Vedlegg
Det vises til brev av 6. mars 2014, hvor komiteen ber om Nærings- og fiskeridepartementets vurdering av forslagene i dokument 8:28 S (2013–2014).
Slik jeg ser det er det behov for omstilling i fiskeindustrien. Vi har verdens beste råstoff rett utenfor døren, og et stort marked rett sør om oss i Europa. Man har imidlertid ikke klart å utnytte dette godt nok, uten å bli utkonkurrert av billigere arbeidskraft andre steder. Det er denne konkurransen som er utfordringen for industrien, og for politikere og forvaltning når vi skal lage rammebetingelser for industrien.
Dette er ingen ny utfordring. Fiskeindustrien har gjennom mange år slitt med permitteringer og dårlige resultater. Industripolitikk som medfører permitteringer hver høst, er ingen god industripolitikk. Ulønnsomme arbeidsplasser er usikre arbeidsplasser for den enkelte ansatte og for de kommunene dette gjelder. Jeg tror at arbeidsplassene bare er trygge dersom man klarer å innrette seg slik at man arbeider smartere og lager produkter som skiller seg fra konkurrentene. Vi har et høyt kostnadsnivå i Norge, og det må vi forholde oss til. Skal vi sikre arbeidsplassene, må industrien være forberedt på omstilling.
Regjeringen vil opprettholde ordningen med leveringsplikt, og utreder nå spørsmålet om regionalisering. Jeg har ikke forstått det slik at meningen med representantforslaget er å vende tilbake til den tiden da staten etablerte og drev filetindustri, selv om man ber regjeringen "påse at … lokal aktivitet skapes". Vi skal imidlertid påse at leveringspliktig råstoff blir tilbudt i henhold til reglene, og at råstoffet på den måten kan komme ny virksomhet til gode.
Leveringsplikten er bare en del av problemstillingen. Vi må se på hvordan vi organiserer sammenhengen mellom fiskefartøy og fiskeindustri, og hvilke muligheter norsk industri har for å være konkurransedyktig med lavkostland.
Slik jeg ser det er det ikke aktuelt å utrede nye modeller for lokal forvaltning. Dette vil heller bidra til å sementere dagens utfordringer, fremfor å legge til rette for fremtidsrettet utvikling og aktivitet. Det er også viktig å minne om at ca. 2/3 av torskekvotene fiskes av kystflåtegruppene, og ca. 1/3 av havflåten. Kystflåten er dermed også meget viktig for råstofftilførselen til industrien langs kysten. Det er denne regjeringens mål å få på plass gode og velfungerende rammebetingelser som vil gi grunnlag ikke bare for å opprettholde virksomhet, men for å kunne øke verdiskapingen og lønnsomheten innenfor fiskeindustrien.