Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Jorid Holstad Nordmelan og Rigmor
Aasrud, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og
Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Ib Thomsen, og
fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, vil fremheve
viktigheten av å ha kvalitetsmessig gode barnehageplasser til foreldre
som etterspør dette. I henhold til gjeldende barnehagelov har barn
som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes
om barnehageplass, rett til å få plass i barnehage.
Komiteen merker seg svaret av
20. desember 2013 fra statsråden (vedlegg), hvor det vises til at
det skal innhentes mer kunnskap om reell ventetid, for de barna
som ikke har lovmessig krav på plass. Komiteen ser
frem til å få denne informasjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at hovedsatsingen
på barnehageområdet under den rød-grønne regjeringen har dreid seg
om å bygge ut kapasiteten i barnehagene, og mener det nå er viktig
å fremheve kvalitet som satsingsområde. Flertallet mener
det er barnehagens kvalitet som er av avgjørende betydning for barns
mulighet til god utvikling og læring som grunnlag for senere skolegang
og deltagelse i sosiale fellesskap. Flertallet er
derfor glad for at regjeringen så tydelig har signalisert at arbeidet med
kvalitet i barnehagen skal prioriteres. Flertallet vil
påpeke at de ansatte er barnehagenes viktigste ressurs, og at styrket
kompetanseutvikling derfor står sentralt i arbeidet for å styrke
kvaliteten. Flertallet er derfor glad for at regjeringen
har økt bevilgningene til kvalitetsarbeid i barnehagen, med en ny
satsing hvor lederutdanningen for styrere i barnehager styrkes.
God ledelse er et viktig bidrag for å rekruttere og beholde kvalifisert
arbeidskraft i barnehagesektoren. Flertallet vil
samtidig påpeke betydningen av at regjeringen viderefører arbeidet
for å øke andelen faglært personale i barnehagen. Her er arbeidet
for å sørge for en god fagutdanning av barnehagepersonell viktig. Et
godt fagmiljø og muligheter for videreutdanning vil gjøre det mer
attraktivt for barnehagelærere å bli værende i barnehagen, og samtidig
bidra til at flere barnehagelærere ønsker å jobbe i barnehagen.
På denne bakgrunn vil flertallet fremheve betydningen
av at regjeringen viderefører kompetanseløftet for barnehageansatte.
En god kompetansestrategi bør, slik flertallet ser
det, både ta for seg kvaliteten i barnehagelærerutdanningen, det
samlede etter- og videreutdanningstilbudet og oppfølging av rekrutteringsarbeidet,
samtidig som private og kommunale barnehager sikres lik tilgang
på kompetanseutviklingsmidler. Oppdatert kunnskap er vesentlig for
godt kvalitetsutviklingsarbeid, flertallet mener
derfor forskningsinnsatsen rundt barnehagenes innhold og kvalitet
bør prioriteres innen barnehageforskningen.
Flertallet har merket seg at
regjeringen har signalisert tydeligere forventninger til innholdet i
barnehagen. Både arbeidet med en ny barnehagelov og revideringen
av rammeplanen skal medvirke til barnehagetilbud av høy kvalitet, flertallet bifaller
derfor at regjeringen velger å se arbeidet med revidering av henholdsvis barnehageloven
og rammeplanen i sammenheng. Flertallet vil samtidig
påpeke at et godt tilsyn er viktig for å sikre kvalitet i barnehagen, og
er tilfreds med at regjeringen arbeider for å etablere et uavhengig
tilsynsorgan, og en strukturert og samordnet plan for tilsyn med
barnehager.
Flertallet har merket seg at
den rød-grønne regjeringen valgte å foreslå en startbevilgning for
å innfase to hovedopptak for alle, uten at løftet om full likebehandling
av private og offentlige barnehager var innfridd. Flertallet vil
påpeke at regjeringen, i motsetning til den rød-grønne regjeringen,
i sitt budsjett prioriterte fortsatt opptrapping mot likeverdig
behandling av de kommunale og de ikke-kommunale barnehagene. Flertallet er
opptatt av at barn behandles likeverdig uavhengig av hvilken barnehage de
går i, og viser til at økt likebehandling vil bidra til å utjevne
kvalitetsforskjeller mellom kommunale og private barnehager som
følge av ulik bemanning, kompetanse og lønns- og arbeidsvilkår.
