Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kjell-Idar Juvik, Ingvild Kjerkol, Sverre Myrli, Magne Rommetveit og Eirin Sund, fra Høyre, Torill Eidsheim, lederen Linda C. Hofstad Helleland, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Ingebjørg Godskesen, Åse Michaelsen og Roy Steffensen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til at det i Nasjonal transportplan ble lagt til grunn en trinnvis utbygging og utbedring av E6 på Helgeland.

Komiteen har merket seg at regjeringen har foretatt en ny gjennomgang av prosjektet og at man i denne proposisjonen legger fram et revidert forslag til utbygging og finansiering av E6 mellom Korgen i Hemnes kommune og Bolna i Rana kommune (E6 Helgeland nord). Komiteen har videre merket seg at forslaget innebærer at den statlige rammen til prosjektet er økt med 300 mill. kroner sammenliknet med Meld. St. 26 (2012–2013). Endelig har komiteen merket seg at regjeringen legger fram et foreløpig opplegg for utbygging og finansiering av E6 på hele strekningen fra Nord-Trøndelag grense til Bolna.

Komiteen vil vise til at E6 er den viktigeste vegstrekningen mellom Nord- og Sør-Norge, og er i tillegg hovedferdselsåre gjennom Helgeland. Komiteen er derfor tilfreds med at prosjektet skal sikre en god og nødvendig vegstandard på hele strekningen.

Komiteen viser til at en foreløpig finansieringsplan for en samlet utbygging av E6 på Helgeland er beregnet til en utbyggingskostnad på 5 190 mill. kroner, hvorav 84 pst. er forutsatt finansiert med statlige midler og 16 pst. gjennom bompenger. Når det gjelder selve utbyggingen av E6 Helgeland nord, har komiteen merket seg at denne strekningen er forutsatt finansiert med 80,5 pst. statlige midler og 19,5 pst. bompenger, til sammen en utbyggingskostnad på 1 690 mill. kroner (2014-kroner) for strekningen E6 Korgen–Bolna. Komiteen har merket seg at oppstart av denne strekningen er planlagt til høsten 2014 med fullføring av siste delstrekning i løpet av 2018.

Komiteen er opptatt av en effektiv gjennomføring av utbedringene på E6 mellom Korgen og Bolna, og er positiv til at man prøver ut en såkalt «vegutviklingskontrakt» på prosjektet i tråd med føringene i Meld. St. 26 (2012–2013). Komiteen viser til at dette innebærer at det blir samme entreprenør som vil stå for utbygging, drift og vedlikehold i en kontrakt som vil ha en lengde på inntil 15 år. Komiteen er også positiv til at Statens vegvesen skal evaluere denne kontraktsformen for å se om det er grunnlag for å benytte slike kontrakter ellers i landet for mest mulig effektiv og rasjonell vegutbygging og vedlikehold.

Komiteen har merket seg at forslaget til regjeringen, sammenliknet med de lokalpolitiske vedtakene, medfører at antallet bomstasjoner på strekningen reduseres fra 3 til 2 stasjoner. Videre vil komiteen vise til at Nordland fylkeskommune og alle kommunene som er omfattet av utbyggingen, med unntak av Hemnes kommune, har sluttet seg til det foreslåtte opplegget for delvis bompengefinansiering av utbyggingen. Komiteen har likevel merket seg at etter at Hemnes kommune gikk imot opplegget for utbyggingen av E6 Helgeland, har saken blitt behandlet av Nordland fylkeskommune på nytt. Komiteen har merket seg at fylkeskommunen da vedtok å opprettholde sin tilslutning til det foreslåtte bompengeopplegget.

Komiteen har merket seg at regjeringen vil komme tilbake til opplegg for utbyggingen og finansieringen av E6 Helgeland Sør og E6 Brattås–Lien når det foreligger tilstrekkelige avklaringer. Komiteen imøteser en snarlig avklaring på dette, og forventer at man legger opp til et liknende utbyggingsopplegg som E6 Helgeland nord.

