Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

2. Hovedvalg for ny uførepensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene

Det foreslås at dagens uføreordning legges om fra en bruttoordning til en nettoordning. Dette vil også gi det klart enkleste regelverket.

Det blir her drøftet om uføreordningen skal legges om til en ren forsikringsordning der tjenestetid ikke vil påvirke uførepensjonen, og der de som slutter i offentlig sektor ikke får med seg rett til såkalt oppsatt uførepensjon.

Etter innspill i høringsrunden og de vurderinger som er foretatt, foreslås det at uførepensjonsordningen i de offentlige tjenestepensjonsordningene ikke utformes som en ren forsikringsordning nå. Det tas sikte på å arbeide videre med spørsmålet, blant annet i lys av løsningen som velges for privat sektor.

Det foreslås at det innføres et formelt skille mellom en midlertidig og en varig uførepensjon, og at det skal legges til grunn samme sykdomsbegrep som i folketrygden. Bestemmelsene om at det kan gis uførepensjon fra fylte 64 år ved alderssvekkelse, foreslås ikke videreført.

I ny uføretrygd i folketrygden er det vedtatt at uføretrygden faller bort dersom arbeidsinnsatsen trappes opp slik at inntekten utgjør mer enn 80 pst. av inntekten før uførhet.

Det er bare i de offentlige tjenestepensjonsordningene at det ikke er noen nedre grense for uførhet for å bli innvilget uførepensjon. Det foreslås at det skal være en nedre grense på 20 pst. for uførhet som gir rett til pensjon.

Det foreslås nye bergningsregler for uførepensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene. Pensjonen skal bestå av summen av et inntektsuavhengig kronebeløp på 0,25 G, likevel ikke mer enn 6 pst. av pensjonsgrunnlaget og 3 pst. av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G. Det gis i tillegg 69 pst. av pensjonsgrunnlaget for inntekt i intervallet 6–12 G. Personer som ikke har noen ytelse fra folketrygden på grunn av lav uføregrad, får i tillegg 66 pst. av pensjonsgrunnlaget for inntekt opp til 6 G. Uførepensjonen reduseres etter uføregrad og tjenestetid.

De nye beregningsreglene skal være like for alle, uavhengig av hvilken folketrygdytelse uførepensjonen fra offentlig tjenestepensjon kombineres med. Forslaget gir ansatte i offentlig sektor om lag like god kjøpekraft med forslaget til nye regler som de ville fått med en videreføring av dagens ordning.

Det foreslås at sluttlønn (pensjonsgrunnlaget) videreføres som beregningsgrunnlag for ny uførepensjon i offentlige tjenestepensjon. Det vil si at når det i utkastet til § 28 i lov om Statens pensjonskasse refereres til pensjonsgrunnlaget, vil dette si sluttlønn, jf. lov om Statens pensjonskasse kapittel 3. Det bemerkes likevel at det på sikt kan bli aktuelt å vurdere en tilnærming av beregningsgrunnlaget for uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger til beregningsgrunnlaget for uføretrygd i folketrygden.

Barnetillegget i offentlig tjenestepensjon bidrar til svært høye kompensasjonsgrader, og det er spesielt vanskelig å forsvare for høytlønte. Flertallet av høringsinstansene uttaler også at nivået på barnetillegget bør reduseres.

Det foreslås derfor nye regler når det gjelder beregning av barnetillegg. Etter forslaget skal barnetillegget for hvert barn utgjøre 4 pst. av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G. Samlet barnetillegg kan likevel ikke overstige et beløp tilsvarende 12 pst. av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G.

Det foreslås å oppheve særregelen om beregning av uførepensjon fra blant annet Statens pensjonskasse for personer som tar opplæring for å få annet høvelig arbeid.

Det foreslås at uførepensjoner skal beregnes likt for alle, uansett om pensjonisten i spesielle tilfeller ikke har rett til folketrygd på grunn av manglende forutgående medlemskap.

Det foreslås nye regler for avkorting av uførepensjon mot arbeidsinntekt, i tråd med det som er vedtatt innført i den nye uføretrygden i folketrygden. Det vises til at forslaget til nye avkortingsregler har bred støtte blant høringsinstansene.

