Med denne meldingen til Stortinget legger regjeringen for attende år på rad frem informasjon om omfanget av eksporten av våpen, ammunisjon og annet militært materiell (heretter forsvarsmateriell). Meldingen som nå legges frem gir innsyn i eksporten i 2012.

I meldingen gis det innsyn i hva slags varer, tjenester og teknologi knyttet til disse varene som ble eksportert, til hvilke mottakerland og verdien av eksporten. Det gis også informasjon om avslag på søknader om lisens av forsvarsmateriell, om Forsvarets relevante eksportaktiviteter, utførsel av håndvåpen og om eksporten av flerbruksvarer (liste II) for militær bruk. Videre fremgår informasjon om avslag på søknad om eksport av flerbruksvarer til militær sluttbruker.

Norsk eksportkontrollpolitikk, regelverket og det internasjonale arbeidet når det gjelder eksportkontroll og ikke-spredning er også omtalt. I årets melding er det en særlig orientering om arbeidet med å styrke retningslinjene, samt om ny forskrift som trådte i kraft i juni 2013. Hovedhensikten med ny forskrift har vært å sikre gjennomføring av et EØS-relevant direktiv om forenklet lisensiering av forsvarsrelaterte varer innenfor EØS.

Selv om beslutninger om eksport av forsvarsmateriell fattes innen nasjonal suverenitet, har det de siste årene utviklet seg et stadig tettere samarbeid både innenfor EU og andre internasjonale fora når det gjelder eksportkontroll av konvensjonelle våpen. Norges samarbeid med EU innebærer regelmessig dialog om eksportkontrollen, samt utveksling av informasjon om avslag på søknader om eksportlisens begrunnet i atferdskodeksens kriterier. Det er en forutsetning at man tar hensyn til andre staters avslag, og ikke gir lisens for en tilnærmet lik eksport som et annet land har avslått. Denne forståelsen er ment å bidra til en mer enhetlig eksportkontrollpraksis over tid, samt gi bedriftene mest mulig like konkurransevilkår.

I april 2013 vedtok FNs generalforsamling en avtale om kontroll med internasjonal våpenhandel (ATT). Vedtaket er et viktig gjennombrudd mot å oppnå større ansvarlighet i den internasjonale handelen med våpen og andre forsvarsrelaterte varer. Regjeringen arbeider med sikte på snarlig norsk ratifikasjon av avtalen, og i denne forbindelse bekrefte at norsk eksportkontrollpraksis ivaretar avtalens forbuds- og vurderingskriterier som nedfelt i særlig artikkel seks og syv.

Eksporten i 2012

Den samlede verdien av eksporten i 2012 var i underkant av 4,6 mrd. kroner, hvorav nær 3,9 mrd. kroner utgjorde salg av militære varer. Av dette utgjorde eksporten av A-materiell (våpen og ammunisjon) 3,3 mrd. kroner og B-materiell (annet militært materiell) ca. 574 mill. kroner. Til sammenligning var verdien av eksporten i 2011 i underkant av 3,9 mrd. kroner, hvorav ca. 3,6 mrd. kroner utgjorde salg. Av dette utgjorde eksporten av A-materiell 2,9 mrd. kroner og B-materiell ca. 719 mill. kroner.

Eksporten av flerbruksvarer (sivile varer beskrevet på UDs liste II) til militær mottaker, beløp seg i 2012 til om lag 404 mill. kroner. I forhold til 2011 var dette en økning på ca. 366 mill. kroner. Økningen i eksporten på dette området har sammenheng med at sivil sektor i økende grad er teknologidrivende, noe som medfører at flerbruksvarer i større grad enn tidligere benyttes i militære systemer.

I forhold til i 2011 var det i 2012 en økning i verdien av den totale eksporten på om lag 687 mill. kroner (18 pst.). Medlemslandene i NATO, Sverige og Finland er de største mottakerne av forsvarsmateriell fra Norge. I 2012 utgjorde eksporten av A-materiell til disse landene 78 pst. og for B-materiell 90 pst. Meldingens kapittel 9 inneholder tabeller og oversikter som gir ytterligere informasjon om eksporten.

Åpenhet om eksporten

Siden den første meldingen ble fremlagt i 1996 har graden av åpenhet økt betydelig. Norge arbeider aktivt i en rekke internasjonale fora for at også andre land skal utvise åpenhet om sin forsvarsmaterielleksport.

Parallelt med målsettingen om å utvise størst mulig åpenhet om eksporten av forsvarsmateriell fra Norge, er det nødvendig å sikre at økt innsyn skjer innenfor rammen av de begrensninger som taushetsplikten i eksportkontrolloven setter.

Det er etablert praksis at Stortinget konsulteres om eksportkontrollsaker av særlig utenrikspolitisk eller prinsipiell betydning. Dette er en linje som regjeringen vil videreføre. I kapittel 2 gis ytterligere informasjon om arbeidet med åpenhet og konsultasjoner med Stortinget.

