1.1 Innledning

Riksrevisjonen kontrollerer forvaltningen av statens interesser i selskaper m.m., jf. lov om Riksrevisjonen § 9 tredje ledd. Kontrollen er utført i samsvar med lov og instruks om Riksrevisjonen og Riksrevisjonens standarder og retningslinjer for kontrollarbeidet.

1.2 Omfanget av kontrollen

Riksrevisjonens kontroll for 2012 har omfattet 44 heleide aksjeselskaper, 31 deleide aksjeselskaper, 8 allmennaksjeselskaper (ASA), 4 regionale helseforetak, 8 statsforetak, 6 selskaper som er organisert ved særskilt lov og 24 studentsamskipnader. En fullstendig oversikt over selskapene som er kontrollert, finnes i Vedlegg 1.

For 2012 har Riksrevisjonen funnet grunnlag for merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser under Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Samferdselsdepartementet. Videre har Riksrevisjonen merknader til gjennomføringen av regjeringens eierpolitikk.

1.3 Regjeringens eierskapspolitikk og eierskapsutøvelse

Riksrevisjonens kontroll omhandler utvalgte saksforhold innen utøvelsen av regjeringens eierpolitikk, slik denne er formulert i Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap. I denne meldingen har regjeringen understreket viktigheten av å styrke og profesjonalisere eierskapsforvaltningen. Riksrevisjonen har gjennomført fire kontroller av om statens forvaltning av eierinteressene er i samsvar med overordnede prinsipper for god eierstyring. Kontrollene viser at arbeidet med å profesjonalisere eierstyringen er i en positiv utvikling.

Riksrevisjonen vil likevel vise til følgende forhold:

• Selskapene har lovpålagt plikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av kjønn, etnisitet/nasjonal opprinnelse og nedsatt funksjonsevne. Det har vært en positiv utvikling på variablene kjønn og etnisitet i den undersøkte perioden. Samtidig er det flere selskaper som ikke kjente til aktivitets- og rapporteringsplikten for disse områdene. Arbeidet med å fremme likestilling og hindre diskriminering har i ulik grad vært tema i eierdialogen. En mer aktiv oppfølging fra eierdepartementene kan etter Riksrevisjonens vurdering gi enda bedre resultater.

• Riksrevisjonens kontroller av eierskapsutøvelsen viser at flere av departementene har utfordringer når det gjelder styrevalgarbeid. Dette gjelder særlig tidsfrister og hensynet til likebehandling av aksjonærer.

• Blant de kontrollerte eierdepartementene er det stor forskjell i dokumentasjonen av eierdialogen. Mens Nærings- og handelsdepartementet gjennomgående har gode rutiner, har Samferdselsdepartementet svakere og mindre systematisk dokumentasjon av eierdialogen. Internt i Samferdselsdepartementet håndteres eierskapsutøvelsen ulikt i de forskjellige eierseksjonene.

• Riksrevisjonens kontroll viser at det har vært en positiv utvikling med mer langsiktighet og forutsigbarhet i prosessene for fastsettelse av helseforetakenes rammer og krav i perioden 2010–2012. Riksrevisjonen tar likevel opp praksisen med at nasjonale krav stilt av departementet i noen tilfeller videreføres til det enkelte helseforetak uten at det synes å være foretatt en tilpasning til foretakets egenart og risiko. Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om dette gir likeverdige helsetjenester.

• Styret i Helse Sør-Øst RHF fastsetter ikke resultatkravet til underliggende helseforetak og overlater i stor grad oppfølgingen til administrasjonen. Riksrevisjonen vil understreke viktigheten av at RHF-styrene forvalter eierinteressene i de underliggende helseforetakene i samsvar med statens overordnede prinsipper for god eierstyring.

