Vedlegg
- Brev fra Landbruks- og matdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 16. januar 2014
Jeg viser til oversendelse fra Stortingets næringskomite datert 10. januar 2014 der komiteen ber om Landbruks- og matdepartementets vurdering av ovennevnte representantforslag.
Representantene har fremmet følgende forslag:
1. Stortinget ber regjeringen fremme en helhetlig jordvernplan.
2. Stortinget ber regjeringen stille alle dispensasjonssøknader om omdisponeringer av matjord i bero inntil en helhetlig jordvernplan er vedtatt. Eventuelle dispensasjonssøknader i forbindelse med allerede fattede vedtak knyttet til infrastrukturutbygging omfattes ikke.
I regjeringens politiske plattform sier vi at vi vil ta vare på god matjord, men balansere jordvernet mot storsamfunnets behov. Vi vil også arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat ut fra beredskapshensyn. Jordvernet har fått stor oppmerksomhet etter at den nye regjeringen tiltrådte. Også internasjonalt er dette et viktig tema, og har stor oppmerksomhet. Vi blir stadig flere mennesker, og flyttestrømmene fortsetter å gå fra bygdene til byer og tettsteder, både i Norge og i andre land. Det gir press på dyrka mark, og vi har de samme utfordringene nasjonalt som globalt. Til tross for dette har det aldri vært produsert mer mat enn nå.
Jeg forstår forslaget slik at en nasjonal plan/strategi for jordvern forventes å si noe om avveiningen mellom jordvern og andre sterke samfunnsinteresser. Jeg forstår også forslaget slik at en mener at en slik plan/strategi bl.a. bør si noe om kvaliteten på jordbruksarealene og noe om nydyrking og jordflytting som kompensasjon for omdisponeringen av dyrka mark.
Plan- og bygningsloven er det viktigste virkemiddelet vi har i dag for å forvalte arealene og ta vare på matjorda. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (T-5/93) er et viktig verktøy etter plan- og bygningsloven for å avveie de ulike verne- og utbyggingsinteressene mot hverandre, herunder jordverninteressene.
Etter pbl § 6-1 skal det hvert fjerde år utarbeides nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Et nytt forventningsdokument skal utarbeides før sommeren 2015, og vil kunne bidra til å klargjøre nærmere regjeringens jordvernpolitikk overfor kommunene og fylkeskommunene.
Jeg mener at en aktiv bruk av plan- og bygningsloven gir mulighet for langsiktige løsninger som ivaretar hensynet til samfunnsutviklingen samtidig som vi tar vare på matjorda. Først og fremst mener jeg det blir viktig å få kommunene til å gjøre en god jobb med sine arealplaner. Denne regjeringen har stor tro på lokaldemokratiet og mener at det er lokalt at man kjenner sine utfordringer best.
Kommunene har en svært sentral rolle med å ivareta nasjonale og regionale jordvernhensyn, ved at de har hovedansvaret for arealforvaltningen gjennom planlegging og forvaltning etter plan- og bygningsloven. Det er viktig at kommunene vektlegger jordverninteressene sterkt i sin planlegging og på den måten tidlig ser betydningen av jordressursene og ser etter alternativer til omdisponering. Kommunene må også arbeide for en høyest mulig utnyttelse av gamle og nye byggeområder. I tillegg mener jeg det er viktig at fylkesmannen følger opp vektleggingen av jordvernhensyn i plan- og bygningsloven i sin veiledning overfor fylkeskommunen og kommunene.
Også av hensyn til jordvernet trenger Norge større og mer robuste kommuner. En kommunereform er et av de viktigste grepene for å få til en bedre arealplanlegging. Jeg viser til at regjeringen er i gang med å planlegge en kommunereform. I store kommuner vil det være mulig å vurdere store arealer under ett, og det vil være flere områder tilgjengelig med sikte på utbygging. I store kommuner vil det også være mulig å bygge opp større og bedre fagmiljøer.
Jeg ønsker å signalisere at vi overfor kommunene kommer til å rette oppmerksomhet mot å legge stor vekt på ansvaret for matjorda. Jeg har varslet et initiativ overfor KS, og jeg ønsker å invitere til å møte ordførerne og ta opp dette temaet med sikte på en dialog om hvordan dyrka mark kan ivaretas bedre i kommuneplanleggingen. Det kommer selvfølgelig til å være et nasjonalt ansvar også videre å sørge for at vi har god og nødvendig matjord i landet.
Vi har god kunnskap om jordressursene våre, og kunnskapen blir stadig bedre gjennom forskning og jordsmonnskartlegging. Det er viktig at denne kunnskapen også er tilgjengelig for kommuner, arealplanleggere og utbyggere. Kunnskap og informasjon om dette vil være en viktig del av dialogen med kommunesektoren.
Denne regjeringen er opptatt av å bygge landet. Dette gjelder både veier, jernbane og boliger. Utbyggingen skal skje på en effektiv og bærekraftig måte, der vi får gode og langsiktige løsninger. Derfor er jeg opptatt av at nasjonale hensyn, som vern av matjord, klargjøres tidlig i planprosessen. Jeg ønsker å bidra til økt bevissthet om betydningen av å komme tidlig på banen. Greier vi dette når det gjelder vern av matjord, tror jeg det kan være et godt bidrag til å holde omdisponeringen nede.
Jeg kommer til å rapportere til Stortinget om utviklingen på dette området gjennom de årlige budsjettproposisjonene. Her vil jeg orientere om status og resultater, og om den kunnskapen vi har om jordressursene. En ”verneplan” utover dette ser jeg ikke behov for på det nåværende tidspunkt, men jeg vil sammen med kommunesektoren vurdere virkemidler for en best mulig planlegging og ivaretakelse av arealene.
Dispensasjonssaker om omdisponering behandles i kommunene. Dersom en dispensasjonssak blir påklaget av fylkesmannen, vil denne bli avgjort av en settefylkesmann. Jeg oppfatter derfor dette forslaget slik at det er innsigelsessakene som gjelder omdisponering av dyrka jord, og som skal behandles i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som det er ønske om å stille i bero.
Det er et svært lite antall plansaker knyttet til jordvernspørsmål som kommer til avgjørelse i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Plansaker der innsigelsesmyndigheter har fremmet innsigelse, og dermed løftet sakene for avgjørelse i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, har allerede vært i prosess i kortere eller lengre tid. Jeg tillater meg å minne om at flere av sakene allerede har ligget lenge, uten at den forrige regjeringen maktet å foreta en avklaring.
Jeg mener derfor det ikke vil være rimelig at disse sakene skal stilles ytterligere i bero i påvente av en eventuell statlig jordvernplan. Kommuner og tiltakshavere har behov for raske avklaringer og forutsigbarhet og ikke nye utsettelser. Denne regjeringen arbeider for å redusere saksbehandlingstiden og skape større forutsigbarhet for kommuner og utbyggere. Jeg vil derfor fortsette å arbeide for at saker, også plansaker og dispensasjonssaker, kan behandles raskere under vår regjering, og jeg vil selv ha fokus på grundig, men også rask saksbehandling når LMD skal uttale seg.