Utenriksdepartementets oppgaver

Utenriksdepartementet er ansvarlig for eksportkontrollen med strategiske varer, teknologi og tjenester. Eksportkontrollens ansvarsområde spenner fra norske politiske beslutninger, et omfattende internasjonalt samarbeid og lovpålagte oppgaver knyttet til behandling av søknader om eksportlisenser.

De siste årene har det funnet sted en substansiell styrking av eksportkontrollområdet i departementet. I 2010 ble en egen fagseksjon gjenopprettet, og det ble tilført to nye stillinger. En hovedgrunn til denne styrkingen var en markant økning i områdets oppgaver, både når det gjaldt omfanget av lisenssøknader, økt sakskompleksitet og styrket internasjonalt samarbeid.

Departementet har det siste året arbeidet med utvikling av et sikkert, elektronisk saksbehandlingssystem. Målet er at systemet skal være fullt operativt i 2014.

Samarbeidet innenfor de multilaterale eksportkontrollregimene setter i stor grad rammene for den nasjonale gjennomføringen av eksportkontroll. I 2013 ble det besluttet å gå over fra den tidligere nasjonale varelisten over forsvarsmateriell til EUs felles militære liste. I tillegg har departementet tatt i bruk EUs liste over flerbruksvarer. Denne listen er en sammenstilling av listene over flerbruksvarer som er vedtatt i de multilaterale eksportkontrollregimene. På denne måten søker departementet å legge til rette for at norsk næringsliv har mest mulig like vilkår og rammer som konkurrenter i landene som er medlem i regimene.

Det er behov for å styrke og målrette informasjons- og årvåkenhetsdialogen med bedrifter og teknologiinstitusjoner fremover. I denne forbindelse vil både forebygging og etterkontroll i bedriftene være viktige tiltak. Departementet samarbeider nært med både tollvesenet og PST om kontroll og forebyggende tiltak.

Eksportkontrollregelverket

Eksportkontrollen er hjemlet i lov av 18. desember 1987 nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi mv. Kgl.res. av 18. desember 1987 gir Utenriksdepartementet fullmakt til å utøve den fullmakt som i henhold til eksportkontrolloven er tillagt Kongen. Utenriksdepartementet har således ansvaret for kontrollen med eksport fra Norge av våpen, ammunisjon og annet militært materiell, flerbruksvarer, samt relevant teknologi og tjenester. Utenriksdepartementets forskrift av 19. juni 2013 skal sikre gjennomføring av kontrollen, og utgjør det operative hjemmelsverket for utøvelse av kontrollen. Forskriften erstatter tidligere forskrift av 18. januar 1989.

Hovedmålsettingen med ny forskrift har vært å sikre gjennomføring av det EØS-relevante Direktiv 2009/43/EF i norsk rett, samt et løpende behov for styrking av hjemmelsverket på et par områder. Det er redegjort grundig om den nye forskriften i kapittel 4.

FNs sikkerhetsråds bindende vedtak om sanksjoner gjennomføres i egne norske forskrifter. Enkelte EU-vedtak om våpenembargo som Norge har sluttet seg til, krever gjennomføring i ny forskrift. Andre vedtak om våpenembargo som er fattet av EU eller OSSE gjennomføres på grunnlag av det eksisterende eksportkontrollregelverket.

Retningslinjene

Retningslinjene for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell er endret ved flere anledninger siden de ble publisert første gang i 1992. I 2010 tok Norge EUs åtte atferdskriterier om våpeneksport inn i et eget vedlegg til Utenriksdepartementets retningslinjer (vedlegg A-kriteriene).

Regjeringen er opptatt av at norsk næringsliv så langt som mulig skal ha de samme rammebetingelser som utenlandske konkurrenter, og har derfor valgt å gjennomføre EUs kriterier i norsk praksis. Regjeringen vil videreføre denne praksisen.

På bakgrunn av utenriks- og forsvarskomiteens Innst. 62 S (2011–2012) om Meld. St. 25 (2010–2011) ble det i Meld. St. 8 (2012–2013) gitt en omfattende redegjørelse om en styrket systematikk for departementets vurderinger av de interne forholdene i en endelig mottakerstat. I tillegg ble det redegjort for styrking av retningslinjene når det gjelder reglene for å avslå søknader om eksport av B-materiell. Avslag om slik eksport skal begrunnes i vedlegg A-kriteriene. Hensikten er å klargjøre at avslag om slik eksport kan gjøres når det vurderes å foreligge en uakseptabel risiko for bruk i intern undertrykking. Kravet til dokumentasjon er i 2013 også styrket ytterligere. Stortinget sluttet seg til regjeringens tiltak, jf. Innst. S 204 (2012–2013). De oppdaterte retningslinjene ble publisert 16. september 2013.

