Til Stortinget

Sammendrag

Arbeidet mot internasjonal terrorisme har i flere tiår stått på dagsordenen i FN. Det er i regi av FN utviklet tretten internasjonale konvensjoner som rammer ulike former for terrorhandlinger, hvor Norge er part i de første tolv. Den internasjonale konvensjonen mot kjernefysisk terrorisme – International convention for the suppression of acts of nuclear terrorism – ble vedtatt i FN 13. april 2005 og åpnet for undertegning 14. september 2005. Norge undertegnet konvensjonen 16. september 2005. Konvensjonen er til nå undertegnet av 115 stater og har 86 parter.

Formålet med konvensjonen er blant annet å hind-re at terroristgrupper får tilgang til kjernefysiske våpen og materiale og å styrke det eksisterende rettslige rammeverket mot terrorisme. Konvensjonen pålegger partene å gjøre det straffbart å inneha og/eller bruke radioaktivt materiale, kjernefysisk materiale eller kjernefysiske innretninger med sikte på å utføre ulike typer terrorhandlinger. Partene skal enten selv straffe slike handlinger eller utlevere de aktuelle personene til andre land som ber om det. Konvensjonen innebærer at statspartene fremmer samarbeid mellom politi og rettsvesen for å forhindre, etterforske og straffeforfølge slik kriminalitet. Konvensjonen pålegger statene å sikre kjernefysisk materiale i samsvar med standarder som er fastsatt av det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).

På undertegningstidspunktet ble det lagt til grunn at norsk straffelovgivning rammet de fleste forhold som konvensjonen krever kriminaliserte, men at gjennomføringen av konvensjonen ville kreve visse endringer i straffeloven. Forslag til nødvendige lovendringer for norsk ratifikasjon av konvensjonen ble deretter fremmet ved Ot.prp. nr. 8 (2007–2008) om lov om endringer i straffelova 2005 nr. 28.

Straffeloven av 2005 er ennå ikke satt i verk. For å legge til rette for snarlig norsk ratifikasjon av konvensjonen om kjernefysisk terrorisme ble straffeloven 1902 endret i juni 2012, samtidig som det ble gjennomført enkelte mindre justeringer i straffeloven i 2005, jf. Prop. 96 L (2011–2012). Disse lovendringene sikrer at Norge kan gjennomføre konvensjon om kjernefysisk terrorisme fullt ut.

Fordi det har vært nødvendig å endre loven for å kunne ratifisere konvensjonen, må Stortinget samtykke i ratifikasjon etter Grunnloven § 26.

Konvensjonens 28 artikler er nærmere beskrevet i Prop. 179 S (2013–2014) og både originaltekst på engelsk sammen med oversetting til nynorsk følger som vedlegg til proposisjonen.

Ratifikasjonen vil ikke kreve lovendring eller andre tiltak utover de som allerede er satt i verk.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen og Jens Stoltenberg, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Sylvi Graham, Øyvind Halleraker, Trond Helleland og Kristian Støback Wilhelmsen, fra Fremskrittspartiet, Gry-Anette Rekanes Amundsen, Per Sandberg og Christian Tybring-Gjedde, fra Kristelig Folkeparti, Astrid Aarhus Byrknes, fra Senterpartiet, Jenny Følling, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, viser til regjeringens forslag om å ratifisere den internasjonale FN-konvensjonen mot kjernefysisk terrorisme av 13. april 2005. Formålet med konvensjonen er å hindre at terroristgrupper får tilgang til kjernefysisk materiale og styrke det eksisterende rettslige rammeverket mot terrorisme. Konvensjonen er undertegnet av 115 stater, hvorav 86 har ratifisert.

Komiteen viser til at Norge var ett av de første landene som undertegnet konvensjonen 16. september 2005, to dager etter at den ble åpnet for signering. Forpliktelsene konvensjonen innebar om å kriminalisere ulovlig omgang med farlig materiale mv. ble opprinnelig gjennomført i straffeloven 2005 § 142. Denne lovendring er imidlertid ikke trådt i kraft fordi det først må etableres et nytt straffesakssystem i politiet. Nødvendige lovendringer ble derfor gjennomført ved lov 22. juni 2012 nr. 49, noe som innebærer at ratifisering av konvensjonen ikke krever ytterligere lovendringer.

Komiteen ser konvensjonen som et nytt, solid instrument i nasjonal og internasjonal bekjempelse av kjernefysisk terrorisme, og anbefaler at den ratifiseres. Norge vil derved ha ratifisert alle de 13 FN-konvensjonene som rammer ulike former for terrorhandlinger.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Stortinget samtykker i ratifikasjon av internasjonal konvensjon mot kjernefysisk terrorisme av 13. april 2005.

Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den 8. januar 2014