Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Wenche Olsen, Kåre Simensen og Jens Stoltenberg, fra Høyre, Regina Alexandrova, Erik Fløan, Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet, Kristian Norheim, Per Sandberg og Christian Tybring-Gjedde, fra Kristelig Folkeparti, Astrid Aarhus Byrknes, fra Senterpartiet, Jenny Følling, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, viser til at utvidelsen av EU fra 1. juli 2013 med Kroatia innebærer en utvidelse av EUs indre marked. Komiteen viser til at EØS-avtalens artikkel 128 tilsier at enhver europeisk stat som blir medlem av EU, også skal søke om å bli part i EØS-avtalen og at betingelsene skal fastsettes i en egen avtale. Kroatias medlemskap i EU innebærer også at landets frihandelsavtale med Norge opphørte 1. juli 2013.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at EØS-avtalen siden den trådte i kraft i 1994 har ivaretatt hovedmålet om å sikre norsk næringsliv deltakelse i et felles marked på like konkurransevilkår basert på et felles regelverk. Flertallet mener det er viktig å få på plass avtalen om et utvidet EØS, slik at EØS-samarbeidet kan videreføres og forhindre at det oppstår nye handelshindringer.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at EØS-avtalen ikke er nødvendig for å sikre norsk næringsliv adgang til EUs indre marked. Den handelsavtale nNorge inngikk med EF i 1973, som sikret tollfri adgang til EUs indre marked for alle industrivarer, er ikke sagt opp, og det finnes også andre alternativer til dagens EØS-avtale. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i proposisjonen viser til at varehandelen med Kroatia fra 1. juli 2013 har blitt regulert av handelsavtalen med EF fra 1973, inntil EØS-utvidelsesavtalen får anvendelse. Disse medlemmer understreker videre at Norge må finne andre tilknytningsformer til EU som sikrer landenes handel med EU, samtidig som man i større grad har mulighet til å føre en mer selvstendig politikk på sentrale samfunnsområder enn det dagens EØS-avtale gir rom for.

Komiteen merker seg at EU og de tre EFTA-landene i EØS vil praktisere en midlertidig anvendelse av utvidelsesavtalen i påvente av ratifiseringen i EU.

Komiteen viser til at de to hovedspørsmålene i forhandlingene har vært EØS/EFTA-landenes finansielle bidrag til sosial og økonomisk utjevning til også å omfatte Kroatia, og opprettholdelse av betingelsene for norsk og islandsk markedsadgang for fisk og fiskeprodukter etter at frihandelsavtalen mellom våre land bortfaller.

Komiteen merker seg at avtalen innebærer at EØS-finansieringsordningene utvides med ytterligere 5 mill. euro for perioden 2009–2014, hvorav Norge skal bidra med 4,7 mill. euro. Støtten skal gis til prosjekter og fond innen miljøvern og miljøforvaltning, klimatiltak og fornybar energi, sivilt samfunn, utvikling av menneskelige ressurser, kulturarv, forskning og høyere utdanning.

Den norske finansieringsordningen utvides med 4,6 mill. euro, og skal gå til prosjekter innenfor karbonfangst og lagring, grønn næringsutvikling, forskning og høyere utdanning, utvikling av menneskelige ressurser, justis- og innenrikssaker og fremme av anstendig arbeid og trepartssamarbeid.

Komiteen viser til at dette nivået gir Kroatia et bidrag på linje med de øvrige landene som omfattes av finansieringsmekanismen for 2009–2014. Komiteen vil imidlertid understreke at de tre EØS/EFTA-landene og Norge gjennom en slik utvidelse av finansieringsordningene yter et vesentlig bidrag til sosial og økonomisk utvikling i Kroatia og flere andre EU-land.

Komiteen vil også vise til at Norge ikke er rettslig forpliktet til å videreføre finansieringsordningene etter at disse utløper 30. april 2014. Det bør etter komiteens syn heller ikke bli slik at ordningene gjøres permanente.

Komiteen viser til at protokollen som gjelder kompensasjon for bortfall av det tollfrie regimet for eksport av fisk til Kroatia gjennom frihandelsavtalen, som opphørte 1. juli 2013, innebærer en økt tollfrikvote på i alt 1 400 tonn krydder- og eddikbehandlet sild til et utvidet EU. Dette er produkter som ut over den tollfrie kvoten møte en tollbarriere på 20 pst.

Komiteen viser til at regjeringen har besluttet ikke å innføre begrensninger på den frie bevegelsen overfor arbeidstakere fra Kroatia, under henvisning til at landet er lite og at det derfor er begrenset potensial for forstyrrelser i det norske arbeidsmarkedet. Komiteen merker seg at regjeringen vil følge utviklingen nøye og eventuelt innføre overgangsordninger innenfor overgangsperioden på 7 år, om det viser seg nødvendig.

Komiteen viser også til at avtalen innebærer overgangsordninger som betyr at transportører fra Kroatia ikke vil ha adgang til å utføre innenlands transport (kabotasje) i EØS-landene de første to årene, og er tilfreds med dette.

Komiteen tilrår på denne bakgrunn samtykke til ratifikasjon av utvidelsesavtalen med tilliggende avtaler og avtale om midlertidig anvendelse.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er enig i at det bør innføres overgangsordninger på transportsektoren, slik regjeringen foreslår i proposisjonen. Dette medlem viser til at transportnæringen ikke er den eneste næringen som sliter i konkurransen med billig arbeidskraft. Næringer som bygg og anlegg, renhold og hotell- og restaurantbransjen opplever også presset fra EUs frie flyt. Dette medlem mener overgangsordningene bør gjelde generelt, ikke kun for en spesifikk næring.

Dette medlem viser til at utvidelsesavtalen med Kroatia gir Norge full anledning til å innføre tilsvarende overgangsordninger som vi tidligere har benyttet overfor 10 EU-land ved utvidelsene i 2004 og 2007. Dette medlem viser til at regjeringen i proposisjonen omtaler at i alt 13 EU-land har valgt å innføre begrensninger overfor arbeidstakere fra Kroatia.