Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen og Jens Stoltenberg, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet, Kristian Norheim, Per Sandberg og Christian Tybring-Gjedde, fra Kristelig Folkeparti, Astrid Aarhus Byrknes, fra Senterpartiet, Jenny Følling, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, noterer at den samlede verdien av eksporten av forsvarsmateriell i 2012 var i underkant av 4,6 mrd. kroner, hvorav nær 3,9 mrd. kroner utgjorde salg av militære varer. Komiteen merker seg at av dette utgjorde eksporten av A-materiell (våpen og ammunisjon) 3,3 mrd. kroner og B-materiell (annet militært materiell) 574 mill. kroner. Komiteen viser videre til at eksporten av flerbruksvarer (sivile varer beskrevet på UDs liste II) til militær mottaker, i 2012 beløp seg til 404 mill. kroner, en økning i forhold til 2011 på 366 mill. kroner. Komiteen noterer at NATOs medlemsland samt Sverige og Finland er de største mottakerne av forsvarsmateriell fra Norge.
Komiteen merker seg at samarbeidet innenfor de multilaterale eksportkontrollregimene i stor grad setter rammene for den nasjonale gjennomføringen av eksportkontroll. Komiteentar til etterretning at det i 2013 ble besluttet å gå over fra den tidligere nasjonale varelisten over forsvarsmateriell til EUs felles militære liste. Komiteenmerker seg videre at departementet i tillegg har tatt i bruk EUs liste over flerbruksvarer, og at denne listen er en sammenstilling av listene over flerbruksvarer som er vedtatt i de multilaterale eksportkontrollregimene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, støtter regjeringens ambisjon om at norsk næringsliv skal ha mest mulig like rammebetingelser som sine konkurrenter i landene som er medlem i regimene.
Komiteen vil samtidig understreke at produksjon og eksport av forsvarsmateriell utgjør en betydelig verdiskaping i Norge og bidrar til utvikling av teknologi som også kan brukes sivilt. Komiteen vil i denne sammenheng vise til at veksten i eksporten av flerbruksvarer til militær mottaker har sammenheng med at sivil sektor i økende grad er teknologidrivende, noe som medfører at flerbruksvarer stadig oftere benyttes i militære systemer.
Komiteen viser til at en betydelig del av de mindre bedriftene er lokalisert i de samme områdene, men det finnes underleverandører i nesten alle fylker. For disse bedriftene har produksjon av forsvarsmateriell avgjørende betydning for næringsutvikling og arbeidsplasser lokalt. Slik produksjon bidrar til å opprettholde verdifulle kompetansearbeidsplasser i distriktene. Komiteen merker seg at norsk forsvarsindustri sier seg tilfreds med dagens strenge regelverk.
Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener at forutsigbarhet ikke må veie tyngre enn hensynet til menneskerettigheter og demokrati.
Komiteen ser positivt på det arbeidet som er gjort de senere år for å sikre størst mulig innsyn i eksport av forsvarsmateriell fra Norge. Komiteenmener at økt innsyn og informasjon har bidratt til større åpenhet og en bredere samfunnsdebatt om forsvarsmaterielleksporten. Komiteen vil påpeke at et strengt regelverk, åpenhet om eksporten og bred debatt gjennom stortingsmeldingen, bidrar til transparens og sikrer legitimiteten til norsk eksport av forsvarsmateriell.
Komiteenvil vise til Innst. 204 S (2012–2013), jf. Meld. St. 8 (2012–2013). Komiteenvil videre vise til at retningslinjene ble oppdatert gjennom ny forskrift som trådte i kraft 19. juni 2013. Komiteenhar merket seg at hovedmålsettingen med den nye forskriften har vært å sikre gjennomføring av det såkalte ICT-direktivet i norsk rett. I tillegg innebærer forskriften to substansielle endringer om lisensplikt.
Komiteenvil særlig peke på endringer om FN-vedtatt våpenembargo, som nå utvides til å gjelde andre tiltaksregimer Norge har sluttet seg til, f.eks. fra EU og OSSE. I tillegg skal det nå kreves lisens for eksport av enhver vare som kan tjene til å utvikle en stats militære evne som ikke er forenlig med vesentlige norske sikkerhets- og forsvarsinteresser. Komiteenser de nevnte endringene som viktige skritt i en stadig forbedring av våpeneksportregimet og ber om å bli holdt orientert om de innstrammingene retningslinjene betyr for eksport av B-materiell. Komiteenvil også gi sin støtte til oppdateringene og presiseringene i Vedlegg A-kriteriene.
Komiteenviser også til Innst. 104 S (2012–2013), jf. Prop. 186 S (2012–2013) om samtykke til ratifikasjon av avtale om våpenhandel av 2. april 2013. Komiteenhar merket seg at avtalens bestemmelser knyttet til eksportkontroll kan gjennomføres med hjemmel i lov 18. desember 1987, nr. 93, om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi, mv. Komiteener fornøyd med at Utenriksdepartementet vil gjennomgå det samlede regelverket på området for å se på en mulig harmonisering av våpenavtalen og ulike deler av regelverket. Komiteenvil be regjeringen følge opp Norges aktive arbeid for at også andre land skal vise åpenhet om sin forsvarsmaterielleksport.
