Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Jorid Holstad Nordmelan og Rigmor Aasrud, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Ib Thomsen, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, mener at barns rett til en trygg oppvekst er grunnleggende. Det er barnas trygghet som skal sikres, og adoptivsøkerne må ha de egenskaper som skal til for at barnet skal få et godt hjem. Egenskapene som skal vektlegges, er adoptivsøkernes forutsetninger og muligheter for å gi barn en trygg og harmonisk oppvekst.

Komiteen mener at forvaltningens avgjørelse bør bygge på en helhetsvurdering av alle relevante fakta. Retningslinjer for kriteriene som skal legges til grunn ved godkjenning av adoptivsøkere bør være veiledende slik som i dag, jf. adopsjonsloven §§ 2 og 22, og ikke absolutte krav. Avgjørelsen for om adoptivsøkerne godkjennes som adoptivforeldre bør tas ut fra en helhetsvurdering basert på søkerens egnethet som adoptivforelder og barns rett til en trygg oppvekst.

Komiteen merker seg at det i dag er oppstilt en ulovfestet øvre aldersgrense for adoptivsøkere på 45 år ved førstegangsadopsjon. Komiteen mener den øvre aldersgrensen kun bør være veiledende, og at en eventuell aldersgrense heller kan vurderes å settes høyere enn i dag, i og med at det må legges vekt på aldersforskjellen mellom barnet og adoptivsøkeren, fremfor en absolutt øvre aldersgrense. Det bør også legges vekt på aldersforskjellen mellom adoptivsøkerne. Det avgjørende for vedtaket må være om adoptivsøkeren er i stand til å takle omsorgsoppgaver i tilstrekkelig lang tid fremover.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at aldersforskjellen mellom barn og adoptivforeldre er en like viktig faktor som alder alene, og mener at det bør tas hensyn til. Disse medlemmer mener også at det bør være alder ved forhåndssamtykke som gjelder, ikke når en eventuelt får barnet.

Komiteen viser videre til at en rekke søkerland allerede har egne retningslinjer rundt alder, og at det er viktig at norske retningslinjer ikke hindrer flere barn som trenger gode hjem i å få det.

Komiteen merker seg videre at det i dag er ført en restriktiv praksis på å gi adopsjonsbevilling til enslige, ut fra den oppfatning at det gir barn større trygghet å ha to foreldre. Komiteen mener det avgjørende for å gi bevilling til en enslig adoptivsøker bør være om søkeren har et stabilt og godt nettverk rundt seg. Komiteen viser til at mange barn i Norge i dag vokser opp med enslig forsørger, det bør derfor understrekes at enslige adoptivsøkere som ønsker det, kan gi barn gode og stabile oppvekstvilkår. Komiteen viser for øvrig til at barn i dag får gode muligheter til relasjonsbygging med voksenpersoner av begge kjønn hos adoptivsøkere som har et godt nettverk, selv om de ikke lever i et parforhold.

Komiteen viser til at det etter gjeldende adopsjonslov § 5 er et krav om at de som adopterer, må være gift. Komiteen merker seg at det har utviklet seg en praksis på mange områder der samboerskap langt på vei er likestilt med ekteskap, og mener dette også bør være tilfellet for adopsjon. Det bør åpnes for at to personer som bor sammen i et stabilt og ekteskapsliknende forhold kan adoptere sammen. Spørsmålet om samboerforholdets varighet foreslås satt i forskrifts form. Det er viktig at samboerforholdet er stabilt og har hatt en viss varighet. Komiteen har merket seg at flere høringsinstanser har bemerket at samboere som ønsker å adoptere barn, bør inngå en samboeravtale for å sikre adoptivbarnet juridisk. Komiteen ber regjeringen vurdere dette nærmere ved utarbeidelse av forskriften.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkepartimener det er viktig at barn som skal adopteres får en stabil og trygg ramme rundt seg, og vil vise til Bufdirs høringssvar hvor det kommer frem at det er en generell statistisk tendens at samboerskap er mer ustabile enn ekteskap. Dette medlem viser også til Bufdirs oppvekstrapport for 2013 hvor det kommer frem at samboere med barn har tre ganger så stor sannsynlighet for å flytte fra hverandre som ektepar med barn. Barn som adopteres er sårbare, og samfunnet bør legge til rette for at de skal få en trygg oppvekst med kontinuitet og stabilitet i omsorgen. Dette medlem mener derfor at det bør være krav om ekteskap eller registrert partnerskap for å få adoptere, og støtter dermed ikke forslaget til endring i § 5.

Dette medlem mener at forslagene til endring i § 5b, hvor det åpnes for stebarnsadopsjon etter samlivsbrudd eller dødsfall, er til barnets beste i tilfeller hvor den eneste juridiske forelder dør eller ved brudd mellom barnets eneste juridiske forelder og en voksen person som har fungert som forelder for barnet. Stebarnsadopsjon etter dødsfall eller samlivsbrudd vil i tilfellene hvor dette er aktuelt, føre til stabilitet og kontinuitet i barnets hverdag, omsorgssituasjon og tilknytning. Dette medlem støtter forslag til ny § 5b.

Komiteen viser til at utredning av adopsjonsforeldre skal overføres til Bufetat og støtter dette, men vil fremheve viktigheten av at dette gir en kvalitetsheving og ikke fører til lengre ventetid for å bli godkjent.

Komiteen viser til høringsuttalelse fra Adopsjonsforum og Verdens barn om at stadig færre barn frigis til adopsjon og at det har vært en nedgang i internasjonal adopsjon. Noe av grunnen til nedgangen er at det går sent å få avtaler med nye land. Det er krav om at nye giverland skal ha gode lovverk og systemer til å gjennomføre internasjonal adopsjon. Flere land mangler dette, men kan med litt hjelp få tilfredsstillende system. Komiteen mener det er viktig å bistå frivillige organisasjoner som arbeider for å få på plass nødvendig lovverk og systemer for å få på plass avtaler med flere land. Her bør det også vurderes om utenriksstasjonene kan spille en mer aktiv rolle.

Komiteen viser også til at obligatoriske kurs i flere tilfeller må gjennomføres før adopsjonsprosessen settes i gang. Komiteen mener det må vurderes om adopsjonsprosessen kan settes i gang før kurset er gjennomført, for å korte ned på søknadstiden. Komiteen vil videre fremheve at det bør vurderes om det er nødvendig at disse kursene gjøres obligatoriske, eller om dette kan vurderes ved utredningen. Komiteen vil videre påpeke at det bør vurderes om adopsjonsorganisasjonene eller andre kvalitetssikrede aktører kan tilby slike kurs, for å få ned ventetidene.

Komiteen er kjent med at mange er i en adopsjonsprosess flere ganger, og mener at det bør sees på om det kan innføres en mer forenklet prosess ved annengangs adopsjon.

Komiteen mener også at behandling for barnløshet og søknadsprosess og innvilget forhåndssamtykke til adopsjon, ikke skal utelukke hverandre.