3. Endringer i lov om Statens pensjonskasse
- 3.1 Innledning
- 3.2 Vilkår for rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon
- 3.3 Beregning av midlertidig uførepensjon og uførepensjon
- 3.4 Barnetillegg
- 3.5 Avkorting av pensjonen ved arbeidsinntekt
- 3.6 Forskjellige bestemmelser
- 3.6.1 Medlemmet må sette fram krav om midlertidig uførepensjon, uførepensjon og oppsatt uførepensjon
- 3.6.2 Plikt til å gi opplysninger
- 3.6.3 Etteroppgjør
- 3.6.4 Tidspunkt for når rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon oppstår eller opphører
- 3.6.5 Bortfall av ytelser
- 3.6.6 Retten til å beholde opprinnelig uføregrad (hvilende pensjonsrett)
- 3.7 Komiteens merknader
Det foreslås endringer i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse kapittel 6 vedrørende ordningen med uførepensjon. En rekke av reglene er foreslått videreført, men flere har fått en noe annen utforming enn i dag. Det er også regler som ikke foreslås videreført.
Det foreslås at uføreordningen for pensjonsordningen for sykepleiere og pensjonsordningen for apotekvirksomhet mv. utformes på samme måte som i lov om Statens pensjonskasse. Tilsvarende endringer gjennomføres for pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, jf. proposisjonens kapittel 6. Det legges til grunn at hovedtrekkene i endringene i de lovfestede ordningene som foreslås, også gis virkning for de øvrige offentlige tjenestepensjonsordningene.
Det presiseres i loven at uføreytelsen fra Statens pensjonskasse skal ytes som midlertidig uførepensjon eller uførepensjon.
Hovedvilkårene for å få uføreytelsen videreføres, men med en noe annen formulering. Det foreslås at medlemmet må ha fått inntektsevnen nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte i en slik grad at vedkommende ikke kan fortsette i sin vanlige stilling og ikke kan skaffe seg annet høvelig arbeid.
Det foreslås videre at det uttrykkelig går frem av loven at samme sykdomsbegrep som i folketrygden skal legges til grunn.
Det presiseres i loven at det ytes uførepensjon når inntektsevnen er varig nedsatt, og at det ellers ytes midlertidig uførepensjon. Når medlemmet har ytelser fra folketrygden, ytes det midlertidig uførepensjon sammen med arbeidsavklaringspenger og uførepensjon sammen med uføretrygd fra folketrygden. Dersom inntektsevnen er nedsatt, men ikke i en slik grad at medlemmet har rett til uføreytelse fra folketrygden, må Pensjonskassen foreta en selvstendig vurdering av om det skal gis midlertidig uførepensjon eller uførepensjon.
Dersom medlemmet har tapt hele inntektsevnen, gis det hel uførepensjon (100 pst. uføregrad). Et medlem kan ha tapt en del av inntektsevnen i stillingen som gir medlemskap i pensjonsordningen. Pensjonen skal da reduseres (graderes) i forhold til den inntektsevnen som er tapt. I en del tilfeller vil vedkommende kunne utføre annet arbeid, noe som har betydning for vurdering av inntektsevnen og dermed uføregraden. Det foreslås at det, som i folketrygden, presiseres i loven at det skal tas hensyn til ethvert arbeid medlemmet kan utføre.
Dersom pensjonisten har rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, skal Statens pensjonskasse normalt legge den samme uføregraden til grunn. Det foreslås at bestemmelsen videreføres.
I noen tilfeller vil medlemmet ikke ha full stilling med medlemskap i Pensjonskassen når uførheten inntreffer. De offentlige tjenestepensjonsordningene vurderer tapt inntektsevne ut ifra den inntekten som er tapt i slike tilfeller. Det foreslås at det presiseres i loven at uføregraden fastsettes i forhold til inntekten i den reduserte stillingen i slike tilfeller.
I lov om Statens pensjonskasse er det i dag ingen nedre grense for hvor lav uføregrad som gir rett til uførepensjon. Det foreslås at det innføres en nedre grense for rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon, noe som innebærer at det ikke gis pensjon med lavere uføregrad enn 20 pst.
