Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at det i forrige stortingsperiode ble fremsatt tre ulike forslag som gjelder grunnlovfesting av rett til liv. Forslag 32 og 33 gjelder rett til liv og forbud mot dødsstraff, tortur og slaveri. Forslag 16 gjelder vern av liv fra unnfangelse til død.

Komiteen viser til at retten til liv ofte blir fremhevet som den mest grunnleggende av menneskerettighetene. I FN finner vi retten til liv i konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 6: «Every human being has the inherent right to life» og nesten likelydende i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 2 (inkorporert i norsk lov gjennoom menneskerettsloven): «Everyone’s right to life shall be protected by law». Forbudet mot tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff har også et internasjonalt menneskerettslig vern, blant annet i FNs torturkonvensjon.

Komiteen viser til Menneskerettighetsutvalgets rapport der retten til liv omtales som «en plikt for myndighetene til å respektere den enkeltes rett til liv, dvs. at myndighetene ikke kan ta liv (...), og til å beskytte den enkelte mot at andre tar deres liv».

Komiteen viser til at Grunnloven i dag verken gir en eksplisitt rett til liv eller forbud mot dødsstraff. Tortur er forbudt, men kun som et ledd i straffeprosessen.

Komiteen mener dette er grunnleggende rettigheter som bør få et høyere rettslig vern. Komiteen støtter forslag om at livet er en grunnleggende verdi som må vernes om og beskyttes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, vil likevel understreke at en grunnlovfesting av retten til liv ikke er helt uproblematisk. Flertallet viser til at det er bred enighet om at livet er en grunnleggende rettighet, men det er politisk, faglig og filosofisk uenighet om når retten til liv inntreffer og hva retten til liv innebærer.

Flertallet viser til at denne uenigheten også kan innebære tolkningsstrid om bestemmelsen i fremtiden. Flertallet ønsker å sikre at diskusjon om abort blir ført av Stortinget og at grunnlovsbestemmelser ikke skal kunne tas til inntekt for noens syn. Flertallet mener forslaget til ny § 93 fremmet av Martin Kolberg, Hallgeir H. Langeland, Marit Nybakk, Trine Skei Grande og Jette F. Christensen 28. september 2012, best tjener dette formålet. På dette grunnlag innstiller flertallet på forslag 33, alternativ 1 B, slik at paragrafen skal lyde – på bokmål og nynorsk:

§ 93

Ethvert menneske har rett til liv. Ingen kan dømmes til døden.

Ingen må utsettes for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

Ingen skal holdes i slaveri eller tvangsarbeid.

Statens myndigheter skal beskytte retten til liv og bekjempe tortur, slaveri, tvangsarbeid og andre former for umenneskelig eller nedverdigende behandling.

§ 93

Kvart menneske har rett til liv. Ingen kan dømmast til døden.

Ingen må utsetjast for tortur eller anna umenneskeleg eller nedverdigande behandling eller straff.

Ingen skal haldast i slaveri eller tvangsarbeid.

Dei statlege styresmaktene skal verne retten til liv og stri mot tortur, slaveri, tvangsarbeid og andre former for umenneskeleg eller nedverdigande behandling.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til at spørsmålet om når retten til liv inntreffer, først og fremst berører retten til selvbestemt, provosert abort. Dette flertallet viser til at Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har latt det være opp til den enkelte stat å avgjøre om det ufødte barn er en person i relasjon til EMK artikkel 2. Dette flertallet har merket seg Menneskerettighetsutvalgets presisering av at § 93 ikke vil ha innvirkning på retten til selvbestemt abort i Norge. Dette flertallet deler denne oppfatningen og understreker at en grunnlovfesting ikke skal påvirke retten til abort. Dette flertallet mener abortreglene er et politisk og etisk spørsmål som det vil være opp til Stortinget å regulere gjennom ordinær lovgivning. Dette flertallet vil likevel understreke at det er andre problemstillinger knyttet til grunnlovfesting av retten til liv, for eksempel helsehjelp til ufødte barn.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener menneskelivet er ukrenkelig og må ha krav på beskyttelse fra unnfangelse til en naturlig død. Hvordan dette skal gjennomføres i praksis, og hvilke nødssituasjoner som skal kunne begrunne unntak fra det prinsipielle utgangspunktet, er spørsmål som må avklares i lovgivningen på det enkelte felt.

