Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen og Eirik Sivertsen, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir S. Toskedal, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, ser svært alvorlig på all form for rasisme, diskriminering og trakassering av mennesker som finner sted i landet vårt. Komiteen mener det derfor er viktig å bekjempe alle former for rasisme og overgrep begått mot mennesker, og vil berømme forslagsstillerne for å sette en viktig problemstilling på dagsordenen. Den folkegruppen som gjennom historien har vært mest utsatt for forskjellsbehandling, rasisme og overgrep, er sammen med romfolk/sigøynere, jødene. Det er dessverre også godt dokumentert at antisemittisme (rasemessig begrunnet hat mot jøder) ikke er et tilbakelagt kapittel i Norge og Europa.

Holdningen til jøder er blitt stadig mer negativ i et antall europeiske land, blant dem Spania, Polen og Russland (Pew Research Center's global attitude survey 17. september 2008).

46 prosent av spanske borgere, 36 prosent av polske borgere og 34 prosent av russiske borgere har et negativt syn på jøder. I Tyskland hadde 25 prosent et negativt syn på jøder, og i Frankrike 20 prosent. Den økende antisemittismen i Europa er også grundig dokumentert i rapporten «Manifestations of Antisemitism in the EU 2002–2003» (EUMC 2003). Den viste en signifikant økning i angrep mot jødiske forretninger, synagoger, gravplasser og enkeltindivider. Pew-undersøkelsen viser videre at holdningen til jøder er langt mer negativ i muslimske land. Der er antallet som ser positivt på jøder, under 10 prosent. Dette gjelder blant annet land som Tyrkia, Egypt, Jordan, Libanon, Iran og Pakistan.

Dessverre er antisemittismen også økende i Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) sin undersøkelse fra 2012, som undersøkte holdningene til jøder og andre minoriteter i den norske befolkningen. Rapporten viser at om lag 12 prosent av befolkningen har fordommer mot jøder. I europeisk sammenheng er dette på nivå med land som Storbritannia, Nederland, Danmark og Sverige. Befolkningen er mest negativ til kontakt med muslimer, somaliere og romfolk (sigøynere). Samtidig er det slik at de som har de sterkeste antisemittiske holdningene også er mest avvisende mot andre grupper. Det er uakseptabelt og urovekkende at slike holdninger er såpass utbredt. På grunn av slike holdninger opplever jøder i Norge diskriminering og mobbing. Det kan aldri aksepteres. Antisemittisme er en nasjonal utfordring. Flertallet viser til HL-senterets anbefalinger og mener disse bør følges opp i arbeidet mot antisemittisme.

Komiteen viser til at mobbing og trakassering av elever med jødisk tro i den norske skolen også er økende. Dette er grundig dokumentert i en rapport utarbeidet av Oslo-skolen som ble referert til i NRK (Lørdagsrevyen 13. mars 2010). Jødiske foreldre uttalte til NRK at de er så skremt av truslene deres barn opplever, at ingen tør å stå frem med navn og bilde. Enkelte foreldre uttaler sågar at de vurderer å flytte fra Norge på grunn av trakasseringen som deres barn utsettes for. I reportasjen fremkom det videre at lærere ikke lenger tør å undervise om holocaust på en sannferdig måte. Dette fordi lærerne frykter represalier fra elever som av ulike grunner ikke ønsker å få presentert jødenes historiske lidelser.

Økningen av antisemittisme i Norge er svært alvorlig og må bekjempes og forebygges. Komiteen mener det er viktig å følge kontinuerlig med på utviklingen av antisemittisme i samfunnet, og iverksette nødvendige tiltak. Komiteen mener det er viktig å involvere ulike faginstanser, miljøer og organisasjoner i arbeidet mot antisemittisme for å få best mulig resultat.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om å styrke arbeidet mot antisemittisme og at det i den forbindelse ble bevilget 5 mill. kroner i budsjettet for 2014. I finanskomiteens innstilling, jf. Innst. 2 S (2013–2014,) er disse midlene fordelt med henholdsvis 4 mill. kroner til arbeid i skolen og 1 mill. kroner til Jødisk museum i Oslo. Disse medlemmer viser for øvrig til statsrådens brev av 16. januar 2014.