Det foreslås derfor at det fastsettes en inntektsgrense når midlertidig uførepensjon og uførepensjon innvilges, og at pensjonen skal avkortes ved inntekt over denne grensen. Inntektsgrensen skal utgjøre den inntekten vedkommende er forutsatt å kunne skaffe seg etter uførheten ved å utnytte sin restinntektsevne. Det foreslås at uførepensjonister som mottar uføretrygd fra folketrygden, skal få økt inntektsgrensen med 0,4 G (fribeløp).

Uføre som har arbeidsinntekt skal få redusert uførepensjonen med arbeidsinntekten som overstiger inntektsgrensen multiplisert med kompensasjonsgraden i tjenestepensjonsordningen ved full uførhet.

Dersom pensjonisten mottar barnetillegg, foreslås det at barnetillegget skal reduseres i samme forhold som uførepensjonen er redusert på grunn av arbeidsinntekt.

Det foreslås at uføre med aldersgrense 70 år skal gå over på alderspensjon ved fylte 67 år, slik at de frem til 67 år vil motta en uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen som er tilpasset uføretrygden fra folketrygden, mens de fra 67 år vil motta alderspensjon både fra tjenestepensjonsordningen og folketrygden. Dette vil gi et enklere og mer logisk system og sikre at uføre får en ytelse fra tjenestepensjonsordningen som er tilpasset ytelsen fra folketrygden.

Uførepensjonister som har lavere aldersgrense enn 70 år vil fortsatt gå over på alderspensjon ved aldersgrensen. Det vil senere bli foreslått regler for hvordan disse skal få samordnet alderspensjonen fra tjenestepensjonsordningen med uføretrygden fra folketrygden i perioden før fylte 67 år.

Det foreslås at uføre skal få medregnet tjenestetid til aldersgrensen, men ikke lenger enn til 67 år. Både personer med aldersgrense 70 år og personer med lavere aldersgrense vil dermed få medregnet tjenestetid frem til de går over på alderspensjon.

I proposisjonen foreslås det at ny uførepensjonsordning skal være en nettoordning. Det vil si uførepensjonen skal beregnes som en selvstendig ytelse, og beregningen skal verken være knyttet til beregningen av alderspensjon i tjenestepensjonsordningen eller til beregningen av uføretrygd i folketrygden. Begrunnelsen for forslaget er blant annet at dette vil gi et enklere regelverk.

Komiteen har notert seg at dette er et forslag som har fått støtte fra både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden i høringsprosessen. Komiteen mener forslaget bidrar til et enklere regelverk, at samordningsreglene bortfaller og gjør beregningene mer forståelige for pensjonsmottakerne. På denne bakgrunn støtter komiteen at uførepensjonsordningen i de offentlige tjenestepensjonsordningene utformes som en nettoordning.

Komiteen har notert seg at regjeringen i høringsnotatet skisserte en mulig løsning der ny uføreordning utformes som en ren forsikringsordning. Tjenestetid ville da ikke påvirket uførepensjonen fra tjenestepensjonsordningen, mens de som meldes ut av pensjonsordningene til gjengjeld ikke ville fått med seg noen oppsatt rett.

Komiteen har også merket seg at det i høringsprosessen har vært en velvilje til at ny uføreordning blir en ren forsikringsordning blant arbeidstakerorganisasjonene under visse betingelser og dersom en slik ordning blir innført i privat sektor. Også arbeidsgiverorganisasjonene er i utgangspunktet positive til en slik omlegging, men mener det er nødvendig med en grundigere utredning. Det samme gjelder pensjonsleverandørene og finansnæringen.

Komiteen viser til at uførepensjonsløsning for privat sektor er under utredning og merker seg at regjeringen i høringsnotatet har presisert at løsningen for de offentlige ordningene må være tilpasset løsningen i privat sektor.

Komiteen forutsetter derfor at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en utredning for en vurdering av felles ordninger mellom privat og offentlig sektor basert på en forsikringsordning.

