Det fremmes i dokumentet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprettholde klargjøringen om at det ikke foreligger en rett til å nekte henvisning til abort, prevensjon, assistert befruktning eller andre normale prosedyrer.»

Forslagsstillerne viser til at abortloven fra 1975 gir alle kvinner rett til abort, samtidig som den gir helsepersonell rett til å reservere seg mot å utføre selve inngrepet. Forslagsstillerne viser til at Helse- og omsorgsdepartementet i rundskriv I-4/2011«Om reservasjon for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten» klargjorde at reservasjonsretten ikke omfatter at leger har rett til å reservere seg mot å henvise til abort, prevensjon, assistert befruktning eller andre normale prosedyrer. Det vises videre til at den nye regjeringen har varslet regelendringer på området.

Forslagsstillerne framholder at det aldri har vært Stortingets intensjon at reservasjonsretten skulle gjelde henvisninger. Etter forslagsstillernes syn er det stor prinsipiell forskjell på det å utføre et inngrep og det å henvise pasienter til et lovpålagt tilbud.

Det påpekes at det er fastlegens ansvar å gi pasienter det helsetilbudet de har krav på, og at fastlegetjenesten skal representere et universelt tilbud til befolkningen.

Forslagsstillerne mener at ved en avveining mellom fastlegens samvittighet og pasientens behov og rettigheter må hensynet til pasienten gå foran hensynet til legen.

Det uttales at en både prinsipielt og praktisk rokker ved retten til selvbestemt abort dersom leger gis rett til å bli unntatt fra å følge lover som gir pasienten rett til å bli henvist til en behandling eller tjeneste.

Forslagsstillerne mener at å være allmennlege eller fastlege tilknyttet den kommunale helse- og omsorgstjenesten krever og forutsetter at en kan utføre de oppgaver som følger av lover som gir pasientene rettigheter, uavhengig av personlige oppfatninger.