Karensregelen ble ikke omtalt i høringen da forslaget i lovutkastet innebar en videreføring av gjeldende rett. Arbeidstakerorganisasjonene uttaler imidlertid at karensregelen bør vurderes lempet noe.
Karensbestemmelsen ble vurdert forholdsvis nylig, jf. Ot.prp. nr. 101 (2008–2009). Det ble etter høringen den gang foretatt en presisering i loven for å gi bedre informasjon om gjeldende rett. Departementet kan ikke se at det er aktuelt å vurdere innholdet i karensbestemmelsen på nytt nå.
Det foreslås derfor at dagens karensbestemmelse videreføres, og at det presiseres i loven at karensregelen også skal komme til anvendelse ved forhøyelse av deltidsstilling. Også reglene om at karensregelen kan fravikes når særlige grunner taler for det foreslås videreført.
Et medlem i Statens pensjonskasse som slutter i stillingen etter 1. januar 1967, har i dag rett til oppsatt uførepensjon dersom medlemmet har rett til oppsatt alderspensjon og senere blir innvilget uførepensjon fra folketrygden. Uførepensjonen gis fra samme tidspunkt og med samme uføregrad som ytelsen fra folketrygden. En omlegging av pensjonen til en ren forsikringsordning ville ha medført at oppsatt pensjonsrett ikke ville ha vært aktuelt. Det foreslås derfor at uførepensjonsordningen i de offentlige tjenestepensjonsordningene ikke utformes som en ren forsikringsordning nå. Bestemmelsen om rett til oppsatt uførepensjon foreslås derfor videreført.
Det vises til proposisjonens kapittel 4.2 der det foreslås å legge om uførepensjonsordningen i de offentlige tjenestepensjonsordningene til en nettoordning der pensjonen beregnes som et direkte tillegg til den nye uføretrygden i folketrygden. I proposisjonens kapittel 4.6 foreslås det hvordan uføreytelsen skal beregnes. Det foreslås like regler for midlertidig uførepensjon og uførepensjon.
Det foreslås at pensjonsgrunnlaget fortsatt skal være sluttlønnen. Størrelsen på pensjonen er avhengig av uføregraden og tjenestetiden.
De nærmere regler om fastsettingen av pensjonsgrunnlaget er videreført. Pensjonsgrunnlaget fastsettes på samme måte som for alderspensjon.
Pensjonen skal, som i dag, graderes etter uføregrad og avkortes ved manglende tjenestetid. Uførepensjonen skal fortsatt avkortes etter tjenestetid, og at det fortsatt skal ytes uførepensjon til personer som har sluttet i offentlig stilling (oppsatt pensjon). Dagens regler om avkorting av uførepensjon i forhold til tjenestetid foreslås i all hovedsak videreført. Det foreslås at en ikke skal regne med fremtidig tjenestetid ut over 67 år.
Dagens regler om at barnetillegg gis til barnet fyller 18 år foreslås videreført. Det er nødvendig å legge om beregningen av barnetillegg som følge av at uførepensjonen gjøres om til en nettoordning. Barnetillegg bidrar til svært høye kompensasjonsgrader som det er spesielt vanskelig å forsvare for høytlønte. Det er derfor foretatt en vurdering av hva som er et rimelig nivå på barnetillegg i de offentlige tjenestepensjonsordningene, jf. proposisjonens kapittel 4.7.
Det foreslås at barnetillegget for hvert barn skal utgjøre 4 pst. av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Det innføres en begrensning for samlet barnetillegg på 12 pst. av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Både barnetillegget og den øvre grensen for samlet barnetillegg reduseres etter uføregrad og tjenestetid.
Det vises til proposisjonens kapittel 4.9 der det foreslås at reglene om avkorting av uførepensjon mot arbeidsinntekt harmoniseres med de reglene som er vedtatt om avkorting av den nye uføretrygden i folketrygden.
Det foreslås at det fastsettes en inntektsgrense når uførepensjonen innvilges og at pensjonen skal avkortes ved inntekt over denne grensen. Dersom pensjonisten mottar uføretrygd fra folketrygden, foreslås det at inntektsgrensen økes med 40 pst. av folketrygdens grunnbeløp per kalenderår. Personer med arbeidsavklaringspenger i folketrygden får ikke økt inntektsgrense utover den inntekten vedkommende er forutsatt å kunne ha da arbeidsavklaringspengene ble innvilget. Det samme gjelder personer med lave uføregrader som verken har arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd i folketrygden.
