Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Are Helseth og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 3:4 (2013–2014) Riksrevisjonens undersøkelse av effektivitet i sykehus.

Komiteen viser til at det er et mål at befolkningen tilbys likeverdige helsetjenester av god kvalitet, og at et av hovedmålene i spesialisthelsetjenesteloven er å bidra til at ressursene i spesialisthelsetjenesten utnyttes på best mulig måte.

Komiteenviser videre til at det alltid skal ligge gode medisinskfaglige vurderinger til grunn for pasientbehandlingen i spesialisthelsetjenesten, og at dette påpekes i Riksrevisjonens rapport.

Komiteen har merket seg at rapporten poengterer at mange sykehus kan effektivisere pasientbehandlingen ved å lære av andre. Komiteen har også merket seg at undersøkelsen viser at gjennomsnittlig liggetid varierer mellom sykehusene. Det vises til at dersom alle sykehusene hadde hatt gjennomsnittlig liggetid på samme nivå som det sykehuset som har kortest liggetid, kunne det ha redusert antall liggedøgn hvert år med 34 prosent for hofteproteser, 19 prosent for hoftebrudd, 100 prosent for korsbåndsoperasjoner og 24 prosent for tykktarmskreft. Komiteen er enig med Riksrevisjonen i at det er riktig at sykehusene kan bli mer effektive ved å redusere antall liggedøgn og ved at man har en bedre utnyttelse av operasjonsstuene.

Komiteenregistrerer også at det i Riksrevisjonens rapport vises til at en bedre utnyttelse av operasjonsstuene ved enkelte sykehus kan redusere helsekøene. Mange pasienter kunne fått kortere ventetid til operasjon dersom alle sykehusene hadde utnyttet kapasiteten på operasjonsstuene like godt som de beste.

Komiteen viser til at det kommer frem i undersøkelsen at sykehus med kort liggetid har like god kvalitet på pasientbehandlingen som sykehus med lengre liggetid. Komiteen mener derfor i likhet med Riksrevisjonen at Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene bør sørge for at erfaringene fra sykehus med effektive behandlingsforløp og høy utnyttelse av operasjonsstuene, overføres til andre sykehus.

Komiteen mener det er et vesentlig poeng at dersom man får et mer tverrfaglig og standardisert behandlingsforløp, vil dette gi mer effektiv drift og dermed redusere helsekøene. I likhet med Riksrevisjonen, anbefaler derfor komiteen at helseforetakene etablerer tverrfaglige standardiserte behandlingsforløp for vesentlige pasientgrupper.

Komiteen viser avslutningsvis til svaret fra Helse- og omsorgsdepartementet om den videre behandling av styringsindikatorer som belyser produktivitetsutviklingen, slik det er skissert under punktet «departementets oppfølging». Komiteen imøteser statsrådens konkrete oppfølging overfor de regionale helseforetakene på de områder som er beskrevet i rapporten.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, understreker at rapportering, innsatsstyrt finansiering og styring etter kostnad per pasient (KPP) aldri må ta oppmerksomheten bort fra arbeidet med kvalitet i behandlingen av pasienter. Møtet mellom pasient og behandler skal alltid være det viktigste.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker at rapportering, innsatsstyrt finansiering og styring etter kostnad per pasient (KPP) ikke skal fortrenge arbeidet med kvalitet i behandlingen av pasienter. Møtet mellom pasient og behandler skal alltid være det viktigste.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at effektivitetsindikatorer, selv om de ikke alltid kan bygges på objektivt sikre sammenligninger, gir et utgangspunkt for å mene noe om måloppnåelse vurdert ut fra innsatsen av ressurser. Bak de ulike resultatene kan det ligge svært sammensatte årsaker. En rettferdig bedømmelse av et sykehus og dets prestasjoner forutsetter også kunnskap om ulikhet i rammebetingelser. Samme helsetjeneste kan i sammenligning mellom to sykehus fremkomme med variasjoner som skyldes ikke-målbare forhold.

Disse medlemmer viser videre til at det er velkjent at pleietyngde kan variere mellom enkeltpasienter og grupper av pasienter. Ulike resultater kan også skyldes ulike betingelser knyttet til utstyr, bygninger, beliggenhet. Ulike driftsbetingelser kan videre skyldes ulikhet i forvaltningen av kapitalsiden slik som investeringer, vedlikehold og driftsfølgene av denne.