Mens forslag 16 (Dokument 12:16) omtaler livet som ukrenkelig fra unnfangelse, innebærer forslagene i Dokument 12:32 og 12:33 at retten til liv også innebærer et forbud mot dødsstraff, tortur og slaveri. Komiteen viser til at det i Norge er lovforbud mot dødsstraff, tortur og slaveri, men deler både Menneskerettighetsutvalgets og forslagsstillernes syn på at disse rettighetene er av en slik grunnleggende menneskerettslig karakter at det vil være både naturlig og viktig å omtale dette i vår høyeste rettskilde. Retten til liv omtales i dag først og fremst i straffeloven, gjennom bestemmelser om drap og gjennom manglende hjemler for dødsstraff. Da de siste bestemmelsene om dødsstraff i Norge ble opphevet i 1979, ble det begrunnet med prinsippet om livets ukrenkelighet.

Komiteen viser til at retten til liv i FNs konvensjoner først og fremst er fulgt opp gjennom SP artikkel 6, der dødsstraff ikke er utelukket, men begrenset. EMK har siden 2002 hatt en protokoll som forbyr all form for dødsstraff. Norge har ratifisert protokollen, og den er inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven. Komiteen har merket seg at utvisning eller utlevering av en person til en stat hvor vedkommende risikerer dødsstraff, vil være i strid med EMK tilleggsprotokoll 6 og tilleggsprotokoll 13 om forbud mot dødsstraff. Det samme gjelder tvungen retur til land hvor det er reell grunn til å tro at vedkommende på annen måte vil bli utsatt for behandling som ville innebære en krenkelse av EMK artikkel 2. Komiteen vil understreke at det samme vernet vil gjelde dersom et forbud mot dødsstraff tas inn i Grunnloven.

Hvorvidt EMK artikkel 2 også innebærer et forbud mot ønsket aktiv dødshjelp, mener komiteen er uklart, men finner det åpenbart at passiv dødshjelp ikke vil være i strid med en grunnlovsbestemmelse om rett til liv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, vil tilrå at forslaget i Dokument 12:33 (2011–2012), alternativ 1 B, bifalles.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil tilrå at forslaget i Dokument 12:32 (2012–2013), alternativ B, bifalles.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne vil peke på at retten til liv er den mest grunnleggende av alle menneskerettigheter. Dette kommer også til uttrykk i Verdenserklæringen om menneskerettighetene og andre FN-konvensjoner.

Disse medlemmer mener derfor at et så grunnleggende prinsipp også må komme til uttrykk i selve Grunnloven. Det vil være en viktig manifestasjon av at respekten for liv og menneskeverd fortsatt skal prege vårt samfunn.

Disse medlemmer viser til at ethvert menneske er en unik person. Menneskeverdet er ikke betinget av kjønn, etnisk opprinnelse, alder, seksuell legning eller funksjonsdyktighet. Alle mennesker har samme menneskeverd.

Disse medlemmer vil peke på at den medisinske utviklingen har gjort at en stadig står overfor nye problemstillinger, både i livets første fase og ved livets slutt. Stadig flere sykdommer og misdannelser kan fastslås allerede på fosterstadiet. Spørsmålet om svangerskapsavbrudd kan i økende grad knyttes til blant annet kvalitative vurderinger ut fra funksjonsevne og uønsket kjønn. Det reiser seg også mange vanskelige etiske dilemmaer rundt avslutningen av livet, for eksempel om hvor lenge en behandling skal fortsette.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil understreke at den raske medisinske utviklingen, og det faktum at retten til liv berører vanskelige etiske spørsmål både for samfunnet og den enkelte, tilsier at det er viktig med årvåkenhet og ydmykhet overfor disse problemstillingene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser for øvrig til Dokument 12:16 (2011–2012) og slutter seg til de synspunkter som fremkommer i begrunnelsen for grunnlovsforslaget. Dette medlem bifaller dette forslaget til ny § 93 i Grunnloven. Dersom dette forslaget ikke blir vedtatt, vil dette medlem alternativt stemme for forslaget i Dokument 12:32 og Dokument 12:33.