Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Arild Grande og Rigmor Aasrud, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Ib Thomsen, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, mener at det er viktig med en god og helhetlig fosterhjemsomsorg og at den alltid skal være til barns beste. Komiteen mener det gjøres mye bra i dagens omsorg, og mange fosterforeldre gjør en god jobb. Det har de senere år vært en styrking av barnevernet gjennom det såkalte barnevernsløftet, både gjennom flere ansatte og økt kompetanse. Likevel er komiteen enig i at det finnes mange uløste oppgaver og store utfordringer fremdeles, slik som representantforslaget her tar opp.

Komiteen viser til de mange medieoppslag som har vært den senere tid, der det er avslørt mangler i omsorgen på mange områder, noe komiteen mener det er viktig å rette opp i.

Komiteen er kjent med at det er behov for rundt 800–1 000 nye fosterhjem hvert år, og vil påpeke at det er viktig med ulike løsninger som dekker flere behov, som vanlig fosterhjem, forsterket fosterhjem og institusjon.

Komiteen merker seg at både forskere og fagmiljøer etterlyser en helhetlig gjennomgang av barn under offentlig omsorg sett i ett livsløpsperspektiv. Komiteen er enig i at det er behov for å se flere ting i sammenheng, men at det er viktig at det arbeides videre med tiltak som en vet er gode og som virker.

Komiteen mener det skal være god kvalitet og god kompetanse både hos det kommunale barnevernet, i Bufetat og hos fosterforeldre, og at fosterforeldre må få den opplæringen og oppfølgingen det er behov for.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til statsrådens detaljerte svarbrev (vedlegg) og er fornøyd med at dette er et område hvor regjeringen har ambisiøse målsettinger. Flertallet viser til at den sterke veksten i bruken av fosterhjem har ført til utfordringer på fosterhjemsområdet. Disse handler for eksempel om rekruttering av fosterforeldre, god utredning av barnet før plassering, god oppfølging og veiledning av fosterforeldre og om fosterforeldres økonomiske rammevilkår. Dette er forhold som er vesentlige for å rekruttere fosterforeldre og hindre utilsiktede brudd, slik at barnet må flytte. Flertallet viser til at det allerede er satt i gang flere tiltak og utredninger på områdene. Flertallet ser behovet for en gjennomgang, men er samtidig utålmodig og er bekymret for det statsråden gir uttrykk for, at mens en stor offentlig utredning pågår, vil det være begrenset rom for større endringer. Det kunnskapsgrunnlaget regjeringen har nå, som vil være ytterligere komplettert i løpet av året, gir et godt grunnlag for å vurdere vesentlige sider ved fosterhjemstiltaket. Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en egen stortingsmelding om fosterhjemsomsorgen innen utgangen av 2015.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener at målet for de fleste barn er å vokse opp i et tilnærmet vanlig hjem, og at det er viktig at det legges til rette for det, men er klar over at noen barn trenger mer oppfølging og tilsyn enn andre, og at det er samfunnets oppgave å sørge for at det skjer.

Disse medlemmer er kjent med at nettopp oppfølgingen av barna i fosterhjem kan være et problem, og vet at det kan være for stor saksmengde hos den enkelte saksbehandler i barnevernet som kan vanskeliggjøre god nok oppfølging. Disse medlemmer er også kjent med at det er et økende antall barn som har store hjelpebehov, og trenger oppfølging resten av livet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg svaret fra barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (vedlegg), der det fremheves at det ikke er ønskelig med en offentlig utredning fordi risikoen for at tiltak som er i gang, stanses ved en slik utredning.

Disse medlemmer mener, slik som flere av høringsinstansene, at det er nødvendig med en NOU nettopp fordi det har skjedd så mange endringer på fosterhjemsområdet de siste par tiårene.

Disse medlemmer mener det trengs en politisk og faglig gjennomgang av hva fosterhjemsordningen er, og bør være, nå i det 21. århundret. Det er mange sider som bør gjennomgås. Noen av spørsmålene vil være, slik disse medlemmer ser det, om det er rimelig og riktig at innpå halvparten av fosterhjemmene forsterkes det første året, eller om enda flere eller færre bør forsterkes? Andre spørsmål er om hva som er et rimelig lønnsnivå for fosterforeldre som frikjøpes, pensjonsordninger og partsrettigheter. Dette kan kun gjøres ved en faglig gjennomgang, slik en NOU vil være.

Disse medlemmer mener derfor, som representantene fra Venstre gjør i sitt forslag, at det er viktig og nødvendig med en faglig gjennomgang av hele omsorgskjeden, fra rekruttering til ettervern, samt økonomiske og juridiske rammevilkår. Disse medlemmer viser videre til Prop. 106 L (2012–2013) Endringer i barnevernloven, jf. Innst. 395 L (2012–2013), som understreket behovet for en offentlig utredning, noe også flere forskere og Norsk Fosterhjemsforening har etterlyst.

Disse medlemmer ser ingen grunn til at arbeidet med en NOU skal hindre videreføring eller igangsetting av initiativer og tiltak som er tjenlig for et bedre barnevern.

Disse medlemmer mener at alle igangsatte tiltak er viktige å videreføre og prøve ut, og forutsetter at alle gode tiltak som er i gang eller planlegges, fortsetter videre.

Disse medlemmer støtter på denne bakgrunn representantforslaget, og ber regjeringen sette i gang arbeidet med en NOU for en helhetlig gjennomgang av fosterhjemsomsorgen.