Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, konstaterer at grunnlovsforslag 34 og 35 omhandler ektefellers rettigheter og vern om familien. Ekteskapet og familien er omtalt både i Verdenserklæringen om menneskerettigheter, i SP og ØSK, i tillegg til i EUs Charter of Fundamental Rights.

Komiteen legger til grunn at samlet gir bestemmelsene i disse erklæringene uttrykk for:

• familien som den grunnleggende enheten i samfunnet

• at staten har en særlig plikt til å bistå barnefamilier

• at familien har en særlig rett til beskyttelse fra staten

• at den enkelte har rett til å stifte familie og selv velge ektefelle

• at ektefeller skal ha like rettigheter ved inngåelse av ekteskap, i ekteskap og ved oppløsning av ekteskap

Komiteen har merket seg at når det gjelder andre lands konstitusjoner, er familie og ekteskap omtalt i den finske konstitusjon, den tyske og den sveitsiske. Alle uttrykker på ulike måter behovet for et statlig vern om familien og slår fast retten til å inngå ekteskap og stifte familie.

Komiteen vil peke på at i vår grunnlov er det i dag ingen bestemmelser som omhandler familien eller ekteskapet. Slike bestemmelser er i dag nedfelt i det ordinære lovverket. Verdenserklæringen om menneskerettigheter, SP og ØSK sine bestemmelser, er inntatt som norsk rett gjennom menneskerettsloven av 1999.

Komiteen viser til at Menneskerettighetsutvalget på grunnlag av formuleringene i de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene har foreslått at det inntas en egen bestemmelse i Grunnloven om familie og ekteskap. Dette begrunnes med retten til respekt for privatliv og familieliv, samt familiens betydning for barns oppfostring og for forståelsen og utviklingen av samfunnet. I tillegg er det et behov for å uttrykke den enkeltes rett til å inngå ekteskap etter eget ønske, rett til skilsmisse og rett til å stifte familie.

Komiteen er enig i betydningen av å understreke retten til fritt valg av ektefelle, og at ekteskapet først kan inngås ved «gifteferdig alder» for å slå fast at dette ikke er en rettighet for barn.

Komiteen støtter at oppløsning av ekteskapet må skje i henhold til norsk lov og at ektefellene skal ha de samme rettigheter ved inngåelse, under og ved oppløsning av ekteskapet.

Komiteen har merket seg at i ØSK og i enkelte konstitusjoner, som den finske, er det formulert en egen bestemmelse om støtte til barnefamilier. Det springer ut av statens generelle plikt til å sørge for sosial trygghet, plikten til å opprettholde en nødvendig levestandard og plikten til å legge til rette for barnets utvikling.

Komiteen mener at disse forholdene er ivaretatt gjennom andre grunnlovsbestemmelser (§ 110) som gjør det overflødig å ta denne type bestemmelser inn i denne paragrafen.

Komiteenhar merket seg at familien som den grunnleggende enhet i samfunnet er omtalt i de internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. På dette grunnlag, samt på grunn av den viktige rollen familien spiller i det norske samfunnet for det enkelte familiemedlem, for barns oppfostring og for forståelsen og utviklingen av samfunnet for øvrig, foreslår Menneskerettighetsutvalget en egen bestemmelse i Grunnloven om at familien er en grunnleggende enhet i samfunnet.

Komiteen har merket seg at et mindretall i Menneskerettighetsutvalget primært vil fokusere på de individuelle menneskerettighetene og hevder at en formulering i Grunnloven om familien som en grunnleggende enhet i en menneskerettighetssammenheng kan virke normativt og støtende på personer som ikke oppfatter seg som en del av familiebegrepet.

