12. Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold
- 12.1 Forhold rapportert i Dokument 3:2 (2011–2012) under del III
I Dokument 3:2 (2011–2012) rapporterte Riksrevisjonen at det fortsatt er store regionale forskjeller i ventetid for rettighetspasienter, spesielt innen somatikk og psykisk helsevern for barn og unge. Det er også store forskjeller i andelen pasienter som blir tildelt rett til nødvendig helsehjelp. Det har vært en negativ utvikling i andelen korridorpasienter på somatiske avdelinger i tre av fire helseregioner. Riksrevisjonen mener at Helse- og omsorgsdepartementet må arbeide for en likere prioritering mellom regionene og følge opp kvalitetsindikatorene for helseforetakene, som kan gi en støtte for styring, kvalitetsforbedring og indikasjon på om pasientene får sine lovpålagte rettigheter oppfylt.
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen ble avgitt 24. april 2012, jf. Innst. 255 S (2011–2012).
Helse- og omsorgsdepartementet har i brev av 24. april 2013 redegjort for hvilke endringer og tiltak som er iverksatt for å følge opp kontrollens funn og komiteens merknader.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det positivt at gjennomsnittlig ventetid for nesten alle pasientgrupper er redusert de siste årene. Det er iverksatt flere relevante tiltak i enkelte av de regionale helseforetakene som bidrar til nedgang i ventetid og fristbrudd. Samtidig er det fortsatt en skjevhet i ventetid mellom regionene og for ventetid til helsehjelp for ulike pasientgrupper. Riksrevisjonen vil fortsette å følge med på utviklingen i den årlige kontrollen.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
I Dokument 3:2 (2011–2012) rapporterte Riksrevisjonen om at lønnsveksten i årene 2003–2010 var sterkere for lederne i foretakene enn for ansatte generelt. Til tross for oppfordringene om moderasjon var lønnsveksten likevel sterkest de siste årene av perioden.
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen ble avgitt 24. april 2012, jf. Innst. 255 S (2011–2012). Kontroll- og konstitusjonskomiteen fant det urovekkende at lønnsveksten i årene 2003–2010 var sterkere for lederne i helseforetakene enn for ansatte generelt i staten.
Helse- og omsorgsdepartementet har i brev av 24. april 2013 til Riksrevisjonen redegjort for hvilke endringer og tiltak som er iverksatt for å følge opp kontrollens funn og komiteens merknader.
Riksrevisjonen merker seg at departementet har tatt opp lederlønninger de siste årene i eierdialogen med de regionale helseforetakene. Departementet omtaler ikke den faktiske lønnsutviklingen til ledere sammenlignet med ansatte for årene 2011 og 2012 i sitt brev til Riksrevisjonen. Det er imidlertid vedtektsfestet at styrene i erklæringer angir om det er elementer som ikke er i overensstemmelse med retningslinjene for ansettelsesvilkår for ledere i statlige foretak. Disse erklæringene er behandlet på foretaksmøtene.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
I Dokument 3:2 (2011–2012) rapporterte Riksrevisjonen om at samtlige undersøkte helseforetak har kjøpt vikartjenester fra leverandører uten rammeavtale, men i varierende grad. Årsaken til at det har blitt gjort, er at avtaleleverandørene ikke i tilstrekkelig grad har kunnet levere vikarer med riktig kompetanse til etterspurt tidspunkt, spesielt når det gjelder spesialsykepleiere. Å inngå rammeavtaler for leie av helsepersonell er et virkemiddel for å sikre forsvarlig bemanning i spesialisthelsetjenesten. Bruk av rammeavtaler forutsetter at de regionale helseforetakene allerede ved planlegging av anskaffelsesprosessen tar tilstrekkelig hensyn til mekanismene i markedet og forholdene ved tilgangen på helsepersonell, for å sikre at framtidige leverandører kan levere etter behov. For å sikre etterlevelse av de inngåtte rammeavtalene mener Riksrevisjonen at det er viktig at det er en tett kontraktsoppfølging av leverandørene, og at helseforetakene etablerer et tilstrekkelig system for risiko- og avvikshåndtering.
Innstilling fra kontrol-l og konstitusjonskomiteen ble avgitt 24. april 2012, jf. Innst. 255 S (2011–2012).
Helse- og omsorgsdepartementet har i brev av 24. april 2013 redegjort for hvilke endringer og tiltak som er iverksatt for å følge opp kontrollens funn og komiteens merknader.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det iverksatt tiltak i forbindelse med inngåelse av nye rammeavtaler, som vil kunne ivareta en bedre oppfølging av anskaffelser ved blant annet oppsplitting av personalgrupper. Avvikene i Riksrevisjonens undersøkelse er i all hovedsak fulgt opp gjennom oppfølging, nye prosesser og nye rammeavtaler i foretakene.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
I Dokument 3:2 (2011–2012) rapporterte Riksrevisjonen om at rapporteringen fra helseforetakene for området psykisk helsevern ikke er god nok. En for dårlig rapportering på området kan ha konsekvenser for kvaliteten på den offisielle statistikken. Riksrevisjonen merket seg at departementet iverksatte tiltak for å bedre kvaliteten på rapporteringen for psykisk helsevern, og understreket betydningen av tiltakene for at styringsinformasjonen om psykisk helsevern skal bli god og pålitelig. Etter Riksrevisjonens vurdering er det avgjørende at Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene fortsatt følger utviklingen på området tett, for å forsikre seg om at psykisk helsevern ikke nedprioriteres i årene som kommer.
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen ble avgitt 24. april 2012, jf. Innst. 246 S (2010–2011). Kontroll- og konstitusjonskomiteen mente at det er en klar forutsetning at innsatsen innenfor psykisk helsevern skal opprettholdes også etter opptrappingsplanen. Komiteen merket seg at departementet følger utviklingen for området psykisk helsevern på flere områder, som personell, aktivitet og ventetid. Komiteen forventet tilbakemelding til Stortinget om tilstanden på området om psykisk helse før utgangen av 2012.
Helse- og omsorgsdepartementet har i brev til Riksrevisjonen av 24. april 2013 redegjort for hvilke endringer og tiltak som er iverksatt for å følge opp kontrollens funn og komiteens merknader.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det iverksatt tiltak over flere år for å bedre tilbudet innenfor psykisk helsevern i helseforetakene. Det er positivt at departementet har begynt å følge opp utviklingen innenfor psykisk helsevern på flere områder enn tidligere.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.