11. Oppfølging av tidligere rapporterte forhold som gjelder utøvelsen av regjeringens eierpolitikk
- 11.1 Forhold rapportert i Dokument 3:2 (2011–2012) under del II
- 11.2 Forhold rapportert i Dokument 3:2 (2012–2013) under del V
Riksrevisjonen rapporterte i Dokument 3:2 (2011–2012) resultatene av sin undersøkelse av statens eieroppfølging av ekstern revisors oppdrag og uavhengighet. Ekstern revisjon er en lovpålagt kontroll hvor det vurderes om årsregnskapene er etterrettelige.
Undersøkelsen viste videre at ekstern revisors honorar til rådgivning og andre tjenester var mangelfullt spesifisert for mange selskaper, og at flere selskaper har hatt samme revisor i mer enn sju år. De heleide selskapene følger i varierende grad Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES) når det gjelder ekstern revisor. Ved Stortingets behandling av saken, jf. Innst. 255 S (2011–2012), understreket komiteen betydningen av at departementene i sin gjennomgang av ekstern revisors uavhengighet bidrar til større åpenhet om revisors oppdrag knyttet til rådgivning og andre tjenester, og at selskapene har en gjennomtenkt holdning til behovet for revisorrotasjon.
Riksrevisjonen har merket seg at departementene i hovedsak legger til grunn at revisors oppgaver utføres i tråd med gjeldende lovgivning og god revisjonsskikk. Riksrevisjonen har videre merket seg at det gjøres vurderinger knyttet til ekstern revisors uavhengighet, behov for revisorrotasjon og tilpasning av revisors kontrollhandlinger til selskapenes egenart, enten av departementet og selskapet eller av styret. Riksrevisjonen vil følge opp undersøkelsens funn gjennom årlig kontroll av det enkelte selskap.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Riksrevisjonen rapporterte i Dokument 3:2 (2010–2011) at den gjennomsnittlige lederlønnsveksten i de statlige selskapene har vært dobbelt så høy som den generelle lederlønnsveksten i perioden 2007–2009, og at den årlige lederlønnsveksten i statlige selskaper var høyere i denne perioden enn i perioden 2004–2007. Riksrevisjonen stilte også spørsmål ved om lønnspraksis for de øvrige ledende ansatte i statlig heleide selskaper i tilstrekkelig grad var åpent kommunisert.
Ved behandlingen av Dokument 3:2 (2010–2011) ga kontroll- og konstitusjonskomiteen uttrykk for at retningslinjene for lederlønn måtte følges blant annet ved at lederlønningene i statlige selskaper og selskaper med statlig eierskap skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende. Komiteen vurderte det dit hen at det var til dels stor variasjon i forståelsen av retningslinjene mellom selskapene og noe ulik oppfølging av retningslinjene mellom departementene. Videre fant komiteen det ønskelig at lønn for ledende ansatte i selskaper der staten har eierinnflytelse, ble publisert i årsrapportene.
I Dokument 3:2 (2012–2013) er det redegjort for flere tiltak som var gjennomført i 2011, men som først ville ha virkning i 2012.
Riksrevisjonen har for 2012 innhentet lønnsdata for administrerende direktør for de 42 selskapene som inngikk i Riksrevisjonens rapport. Disse sammenholdes med opplysninger om den generelle lederlønnsutviklingen fra Det tekniske beregningsutvalg (TBU).
Riksrevisjonen viser til at lederlønningene i de 42 selskapene fortsatt øker vesentlig mer enn den generelle lederlønnsveksten. Riksrevisjonen har merket seg at det er gjennomført flere tiltak for å sikre bedre styring av lederlønnsveksten, men de gjennomførte tiltakene synes ikke å ha hatt tilstrekkelig effekt på lederlønnsveksten fra 2011 til 2012. Ut fra gjennomsnittlig lønnsøkning ser det ut til at tiltakene hittil har hatt større virkning for de heleide enn for de deleide selskapene.
Det forventes at departementene fortsetter å følge utviklingen i veksten for lederlønn.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.