Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Are Helseth og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 3:3 (2013–2014) Riksrevisjonens undersøkelse av effektivitet og resultatoppnåelse i Helsedirektoratet.

Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere om Helsedirektoratet forvalter sine oppgaver effektivt, om ledelsen har etablert hensiktsmessige systemer for styring og oppfølging av virksomheten, og om Helse- og omsorgsdepartementet har en tilstrekkelig god etatsstyring av direktoratet.

Komiteen viser til at direktoratet legger premisser for tjenesteutformingen innenfor helsesektoren både i kommunehelsetjenesten og i sykehusene, og har derfor stor betydning for liv og helse. De samfunnsmessige konsekvensene av mangler ved Helsedirektoratets virksomhet vil derfor kunne være betydelige.

Komiteen har merket seg at Helsedirektoratet de siste årene har fått flere merknader i Riksrevisjonens årlige regnskapsrevisjon, blant annet når det gjelder regnskapsføring og budsjettering.

Komiteen har også merket seg at Helsedirektoratets egne omdømmeundersøkelser har vist at direktoratet har utfordringer knyttet til for eksempel saksbehandlingstider og samordning med andre etater.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har gjort følgende funn i denne undersøkelsen:

• Det er vesentlige svakheter ved Helsedirektoratets virksomhetsstyring.

• Helsedirektoratet har utfordringer med styring og oppfølging av det faglige arbeidet, herunder:

• • Lovfortolkninger tar for lang tid og gjøres ikke godt nok kjent.

  • Helsedirektoratet undersøker ikke systematisk hvordan tilskudd til kommunene treffer målgruppen og hvilke resultater tilskuddsordningene fører til.

  • Arbeidet med å implementere retningslinjer og veiledere er lite systematisk.

  • Arbeidet med nasjonale planer bygger i liten grad på tidligere erfaringer.

• Helse- og omsorgsdepartementets oppdrag til Helsedirektoratet er for omfattende, for detaljert og i hovedsak konsentrert om én av direktoratets tre tillagte roller.

Komiteen har merket seg at Helsedirektoratet bruker lang tid på lovfortolkninger, og at fristen for lovfortolkning er overskredet i 74 prosent av tilfellene i forhold til hva direktoratet selv mener er rimelig ventetid. Komiteen har også merket seg at fylkesmannsembetene er noe tilbakeholdne med å rette henvendelser om lovfortolkning til Helsedirektoratet på grunn av lang ventetid. Riksrevisjonen vurderer at dette kan føre til at likeartede saker ikke behandles likt, noe som vil ha konsekvenser for enkeltpersoner. Komiteen finner dette alvorlig.

Komiteen har videre merket seg at Helsedirektoratet i liten grad benytter rapporteringen fra tilskuddsmottakerne til å vurdere bl.a. innretningen og resultatene av tilskuddsordningene. Etter Riksrevisjonens vurdering ligger det et uutnyttet potensial i tilskuddsmottakernes rapportering, som for eksempel kunne styrket grunnlaget for det årlige budsjettarbeidet og Helsedirektoratets arbeid med å videreutvikle tilskuddsforvaltningen. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens vurdering på dette punktet.

Komiteen har merket seg at Helse- og omsorgsdepartementet årlig formidler et svært omfattende oppdrag til Helsedirektoratet. Tildelingsbrevet for 2012 fra departementet inneholder 60 mål, og 60 styringsparametere uten fastsatt resultatkrav. Departementets oppdrag inneholder videre 122 krav til gjennomføring av konkrete aktiviteter og oppdrag. Riksrevisjonen mener at departementets styring av direktoratet i liten grad er i tråd med prinsippene for mål- og resultatstyring i statlig virksomhet. Mange mål og krav, samt det store innslaget av aktivitetsstyring, medfører at en stor del av direktoratets ressurser er bundet opp i oppgaver definert av departementet. Dette begrenser friheten direktoratet bør ha til å velge virkemidler og aktiviteter for å nå overordnede mål. Komiteenslutter seg til disse synspunktene.

Komiteenviser til at Riksrevisjonens rapport oppgir at Helsedirektoratet har ansvar for 52 nasjonale faglige retningslinjer og 153 veiledere, 36 nasjonale planer, 40 tilskuddsordninger rettet mot kommunene og at direktoratet forvalter 28 helserelaterte lover med tilhørende forskrifter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener at det som en følge av uoversiktlige planverk og tilskuddsordninger fra Helse- og omsorgsdepartementet, med liten grad av erfaringsutnyttelse, kan være bygget opp et for omfattende og komplisert byråkrati i Helsedirektoratet. I stedet for kun å øke ressursene til direktoratet og lage nye kontrollsystemer, mener flertallet det bør sees på muligheten for å forenkle og redusere lovverk og planverk på noen områder. En slik gjennomgang må være erfaringsbasert. Dette kan samtidig møte behovet for bedre og enklere styringsdialog med Helse- og omsorgsdepartementet, som rapportens konklusjoner etterspør.

