dersom alle som plasseres i fosterhjem gjennomgår en grundig utredning før plasseringen, vil både barneverntjenesten og fosterforeldrene være bedre forberedt på de utfordringene som plasseringen vil innebære, og både barneverntjenesten og fosterforeldrene vil bli bedre i stand til å gi et godt tilbud til barnet fra starten av.
En god utredning vil kunne bidra til å redusere uønskede brudd og flyttinger, og gi fosterbarnet en mer stabil og forutsigbar tilværelse. Det er viktig at kommunene prioriterer dette når barnet utredes før en plassering.
God oppfølging og veiledning av fosterforeldre er avgjørende for å lykkes på fosterhjemsområdet. De som velger å bli fosterforeldre, påtar seg en krevende oppgave på vegne av det offentlige. For å kunne gjøre fosterforeldre trygge i sin rolle, styrke motivasjonen deres og redusere risikoen for at fosterbarn opplever nye brudd, er det vesentlig å gi disse fosterforeldrene relevant, kunnskapsbasert veiledning.
På dette området har både det kommunale og det statlige barnevernet ansvar. Statens ansvar er etter loven å veilede om det å være fosterforeldre, mens kommunenes ansvar er å gi veiledning om hvordan det enkelte barn bør ivaretas.
Bufetat er i årets tildelingsbrev bedt om å bygge opp tilbud om kunnskapsbasert gruppeveiledning for alle kommunale fosterhjem, med oppstart i 2014. Kommuner med størst behov skal prioriteres. Tilbudet skal være gratis for kommunene og for fosterforeldrene. Det er satt av 10 millioner kroner til dette arbeidet i år.
Hensikten er å redusere antallet ikke planlagte flyttinger og øke kvaliteten i barnets omsorgssituasjon. Det er Bufetat, region sør, som har fått i oppdrag å utvikle et gruppeveiledningstilbud for kommunale fosterhjem til bruk i hele etaten. Prosjektet, kalt ”Kunnskapsbasert gruppeveiledning for fosterforeldre”, er i startfasen. Det skal først utarbeides en statusoversikt over kvalifiserte veiledere og metoder. Deretter skal det gjennomføres opplæring av flere ansatte i utvalgte veiledningsmetoder. Disse skal tilby og gjennomføre gruppeveiledning for kommunale fosterhjem. I tillegg skal det etableres en erfaringsbase med tanke på videreutvikling av gruppeveiledningstilbudet. Samarbeidet med relevante kompetansesentre, universitet og høyskoler er påbegynt. Opplæring, gjennomføring og eventuelle piloter er planlagt gjennomført høsten 2014.
Direktoratet er i årets tildelingsbrev også bedt om å identifisere og videreutvikle metoder som styrker tilknytningen mellom barn og fosterfamilien.
Kartlegging av fosterforeldres økonomiske rammevilkår og evaluering av bruken av de statlige fosterhjemmene og de kommunalt forsterkede fosterhjemmene er viktige tiltak som ble varslet i Prop 106 L (2012-2013). Jeg har fulgt opp begge tiltakene gjennom oppdrag til Bufdir.
Bufdir vil i nær fremtid overlevere en kartlegging til departementet. Evalueringen av de statlige, de kommunalt forsterkede og de private profesjonelle fosterhjemmene vil være klar ved utgangen av året. Samtidig vil departementet motta direktoratets faglige anbefalinger om hvordan fosterhjemsområdet bør utvikles videre i lys av den kunnskapen blant annet disse to prosjektene har gitt.
Utredningene og Bufdirs anbefalinger vil være vesentlige bidrag i det videre arbeidet i departementet med å sikre både bedre og likere rammevilkår for alle fosterforeldre, og for å vurdere hvordan fosterhjemstiltaket bør utvikles fremover.
I forrige uke mottok jeg en rapport, utarbeidet av det regionale kunnskapssenteret for barn og unge i vest (RKBU vest), om hvordan det offentlige kan sikre seg mot godkjenning av uegnede fosterforeldre. Rapporten utfyller bildet av utfordringene i dagens fosterhjemsomsorg. Jeg vil nå gå gjennom anbefalingene og vurdere videre oppfølging.