Flertallet har med tilfredshet
registrert at regjeringen allerede har startet arbeidet med å forenkle
barnehagenes finansieringssystem, ved at den rød-grønne regjeringens
innføring av budsjetterte kostnader som beregningsgrunnlag for tilskudd
til private barnehager nå reverseres. Når tilskuddet til private
barnehager beregnes på grunnlag av kommunale regnskap vil det lette kommunenes
administrasjon av tilskuddsutmålingen, samtidig som de private barnehagenes forutsigbarhet
som mottakere av tilskudd økes.
Flertallet er opptatt av å skape
økt åpenhet om barnehagenes innhold og kvalitet, og mener at mer
av den informasjonen barnehageeier og det offentlige har om barnehagen,
bør være åpen for alle. Flertallet viser her til
merknader fra disse partier i Innst. 380 S (2012–2013) om framtidens barnehage,
og registrerer at barnehageportalen BASIL nå er åpnet, slik at man
enkelt kan finne og sammenstille fakta om antall barn, personalets
utdanning og voksentetthet, og andre tall fra kommunene. Flertallet er
glad for at regjeringen nå arbeider for å videreutvikle barnehageportalen
ved å utvikle nytt innhold og skreddersy utformingen rettet mot
foreldre. Dette vil gjøre det enklere for foreldre å finne frem
til samlet relevant informasjon for den eller de barnehagene de
er interessert i. Flertallet vil fremheve at sammenlignbar
kvalitetsinformasjon gir foreldre bedre mulighet til å foreta et kunnskapsbasert
valg av barnehage.
Flertalletmener
noe av det viktigste samfunnet kan gjøre for barnefamiliene, er
å sikre dem et reelt valg mellom å gi barna omsorg selv gjennom
en god kontantstøtteordning, eller plass i en trygg og god barnehage,
med et tilbud av høy kvalitet. Flertallet har merket
seg at den rød-grønne regjeringen i 2012 valgte å øke kontantstøtten
for ettåringer, og viser i denne sammenheng til nye tall fra Nav,
som avdekker at mors tilknytning til arbeidslivet ikke er svekket, samtidig
som økningen i kontantstøtten for ettåringene fra 2012 har ført
til en økning i bruken. Selv om bruken av kontantstøtte har økt etter
at den rød-grønne regjeringen økte satsen for ettåringer, finner
Nav ingen negativ effekt på foreldrenes yrkesdeltakelse.
Flertallet viser til regjeringserklæringen
hvor det fremheves at det skal legges til rette for økt fleksibilitet
i barnehageopptaket. Flertallet vil påpeke at det
foreliggende representantforslaget om to barnehageopptak, i likhet
med regjeringen Stoltenberg II sitt forslag, medfører at fødselstidspunktet
vil være avgjørende for lengden på ventetiden for rett til barnehageplass. Flertalletvil fremheve at det er en ambisjon å
sikre fleksibilitet i opptaket uavhengig av fødselstidspunkt.
Flertalletvil
her vise til at forslag om to faste opptak vil ramme kommunene svært
forskjellig, og kan medføre kostnader for kommunen som ikke dekkes,
og kan dermed føre til redusert kvalitet på barnehagetilbudet. Flertalleter opptatt av at løsningen som velges,
innrettes på en slik måte at kommunene ikke blir pålagt kostnader
uten inndekning. Flertallet har merket seg at en
del kommuner allerede i dag praktiserer løpende opptak, men at utfordringen
rundt barnehageopptaket varierer fra kommune til kommune. Flertalleter opptatt av å finne gode løsninger
for fleksibelt opptak slik at den enkelte kommune kan tilpasse opptakene
til lokale behov, fremfor å bli pålagt to faste datoer i året. Flertalletviser til at man i forrige periode ba regjeringen
om erfaringstall fra kommunene, og om en beregning av kostnadene
for de forskjellige løsningene, uten å få fyldestgjørende svar. Flertalleter glad for at regjeringen nå arbeider for
å innhente nødvendig kunnskap slik at man kan få på plass gode løsninger
for et fleksibelt barnehageopptak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
vise til de mange innlegg som representanter fra Høyre og Fremskrittspartiet
har hatt i opposisjon, som representanten Linda Hofstad Helleland
som i sitt innlegg i Adresseavisen 29. juni 2012 vil ha månedlige
barnehageopptak fordi dagens regelverk er gått ut på dato, og til oppslag
av 21. august 2013 i Romerikes Blad der stortingsrepresentant Solveig
Horne uttaler:
«Det er en skam at foreldre må planlegge fødselen
for å være sikret barnehageplass.»
