Sammendrag

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Vedtak til lov

om endring i lov 29. juni 1933 nr. 2 om flagging på kommunenes offentlige bygninger

I

I lov 29. juni 1933 nr. 2 om flagging på kommunenes offentlige bygninger skal I. nytt annet ledd lyde:

Som kommunenes offentlige bygninger og eiendommer eller bygninger og eiendommer som for den vesentligste del benyttes av kommunale institusjoner etter første ledd, regnes ikke frittstående kommunale flaggstenger på torg, bruer, plasser eller lignende som ikke framstår som en integrert del av et kommunalt bygningskompleks eller et bygningskompleks som for den vesentligste del benyttes av kommunale institusjoner.

II

Endringen trer i kraft straks.»

Forslagsstillerne viser i dokumentet til at dagens lov med forskrift kun tillater flagging med norsk flagg, samisk flagg eller by-, herreds- eller fylkesflagg på kommunale flaggstenger, samt fremmede lands flagg på kommunale bygninger, i særlige tilfeller.

Forslagsstillerne er enige i at det skal være en streng praksis for flagging fra kommunale bygninger, men viser til at når en kommune er vertskap, (med)arrangør eller arena for større arrangementer, for eksempel innen idrett eller andre formål av stor allmenn interesse, bør det være mulig å markere dette ved å bruke klubbflagg, organisasjonsflagg eller lignende, på frittstående kommunale flaggstenger, for eksempel på bruer, torg eller andre plasser.

Forslagsstillerne er kjent med at det i dag er en ganske omfattende praksis i tråd med innholdet i lovforslaget.

Det vises for øvrig til dokumentet for nærmere informasjon om forslaget.

Komiteens behandling

Komiteen ba i brev av 28. oktober 2013 om justis- og beredskapsminister Anders Anundsens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 27. november 2013 følger vedlagt.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen, og Eirik Sivertsen, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir S. Toskedal, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til forslaget fra stortingsrepresentantene Martin Kolberg, Lise Christoffersen og Torgeir Micaelsen om ny bestemmelse i lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger (om flaggstenger).

Komiteen er enig med forslagsstillerne i at det kan fungere positivt mobiliserende om større lokale arrangementer kan markeres med klubbflagg, organisasjonsflagg eller lignende på frittstående kommunale flaggstenger. Det er også klart at dette langt på vei er i tråd med den praksis som har utviklet seg rundt i kommunene. Komiteen slutter seg således til representantforslaget.

Komiteen viser videre til brev av 27. november 2013 fra justisministeren til Stortinget ved kommunal- og forvaltningskomiteen. Her sier statsråden seg enig i representantforslaget og foreslår en alternativ måte å formulere lovendringen på, slik at den også åpner for å bruke andre flagg enn de som er tillatt etter 1933-loven på noen typer kommunale bygg og anlegg:

«Forslagstillerne ønsker å åpne for at klubbflagg eller lignende skal kunne brukes på frittstående kommunale flaggstenger på torg eller lignende, f.eks. i forbindelse med idrettsarrangementer. Jeg er som nevnt enig i det. Det kan imidlertid stilles spørsmål om forslaget slik det er utformet fullt ut vil ivareta forslagstillernes intensjon med forslaget og om det vil bringe loven i samsvar med det som etter hvert har blitt praksis i flere kommuner. Det bør således f.eks. også åpnes opp for å bruke andre flagg enn de som er tillatt etter 1933-loven på eller fra kommunale idrettsanlegg, som f.eks. fotballbaner med tilhørende bygninger og svømmehaller, når de brukes til idrettsarrangement som arrangeres av en fotballklubb eller et idrettslag. Dette bør gjelde uavhengig av om slike anlegg er bortleid for en lengre periode, eller om de bare disponeres av et idrettslag eller lignende i forbindelse med et enkeltstående arrangement. Etter min mening bør bruk av andre flagg enn de som er tillatt etter 1933-loven også være tillatt f.eks. når kommunale bygninger brukes i forbindelse med kulturarrangementer eller andre arrangementer med allmenn interesse.»

Komiteen vil for å støtte representantforslaget angående frittstående kommunale flaggstenger utvide det i tråd med statsrådens anbefaling til også å kunne gjelde noen kommunale bygninger, og foreslår at lov 29. juni 1933 nr. 2 om flagging på kommunenes offentlige bygninger, del I første ledd, skal lyde:

«På eller fra kommunenes offentlige bygninger, eiendommer og kommunale institusjoner må kun brukes flagg som nevnt i lov 10. desember 1898 nr. 1 § 1 (uten splitt og tunge), det samiske flagget eller by-, kommune- eller fylkesflagg som er godkjent av Kongen. Som offentlige bygninger og kommunale institusjoner regnes bygninger med tilhørende grunn som kommunen råder over som eier, leier eller lignende og som hovedsakelig brukes i forbindelse med kommunens offentlige oppgaver eller av kommunale institusjoner. Forbudet i første punktum gjelder ikke når bygninger med tilhørende grunn som nevnt i annet punktum brukes i forbindelse med idretts-, kultur- og lignende arrangement med allmenn interesse. Det samme gjelder frittstående kommunale flaggstenger på torg, bruer, plasser eller lignende som ikke framstår som en integrert del av et kommunalt bygningskompleks eller et bygningskompleks som for den vesentligste del benyttes av kommunale institusjoner.»