Forslagsstillerne er også opptatt av fosterbarns samvær og kontakt med biologisk familie og mener at det er viktig å styrke oppfølgingen av foreldre som mister omsorgen for barna sine. Også på disse områdene er det satt i gang tiltak.
Fra nyttår ble det i barnevernloven presisert at barneverntjenesten har et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen av barnet etter omsorgsovertakelsen, herunder et ansvar for å følge utviklingen til barnet og foreldrene. Barneverntjenesten skal dessuten legge til rette for samvær med søsken, hvis hensynet til barnet ikke taler imot det. Barneverntjenesten skal kort tid etter omsorgsovertakelsen kontakte foreldrene med tilbud om veiledning og oppfølging. Dersom foreldrene ønsker det, skal barneverntjenesten som en del av oppfølgingen formidle kontakt med øvrige hjelpeinstanser.
Bufdir har på bakgrunn av oppdrag i tildelingsbrev fra departementet kommet med forslag til hvordan foreldre som er fratatt omsorgen for barn bør følges opp. Jeg vil nå vurdere deres innspill.
I tildelingsbrevet for 2014 til Bufdir fremheves det dessuten at Bufetat skal bidra til at biologiske barn av fosterforeldrene får den oppfølgingen de har behov for.
I regjeringsplattformen sier vi at vi vil åpne for at flere aktører kan rekruttere fosterforeldre og bidra i støtteapparatet rundt fosterfamiliene. Videre skal vi gjennomgå balansen mellom institusjons- og fosterhjemstilbudet, og ved behov utrede hvordan fosterhjemsomsorgen kan styrkes. Vi sier også at vi vil gi barn under barnevernets omsorg bedre tilpasset skolegang. Dette er tiltak jeg mener vil bidra til å styrke fosterhjemstilbudet og som i stor grad imøtekommer forslagsstillernes bekymringer.
I tillegg ønsker vi mer valgfrihet for kommunene gjennom å gi kommunene rett til fritt å velge barnevernstiltak, etter en vurdering av kvalitet, pris og hva som gir best hjelp til det enkelte barn, uavhengig av hvem som leverer tiltaket. Dette er strukturelle endringer som jeg mener også vil kunne bidra til å styrke fosterhjemsomsorgen.
Jeg er som forslagsstillerne opptatt av at endringer skal baseres på kunnskap. Utredninger er viktige for å sikre et godt beslutningsgrunnlag. På den andre siden tar slike utredninger tid. Jeg mener kunnskapsgrunnlaget vi har i dag, og som vi i nær fremtid vil få supplert gjennom viktige utredninger fra Bufdir, er tilstrekkelig for å kunne vurdere en rekke tiltak egnet til å videreutvikle fosterhjemstiltaket. Kunnskapen vi har og snart vil få er oppdatert, den er nyansert og den bekreftes fra ulike hold.
Jeg registrerer ønsket om raske endringer fra mange hold, og jeg har forståelse for at fosterbarna og fosterforeldrene er utålmodige. Jeg må veie dette opp mot fordelene ved å få en helhetlig gjennomgang av fosterhjemsområdet gjennom en offentlig utredning. Mens en offentlig utredning pågår, vil det være begrenset rom for større endringer. Med det kunnskapsgrunnlaget vi har nå, og som vil være ytterligere komplettert i løpet av året, er det min oppfatning at vi har et godt grunnlag for å vurdere vesentlige sider ved fosterhjemstiltaket. En ny, stor utredning vil derimot sette utviklingen av fosterhjemsområdet på vent i flere år.
Jeg finner på denne bakgrunn at tidspunktet ikke er riktig for å sette i gang en ny offentlig utredning av fosterhjemsomsorgen nå. Om det likevel skulle være behov for ytterligere utredninger når vi har trukket konsekvensene av det materialet vi nå har, må jeg få komme tilbake til dette på et senere tidspunkt.