Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Bernt Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Øyvind Korsberg og Jørund Rytman, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og fra Venstre, Pål Farstad, viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Johnny Ingebrigtsen, Torgeir Knag Fylkesnes og Audun Lysbakken om at fiskekvotene skal forbli i lokalsamfunnet og sikre stabil råvaretilgang for næringslivet. Det fremmes her en rekke forslag knyttet til den såkalte leveringsplikten. Komiteen viser også til brev fra fiskeriminister Elisabeth Aspaker av 13. mars 2014. Brevet er vedlagt innstillingen.

Komiteen er enig med forslagsstillerne i at fisken skal sikre verdiskaping og sysselsetting langs kysten.

Komiteen viser til at ordningen med leveringsplikt er regulert ved individuelle vilkår knyttet til den enkelte torsketrålkonsesjon og gjennom forskrift av 12. september 2003 om leveringsplikt for fartøy med torsketrålkvote. Komiteen viser til at formålet med leveringsplikten slik den fremkommer i forskriftens formålsbestemmelse er å sikre anlegg som bearbeider fisk stabil råstofftilførsel fra torsketrålflåten.

Komiteen registrerer at forslagsstillerne fremmer en rekke forslag om endringer i ordningen med leveringsplikt, og at regjeringen bes fremlegge dette for Stortinget til behandling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Høyre så tidlig som i 2011 fremmet et representantforslag for Stortinget der det ble bedt om at leveringsforpliktelsene gjennomgås med sikte på å gi industri og flåte større fleksibilitet i utnyttelsen av fiskeråstoffet, for slik lettere å oppfylle formålet med forskrift om fartøy med torsketråltillatelse, jf. representantforslag om økt tilgang til fersk fisk for norsk landindustri og forbrukere (Dokument 8:38 S (2011–2012)). Flertallet viser til at flertallet som den gang besto av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ikke fant at dette var nødvendig og derfor la forslaget ved protokoll. Flertallet registrerer at disse partiene i opposisjon ser annerledes på saken.

Flertallet har videre merket seg at de rød-grønne partiene ikke strammet inn på leveringsplikten i løpet av sine 8 år i regjering, og at høringsforslaget om en innstramming ble trukket tilbake. De rød-grønne regjeringspartiene fattet heller ikke beslutning om at det forelå aktivitetsplikt på anlegget i Mehamn, til tross for at saken hadde ligget i departementet siden desember 2011.

Flertallet viser til at når fiskeriminister Elisabeth Aspaker 10. februar 2014 redegjorde for innholdet i vedtakene av 28. april 2005 og 15. februar 2006 (hvor det ble satt vilkår om aktivitetsplikt for Aker Seafoods ASA), og kom frem til at Havfisk ASA ikke har aktivitetsplikt på anlegget i Mehamn, så er dette kun en juridisk avklaring av innholdet i de to nevnte vedtakene og ikke en politisk motivert beslutning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Dokument 8:38 S (2011–2012) ville innebære en svekkelse av leveringsplikten, noe de rød-grønne partiene ikke støttet. Disse medlemmer har ikke endret syn, og mener at leveringsplikten må ligge fast. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Stoltenberg strammet inn leveringsplikten, og at ytterligere innskjerpinger ble foreslått og var på høring. Disse forslagene ble ikke trukket tilbake.

Disse medlemmer viser videre til at de ikke ser på aktivitetsplikten for anlegget i Mehamn som bare en juridisk sak.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at dersom vi skal lykkes i å være verdens fremste sjømatnasjon, er vi avhengige av å ha en lønnsom fiskeindustri. Alternativet er å være råvareleverandør til fiskeindustrien i andre land.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at i stedet for å ta ut ressursrente gjennom skattlegging, har vi i Norge valgt å ta ut ressursrenten gjennom arbeidsplasser og verdiskaping i fiskeindustrien.

Komiteen er glad for at regjeringen viderefører arbeidet som ble startet opp av regjeringen Stoltenberg med et utvalg som ser på lønnsomheten i industrien. Utvalget skal avgi sin rapport i løpet av 2014.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at deler av fiskeindustrien har hatt lav lønnsomhet over flere år. Flere tusen arbeidsplasser er forsvunnet, og spesielt har filetindustrien hatt betydelige utfordringer. Flertallet bemerker at det ikke er noen automatikk i at tilgang på store mengder fisk i havet fører til lønnsomme arbeidsplasser og en vellykket næring. Det er til syvende og sist markedene som bestemmer. Forbrukerne er villige til å betale en pris for et fiskeriprodukt av en bestemt kvalitet, og skal industrien være økonomisk bærekraftig, betyr det at produksjonen må være lønnsom. Torskekvoten har i løpet av de siste fem årene blitt dobbelt så stor, noe som har gjort det utfordrende å holde prisen oppe. Flertallet mener det er behov for omstilling i fiskeindustrien, og leveringsplikten er bare en del av problemstillingen som krever en helhetlig tilnærming.

Flertallet legger til grunn at leveringsforpliktelser skal overholdes.

Flertallet mener forslaget om at inndratte trålekonsensjoner skal kunne legges under lokal forvaltning, vil innebære en uthuling av prinsippet om at fiskeressursene er en nasjonal ressurs som skal forvaltes av nasjonale myndigheter. Forvaltning av fiskeressursene, herunder tildeling av kvoterettigheter, deltakeradgang o.l., skal ikke utøves av lokale eller regionale myndigheter, men fortsatt forvaltes og utøves nasjonalt av fiskeriministeren.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til brev av 13. mars 2014 fra fiskeriminister Elisabeth Aspaker, hvor det fremheves at det «slik jeg ser det er det ikke aktuelt å utrede nye modeller for lokal forvaltning. Dette vil heller bidra til å sementere dagens utfordringer, fremfor å legge til rette for fremtidsrettet utvikling og aktivitet».

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er i denne sammenheng opptatt av at bifangstordningen må beholdes minimum på dagens nivå, at insentivene for levendelagring blir styrket, og at det blir vurdert andre tiltak for en sterkere spredning av råstoff gjennom året.

Disse medlemmer viser til forslag i Dokument 8:27 S (2013–2014) om leveringsplikt i torskefisket, og har ingen andre merknader.