Som følge av den styrkede systematikken knyttet til vurderingen av den interne situasjonen i mottakerlandet, besluttet regjeringen i juni 2013 å suspendere lisenser for eksport av forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær bruk i Egypt.

Det er redegjort om arbeidet med å styrke retningslinjene i kapittel 4. Der er det også redegjort for dokumentasjonskrav og sluttbrukerkontroll.

Kunnskapsoverføring

I Meld. St. 25 (2010–2011) og Meld. St. 8 (2012–2013) ble det redegjort for arbeidet med å etablere en målrettet kontroll med kunnskapsoverføring til utenlandske studenter. Betydningen av uønsket teknologi- og kunnskapsoverføring drøftes i økende grad også innenfor det multilaterale eksportkontrollsamarbeidet.

Som ansvarlig myndighet for eksportkontrollen vil Utenriksdepartementet i samarbeid med PST, Justis- og beredskapsdepartementet og Kunnskapsdepartementet bidra med informasjon til aktuelle læresteder med sikte på større bevissthet om sensitive teknologiområder. Meldingens kapittel 5 omtaler dette nærmere.

FNs sikkerhetsråds sanksjonsregimer

FNs sikkerhetsråd kan med folkerettslig bindende virkning vedta sanksjoner mot stater, personer eller enheter. De mest sentrale forskriftene retter seg mot Iran, Myanmar, Libya, Syria, Hviterussland, Elfenbenskysten og Nord-Korea. Felles for disse er at de bl.a. retter seg mot våpenembargo, forbud mot eksport av visse andre varer og teknologi, frys av midler og formuesgoder, samt reiserestriksjoner. Det er redegjort nærmere om forskriftene i meldingens kapittel 6.

FNs internasjonale våpenhandelsavtale

Regjeringen er meget tilfreds med at det etter tre års forhandlinger lyktes FNs generalforsamling å vedta en avtale 2. april 2013. Avtalen (Arms Trade Treaty, ATT) er den første juridisk bindende avtalen som regulerer internasjonal våpenhandel. Avtalen ble vedtatt med 154 stemmer for, tre imot (Iran, Nord-Korea og Syria) og 23 avstående. Norge undertegnet avtalen sammen med 66 andre stater under en seremoni i FN i New York 3. juni 2013.

Avtalen forhindrer ikke statsparter i å beholde strengere nasjonale eksportkontrollregimer og å styrke disse utover avtalens krav. Gjeldende norsk eksportkontrollregelverk er strengt og omfattende, og avtalens bestemmelser knyttet til eksportkontroll kan gjennomføres innenfor den gjeldende lov 18. desember 1987, nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi mv. Avtalen nødvendiggjør heller ikke forskriftsendringer. I tråd med avtalens artikkel 23 vil Norge ved ratifikasjon avgi erklæring om midlertidig anvendelse av artikkel 6 og 7 (overførsler som er forbudt under avtalen og betingelser og kriterier for eksport av våpen og varer under avtalen). Kriteriene er knyttet til en forhåndsvurdering av mulige konsekvenser for fred og sikkerhet og risiko for brudd på internasjonale menneskerettigheter, internasjonal humanitærrett, internasjonale regler om terrorisme og regler om transnasjonal organisert kriminalitet. Avtalen er beskrevet nærmere i meldingens kapittel 7.2.

Internasjonalt samarbeid om eksportkontroll og ikke-spredning

Gjennom nasjonal eksportkontroll tar leverandørland et særlig ansvar for å sikre etterlevelse av folkerettslige avtaler på ikke-spredningsområdet. Dette gjelder særlig avtalen om ikke-spredning av kjernevåpen (NPT), kjemivåpenkonvensjonen (CWC) og konvensjonen om forbud mot biologiske våpen (BWC). Eksportkontrollen er ikke-spredning i praksis.

Den raske teknologiske utviklingen innenfor sivil sektor, samt informasjon om at flere land forsøker å anskaffe masseødeleggelsesvåpen og leveringsmidler for slike våpen og utfordringen knyttet til ikke-statlige aktører, har ført til at aktivitetene i regimene har vokst betydelig. Det er redegjort for det internasjonale samarbeidet i kapittel 7.

Forsvarsindustrien i Norge og internasjonalt samarbeid

Forsvarsdepartementet arbeider aktivt for at norsk forsvarsindustri skal komme i betraktning som underleverandør ved større materiellkjøp fra utlandet.

EUs nye forsvarsdirektiv (2009/81/EC) har som målsetting å åpne EUs marked for forsvarsmateriell for konkurranse på like og ikke-diskriminerende vilkår. Dersom direktivet reelt fører til en mer åpen og likeverdig konkurransesituasjon for forsvarsmateriell i Europa, vil dette kunne gi norsk forsvarsindustri økte muligheter på det europeiske markedet. Det er redegjort nærmere om spørsmålet i meldingens kapittel 8.