9. Sak 4: NSBs godsvirksomhet
NSB har forretningsmessige mål og andre spesifikt definerte mål, og skal drives på forretningsmessig grunnlag. Formålet med statens eierskap av NSB AS er å sikre en effektiv, sikker og miljøvennlig transport, blant annet gjennom å få mer gods på jernbane. NSBs godsvirksomhet ivaretas av NSBs heleide datterselskap CargoNet AS. CargoNets vedtektsfestede formål er å drive godstransport på jernbane.
CargoNet ble opprettet i 2002 som en videreføring av NSB Gods og kombivirksomheten i det svenske godsselskapet GreenCargo. Fram til 2010 var selskapet eid 55 pst. av NSB og 45 pst. av GreenCargo. CargoNet med underselskaper er organisert som et konsern. Virksomheten i Norge drives av morselskapet CargoNet AS, mens den svenske virksomheten drives av det heleide datterselskapet CargoNet AB. Terminaldriften i Norge er skilt ut i et eget datterselskap, Railcombi AS, med unntak av driften av Ganddal, som er skilt ut som et eget AS.
CargoNet er Norges største transportør av gods på jernbane, og tilbyr transport i Norge og til og fra kontinentet. Selskapet tilbyr kombitransport (faste transporter mellom de store byene i Sør-Norge og til og fra Nord-Norge) og systemtransport (særskilte tog for industrikunder eksempelvis innen malm, tømmer og flybensin). I 2012 transporterte CargoNet godsvolumer tilsvarende 218 000 vogntog, dvs. 590 vogntog daglig.
Godsvolumet har økt kraftig i Norge de siste 20 årene. Godsutviklingen har stort sett fulgt konjunkturutviklingen, dvs. at det har vært vekst i perioder med høykonjunktur og nedgang i perioder med lavkonjunktur. Det er forventet en vekst i godstransporten, særlig over landegrensen fra Sverige. Godstransport foregår i hovedsak med lastebil, båt og tog. Transport av gods på jernbane er i hovedsak kombitransport over lengre avstander. Jernbanenettet ble åpnet for fri konkurranse på grenseoverskridende godstrafikk i 2003, og på innenlands godstrafikk i 2007. Per 2013 er det i hovedsak CargoNet, CargoLink og Schenker som driver innenlands kombitransport.
Samferdselsdepartementet har det overordnede ansvaret for samferdselssektoren. Departementet har etatsstyringsansvar for Jernbaneverket og Jernbanetilsynet, eierforvaltningsansvar for NSB og Baneservice AS samtidig som det er kjøper av persontransporttjenester med tog og har et generelt koordineringsansvar for sektoren. Jernbaneverket har ansvar for drift, vedlikehold og investeringer i jernbaneinfrastrukturen, togstyring og tildeling av ruteleier.
Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om NSBs godsvirksomhet er drevet, styrt og fulgt opp i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Målet er belyst gjennom følgende problemstillinger:
1. I hvilken grad har CargoNet nådd de samfunnsmessige og forretningsmessige målene?
2. I hvilken grad legger CargoNets interne drift og rammebetingelser til rette for at selskapet skal kunne nå de samfunnsmessige og forretningsmessige målene?
3. I hvilken grad følger Samferdselsdepartementet og NSB opp godsvirksomheten i NSB?
Hovedmålet med det statlige eierskapet i forretningsmessige selskaper er bedriftsøkonomisk lønnsomhet, høy verdiskapning, størst mulig avkastning over tid samt å legge til rette for en god industriell utvikling. Andre spesifikt definerte mål skal realiseres på forretningsmessig basis. Pålagte sektorpolitiske oppgaver skal kompenseres direkte dersom de er ulønnsomme, og ikke gjennom redusert utbytte. Staten skal være en aktiv, langsiktig, profesjonell og forutsigbar eier. Staten skal forvalte sine eierinteresser i samsvar med overordnede prinsipper for eierstyring med særlig vekt på at målene med statens eierskap oppnås. Styring, oppfølging og kontroll skal tilpasses eierandel, egenart samt risiko og vesentlighet.
Av NSBs vedtekter framgår det at selskapets samfunnsoppdrag er å sørge for effektiv, tilgjengelig, sikker og miljøvennlig transport av personer og gods. NSB kan i noen grad drive utenlandsvirksomhet, denne skal imidlertid være økonomisk fordelaktig over tid.
Regjeringen har i nasjonal transportplan for henholdsvis 2006–2015 og 2010–2019 uttalt at det er et mål at andelen av gods på jernbane skal økes. Det er forutsatt at størst mulig andel av veksten i de lange godstransportene skal skje på jernbane eller sjø, og at godskapasiteten på jernbane skal tilnærmet dobles i perioden 2010–2019.
Riksrevisjonens dokument redegjør nærmere for undersøkelsen og oppsummerer funnene.
Saken er lagt frem for Samferdselsdepartementet, og statsrådens svarbrev av 10. oktober 2013 er inntatt i Riksrevisjonens dokument.
NSBs godsvirksomhet skal drives forretningsmessig og gi størst mulig avkastning over tid. Riksrevisjonen har merket seg departementets beskrivelse av tiltak for å forbedre rammevilkårene og konkurransesituasjonen for godstransport på jernbane. Dette omfatter økt vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen, overføring av godsterminaldriften til Jernbaneverket, kompensasjonsordning ved forsinkelser og innstillinger og økt sporkapasitet. Basert på den økonomiske utviklingen i CargoNet, vil CargoNet etter Riksrevisjonens vurdering i flere år framover ikke ha grunnlag for å drive med godstrafikk på jernbane med tilfredsstillende forretningsmessige resultater. Samferdselsdepartementet bør derfor foreta en konkret vurdering av om fortsatt og vedvarende redusert utbyttegrunnlag vil innebære ulovlig subsidiering.
Komiteen viser til at målet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å vurdere om NSBs godsvirksomhet er drevet, styrt og fulgt opp i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Målet er belyst gjennom følgende problemstillinger:
1. I hvilken grad har CargoNet nådd de samfunnsmessige og forretningsmessige målene?
2. I hvilken grad legger CargoNets interne drift og rammebetingelser til rette for at selskapet skal kunne nå de samfunnsmessige og forretningsmessige målene?
3. I hvilken grad følger Samferdselsdepartementet og NSB opp godsvirksomheten i NSB?
Komiteen merker seg at Riksrevisjonen vurderer at CargoNet i flere år framover ikke vil ha grunnlag for å drive med godstrafikk på jernbane med tilfredsstillende forretningsmessige resultater.
Komiteen deler Riksrevisjonens vurdering om at Samferdselsdepartementet bør vurdere om fortsatt og vedvarende redusert utbyttegrunnlag vil innebære ulovlig subsidiering.