Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf Leirstein, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senterpartiet, Geir Inge Lien, viser til Prop. 53 L (2013–2014) og slutter seg til de foreslåtte lovendringene.

Komiteen mener at rask og korrekt tinglysing er grunnleggende i ethvert velfungerende samfunn. At rettssubjekter kan få rettsvern for sine disposisjoner, er sentralt for folks økonomiske trygghet, samt nødvendig for å ha et velfungerende finansmarked. Rettsvern for disposisjoner som er av en slik karakter at de faller innenfor tinglysingslovens område, vil danne en viktig basis for samfunnsutviklingen også i fremtiden.

Komiteen viser til at Norge over lang tid har bygd opp et system som gjør at borgernes tillit til grunnboken er stor. Dette er en tradisjon komiteen anser det viktig å videreføre.

Komiteen vil understreke viktigheten av reformen om elektronisk tinglysing, en reform som vil være brukervennlig, ressursbesparende og fremtidsrettet. Det har over flere år vært gjennomført prøveprosjektet, for å kunne implementere dette systemet.

Komiteen vil bemerke at det at man nå går over til å åpne for elektronisk tinglysing, er en konsekvens av samfunnsutviklingen. Det at parter kan etablere rettsvern for sine disposisjoner elektronisk, ved en effektiv og trygg kommunikasjon med myndighetene, er positivt og fremtidsrettet.

Komiteen registrerer at mye arbeid gjenstår før elektronisk tinglysing kan implementeres som et permanent system. Som det følger av proposisjonen, gjenstår det mye nødvendig forskriftsarbeid. Komiteen vil peke på viktigheten av at man etablerer tilstrekkelig sikre ordninger for elektroniske signaturer og at man sørger for å velge løsninger som er basert på en sikker og fremtidsrettet teknologi.

Komiteen finner grunn til å bemerke at påregnelig effektiviseringsgevinst ikke må gå på bekostning av brukernes sikkerhet og grunnbokens troverdighet.

Komiteen mener det er viktig at det også i fremtiden legges opp til at man har et tosporet system, ved at det blir gitt anledning til fortsatt å få tinglyst på den tradisjonelle måten ved å levere inn dokumenter på papir. Tilgjengeligheten og brukervennligheten skal være det styrende for denne viktige institusjonen, hvilket også bidrar til å styrke grunnbokas troverdighet. Men det er liten tvil om at elektronisk tinglysing forholdsvis raskt vil representere overvekten av tinglyste rettsstiftelser.

Komiteen vil peke på det gode arbeidet Statens kartverk har gjort etter å ha blitt sentral tinglysingsmyndighet. De har gjennom fremtidsrettede prøveprosjekter brakt tinglysingsinstituttet videre, samtidig som de har opprettholdt en høy faglig standard. Dette tilsier også at man i fremtiden kan bli tillagt store nasjonale oppgaver.

Komiteen mener lovendringene, slik de er skissert, legger riktige føringer for det videre arbeidet, i en viktig og nødvendig reform.