Komiteen viser til at for å få uførepensjon fra de offentlige tjenestepensjonsordningene kreves det at inntektsevnen er nedsatt, og at årsaken til dette er sykdom eller skade. Det er ikke et krav om at uførheten skal være varig. I de fleste tilfellene gis det uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning i tillegg til uførepensjon fra folketrygden.

I proposisjonen foreslås det at det innføres et formelt skille mellom en midlertidig og en varig uførepensjon. Komiteen har notert seg at de høringsinstansene som har uttalt seg om forslaget, har støttet dette og slutter seg til forslaget.

Komiteen støtter også forslaget om å oppheve bestemmelsen om adgangen til å gi uførepensjon fra 64 år som følge av alderssvekkelse, på samme måte som en tilsvarende regel ble fjernet fra folketrygden når AFP ble innført og det ble åpnet opp for AFP ved 62 år. Komiteen har også merket seg at forslaget har fått støtte fra de høringsinstansene som har uttalt seg.

Komiteen mener det er svært viktig at det brukes felles sykdomsbegreper i de ulike tjenestepensjonsordningene og folketrygden. Dette er viktig for å sikre like rettigheter og sikre at begrepene er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. På denne bakgrunn støtter komiteen at det tas inn en bestemmelse om at folketrygdens sykdomsbegrep legges til grunn i alle de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene.

Komiteen viser til at i folketrygden må inntektsevnen være nedsatt med minst 50 pst. for å få uførepensjon, mens private tjenestepensjonsordninger ikke kan gi uførepensjon dersom uføregraden er under 20 pst. I de offentlige tjenestepensjonsordningene er det ingen nedre grense for hvor lav uføregrad som gir rett til uførepensjon. I ny uføretrygd i folketrygden er det vedtatt at uføretrygden faller bort dersom arbeidsinnsatsen trappes opp slik at inntekten utgjør mer enn 80 pst. av inntekten før uførhet. Komiteen mener at det også i offentlig sektor bør være en nedre grense for størrelsen på det inntektsbortfallet tjenestepensjonsordningen skal dekke og dermed også en nedre grense for uførhet i tjenestepensjonsordningene. Komiteen mener også at dette vil være en administrativ forenkling.

På denne bakgrunn støtter komiteen forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til brev fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe, av 15. januar 2014, og svarbrev fra statsråden, av 4. februar 2014, om 80-prosentregelen og bortfall av uførepensjon. Av svarbrevet framgår det at det i tilfeller der deler av inntekten før og/eller etter uførheten kommer fra arbeid i privat sektor, kan det forekomme at uførepensjon ikke utbetales selv om uføregraden i den offentlige stillingen er større enn 20 pst. Motsatt kan det også forekomme at det likevel utbetales uførepensjon, selv om utbetalingsgraden i den offentlige ordningen er lavere enn 20 pst. Disse medlemmer viser til statsrådens opplysninger om at slike forhold har vært vurdert, og at det samlede inntektsbortfallet foreslås lagt til grunn.

Komiteen viser til regjeringens forslag der det fremkommer at ny uførepensjon i offentlige tjenestepensjonsordninger skal utgjøre 3 pst. av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G og 69 pst. av pensjonsgrunnlaget for inntekt i intervallet 6–12 G. For personer som ikke har noen ytelse fra folketrygden på grunn av lav uføregrad, skal uførepensjonen beregnes som 69 pst. av pensjonsgrunnlaget opp til 12 G.

Regjeringen foreslår videre at uførepensjonen fra offentlige tjenestepensjonsordninger i tillegg skal ha et inntektsuavhengig kronebeløp på 0,25 G, men som maksimalt kan utgjøre 6 pst. av pensjonsgrunnlaget. Uførepensjonen justeres for tjenestetid og uføregrad. Regjeringen foreslår videre at de nye beregningsreglene skal være like for alle, uavhengig av hvilken folketrygdytelse uførepensjonen fra offentlig tjenestepensjon kombineres med. Regjeringen mener forslaget gir ansatte i offentlig sektor om lag like god kjøpekraft med forslaget til nye regler som de ville fått med en videreføring av dagens ordning.