Flertalletmener Riksrevisjonens konklusjoner må sees i lys av samhandlingsreformen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, som ble satt i verk fra 1. januar 2012. Målet med reformen er å forebygge mer, behandle tidligere og få en bedre samhandling mellom sykehus og primærhelsetjeneste. Det var forutsatt at reformen skulle evalueres etter hvert og justeres underveis for å nå de viktigste målene. Flertallet savner en vurdering av hvordan reformen har virket etter to år, og om vi er på rett vei for å skape bedre samhandling mellom sykehus, kommuner, innen kommunene, mellom kommuner, mellom sykehusavdelinger og mellom personellgrupper, slik formålet var.

Komiteen har merket seg at statsråden stort sett er enig i Riksrevisjonens merknader vedrørende styring og kontroll samt omfanget av aktiviteter i tildelingsbrevet til direktoratet.

Komiteen har videre merket seg at antallet oppdrag til direktoratet er blitt redusert med vel 40 prosent i perioden 2009–2012, og at departementet vil videreføre en spissing av oppdragene for 2014. Ifølge statsråden vil departementet og direktoratet i fellesskap utarbeide en målstruktur som er tilpasset direktoratets virkemiddelapparat. Dette arbeidet vil bli startet opp i 2015. Komiteen finner dette betryggende.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har gitt følgende anbefalinger:

• Helsedirektoratet bør styrke sin interne virksomhetsstyring gjennom en mer enhetlig tilnærming til intern kontroll, og ved å bedre informasjonsgrunnlaget for å kunne følge opp om oppgaver løses effektivt.

• Helsedirektoratet bør:

• • videreutvikle styringsverktøyene for saksbehandlingen og opprette et bedre system for å offentliggjøre prinsipielle lovfortolkninger.

  • utarbeide bedre informasjon om hvordan tilskuddsmidler fordeles på målgruppene og hvilke effekter tilskuddsordningene har.

  • arbeide mer systematisk med implementering av retningslinjer og veileder.

  • systematisere arbeidet med nasjonale planer og bruke dette som grunnlag for utvikling av nye planer.

• Helse- og omsorgsdepartementet bør bedre styringsdialogen med Helsedirektoratet. Blant annet bør departementet videreutvikle sin styring av direktoratet i tråd med prinsippene om mål- og resultatstyring og legge bedre til rette for en balansert utøvelse av Helsedirektoratets tre pålagte roller.

Komiteen har merket seg Riksrevisjonens funn om at interne arbeidsprosesser i Helsedirektoratet i liten grad evalueres, kartlegges og systematiseres med sikte på forbedring og læring. Helsedirektoratet er en premissleverandør til store deler av kvalitetsarbeidet i helsetjenesten. Komiteen legger derfor til grunn at Helsedirektoratet settes i stand til å drive systematisk læring, forbedringsarbeid og kvalitetsutvikling i egne arbeidsprosesser.

Etter komiteens oppfatning bør arbeidet med nasjonale planer systematiseres, slik at tidligere erfaringer blir brukt som en del av grunnlaget for utvikling av nye planer.

Komiteen har for øvrig merket seg at Helsedirektoratet vil få i oppdrag å utarbeide en tiltaksplan for oppfølging og implementering av tiltakene som er anbefalt. Komiteen slutter seg til dette.

Komiteenmener Riksrevisjonens rapport er alvorlig, og at arbeidet med forbedringer må systematiseres og prioriteres. Komiteen imøteser statsrådens oppfølging av dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til sine merknader om behovet for å endre styringssystemene i staten, jf. Innst. 123 S (2013–2014) og Dokument 1 (2012–2013). Markedsstyringen med mål- og resultatstyring som verktøy har blitt det rådende styringsprinsippet i hele det statlige området, og i mange etater har det utviklet seg til å bli svært detaljstyrt.

Disse medlemmer viser til konklusjonene fra 22. juli-kommisjonens arbeid og at disse må tas på alvor. Kommisjonen påpekte bl.a. at målstyring i politiet fører til feilprioriteringer og at styringsmetoden fører til at en blir for opptatt av å måle ting som er enkle å måle, mens viktige områder har blitt nedprioritert.

Etter at rapporten ble lagt fram har mange sluttet seg til kritikken, men lite er endret i markedsstyringsideologien. Riksrevisjonens kritikk er basert på de mål og styringssignaler som gis gjennom disse styringssystemene som er mer og mer markedsbasert. Endres ikke styringsprinsippene, og fortsetter vi å styre forvaltning og velferd mer og mer som privat forretningsvirksomhet, vil vi ikke klare å bruke ressursene riktig og ta i bruk den kompetanse og kapasitet som er i etater og virksomheter.

Disse medlemmer viser til merknad i Innst. 210 S (2012–2013) der det blant annet pekes på behovet for at nåværende og framtidige regjeringer bør ha det som overordnet oppgave å sørge for at de målene som utvikles for offentlige etater, er få i tallet, at de er kvalitative, og at ansatte selv er med på å forme disse målene, innenfor rammen av overordnede politiske føringer og årlige budsjettrammer.