Disse medlemmer vil understreke at dette kan være forhold som ofte ligger utenfor påvirkning av den daglige ledelsen, fordi beslutninger om slike rammebetingelser ofte treffes på andre forvaltningsnivåer. Samtidig er det også klart at ikke-fysiske faktorer kan ha avgjørende innvirkning på resultatene, slik som ledelsesegenskaper, involvering, læringsvillighet, personalforvaltning og kunnskap om logistikk og arbeidsprosesser som ikke oppfattes som sykehusenes kjernekompetanse.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil påpeke at i et komparativt, nordisk perspektiv er norske sykehus ikke av de mest effektive. Sykehusforskere, som ikke nødvendigvis er unisont enige, har pekt på uhensiktsmessig organisering fra politisk ledelse, sentralstyring, rigid lønnsstruktur og lite omfang av samarbeid med private.

Disse medlemmer finner videre at offentlig/privat samarbeid i større grad bør utvikles som metode for referansemåling for effektivitet, for læring og for innovasjon.

Disse medlemmer viser til at det er behov for et mer systematisk samarbeid med private tilbydere av helsetjenester som tilfredsstiller internasjonalt anerkjente sertifiseringsordninger, og at de offentlig eide sykehusene bør prinsipielt underkaste seg internasjonalt, godkjent sertifisering for å sikre pasientkvaliteten.

Disse medlemmer vil videre understreke at når pasientkvaliteten er sikret på et stabilt høyt nivå, vil man kunne sammenligne resultatene på et sikrere grunnlag uansett regional tilhørighet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstrepart, og Miljøpartiet De Grønne vil påpeke at kortere liggetid er svært avhengig av et godt kommunalt tilbud. Dersom konsekvensene av kortere liggetid blir at antall sengeplasser i sykehusene reduseres, kan dette ha negative konsekvenser for beredskapen.

Disse medlemmer vil understreke at dersom færre skal overnatte før og etter behandling, vil det være uheldig om pasientene selv må ta kostnadene dersom de har en lang reisevei.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det er viktig å systematisere arbeidet med nasjonale planer og sørge for at tidligere erfaringer blir brukt som en del av grunnlaget for utvikling av nye planer

Disse medlemmer støtter behovet for effektivisering av pasientbehandlingen på sykehusene, at operasjoner som hovedregel foretas samme dag som innleggelse, og at pasienten skrives raskt ut når det ikke er et klart behov for videre opphold på sykehus. Det advares likevel mot at spesialisthelsetjenesten reduseres til verksteder for reparasjon av kroppsdeler på mest mulig effektiv måte. Den kvantitative målemetodikken Riksrevisjonens rapport legger til grunn gir nyttig informasjon, men kan også føre til uheldige forenklinger. Disse medlemmer merker seg at Riksrevisjonens rapport studerer et lite utvalg spesifikke diagnoser, mens det vanlige i behandlingssituasjonen er at pasienten har et mer komplekst helsebilde. En helhetlig pasienttilnærming er avgjørende for den samlede kvaliteten på behandlingstilbudet, hvor kropp, sinn og sosial situasjon sees i sammenheng.

Disse medlemmer mener sammenligninger av enkeltfaktorer på tvers av regioner må tolkes kritisk. Ulik sykdomsbelastning og ulike sosioøkonomiske og andre forhold mellom regioner kan gi ulike behov. Skottland har lagt om sine prioriteringer i ulike fylkesområder basert på dette. De har innført en nasjonal kvalitetsstrategi og gått bort fra ensartet målstyring.

Disse medlemmer viser til at samhandlingsreformen forutsetter godt samarbeid og god informasjonsflyt mellom spesialisthelsetjeneste og kommune, noe som knapt er omtalt i rapporten. Dette samarbeidet er viktig for effektiv og sikker behandling og rehabilitering, noe som må være det primære formålet med effektiv sykehusdrift. God informasjon til pasienten er også viktig før innleggelse og ved opptrening etter behandling. Alle ledd i helsetjenesten må samarbeide om dette.