I proposisjonen fremmes forslag til nye regler om uførepensjon i:

• lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse,

• lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.,

• lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere,

• lov 16. desember 2011 nr. 60 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven).

Det er lagt vekt på å videreføre en god uføreordning for offentlig ansatte som er tilpasset den nye uføretrygden i folketrygden og nye skatteregler for uføreytelser. Den nye ordningen er utformet slik at den er enklere å forstå enn dagens uføreordning i offentlig tjenestepensjon.

Når det gjelder endringer i andre lover vises det til proposisjonens kapittel 6. Det foreslås her at uføreordningen for pensjonsordningen for sykepleiere og pensjonsordningen for apotekvirksomhet mv. utformes på samme måte som i lov om Statens pensjonskasse. Tilsvarende endringer gjennomføres for pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

Det vises til proposisjonens kapittel 10 der det er nærmere redegjort for merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget.

Når det gjelder departementets forslag i høringsnotatet, samt høringsinstansenes syn, vises det til de enkelte kapitlene i proposisjonen der dette er nærmere omtalt.

1.1 Bakgrunn for lovforslaget

Det vises til proposisjonens kapittel 2 der det er redegjort nærmere for bakgrunnen for forslagene i proposisjonen, samt om ny uføretrygd i folketrygden. Arbeidet med pensjonsreformen har pågått siden 2001. Stortinget vedtok i desember 2011 regler for ny uføretrygd i folketrygden. Uføretrygden skal tilsvare 66 pst. av tidligere inntekt, det skal bli enklere å kombinere uføretrygd og arbeid, og ytelsen skal skattlegges som lønn. Også uføreytelser fra tjenestepensjonsordninger skal skattlegges som lønn. Det tas sikte på at reglene skal tre i kraft fra 2015. Omleggingen fra uførepensjon til uføretrygd i folketrygden gjør at også uførepensjonen fra offentlige tjenestepensjonsordninger må legges om.

Forslaget har vært ute på høring. I forkant av høringen ble det gjennomført flere møter med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene om arbeidet med ny uførepensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene. Det vises for øvrig til omtalen av høringsinstansenes merknader under behandlingen av de ulike forslagene i proposisjonen.

Det opplyses at det vil være behov for ytterligere regelverksavklaringer. Blant annet innebærer dette at det må foretas endringer i samordningsregelverket. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag om tilpasninger i samordningsregelverket.

1.2 Dagens uførepensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene

Det vises til proposisjonens kapittel 3 for nærmere omtale av dagens uførepensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene, herunder:

• Generelt om tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor,

• Uførepensjon i offentlig sektor,

• • Vilkår for uførepensjon,

  • Beregning av uførepensjon (Beregning av brutto uførepensjon, Barnetillegg, Samordning med folketrygden og Avkorting av uførepensjon mot arbeidsinntekt),

  • Skatt på uførepensjon (Uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning og fra folketrygden, Uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning og arbeidsavklaringspenger fra folketrygden, Uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning uten rett til noen folketrygdytelse),

  • Kompensasjonsgrader før og etter skatt.

På samme måte som alderspensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene er uførepensjonene bruttopensjoner som samordnes med uførepensjon fra folketrygden.

1.3 Komiteens behandling

Det vises til at proposisjonen først ble fremmet av regjeringen Stoltenberg II 4. oktober 2013. Den nye regjeringen Solberg opprettholdt proposisjonen.

Som ledd i komiteens behandling av proposisjonen ble det 9. januar 2014 avholdt høring i saken. Følgende deltok på høringen:

• KS

• NHO

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• LO kommune

• Akademikerne

• Unio

• YS

• LO stat

• Landslaget for offentlige pensjonister (LOP)

I forbindelse med komiteens behandling oversendte Arbeiderpartiets stortingsgruppe 15. januar 2014 spørsmål til statsråden med bakgrunn i de problemstillinger som ble reist av arbeidstakerorganisasjonene under høringen om beregningsgrunnlaget, som er lagt til grunn i proposisjonen. Brevet, samt statsrådens svar av 4. februar 2014, følger vedlagt innstillingen.

1.4 Komiteens innledende merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen, og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe, Bente Stein Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn og fra Sosialistisk Venstreparti, Johnny Ingebrigtsen, viser til at denne saken er en oppfølging av Prop. 130 L (2010–2011) Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) som var en nødvendig tilpasning til pensjonsreformen av folketrygdens ytelser til uføre. Men uførereformen var også et ledd i en fornyelse av folketrygdens stønadsordninger for personer med helseproblemer: sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon.