Komiteen er kjent med at familiebegrepet i dag byr på en del utfordringer som tidligere tider var ukjent med. Mens man før siktet til «kjernefamilien» eller «storfamilien», er familielivet i dag preget av større mangfold. De mange ulike familieformer gjør det vanskeligere å si hva som er en familie. Komiteen vil understreke at familie som begrep omfatter mange forskjellige typer samliv; ektepar med og uten barn, samboere med og uten barn, homofile par med og uten barn, aleneforeldre som bor sammen med barn, samværsforeldre, foreldre med fosterbarn og enslige, aleneboende med mer. Et storsamfunn kan ikke ta valget om samlivsform for voksne mennesker (jf. Innst. S. nr. 53 (2003–2004), og St.meld. nr. 29 (2002–2003) Om familien – forpliktende samliv og foreldreskap).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, er enig i at familie er viktig for tilhørighet og barns oppvekst. Samtidig er det ikke alltid eller nødvendigvis primærfamilien som er det beste stedet for oppvekst.

Familiens rett til beskyttelse fra staten og den enkeltes rett til å frivillig gå inn i et ekteskap med den man velger selv, og rett til å tre ut av ekteskapet når man selv ønsker, slik det er nedfelt i Verdenserklæringen, er viktige rettigheter også i Norge.

Flertallet mener at familiebegrepet har vært i så stor endring og defineres så ulikt avhengig av den enkeltes situasjon, at å etterstrebe egne rettigheter for familien kan by på utfordringer som ikke bør være opp til domstolene eller myndighetene å tolke.

Flertallet mener Grunnloven bør beskrive statens plikter overfor den enkelte borgers frihet og rettigheter, og ikke overfor borgere i konstellasjoner, grupper, kollektiv eller som her, familie. De individuelle rettighetene må stå sentralt og vernes for alle borgere i alle situasjoner, i alle deler av livet og i alle typer samliv. Flertallet mener den enkeltes rett til å selv velge å tre inn av ekteskapet med den man selv velger, og tre ut av det når man selv velger, er avgjørende for å leve et fritt liv, og at denne retten må grunnlovfestes for å gis et særlig vern.

Flertallet foreslår at forslag 35 bifalles.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil subsidiært støtte forslag 34.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at familien er et naturlig, verdifullt og grunnleggende element som danner viktige rammer for barns oppvekst og fremtid. Disse medlemmer mener at familiens stilling i det norske samfunnet skal styrkes fremfor at det offentlige i stadig større grad tar avgjørelser på vegne av familien.

Når komiteens medlemmer fra Høyre likevel ikke er for forslaget om å ta retten til å stifte familie inn i Grunnloven, skyldes dette prinsipielle betraktninger om at Grunnloven primært bør inneholde menneskerettigheter som bør kunne håndheves og gjøres gjeldende mot staten. Disse medlemmer mener at det ikke er hensiktsmessig å blande sammen uforpliktende programerklæringer og symbolske langsiktige målsettinger sammen med klare rettsregler. Disse medlemmer mener at Grunnlovens rettighetsvern derfor kun bør dekke de mest sentrale menneskerettighetene, som ligger til grunn for de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene Norge har sluttet seg til.

Disse medlemmer vil påpeke at selv om ikke alle rettigheter blir tatt inn i Grunnloven, så er de en del av norsk rett. Alle de sentrale menneskerettighetene er sikret gjennom menneskerettsloven.

Disse medlemmer anbefaler at forslagene i Dokument 12:34 (2011–2012) og Dokument 12:35 (2011–2012) ikke bifalles.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener med bakgrunn i de internasjonale menneskerettighetskonvensjoner og den viktige funksjon familien har i det norske samfunnet, at det er av betydning at det slås fast i Grunnloven at familien er en grunnleggende enhet i samfunnet.

Disse medlemmermener familiens betydning for utviklingen av den enkeltes identitet og for barns oppfostring er vesentlig. Grunnlovsbestemmelsen får frem at familien eksisterer uavhengig av staten og de politiske institusjoner. Det er samtidig viktig å understreke at formuleringen ikke innebærer noen endring i dagens rettstilstand. Hovedhensikten med bestemmelsen er ifølge Menneskerettighetsutvalget at staten ikke skal føre en politikk som ser bort fra familien som en grunnleggende enhet i samfunnet. Disse medlemmer er enig i dette og foreslår at forslag 34, alternativ B bifalles.