Vedlegg
- Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet v/statsråden til helse- og omsorgskomiteen, datert 13. desember 2013
Jeg viser til brev av 12. november i år der helse- og omsorgskomiteen ber om min uttalelse til Dokument 8:2 S (2013-2014) - representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Audun Lysbakken og Snorre Serigstad Valen om å ikke utvide legers reservasjonsrett når det gjelder henvisning til abort, utskriving av resept på p-piller eller henvisning til assistert befruktning.
Over nyttår vil jeg sende på alminnelig høring et forslag til endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven som gir hjemmel til å gi forskrifter om reservasjonsmulighet for fastleger. I høringsnotatet vil jeg også foreslå forskriftsendringer som gir regler om fastlegers mulighet for å reservere seg mot å henvise til abort og om rett for pasienter til å bytte fastlege når fastlegen har reservert seg.
Etter at saken har vært på høring og høringsinstansenes uttalelser er vurdert, vil det bli fremmet et lovforslag for Stortinget. I lovproposisjonen vil regjeringen også omtale forslagene til endringer i forskriftene.
Jeg vil derfor anbefale å vente med å behandle innholdet i reservasjonsmuligheten til saken er forsvarlig utredet gjennom høringen og har blitt lagt fram for Stortinget som en egen sak.
Jeg mener det er verdifullt for samfunnet at fastleger har høy etisk bevissthet og reflekterer over etiske spørsmål. Vi er tjent med at det er rom for ulike overbevisninger og at fastleger ikke føler seg tvunget til å handle i strid med sin samvittighet.
Etter høringsforslaget skal fastleger ha adgang til å reservere seg, men adgangen skal være begrenset og forbeholdt situasjoner med alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død.
Jeg vil foreslå at fastleger skal ha mulighet for å reservere seg mot å henvise til abort. Dersom det skulle bli tillatt med aktiv dødshjelp i Norge, bør fastleger også kunne reservere seg mot det. Forslaget vil imidlertid ikke omfatte forskrivning av prevensjon eller henvisning til assistert befruktning.
En klar forutsetning for at fastleger skal kunne reservere seg er at den konkrete reservasjonsordningen ikke innebærer en urimelig ulempe for de aktuelle kvinnene. Det er viktig at fastlegenes samvittighetsfrihet og utøvelsen av den ikke påfører kvinnene en uforholdsmessig belastning eller ulempe. Ved den nærmere utformingen av ordningen vil derfor hensynet til kvinnene veie tungt.
Den klare hovedregelen bør være at pasientene kan regne med å få tilbud om alle de allmennlegetjenester som de har behov for hos sin faste lege. Fastlegene skal ivareta det offentliges interesse av at alle innbyggere får tilbud om en fast lege som gir allmennlegetjenester, informasjon og veiledning og som fyller rollen som hjelper og veiviser for pasientene inn mot den øvrige helsetjenesten.
Fastlegene skal ikke få en rett til å reservere seg, men en mulighet. Kommunene har ansvaret for å organisere fastlegeordningen. De skal sørge for tilbud om allmennlegetjenester og at et tilstrekkelig antall leger deltar i fastlegeordningen slik at alle som ønsker det får tilbud om plass på en fastleges liste. Det skal derfor etter forslaget være kommunene som vurderer ut fra lokale forhold om det er tilstrekkelig tilgang til fastleger til at en eller flere av fastlegene kan reservere seg.
For å unngå at reservasjoner skal påføre kvinner urimelig belastning, vil jeg foreslå at kvinner som ønsker henvisning til abort, men som står på liste hos en lege som har reservert seg, skal få tilbud om konsultasjon hos en annen lege i nærheten innen neste virkedag. Unge jenter som blir uønsket gravid og som trenger råd og veiledning om abort, kan også henvende seg til skolehelsetjenesten.
Fastleger som ønsker avtale om reservasjon må dokumentere at de har etablert en god ordning for å sikre et alternativt tilbud til de av sine listepasienter som ønsker henvisning til abort. De skal ha inngått en skriftlig avtale med en annen fastlege som forplikter seg til å gjennomføre de aktuelle konsultasjonene.
Jeg vil også foreslå en særskilt rett til å bytte til en fastlege som ikke har reservert seg. Det vil være en forutsetning for å inngå avtale om reservasjon, at det er tilstrekkelig tilgang til fastleger med åpne lister som ikke har reservert seg til at denne rettigheten kan oppfylles.
Fastleger som inngår avtale om reservasjon skal etter forslaget ha plikt til å informere sine eksisterende listepasienter om avtalen straks den er inngått. Denne informasjonen er særlig viktig for kvinner som vil kunne komme i den situasjon at de ønsker henvisning til abort. Informasjonen kan også være relevant for andre som av prinsipielle grunner ikke ønsker å stå på liste hos en lege som har reservert seg.
Fastleger som reserverer seg skal også få en plikt til å informere kvinner på sin liste som ønsker henvisning til abort om muligheten for å sette fram begjæring om abort direkte overfor sykehuset uten henvisning fra lege, jf. abortforskriften § 1.
Informasjon om hvilke fastleger som eventuelt reserverer seg mot å henvise pasienter til abort, skal også være lett tilgjengelig for kommunens øvrige innbyggere. Dette er viktig informasjon for personer som skal velge fastlege for første gang eller sette fram krav om bytte av fastlege. Kommunen har i dag ansvar for å informere innbyggerne om hvilke leger som deltar i fastlegeordningen. Kommunene skal etter forslaget også ha ansvar for å informere om hvilke fastleger som eventuelt har reservert seg mot å henvise til abort.
Fylkesmennene skal føre tilsyn med praktiseringen av reservasjonsordningen. Jeg vil foreslå at kommuner som inngår avtale om reservasjon skal sende melding om avtalen til fylkesmannen.
Jeg mener det er mulig å utforme en reservasjonsordning som ivaretar de kvinnene som blir berørt på en slik måte at ulempene blir begrenset. Dette gjelder særlig fordi fastlegene ikke skal få en rett til å reservere seg, men en mulighet dersom hensynet til pasientene kan ivaretas. Det skal også være begrenset hvilke oppgaver fastlegene kan reservere seg mot, og en forutsetning for å kunne reservere seg skal være at det er tilstrekkelig tilgang til andre fastleger som kan henvise til abort.
Kvinnene skal ha rett til konsultasjon hos en annen fastlege i nærheten innen neste virkedag, og det skal være en utvidet rett til å bytte til en fastlege som ikke har reservert seg. Gjennom ordningen skal pasientene være sikret lett tilgjengelig informasjon om hvilke leger som reserverer seg. Det er også viktig i denne sammenheng at kvinner som ønsker abort fortsatt skal ha mulighet til å sette fram abortbegjæring direkte overfor sykehus uten å gå veien om henvisning fra lege.
Vi vet at enkelte leger også tidligere har reservert seg mot å henvise til abort. Det har til nå skjedd uten et regelverk med konkrete krav til hvordan pasientene skal informeres og hvordan legene skal sørge for at kvinnene får oppfylt sine rettigheter. Ved å innføre en reservasjonsmulighet med klare rammer, mener jeg at vi sikrer pasientenes rettigheter og behov for informasjon bedre enn tidligere.