Etter alderspensjon er uførepensjonen den trygdeytelsen som flest mottar.

Komiteen vil påpeke at det er flere fordeler ved å beskatte alle i yrkesaktiv alder etter de samme skattereglene. Det blir forutsigbart for dem som kan kombinere uføretrygd og arbeid, noe som styrker målet om sømløse overganger. Komiteen viser til at ved å ha felles skatteregelverk, vil det være enklere å utforme treffsikre regler.

Omtrent 1/3 av alle arbeidstakere i Norge omfattes av en offentlig tjenestepensjonsordning. Dette gjelder arbeidstakere i stat, kommune, fylkeskommune, helseforetak og enkelte virksomheter med offentlig tilknytning. Ordningen i staten danner mønster for de øvrige offentlige tjenestepensjonsordningene.

Et medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning som ikke kan fortsette i sin vanlige stilling på grunn av sykdom eller skade, har rett til uførepensjon. Uførepensjonen utbetales normalt etter ett års sykmelding. I de offentlige tjenestepensjonsordningene er det ikke krav om at uførheten er varig. Det kan dermed utbetales uførepensjon til personer som har arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon fra folketrygden.

I folketrygden gis det ikke uførepensjon for lavere uføregrad enn 50 pst., eller 40 pst. for personer som går over fra arbeidsavklaringspenger til uførepensjon. Uførepensjon ytes frem til aldersgrensen for stillingen.

Uførepensjonsordningene i de offentlige tjenestepensjonsordningene er utformet som bruttoordninger. Det innebærer at det er den offentlige tjenestepensjonen som i hovedsak bestemmer det samlede pensjonsnivået. Den enkelte mottar pensjon fra folketrygden uavkortet, mens tjenestepensjonsordningene gjør samordningsfradrag for ytelsene fra folketrygden. Skattereglene avhenger av hvilken folketrygdytelse det samordnes med, slik at personer med samme brutto uførepensjon mottar forskjellig samlet ytelse, både før og særlig etter skatt, avhengig av hvilken folketrygdytelse de mottar. Når tjenestetiden er kortere enn 30 år, og når gjennomsnittlig deltidsprosent er lavere enn 100 pst., reduseres pensjonen forholdsmessig.

Oppsatt uførepensjon beregnes av pensjonsgrunnlaget på fratredelsestidspunktet. Pensjonsgrunnlaget reguleres deretter med lønnsveksten (tilsvarer økningen i folketrygdens grunnbeløp) frem til tidspunktet det ytes pensjon. Kravet til full tjenestetid i disse tilfellene er hvor mange år man teoretisk sett kunne ha oppnådd ved å arbeide helt frem til aldersgrensen, maksimalt 40 år og minst 30 år.

Alle med uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger som forsørger barn under 18 år, kan ha krav på et tillegg til uførepensjonen. For hvert barn utgjør barnetillegget 10 pst. av brutto tjenestepensjon. Bruttopensjonen (før samordning) inkludert tillegg for barn kan likevel ikke overstige 90 pst. av pensjonsgrunnlaget.

Etter samordningsloven skal uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger samordnes med blant annet uførepensjon fra folketrygden. Som hovedregel skal det gjøres fradrag i tjenestepensjonen for hele tilleggspensjonen/særtillegget. For folketrygdens grunnpensjon er fradraget 75 pst. av grunnbeløpet (G). Systemet innebærer at pensjonisten er garantert en samlet pensjon på minst 66 pst. av sluttlønnen (bruttogarantien) ved full opptjeningstid. Fullt opptjent grunnpensjon i folketrygden ytes i dag med enten 85 eller 100 pst. av G, mens samordningsfradraget for grunnpensjonen er begrenset til 75 pst. av G, justert for stillingsbrøk. Minst 0,10 G holdes dermed utenfor samordning (omtales som grunnpensjonsfordelen). Dette betyr at alle som har full opptjeningstid, får en samlet pensjon som er høyere enn bruttogarantien (66 pst.). De detaljerte samordningsreglene er med andre ord utformet slik at alle uførepensjonister i tjenestepensjonsordningene som har full opptjening, får utbetalt mer enn bruttogarantien på 66 pst. i samlet pensjon.

Uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger samordnes ikke med barnetillegg fra folketrygden.

Uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger skal normalt avkortes når pensjonisten har arbeidsinntekt. Det fastsettes da en ny, lavere uføregrad. Reglene for når en uførepensjon skal reduseres i slike tilfeller, er noe forskjellige i de ulike tjenestepensjonsordningene.