Komiteenmener det er svært positivt at FNs generalforsamling i april 2013 vedtok den første juridisk bindende avtalen om kontroll med internasjonal våpenhandel (Arms Trade Treaty/ATT). Vedtaket er et viktig gjennombrudd for å oppnå større ansvarlighet i den internasjonale handelen med våpen og andre forsvarsrelaterte varer. Komiteenmener det er positivt at Norge har arbeidet for en sterk avtale med humanitær innretning.
Komiteenser positivt på at Utenriksdepartementet i samarbeid med Stockholm Peace Research Institute har utarbeidet en sjekkliste i den hensikt å sikre mer systematiske vurderinger når det gjelder forholdene knyttet til respekten for menneskerettigheter, internasjonal humanitærrett og den innenrikspolitiske situasjonen som følge av eksisterende motsetninger eller væpnede konflikter i den endelige bestemmelsesstaten. Komiteenmerker seg at både industrien og organisasjonene i høringen uttrykte tilfredshet med innføring av en slik sjekkliste.
Komiteen understreker at det er viktig at sjekklisten blir konsekvent og systematisk anvendt, og at regjeringens risikovurdering fører til at Norge ikke vil tillate salg av forsvarsrelaterte varer til land i områder med internasjonal væpnet konflikt eller hvor slik væpnet konflikt truer, eller til land hvor det aktuelle forsvarsrelaterte utstyret kan benyttes i forbindelse med intern væpnet konflikt og det anses å foreligge en uakseptabel fare for at utstyret kan bli brukt til intern undertrykking, eller til å angripe en annen stat eller tvinge gjennom territorialkrav med makt.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, understreker at det er viktig at sjekklisten blir konsekvent og systematisk anvendt, og at regjeringens risikovurdering fører til at det ikke eksporteres våpen til land hvor myndighetene begår alvorlige brudd på menneskerettighetene.
Komiteenmener det er viktig at Norge praktiserer et strengt eksportkontrollregelverk.
Komiteenmener det er viktig å ha felles internasjonale regler vedrørende salg av våpen og teknologi. Komiteenstøtter regjeringens arbeid i relevante fora for å fremme høye internasjonale kontrollstandarder når det gjelder eksport av forsvarsmateriell.
Komiteenstøtter at regjeringen fra norsk side vil arbeide videre i relevante internasjonale fora for å oppnå en felles norm for sluttbrukerdokumentasjon, og arbeide for at dette blir norm i NATO.
Komiteenvil også støtte at Norge har tatt en ledende rolle i internasjonale fora i arbeidet med å få til bedre kontroll med konvensjonelle våpen, særlig håndvåpen og lette våpen, med tilhørende ammunisjon. Komiteenvil anmode regjeringen om å videreføre dette arbeidet, blant annet med sikte på å styrke internasjonale avtaler om merking og sporing.
Komiteen støtter regelendringen om at lisens for B-materiell kan avslås med begrunnelse i Vedlegg A-kriteriene. Nevnte endringer er en viktig anerkjennelse av at også B-materiell kan spille en viktig rolle i en stats undertrykkelse av egen befolkning. Komiteen mener det er viktig at Vedlegg A-kriteriene fremover blir anvendt systematisk ved søknader om eksport av B-materiell. Komiteen forutsetter at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte med opplysninger og vurderinger av erfaringene med den endrede praksis med hensyn til kontrollen med eksport av B-materiell som det nå legges opp til.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, ber regjeringen redegjøre for hvordan disse retningslinjene vil praktiseres i møte med eksportsøknader til NATO-land. Flertalletunderstreker at retningslinjene bør anvendes konsekvent også for slike søknader.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre deler oppfatningen uttrykt av en rekke organisasjoner på komiteens høring vedrørende eksport av forsvarsmateriell – både A- og B-materiell – til autoritære regimer, eller til land hvor det begås alvorlige brudd på menneskerettighetene. Disse medlemmer legger til grunn at innføringen av sjupunktslisten, samt en konsekvent og systematisk anvendelse av denne, vil bidra til at norsk forsvarsmateriell i fremtiden ikke kommer autoritære regimer, eller stater hvor det begås alvorlige brudd på menneskerettighetene, i hende.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstrepartiber regjeringen innføre sluttbrukererklæringer fra alle land, også NATO-land og andre nære allierte. Det er viktig at tidligere regjeringers arbeid på dette området videreføres. Disse medlemmer ber regjeringen utrede hvordan komponenteksport kan underlegges Vedlegg A-kriteriene på en slik måte at norske komponenter ikke inngår i produkter som videreselges til sluttbrukere som ville vært uakseptable som mottakere av militært materiale eksportert fra Norge. Disse medlemmer er åpne for å vurdere en rapportplikt til norske myndigheter for vedlikeholdsoppdrag og reservedelsleveranser for norske våpen og våpensystemer som en kontrollmekanisme for hvor norske våpen er i bruk. Disse medlemmer ser det videre som naturlig at norske statseide selskapers eksport fra fabrikker i andre land følger norsk eksportregelverk.
Disse medlemmervil i denne sammenheng se det som naturlig å be regjeringen foreta en undersøkelse blant våre allierte for å finne praksis knyttet til krav om sluttbrukererklæring.
Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstrepartiviser til at det i 2012 ble åpnet for våpeneksport til Indonesia. Disse medlemmerunderstreker at det pågår et bekymringsfullt våpenkappløp i Sørøst-Asia og Sør-Asia og vil presisere at norsk eksport av forsvarsmateriell til land i området ikke bør bidra til våpenkappløp.