Komiteen støtter forslaget om at sluttlønn videreføres som beregningsgrunnlag for uførepensjon i offentlige tjenestepensjonsordninger.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil bemerke at proposisjonen legger opp til svært høye kompensasjonsgrader i uføreordningen i offentlige tjenestepensjonsordninger, i noen tilfeller opp mot og over 100 pst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at dekningsgraden i noen tilfeller kan bli høy, men understreker at dette gjelder få personer med svært lave pensjonsgrunnlag.

Komiteen har merket seg at samordningsreglene er utformet slik at ikke alle ytelser fra folketrygden trekkes fra ved samordning. Dette innebærer at alle med full tjenestetid vil få utbetalt mer enn 66 pst. av tidligere inntekt i samlet uførepensjon og at gjennomsnittet for denne gruppen har en kompensasjonsgrad på om lag 73 pst. i samlede ytelser før skatt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen i henhold til regjeringsplattformen vil gå gjennom dagens velferdsordninger for å sikre at det lønner seg å jobbe. Flertallet legger til grunn at en slik gjennomgang også vil inneholde en vurdering av kompensasjonsnivåene i det samlede uføreregelverket. Flertallet imøteser en slik utredning fra regjeringen.

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen ser at barnetillegget i offentlig tjenestepensjon bidrar til svært høye kompensasjonsgrader og derfor har vurdert ulike modeller.

Regjeringen foreslår at barnetillegget utmåles som 4 pst. av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G for hvert barn som forsørges, og at samlet barnetillegg begrenses til 12 pst. av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G. Et barnetillegg på 4 pst. innebærer at en person med en lønn på 5 G vil få et barnetillegg på 0,2 G. Begrensningen på 6 G innebærer en innstramming for personer med inntekt over 6 G, mens begrensningen på samlet barnetillegg innebærer at det ikke gis barnetillegg for mer enn tre barn.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at forslaget innebærer at personer med barn fortsatt vil ha svært høye samlede kompensasjonsgrader etter skatt. For personer med middels og noe lavere inntekt, vil reduksjonen i barnetillegget fra tjenestepensjonsordningen delvis bli motvirket av at det behovsprøvde barnetillegget i folketrygden øker. Samtidig har flertallet merket seg forslaget fra Banklovkommisjonen som nå er på høring for privat sektor der barnetillegget er foreslått satt til 0,1 G, men begrenset oppad til 0,2 G ved flere barn.

Flertallet viser til at regjeringen i henhold til regjeringsplattformen vil gå gjennom dagens velferdsordninger for å sikre at det lønner seg å jobbe, herunder utrede barnetillegget i uføretrygden. Flertallet imøteser en slik utredning fra regjeringen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er enig i målsettingen om at velferdsordningene skal være utformet på en slik måte at det lønner seg å jobbe for den enkelte. Dette medlem viser til at jambyrdige forhold og små lønnsforskjeller mellom ulike yrkesgrupper har vært et kjennetegn ved det norske samfunnet. Dette godet ved det norske samfunnet er i dag under press. Økte lønnsforskjeller i Norge, kombinert med økte bo- og levekostnader, medfører at de personene med de laveste lønnsinntektene får stadig større utfordringer med å sikre sin familie et trygt levegrunnlag. På denne bakgrunn må vi som lovgivere sikre at de økonomiske insentivene for å jobbe ikke blir så sterke at personer med lave inntekter og forsørgelsesansvar mister et anstendig levegrunnlag.

Komiteen viser til at regelen om uførepensjon som attføringsstøtte skriver seg fra tiden før folketrygden da det ikke fantes generelle støtteordninger til personer med attføringsbehov. Arbeids- og velferdsetaten har nå en rekke virkemidler gjennom arbeidsrettede tiltak og yter i den forbindelse arbeidsavklaringspenger. Behovet for særregelen er i realiteten falt bort. Regjeringen foreslår at regelen ikke videreføres. På denne bakgrunn støtter komiteen forslaget.