Uførepensjonister betaler mindre skatt enn lønnstakere med samme inntekt. Disse skattefordelene var tidligere felles for alders- og uførepensjonister. Skattereglene for personer som mottar uførepensjon skiller seg fra skattereglene for lønnstakere på følgende punkter: skattebegrensningsregel, særfradrag, minstefradrag og lavere trygdeavgiftssats.

Komiteen viser til at mens dagens uførepensjon i folketrygden i det vesentlige blir beregnet som en alderspensjon, er den nye uføretrygden løsrevet fra alderspensjonsregelverket og vil i større grad erstatte den inntekten som er falt bort på grunn av uførheten. Komiteen vil også peke på at omleggingen i folketrygden fra uførepensjon til uføretrygd gjør at også uførepensjonen fra offentlige tjenestepensjonsordninger må legges om. Årsaken er at dagens bruttoordning innebærer at økt bruttoytelse fra folketrygden i utgangspunktet ville føre til en tilsvarende reduksjon i nettoytelsen fra tjenestepensjonsordningen. Siden nye skatteregler innebærer at skatten øker, ville inntekten etter skatt blitt lavere dersom samlet uføreytelse før skatt var uendret.

Komiteen støtter forslaget om at ny uføreordning for offentlig ansatte innføres for nye mottakere fra 2015, samtidig og samkjørt med innføring av ny uføreordning i folketrygden.

Komiteen viser til at uføretrygden skal sikre inntekt til personer som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått sin inntektsevne eller arbeidsevne varig nedsatt. Det er et vilkår for rett til uføretrygd at evnen til å utføre inntektsgivende arbeid er varig nedsatt med minst halvparten. For personer som mottar arbeidsavklaringspenger når krav om uføretrygd settes frem, er det tilstrekkelig at inntektsevnen er nedsatt med 40 pst. Det gis hel uføretrygd til personer som er helt arbeidsuføre, og gradert uføretrygd til de som er delvis arbeidsuføre. Hel uføretrygd ytes med 66 pst. av tidligere inntekt, som er gjennomsnittet av pensjonsgivende inntekt i de tre beste av de fem siste årene før uførheten oppsto. Det medregnes inntekt opp til 6 G. Minsteytelsen er 2,28 G (ordinær sats) for gifte/samboere og 2,48 G (høy sats) for andre. Den særlige minstesikringen for unge uføre er noe høyere.

Det kreves 40 års trygdetid i Norge for å få full uføretrygd. Når trygdetiden er kortere, avkortes uføretrygden forholdsmessig. Det medregnes fremtidig trygdetid fra uføretidspunktet til og med det året vedkommende fyller 66 år. Uføretrygden reguleres årlig i takt med økningen i folketrygdens grunnbeløp.

De nye reglene for beregning av uføretrygd gjelder fullt ut for nye mottakere. Personer som mottar uførepensjon når reglene om uføretrygd trer i kraft, får ikke fastsatt uføreytelsen på nytt etter de nye beregningsreglene, men skal overføres til det nye regelverket på en slik måte at uføreytelsen etter skatt blir på samme nivå som tidligere. Regjeringen vil gi nærmere overgangsregler i forskrift.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, legger til grunn at hovedtrekkene i endringene i de lovfestede tjenestepensjonsordningene som foreslås i proposisjonen her, også gis virkning for de øvrige offentlige tjenestepensjonsordningene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at forslagene i Prop. 202 L (2012–2013) omhandler de lovfestede tjenestepensjonsordningene, og at tilsvarende endringer i øvrige tjenestepensjonsordninger i offentlig sektor vil måtte bli gjenstand for forhandlinger mellom partene, i den grad ordningene inngår som tariffestede rettigheter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser videre til brev fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe, av 15. januar 2014 (vedlagt), med spørsmål som ble reist av arbeidstakerorganisasjonene under høringen om beregningsgrunnlaget som er lagt til grunn i proposisjonen. Disse medlemmer viser i den forbindelse til statsrådens svarbrev, av 4. februar 2014 (vedlagt), der det fremgår at disse forholdene er vurdert under utarbeidelsen av forslagene i proposisjonen. Disse medlemmer viser til samme svarbrev, der det også er foretatt en beregning av kostnadene ved arbeidstakerorganisasjonenes forslag til endringer i beregningsreglene for ny uførepensjonsordning i Statens pensjonskasse.