Når arbeidsinntekten overstiger inntektsgrensen, skal pensjonen reduseres.
Det foreslås at det er pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 som skal legges til grunn ved avkorting av pensjonen. Dette vil normalt tilsvare vedkommendes arbeidsinntekt. Arbeidsinntekt som skriver seg fra et avsluttet arbeidsforhold, skal likevel ikke inngå i avkortingen, som for eksempel feriepenger.
Det foreslås at den fastsatte uføregraden ikke skal endres når pensjonen reduseres på grunn av inntekt, slik det er vedtatt for den nye uføretrygden i folketrygden. Dette betyr at uføre vil ha en hvilende rett til en uførepensjon tilsvarende den innvilgende uføregraden selv om arbeidsinntekten er høyere enn uføregraden tilsier.
Det foreslås at det, som i folketrygden, innføres en øvre inntektsgrense som innebærer at det ikke utbetales pensjon når inntekten utgjør mer enn 80 pst. av samlet inntekt før uførhet.
Barnetillegg til uførepensjon inngår som en del av pensjonen. Det foreslås at barnetillegget skal reduseres i samme forhold som uførepensjonen er redusert på grunn av arbeidsinntekt.
Forslag til nye avkortingsregler er en klar forenkling i forhold til dagens bestemmelser og praksis. Det kan likevel være behov for ytterligere detaljregulering av avkortingsbestemmelsene. Det foreslås at det kan gis utfyllende regler i forskrift.
Etter lov om Statens pensjonskasse § 27 fjerde ledd må medlemmet sette frem krav om uførepensjon innen ett år etter at medlemmet er fratrådt eller har fått permisjon fra sin stilling uten lønn eller med avkortet lønn. Når særlige grunner gjør det rimelig, kan Statens pensjonskasse etter søknad fra medlemmet tilstå uførepensjon selv om kravet ikke er satt frem innen fristens utløp. Bestemmelsen foreslås videreført.
Det foreslås at det samme skal gjelde for oppsatt uførepensjon, slik at fristen regnes fra det tidspunktet uføretrygd fra folketrygden er innvilget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til statsrådens svarbrev til Arbeiderpartiets stortingsgruppe, av 4. februar 2014, der det fremgår at foreldelsesfristen for framsettelse av krav om uførepensjon er ett år med dispensasjonsadgang i Statens pensjonskasse og ti år uten dispensasjonsadgang for medlemmer i Kommunal Landspensjonskasse. Disse medlemmer merker seg at statsråden forutsetter at dispensasjonsadgangen i Statens pensjonskasse vil praktiseres som tidligere, når ny uførepensjon fra Statens pensjonskasse trer i kraft fra 2015, og at dette betyr at det i praksis ikke vil være særlig forskjell mellom Statens pensjonskasse og ordninger som er bundet av forsikringsavtaleloven.
Etter lov om Statens pensjonskasse har medlemmer som setter frem krav om uførepensjon plikt til å gi nærmere opplysninger som er nødvendig for at Statens pensjonskasse skal kunne vurdere kravet. Det samme gjelder for en som mottar uførepensjon.
Det foreslås å videreføre bestemmelsene om plikten til å gi opplysninger, både ved innvilgelsen og ved endrede forhold. Det foreslås presisert at opplysningsplikten også omfatter forventet inntekt og inntektsendringer.
Den som mottar uførepensjon plikter å gi Pensjonskassen opplysninger om inntekt. I enkelte tilfeller kan det likevel vise seg at den enkelte har fått utbetalt for lite eller for mye pensjon, og pensjonen justeres i så fall i ettertid. Det foreslås at det går klart frem av loven at det skal foretas et etteroppgjør dersom medlemmet har fått utbetalt for lite eller for mye pensjon. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om etteroppgjøret.
