Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Mari Grung, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen, Freddy de Ruiter og Karianne O. Tung, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, lederen Kari Kjønaas Kjos, Harald T. Nesvik og Morten Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Venstre, Ketil Kjenseth, og fra Sosialistisk Venstreparti, Einar Horvei, viser til tall fra legemiddelverket som antyder at over 60 prosent av medisiner som selges via Internett, er falske. Komiteen stiller seg bak lovendringsforslaget som gjelder tiltak som skal beskytte befolkningen mot falske legemidler og derigjennom fremme folkehelsen.

Komiteen viser til ny kunnskap om omfanget av privates egenimport av legemidler, som er i størrelsesorden 10 millioner tabletter årlig.

Komiteen ber om at EUs direktiv 2011/62/EU, som har til hensikt å hindre at forfalskede legemidler når den legale omsetningskjeden for legemidler, vurderes innlemmet i norsk rett.

Komiteen anerkjenner at legemiddelprodusentenes immaterielle rettigheter må beskyttes, og ser at denne lovendringen bidrar til dette.

Komiteen viser til at import av næringsmidler og kosttilskudd i privat regi er økende. Enkelte av disse inneholder aktive virkestoff i en slik mengde at de kan karakteriseres som legemidler. Komiteen mener denne lovendringen også gir hjemmel til å beslaglegge og destruere kosttilskudd med ulovlig innhold av virksom substans – uten politianmeldelse.

Komiteen mener at å gi tollvesenet rett til å beslaglegge og destruere legemidler forsøkt importert i strid med regelverket – uten politianmeldelse – er et nødvendig virkemiddel for å gjøre tollvesenet bedre i stand til å møte flommen av ulovlig import.

Komiteen anser i tillegg dette som et tiltak for å forenkle arbeidet i politi og tollvesen. Ettersom enkelte produsenter i dag begjærer midlertidig forføyning for å beskytte sine legemidler mot ulovlig importerte kopier, vil også lovendringen avlaste domstoler og legemiddelprodusenter.

Komiteen noterer seg at 27 høringsinstanser avga svar på høring, og at ingen av dem går imot forslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, ber regjeringen vurdere praksisen for hvilke kosttilskudd som klassifiseres som legemidler.

Et annet flertall medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at omsetning av legemidler via Internett er økende, og ber regjeringen legge til rette for etablering av nettapotek i Norge. Adgang til nettapotek må skje under betryggende forhold slik at bl.a. trygg forsendelse og god pasientinformasjon sikres. Nettapotek må ha de samme myndighetskrav til sin virksomhet som øvrige apotek i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at omsetning av legemidler via Internett er økende, og ber regjeringen på en grundig måte utrede konsekvensene av etablering av nettapotek i Norge. Adgang til nettapotek må skje under betryggende forhold slik at bl.a. trygg forsendelse og god pasientinformasjon sikres. Nettapotek må ha de samme myndighetskrav til sin virksomhet som øvrige apotek i Norge.

Disse medlemmer mener det er avgjørende å ha oppmerksomhet på pasientsikkerheten, og at man videre i utredningsprosessen legger vekt på alle de dilemmaer som er knyttet til handel av legemidler over Internett som Prop. 168 L (2012–2013) viser til: at pasientsikkerhet knyttet til legemiddelhåndtering tas på alvor – også når det eventuelt skal kjøpes over offentlig godkjente internettapotek i Norge. Disse medlemmer mener at man må finne gode løsninger for godkjenning, informasjon og veiledning, samt gode, trygge løsninger på resepthåndtering.