Komiteen viser til at regjeringen også foreslår endringer i uførepensjonen til dem som ikke får uføretrygd fordi de ikke fyller kravet til forutgående medlemskap.

Komiteen viser til at medlemmer av en offentlig tjenestepensjonsordning som fyller vilkårene for uførepensjon i tjenestepensjonsordningen, og som ikke fyller vilkårene om forutgående medlemskap for rett til uføretrygd fra folketrygden, vil ha svært liten tilknytning til Norge.

I prinsippet bør beregningsreglene i en tjenestepensjonsordning være like for alle. Dette taler for at det ikke lages særskilte beregningsregler for så spesielle tilfeller som denne gruppen omfatter. Komiteen slutter seg til dette forslaget.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår flere endringer i reglene for hvordan uførepensjonen skal avkortes når uføre har arbeidsinntekt. Forslagene innebærer en harmonisering med nye regler som er vedtatt i folketrygden, og intensjonen er at dette skal gjøre det enklere for mottakerne å forstå hvordan økt arbeidsinnsats vil påvirke samlet inntekt. Komiteen har merket seg at forslagene har fått bred støtte i høringsprosessen.

Det foreslås i proposisjonen at det fastsettes en inntektsgrense når midlertidig uførepensjon og uførepensjon innvilges, og at pensjonen skal avkortes ved inntekt over denne grensen. Inntektsgrensen skal utgjøre den inntekten vedkommende er forutsatt å kunne skaffe seg etter uførheten ved å utnytte sin restinntektsevne. Departementet foreslår at uførepensjonister som mottar uføretrygd fra folketrygden, skal få økt inntektsgrensen med 0,4 G (fribeløp). Personer uten ytelse fra folketrygden er unntatt fra reglene om fribeløp.

Komiteen er svært opptatt av arbeidslinjen og at det legges opp til løsninger som gjør det enklere å kombinere uføretrygd og arbeidsinntekt.

Komiteen er også opptatt av å redusere eventuelle innelåsningsmekanismer for dem som veksler mellom privat og offentlig arbeidsgiver, både før og etter at uførepensjon innvilges.

På denne bakgrunn støtter komiteen de endringer som foreslås.

Komiteen viser til at departementet foreslår at uføre med aldersgrense 70 år skal gå over på alderspensjon ved fylte 67 år, slik at de frem til 67 år vil motta en uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen som er tilpasset uføretrygden fra folketrygden, mens de fra 67 år vil motta alderspensjon både fra tjenestepensjonsordningen og folketrygden.

Uførepensjonister som har lavere aldersgrense enn 70 år vil fortsatt gå over på alderspensjon ved aldersgrensen. Regjeringen uttaler at den vil senere foreslå regler for hvordan disse skal få samordnet alderspensjonen fra tjenestepensjonsordningen med uføretrygden fra folketrygden i perioden før fylte 67 år. Komiteen imøteser disse reglene.

Komiteen har merket seg at ingen høringsinstanser har gått imot at uføre skal gå over på alderspensjon ved aldersgrensen, men senest ved 67 år.

Komiteen viser til at dagens regelverk medfører at de som blir uføre, får medregnet tjenestetid noe lenger enn de som ikke blir uføre. Komiteen deler regjeringens syn på at dette er urimelig. Regjeringen foreslår at uføre skal få medregnet tjenestetid til aldersgrensen, men ikke lenger enn til 67 år. Alle høringsinstansene som uttalte seg om spørsmålet, er enig i at uføre med aldersgrense 70 år bør gå over på alderspensjon ved fylte 67 år. Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at de arbeidstakerrepresentantene som møtte til Stortingets høring i saken, samt Landslaget for offentlige pensjonister, gikk imot forslaget om å begrense medregnet tjenestetid fra dagens fylte 70 og begrense det til fylte 67 år. Begrunnelsen var at uføre ikke har den samme fleksibiliteten når det gjelder valg av tidspunkt for alderspensjonering, som yrkesaktive har. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at uføre foreløpig er delvis skjermet for levealdersjusteringen i folketrygdens alderspensjon.

Forrige kapittelNeste kapittel