Disse medlemmer viser videre
til at nåværende statsråd Solveig Horne var saksordfører for barnehagemeldinga
(Meld. St. 24 (2012–2013) jf. Innst. 380 S (2012–2013) og skrev
i innstillingen følgende merknad:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre
mener det er viktig å sikre alle barn reell rett til barnehageplass,
uavhengig av når på året barnet er født, og er enig med regjeringen
i at foreldrene bør ha tilgang til en barnehageplass når de trenger
det.»
Samme politiske mindretall skriver videre:
«Disse medlemmer mener regjeringens løfte om en opptrapping
til to barnehageopptak er en altfor passiv tilnærming (…).»
Disse uttalelsene underbygger, slik disse
medlemmer ser det, mangel på politisk gjennomføringskraft
av de samme partier i posisjon i en sak der de selv etterlyste rask
handling.
Disse medlemmer viser til Prop.
1 S (2013–2014), der regjeringen Stoltenberg varslet gradvis opptrapping
til to barnehageopptak. Med en foreslått bevilgning på om lag 241
mill. kroner var planen 2 900 nye plasser, og dermed en tredjedel
av behovet. Med dette forslaget oppfattet disse medlemmer at
man innførte starten på en fleksibilitet som var sterkt etterlyst
av barnefamilier, men også av den politiske opposisjonen (Høyre
og Fremskrittspartiet).
Disse medlemmer har med stor
forbauselse registrert at statsråd Torbjørn Røe Isaksen i brev til
komiteen nå ikke bare utsetter, men faktisk ser ut til å ville avlyse
mer fleksible barnehageopptak i inneværende stortingsperiode. I motsetning
til de barnefamiliene som trenger plass, er regjeringen altså kommet
til at den trenger mer kunnskap om det virkelig er slik at det er
behov for flere opptak i året.
Disse medlemmer vil vise til
at regjeringen samlet sett har redusert antall barnehageplasser med
7 000 sammenlignet med budsjettopplegget til regjeringen Stoltenberg
for 2014, fordi overføringene til kommunene er redusert med 344 mill.
kroner på grunn av forventet mindrebruk og økt kontantstøtte, samt
at opptrappingen på om lag 241 mill. kroner er reversert. Disse
medlemmer viser til konkrete eksempler fra blant annet Tønsberg
kommune, som nå får et redusert tilskudd på 5.2 mill. kroner, og
som stopper utbyggingen av 40 nye barnehageplasser, og Kristiansand
kommune som får sitt tilskudd redusert med 12,088 mill. kroner,
og kutter utbyggingen av 70 nye plasser. Dette er slik disse
medlemmer ser det, et stort tilbakeskritt når det gjelder målet
om full barnehagedekning fordi antall nye plasser reduseres og utbyggingen
stopper opp. Målet om to opptak i året er slik disse medlemmer ser
det, umulig å nå.
Disse medlemmer er kjent med
at det reduserte tilbudet har ført til store bekymringer for mange
med små barn. Når barnehagetilbudet ikke finnes, blir kontantstøtten
eneste alternativ, og barnefamilienes frihet sterkt begrenset.
Disse medlemmer vil for øvrig
vise til behandlingen av Meld. St. 24 (2012–2013) som ble lagt fram
av regjeringen Stoltenberg, der både kvalitet, kompetanse, finansiering
og utbygging var en viktig del av meldinga.
Disse medlemmer vil støtte forslaget
fra forslagsstillerne om to barnehageopptak.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for innføring av
to årlige barnehageopptak i løpet av inneværende stortingsperiode.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at alle barn over 1 år må ha samme rett
til barnehageplass, og merker seg statsrådens svar om regjeringens
ambisjon om å sikre fleksibilitet uavhengig av fødselstidspunktet. Dette medlem ser
frem til forslag fra regjeringen som kan øke familienes fleksibilitet
og valgfrihet.