Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Eigil Knutsen, Anna Ljunggren og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henriksen og Eirik Milde, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og Oskar J. Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen, fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at proposisjonen inneholder forslag til endringer i lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) og lov om jakt og fangst av vilt (viltloven).

Komiteen merker seg at det foreslås endringer i viltloven §§ 20 og 21, der endringene gjelder tiltak for utøvelse av jakt på en sikker og human måte, bruk av kunstig lys ved ettersøk av påskutt hjortevilt, ved avliving av fanget vilt og ved åtejakt, samt bruk av motorbåt ved ettersøk av påskutt sjøfugl. Forslagene er en oppfølging av en arbeidsgruppeinnstilling som ble overlevert Direktoratet for naturforvaltning våren 2011.

Det foreslås i §§ 20 og 21 en regel om at jegeren har bevisbyrden. Komiteen viser til at begrepet om bevisbyrde skal forstås på samme måte i de nye §§ 20 og 21.

Komiteen viser her til at både forslaget til endring i § 20 fjerde ledd og forslaget til endring i § 21 annet ledd inneholder en bestemmelse om at jegeren har bevisbyrden for at påskytingen er lovlig. Bestemmelsene innebærer at dersom jegeren velger å benytte kunstig lys ved ettersøk av påskutt hjortevilt eller motordrevet fartøy ved ettersøk av påskutt sjøfugl, er det jegeren som har bevisbyrden for at påskytingen i disse tilfellene var lovlig, og som ved tvil for eksempel må bevise at kunstig lys eller motorbåt ikke ble benyttet allerede da skuddet ble avfyrt.

Hovedregelen i norsk straffeprosess er at det er påtalemyndigheten som har bevisbyrden i en straffesak. Det er imidlertid flere unntak. Grunnen til at det foreslås et unntak også her, er ønsket om å unngå misbruk av de nye bestemmelsene. Viltloven § 34 første ledd inneholder allerede i dag en bestemmelse om omvendt bevisbyrde, der jegeren har bevisbyrden for at forfølgning av såret hjortevilt inn på fremmed grunn er lovlig. For denne bestemmelsen foreligger det relevant rettspraksis knyttet til den tilsvarende bestemmelsen i den tidligere jaktloven fra 1951. I en kjennelse inntatt i Rt. 1957 s. 950 uttaler retten om jegerens bevisbyrde at retten «må føle seg overbevist», og at «en sannsynlighet eller mulighet» ikke er nok. Denne noe strenge bevisvurderingen skal legges til grunn også når det gjelder forslaget til endring i § 20 fjerde ledd og § 21 annet ledd.

Det foreslås videre at det i naturmangfoldloven § 15 inntas et forbud mot unødig jaging av viltlevende dyr. Et forbud mot jaging fantes tidligere i viltloven, men bortfalt ved en inkurie da naturmangfoldloven ble vedtatt.

Endelig foreslås det enkelte lovendringer som har til formål å klargjøre rettstilstanden.

Komiteen viser til at opprettholdelse av jakt- og fangsttradisjonene er avhengig av bred samfunnsaksept. Så vel lov om jakt og fangst av vilt som dyrevelferdsloven gir dyr en rettslig beskyttelse mot unødig lidelse – også når dyr skal avlives. Jakt medfører en viss risiko for skadeskyting og derpå følgende lidelser for viltet.

Komiteen er derfor enig i at aktsomhetskravet til jegeren skal være strengt.

Komiteen viser til at det i lengre tid har vært et tilbakevendende tema hvorfor det ikke kan benyttes kunstig lys i forbindelse med ettersøk av påskutt vilt, og da spesielt hjort. Komiteen er enig i at bruk av kunstig lys vil bidra til hurtigere lokalisering av skadeskutt vilt, slik at det kan avlives raskt og effektivt.

Komiteen slutter seg til den brede enighet som er og merker seg at alle som har uttalt seg om spørsmålet, støtter departementets forslag om å tillate bruk av lys ved avliving av levendefanget vilt også ved åtefangst.

Komiteen viser til at dagens forbud mot bruk av motorbåt under ettersøk av lovlig påskutt sjøfugl, ikke ivaretar kravet til dyrevelferd på en tilstrekkelig måte. En typisk skadesituasjon er at lovlig påskutt sjøfugl ikke dør straks, men faller i vannet utenfor skuddhold og er fortsatt i stand til å svømme og dykke. En slik situasjon medfører ettersøksplikt, og det er viktig med raskest mulig ettersøk og avliving.

Komiteen slutter seg derfor til departementets konklusjoner om å ivareta nødvendig dyrevelferd ved ettersøk av påskutt sjøfugl.

Videre vil komiteen understreke at forbudet mot jaging av vilt ikke må være til hinder for trening av jakthund eller bruk av hund under jakt, men støtter den foreslåtte lovendringen og reetablerer den rettslige beskyttelse av viltet som tidligere fulgte av § 3 i viltloven.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne legger vekt på at det tradisjonelt har vært bred enighet om at jakt i Norge skal drives uten unødige tekniske hjelpemidler. Disse medlemmer mener denne tradisjonen bør videreføres. Ytterligere åpning for bruk av kunstig lys bør unngås, med mindre tungtveiende hensyn til dyrevelferd, sikkerhet eller artsvern taler for en slik endring.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at forslagene til endringer i viltloven § 20 åpner for at departementet ved forskrift kan tillate kunstig lys brukt ved åtejakt på andre arter enn rødrev, ved ettersøk av andre arter enn hjortevilt og ved avlivning av vilt i andre tilfeller enn de som nevnes i forslaget til endringer i § 20 tredje ledd. Forslaget åpner for ytterligere bruk av tekniske hjelpemidler, også i jakt på rovdyr som ulv, bjørn og jerv.

Komiteen slutter seg ellers til de andre beskrevne lovendringer og rettinger som har til formål å klargjøre rettstilstanden.