1. Innledning
I meldingen gjøres det rede for regjeringens oppfølging av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til regjeringen (anmodningsvedtak). Ordningen med en årlig melding om dette ble innført for at Stortinget skal kunne føre en bedre kontroll med regjeringens oppfølging av slike vedtak, jf. Innst. S. nr. 168 (1998–1999).
Tabell 1.1 Antall anmodningsvedtak
de siste 10 stortingssesjonene Stortingssesjon Antall vedtak 2003–2004 181 2004–2005 171 2005–2006 9 2006–2007 20 2007–2008 24 2008–2009 35 2009–2010 8 2010–2011 7 2011–2012 33 2012–2013 25
Statsministerens kontor har innhentet uttalelser fra de respektive departementer om oppfølging og behandling av vedtakene fra stortingssesjonen 2012–2013. Svarene er inntatt i kapittel 2 i meldingen.
I Innst. S. nr. 156 (2000–2001) ga kontroll- og konstitusjonskomiteen uttrykk for at dersom det i den første meldingen som fremmes etter at vedtak er gjort, opplyses at regjeringen senere vil følge opp vedtaket, må det i den neste meldingen gis nærmere opplysninger om dette. Slike opplysninger er inntatt i meldingens kapittel 3.
Kapittel 4 inneholder en omtale av to vedtak fra stortingssesjonen 2010–2011. Dette gjelder vedtak hvor kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 167 S (2012–2013) uttrykkelig har bedt om en videre oppfølging.
Regjeringen legger vekt på at Stortinget skal få en tydelig tilbakemelding om regjeringens oppfølging av de enkelte anmodningsvedtak. Tilbakemeldingen gis i proposisjoner eller meldinger.
Mange av anmodningsvedtakene gis det tilbakemelding på i de årlige budsjettproposisjonene. Ofte forutsetter anmodningsvedtakene økte bevilgninger for å kunne gjennomføres. I så fall er det naturlig å vurdere gjennomføringen av vedtakene i budsjettet.
Det er ikke fattet noen utredningsvedtak i stortingssesjonen 2012–2013.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at det i meldingsperioden er fremmet 25 anmodningsvedtak, hvorav 12 kan kvitteres ut. Komiteen har også merket seg at Stortingets utenriks- og forsvarskomité har bedt Utenriksdepartementet gjennomføre en utredning om fordeler og ulemper ved å ratifisere tilleggsprotokoll om individuell klagerett til FNs barnekonvensjon og at Utenriksdepartementet vil legge frem sak for Stortinget når høringsrunden er over.
Komiteen viser videre til at av 23 anmodningsvedtak fra 2011–2012 kan 22 kvitteres ut. Syv av disse er fra «Den særskilte komité» som ble satt ned i forbindelse med 22. juli-tragedien. Videre er seks av vedtakene et resultat av miljøforliket som ble inngått i Stortinget. Den ene saken fra 2011–2012 som ikke kan kvitteres ut, er en anmodning med utgangspunkt i en sak fra kontroll- og konstitusjonskomiteen der Justis- og beredskapsdepartementet ble bedt om å sørge for at hjemmelsgrunnlag for INFOFLYT-registeret ble bragt i orden.
Meldingen redegjør for to vedtak fra stortingssesjonen 2010–2011, hvorav ett kan kvitteres ut. Ett vedtak vil bli fulgt opp videre.
Komiteen har valgt å kommentere de vedtak som etter komiteens mening fortjener oppmerksomhet, og tar de øvrige til orientering og omtaler ikke disse i innstillingen.
Komiteen har som ledd i sin behandling av saken sendt brev til de stortingskomiteene som er berørt av anmodningsvedtakene som omtales i meldingen. Energi- og miljøkomiteen har i sitt svar redegjort for hvordan alle anmodningsvedtakene som følger av miljøforliket i Stortinget, er fulgt opp. Ingen av de andre komiteene har hatt merknader.