Justis- og beredskapsdepartementet legger i proposisjonen frem forslag til endringer i tinglysingsloven og enkelte andre lover. Formålet med endringsforslagene er å tilrettelegge for elektronisk tinglysing. Lovforslaget har sin bakgrunn i arbeidsgrupperapporten Elektronisk tinglysing – forslag til endringer i tinglysingsloven mv. for å tilrettelegge for elektronisk tinglysing.

Basert på klare føringer i mandatet har arbeidsgruppen ikke drøftet nærmere hvorvidt det bør legges til rette for elektronisk tinglysing. Høringsinstansene har av denne grunn heller ikke direkte kommentert dette spørsmålet, men har likevel stilt seg positive til at man går over fra papirbasert til elektronisk tinglysing. Departementet ser ingen tungtveiende grunner for at det ikke skal tilrettelegges for elektronisk tinglysing, og foreslår derfor at det åpnes for elektronisk tinglysing i tillegg til papirbasert tinglysing.

I dag foregår papirbasert tinglysing ved at det originale dokumentet sendes inn til tinglysingsmyndigheten (Statens kartverk) sammen med en kopi (gjenpart) av dette. Alle innkomne dokumenter blir manuelt journalført ved mottak. Det foretas så en kontroll av dokumentene, og de dokumentene som kan tinglyses, blir registrert inn i systemet med en merknad om at innføringen ikke er konferert («dagbokført»). Prioritet gis fra registreringsdagen. I de aller fleste sakene vil dette være den dagen dokumentet kom inn, og registreringsdato vil tilsvare journaldato. Dokumenter som åpenbart ikke kan tinglyses, blir returnert til avsenderen uten registrering, og de får da heller ikke prioritet. Originaldokumentet anses ikke tinglyst før det blir konferert (endelig godkjent for tinglysing). Konferering innebærer en annenhåndsbehandling hvor det foretas en ny dokument- og føringskontroll. Passerer dokumentet denne kontrollen, blir det påført en attest om tinglysing. Tinglysingskopien arkiveres hos tinglysingsmyndighetene, mens originalen sendes tilbake til vedkommende som har sendt dokumentet til tinglysing. Prosessen med å få et dokument tinglyst tar normalt fire dager.

Ny teknologi gjør det mulig å forenkle denne prosessen. Etter forslagene i proposisjonen ser man for seg at kommunikasjonen mellom brukeren og tinglysingsmyndigheten skjer elektronisk, og at kontrollen hos tinglysingsmyndigheten helt eller delvis automatiseres. Dette vil medføre at prosessen med å tinglyse et dokument blir betydelig mindre tids- og kostnadskrevende.

Ved elektronisk tinglysing vil kommunikasjonen av tinglysingsdata skje både direkte mellom de profesjonelle brukernes fagsystemløsninger, og gjennom en brukerportal. De tekniske løsningene er utelukkende av datateknisk karakter, og er ikke utredet av arbeidsgruppen eller vurdert i proposisjonen her.

Uavhengig av om man bruker et fagsystem eller tinglysingens brukerportal, vil informasjonen i dokumentet tilrettelegges i en strukturert form som gjør at all eller store deler av dataene kan kontrolleres automatisk og deretter registreres direkte inn i tinglysingssystemet. I en del tilfeller vil dokumentet inneholde fritekst som vil kreve manuell saksbehandling. Det kan da holdes av prioritet ved at dokumentet registreres i tinglysingssystemet med en merknad om at registreringen ikke er endelig. I tilfeller hvor dokumentet oppfyller vilkårene for tinglysing og kan kontrolleres helautomatisk, vil dokumentet umiddelbart registreres endelig i grunnboken med prioritet fra klokkeslettet det kom inn.

Bruk av tekniske innretninger for tinglysing aktualiserer risikospørsmål knyttet til de tekniske løsningene og bruk av elektronisk signatur. Selv om det aktualiserer seg nye risikoaspekter ved elektronisk tinglysing, mener departementet disse ikke øker den generelle risikoen sammenlignet med dagens system med konvensjonelle underskrifter og ordinær postforsendelse.

Risikoutfordringer knyttet til elektronisk tinglysing henger sammen med hvilket sikkerhetsnivå som gjelder for elektronisk kommunikasjon av tinglysingsdata. Departementet foreslår ikke bestemte krav til sikkerhetsnivå, men mener dette er et viktig spørsmål som må utredes grundig i forbindelse med de forskriftsendringer som må til for å følge opp forslagene i proposisjonen.

Et elektronisk dokument må utformes på en standardisert måte for at tinglysingen skal kunne behandle dokumentet automatisk. Det må derfor stilles krav om standardiserte nettskjema for alle dokumenter som skal tinglyses elektronisk. I proposisjonen foreslås det en hjemmel til å gi forskriftsbestemmelser om standardisert nettskjema ved elektronisk tinglysing. Ved papirbasert tinglysing vil dagens ordning for innsending av dokumenter kunne videreføres.