Utbetaling av uførepensjon er i dag regulert i lov om Statens pensjonskasse § 28 andre ledd og fjerde ledd. Pensjonen utbetales fra og med den måneden medlemmet fyller vilkårene, men ikke så lenge det utbetales lønn under sykdom, eller sykepenger fra folketrygden. Det foreslås at disse reglene videreføres for midlertidig uførepensjon og uførepensjon.
Den nye uførepensjonsordningen i de offentlige tjenestepensjonsordningene som foreslås, er utformet som et tillegg til folketrygdens uføreytelser. Det foreslås at etterbetaling av pensjon til et medlem som mottar arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden skal skje med samme virkningstidspunktet som for folketrygdens ytelser.
Det går frem av lov om Statens pensjonskasse § 27 femte ledd at uførepensjon faller bort fra og med måneden etter at pensjonisten når aldersgrensen for stillingen. Det vises til proposisjonens kapittel 4.10 der det foreslås at tidspunktet for overgang fra uførepensjon til alderspensjon endres slik at overgangen skjer ved aldersgrensen for stillingen, men senest fra og med måneden etter fylte 67 år.
Dersom uførepensjonisten dør, skal pensjonen etter gjeldende regler utbetales ut måneden etter dødsmåneden. Det foreslås at reglene videreføres. Det samme gjelder regelen om at pensjonen skal utbetales for ytterligere en måned dersom avdøde etterlater seg ektefelle.
En person med midlertidig uførepensjon vil ha arbeidsavklaringspenger i folketrygden, bortsett fra enkelte tilfeller der uføregraden er lav. Folketrygden har regler om at arbeidsavklaringspenger kan reduseres eller stanses, blant annet ved samtidig arbeid. I slike tilfeller skal den midlertidige uførepensjonen etter forslaget i proposisjonen avkortes. Også i andre tilfeller kan arbeidsavklaringspengene reduseres eller stanses. Det foreslås at midlertidig uførepensjon kan reduseres eller stanses også i disse tilfellene.
Det følger av lov om Statens pensjonskasse § 27 tredje ledd første punktum at et medlem som forsettlig er skyld i at inntektsevnen er nedsatt, ikke har rett til uførepensjon. Det foreslås at bestemmelsen videreføres for midlertidig uførepensjon og uførepensjon.
I de kommunale tjenestepensjonsordningene og i folketrygden er det regler om at en person ikke har rett til uføreytelsen dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering eller arbeidsrettede tiltak. Folketrygden har videre en bestemmelse om at pensjonen kan stanses dersom medlemmet opptrer på en måte som vedkommende bør forstå kan forverre helsetilstanden eller forlenge arbeidsuførheten. De lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene har i dag ikke slike bestemmelser. Det er viktig å stille krav om medvirkning fra uførepensjonistens side og foreslår at tilsvarende bestemmelser tas inn i lov om Statens pensjonskasse.
Uføre som går tilbake i arbeid (arbeidsforsøk) etter en periode med hel eller delvis uførepensjon, kan i visse tilfeller få tilbake uførepensjonen dersom arbeidsforsøket ikke lykkes (såkalt hvilende pensjonsrett). I folketrygden beholder en i slike tilfeller retten i fem år, med mulighet til å søke om forlengelse i ytterligere fem år. Dette er vedtatt videreført i uføretrygden. Ordningen med hvilende pensjonsrett praktiseres også i de offentlige tjenestepensjonsordningene, men på noe ulik måte. Flere av ordningene krever at det foreligger hvilende pensjonsrett i folketrygden.
Det foreslås at det lovfestes en ordning med hvilende pensjonsrett for de som får en slik rett i folketrygden. Det settes som vilkår at medlemmet gir Pensjonskassen melding om at retten til opprinnelig uføregrad i folketrygden er i behold. I noen tilfeller kan det ta noe tid å avklare den hvilende pensjonsretten i folketrygden. De som ikke melder fra om økt arbeidsinntekt til Arbeids- og velferdsetaten, får ikke et vedtak om at uføretrygden eventuelt er bortfalt før i forbindelse med etteroppgjøret. I disse tilfellene vil ikke Pensjonskassen kunne få meldingen fra medlemmet før spørsmålet er avklart i etterkant av etteroppgjøret.
Komiteen viser til sine merknader under de ulike kapitlene i proposisjonen og slutter seg til regjeringens forslag.