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre slike

vedtak

A

Vedtak til lov om endringer i lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger

I

I lov 29. juni 1933 nr. 2 om flagging på kommunenes offentlige bygninger del I skal første ledd lyde:

På eller fra kommunenes offentlige bygninger, eiendommer og kommunale institusjoner må kun brukes flagg som nevnt i lov 10. desember 1898 nr. 1 § 1 (uten splitt og tunge), det samiske flagget eller by-, kommune- eller fylkesflagg som er godkjent av Kongen. Som offentlige bygninger og kommunale institusjoner regnes bygninger med tilhørende grunn som kommunen råder over som eier, leier eller lignende og som hovedsakelig brukes i forbindelse med kommunens offentlige oppgaver eller av kommunale institusjoner. Forbudet i første punktum gjelder ikke når bygninger med tilhørende grunn som nevnt i annet punktum brukes i forbindelse med idretts-, kultur- og lignende arrangement med allmenn interesse. Det samme gjelder frittstående kommunale flaggstenger på torg, bruer, plasser eller lignende som ikke framstår som en integrert del av et kommunalt bygningskompleks eller et bygningskompleks som for den vesentligste del benyttes av kommunale institusjoner.

II

Endringen trer i kraft straks.

B

Dokument 8:1 L (2013–2014) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Martin Kolberg, Lise Christoffersen og Torgeir Micaelsen om forslag til ny bestemmelse i lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger (om flaggstenger) – vedlegges protokollen.

Vedlegg

Brev fra Justis- og beredskapsdepartementet v/statsråden til kommunal- og forvaltningskomiteen, datert 27. november 2013

Vedrørende representantforslag 8:1 L (2013 – 2014)

Det vises til komiteens brev 28. oktober 2013, der det bes om statsrådens uttalelse til ovennevnte forslag fra stortingsrepresentantene Martin Kolberg, Lise Christoffersen og Torgeir Michalsen. Et utkast til svar er forelagt Kommunal- og regionaldepartementet og Utenriksdepartementet.

Jeg er enig med forslagsstillerne i at lov 29. juni 1933 nr. 2 om flagging på kommunenes offentlige bygninger gir en for restriktiv regulering av flaggbruken, og at det er behov for en oppmykning. Jeg er også enig i at det i utgangspunktet bør være en streng praksis for flagging fra kommunale bygninger.

Forslagstillerne ønsker å åpne for at klubbflagg eller lignende skal kunne brukes på frittstående kommunale flaggstenger på torg eller lignende, f.eks. i forbindelse med idrettsarrangementer. Jeg er som nevnt enig i det. Det kan imidlertid stilles spørsmål om forslaget slik det er utformet fullt ut vil ivareta forslagstillernes intensjon med forslaget og om det vil bringe loven i samsvar med det som etter hvert har blitt praksis i flere kommuner. Det bør således f.eks. også åpnes opp for å bruke andre flagg enn de som er tillatt etter 1933-loven på eller fra kommunale idrettsanlegg, som f.eks. fotballbaner med tilhørende bygninger og svømmehaller, når de brukes til idrettsarrangement som arrangeres av en fotballklubb eller et idrettslag. Dette bør gjelde uavhengig av om slike anlegg er bortleid for en lengre periode, eller om de bare disponeres av et idrettslag eller lignende i forbindelse med et enkeltstående arrangement. Etter min mening bør bruk av andre flagg enn de som er tillatt etter 1933-loven også være tillatt f.eks. når kommunale bygninger brukes i forbindelse med kulturarrangementer eller andre arrangementer med allmenn interesse. For komitéens overveielse er det nedenfor tatt inn et utkast til hvordan 1933-loven kan endres for å klargjøre at bruk av andre flagg enn de som er nevnt i 1933-loven vil være tillatt også i disse tilfellene:

«I lov 29. juni 1933 nr. 2 om flagging kommunenes offentlige bygninger skal del I første ledd lyde:

På eller fra kommunenes offentlige bygninger og kommunale institusjoner, må kun brukes flagg som nevnt i lov 10. desember 1898 nr. 1 § 1 (uten splitt og tunge), det samiske flagget eller by-, kommune- eller fylkesflagg som er godkjent av Kongen. Som offentlige bygninger og kommunale institusjoner regnes bygninger med tilhørende grunn som kommunen råder over som eier, leier eller lignende og som hovedsakelig brukes i forbindelse med kommunens offentlige oppgaver eller av kommunale institusjoner. Forbudet i første punktum gjelder ikke når bygninger med tilhørende grunn som nevnt i annet punktum brukes i forbindelse med idretts-, kultur- og lignende arrangement med allmenn interesse.»