For å tilrettelegge for en automatisering av tinglysingen foreslås det at alle som tinglyser et dokument, skal gis en bekreftet utskrift av grunnboken som viser det som tidligere er registrert på registerenheten. En slik bekreftet utskrift av grunnboken kommer i stedet for en panteattest etter gjeldende rett. Tinglysingsattesten videreføres som et skjæringstidspunkt for når et dokument er tinglyst i rettslig forstand, men etter forslaget behøver tinglysingsattesten ikke lenger gis på det tinglyste dokumentet.

I proposisjonen foreslås det videre å fjerne kravet om dagbokføring fra tinglysingsloven. Fordi ikke alle elektroniske dokumenter vil kunne behandles fullt ut automatisk, og fordi papirtinglysing skal fungere side om side med elektronisk tinglysing, foreslås det en mulighet for å registrere et dokument foreløpig og på den måten holde av prioritet for dokumentet.

Dokumentavgift påløper ved tinglysing av et dokument som overfører hjemmelen til fast eiendom, og det kan derfor i enkelte tilfeller være behov for dispensasjon fra dokumentavgiftsregelverket for at retting av feil i et tinglyst skjøte kan skje uten at det utløses et nytt krav om dokumentavgift. Dette gjelder særlig ved overgangen til elektronisk kommunikasjon av tinglysingsdata hvor man kan oppleve en økt fare for feil i et dokument som er sendt til tinglysingsmyndigheten. Etter forslaget skal departementet fastsette forskrift om retting av et hjemmelsdokument og betaling av tinglysingsgebyr for slik retting. Grensene for rettingsadgangen må fastlegges etter en grundig utredning av spørsmålet. Innholdet i den etablerte læren om inkuriepåtegning vil være en naturlig kjerne i denne grensegangen, men forskriftshjemmelen er ikke avgrenset til en kodifisering av praksisen om inkuriepåtegning.

Departementet finner ikke grunn til å begrense adgangen til elektronisk tinglysing til enkelte aktører. Etter departementets syn bør alle ha adgang til å tinglyse elektronisk, slik som i dag ved alminnelig papirbasert tinglysing. Tilgjengeligheten for alle vil imidlertid bero på de til enhver tid tekniske løsninger og tilretteleggelser.

I proposisjonen foreslås det å innføre klokkeslettprioritet, slik at et tinglyst dokument får prioritet fra det tidspunktet dokumentet er registrert, i stedet for fra dagen for dagbokføringen av dokumentet. Klokkeslettprioritet er et fremskritt sammenlignet med dagbokføringsprioritet, og klokkeslettprioritet bør derfor velges når det ved elektronisk tinglysing blir praktisk mulig å gi prioritet fra tidspunktet for mottagelse av dokumentet hos tinglysingsmyndigheten.

Ved at det i proposisjonen åpnes for et kombinert system hvor både elektroniske dokumenter og papirdokumenter kan tinglyses, må man sørge for at prioriteten for papirdokumenter ikke blir avhengig av tilfeldigheter, som for eksempel i hvilken rekkefølge de forskjellige dokumentene i dagens post registreres. Departementet foreslår derfor at det i forskrift skal fastsettes et klokkeslett for når et dokument som ikke er sendt inn elektronisk, skal regnes som regisetret. Det er hensiktsmessig at dette klokkeslettet fastsettes i forskrift fordi klokkeslettet blant annet må tilpasses Kartverkets åpningstider og arbeidsrutiner og tidspunktet for mottak av dagens post hos Kartverket.

Departementet er enig med arbeidsgruppen i at det må gjelde et tosporet system for tinglysing slik at man ikke opplever problemer og rettighetstap som følge av en overgang til elektronisk tinglysing. En overgang til elektronisk tinglysing er en omfattende prosess som nødvendiggjør en rekke juridiske og tekniske utredninger og tilpasninger. Før alle forutsetninger for elektronisk tinglysing er på plass, og systemet er utprøvd og kvalitetssikret, bør det etter departementets oppfatning fortsatt være adgang til papirbasert tinglysing.

En overgang til elektronisk tinglysing vil medføre betydelige samfunnsmessige besparelser. Forslagene i proposisjonen her vil innebære økonomiske og administrative besparelser for både tinglysingsmyndigheten og brukerne av tinglysingen. Besparelsene vil oppnås på flere nivåer. Brukerne av tinglysingen vil oppnå besparelser i forbindelse med selve innsendelsen av dokumentet, og man vil spare tid sammenlignet med manuell saksbehandling. Saksbehandlingen vil også bli mer rasjonell og effektiv hos tinglysingsmyndigheten. Kortere saksbehandlingstid hos tinglysingsmyndigheten vil også kunne medføre at brukeren sparer penger ved at tidsrommet for mellomfinansiering blir kortere. De samfunnsmessige gevinstene ved å gå over til elektronisk tinglysing må antas å være betydelige. Det vil imidlertid være kostnader knyttet til utvikling av de nødvendige datatekniske løsninger som følge av overgangen til elektronisk tinglysing. I proposisjonens kapittel 13 redegjøres det nærmere for de økonomiske og administrative konsekvensene av lovforslagene.