1.4 Sentrale funn fra de utvidede kontrollene av saksforhold i selskapene

Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2012 har omfattet fire saksforhold. I disse kontrollene er Riksrevisjonens hovedfunn:

• Omstillingen ved OUS har ennå ikke gitt klare forbedringer i pasientbehandlingen eller ressursutnyttelsen, selv om det på enkelte områder er en positiv utvikling. I oppfølgingen av omstillingen i OUS har verken Helse- og omsorgsdepartementet eller HSØ sørget for å klargjøre hva som skal bli bedre, og når det kan forventes forbedringer. Riksrevisjonen ser alvorlig på at en så omfattende omstilling gjennomføres uten en gevinstrealiseringsplan. I større omstillinger er det etter Riksrevisjons oppfatning avgjørende at eierne sikrer seg et godt grunnlag for å følge opp at omstillinger faktisk fører til forbedringer.

• Riksrevisjonen mener at nasjonal strategi for forebygging av infeksjoner har hatt begrenset effekt på andelen sykehusinfeksjoner og hvordan det arbeides med smittevern i helseforetakene. Andelen sykehusinfeksjoner nasjonalt har ligget på rundt 6 pst. i hele strategiperioden, og det er store variasjoner mellom de undersøkte helseforetakene.

• Selskaper forvaltet av universiteter og høyskoler har over tid bygget opp en betydelig kapital, til tross for at selskapene ikke skal ha kapital ut over det som er nødvendig for den daglige drift. Riksrevisjonen vil understreke betydningen av at eierinstitusjonene følger opp at selskapenes finansiering er hensiktsmessig og bidrar til effektiv og økonomisk forsvarlig drift.

• Det er svak samfunnsmessig måloppnåelse når det gjelder omfanget av godstransport på bane. NSBs godsvirksomhet, CargoNet, har svak forretningsmessig måloppnåelse, og selskapet har over tid hatt negativt resultat. Dette har påvirket NSBs resultat og statens utbytte. Samferdselsdepartementets eierstyring har vært svak og uklar. Departementet har vektlagt sektorpolitiske hensyn i eieroppfølgingen og har akseptert underskudd over tid. Departementet har iverksatt tiltak for å bedre rammevilkårene for godstransport på bane, men har i liten grad lyktes i å bedre jernbanens konkurranseevne. Riksrevisjonen mener at Samferdselsdepartementet bør foreta en konkret vurdering av om fortsatt og vedvarende redusert utbyttegrunnlag vil innebære ulovlig subsidiering.

1.5 Riksrevisjonens årlige kontroll

Riksrevisjonen mottar statsrådens beretning om forvaltningen av statens interesser for alle selskaper som Riksrevisjonen fører kontroll med. I hovedsak mottas beretningene innenfor de fastsatte fristene, og de inneholder i de fleste tilfeller tilstrekkelig informasjon om de etterspurte emnene.

I Dokument 3:2 (2010–2011) og Dokument 3:2 (2011–2012) ble det tatt opp at Riksrevisjonen for et flertall av de deleide selskapene ikke mottok innkalling til generalforsamling før generalforsamlingen fant sted. Ved Stortingets behandling av sakene uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at dette var kritikkverdig. En gjennomgang av innkallingene til ordinær generalforsamling i 2013 viser at Riksrevisjonen har mottatt kopi av innkalling for 16 av de 31 deleide aksjeselskapene før generalforsamling fant sted. Dette innebærer at Riksrevisjonen for omtrent halvparten av de deleide aksjeselskapene i 2013 ikke har hatt mulighet til å vurdere ut fra sakslisten om det er ønskelig å delta i generalforsamling.

Akershus universitetssykehus HF har en særskilt utfordring med høy andel korridorpasienter. Det er satt i gang arbeid med å identifisere årsaker og utarbeide tiltak.

1.6 Oppfølging av tidligere rapporterte saker

Riksrevisjonen har fulgt opp 12 saker som tidligere har blitt rapportert i Dokument 3:2 (2011–2012) og Dokument 3:2 (2012–2013). Av disse er 9 avsluttet, mens 3 saker følges opp videre.