Avslutningsvis vil komiteen slutte seg til at utbyggingen av de 10 delstrekningene og det meste av drift og vedlikehold av E6 mellom Korgen og Bolna blir lyst ut i en samlet konkurranse, slik at det blir samme entreprenør som står for både utbygging, drift og vedlikehold.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til regjeringens politiske plattform der det fremkommer at bompengeandelen i nye veiprosjekter skal reduseres.

Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen etter en samlet vurdering har gått inn for å øke den statlige rammen med 300 mill. kroner sammenliknet med det som er lagt til grunn i Meld. St. 26 (2012–2013). Det gir grunnlag for en reduksjon i den totale bompengebelastningen og lavere bompengesatser med henholdsvis 20 pst. i bomstasjonen på Reinforshei og 27 pst. i bomstasjonen på Skamdal. Sammenlignet med de lokalpolitiske vedtakene er antall bomstasjoner på strekningen redusert fra tre til to, og beregnede kostnader til investering, drift og finansiering er redusert med til sammen 110 mill. kroner.

Disse medlemmer viser også til at i det foreløpige finansieringsopplegget for den samlede utbyggingen av E6 Helgeland utgjør den statlige finansieringen 84 pst., mens bompengeandelen utgjør 16 pst. av totalkostnaden på 5 190 mill. kroner.

Disse medlemmer vil bemerke at regjeringen arbeider med å effektivisere bompengeinnkrevingen, noe som vil kunne gi ytterligere redusert bompengekostnad for bilistene.

Disse medlemmer viser til Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringens plattform hvor det understrekes at regjeringen ikke vil redusere ambisjonene for investering i vei som følge av reduksjon i bompengeandelen. Disse medlemmer legger til grunn at dette følges opp for dette prosjektet også.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Stortingets behandling 11. juni 2013 av Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 (NTP), jf. Innst. 450 S (2012–2013). Disse medlemmer viser til at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, som utgjorde flertallet i Stortinget, sluttet seg til å øke rammene i planen med om lag 150 mrd. kroner, eller om lag 50 pst. sammenliknet med en videreføring av nivået i 2013. Nasjonal transportplan har de siste stortingsperiodene utviklet seg til det sentrale prioriteringsdokumentet innen norsk samferdsel. NTP beskriver omfanget av økonomiske midler til samferdsel de neste ti årene, samt prioritering og samordning av drift/investering innenfor de ulike transportformene.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen går inn for å øke den statlige rammen på prosjektet med 300 mill. kroner for å redusere bompengeutgifter ut over de økonomiske rammene lagt til grunn i NTP. Disse medlemmer vil påpeke at disse pengene må dekkes inn, enten gjennom økte utgifter over statsbudsjettet, eller gjennom tilsvarende kutt i andre prosjekter i NTP. Disse medlemmer vil uttrykke en bekymring dersom den økte kostnaden på 300 mill. kroner vil føre til tilsvarende reduksjon i andre sentrale prosjekter i NTP. I tillegg vil disse medlemmer også påpeke at en eventuell økt økonomisk ramme på 300 mill. kroner i økte utgifter over statsbudsjettet alternativt kunne blitt brukt til andre formål innenfor samferdsel, som styrking av vegvedlikehold eller framskynding av andre prosjekter.

Disse medlemmer mener det er uholdbart at Stortingets planlegging av fremtidens transportsystem skal basere seg på enkeltprosjekter lagt fram av regjeringen. Disse medlemmer vil understreke behovet for at Stortinget skal foreta en reell behandling av hvordan de økonomiske rammene skal fordeles, inndekning for disse, og eventuelle omprioriteringer av de økonomiske rammene i Nasjonal transportplan 2014–2023.

Disse medlemmer støtter for øvrig arbeidet med forenkling og effektivisering av bompengeinnkrevingen i Norge, i henhold til vedtatt Nasjonal transportplan 2014–2023. Disse medlemmer er opptatt av mer effektive bompengeordninger som sikrer at mer av bompengene faktisk går til det enkelte prosjekt. Disse medlemmer ser fram til at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag til forenkling og effektivisering på sentrale element som: færre bompengeselskap, samordning av takst- og rabattsystemer og obligatorisk betalingsbrikke, i henhold til Innst. 450 S (2012–2013), jf. Meld. St. 26 (2012–2013).