Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, vil understreke betydningen av at offentlige tiltak belyses på en tilfredsstillende måte. Hvis ikke konsekvenser av både økonomisk og samfunnsmessig art kommer godt nok frem, vil tiltakene som foreslås kunne få urettmessige konsekvenser for innbyggerne, næringslivet, kommunene og dermed enkeltmennesker, uten beslutningstagernes vitende og vilje.

Komiteen er derfor tilfreds med at Riksrevisjonen har undersøkt om offentlige tiltak faktisk er utredet på en tilfredsstillende måte.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen har gjennomført en dybdeundersøkelse av fem offentlige tiltak under ulike fagdepartementer for å få et generelt bilde av hvordan utredninger gjennomføres. Undersøkelsen viser at det er betydelige svakheter i utredningsarbeidet. Særlig vil komiteen trekke frem at konsekvenser for næringsliv og kommuner av ulike tiltak, i liten grad vies oppmerksomhet før vedtak fattes. Komiteen vil derfor i likhet med Riksrevisjonen vise til utredningsinstruksens krav om at konsekvensutredninger skal omfatte konsekvensene for statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning og for private, herunder næringsvirksomhet og enkeltpersoner. Komiteen deler videre Riksrevisjonens bekymring for at manglende konsekvensutredninger kan gi beslutningstagere manglende oversikt og bevissthet om effekten av tiltakene og hvilke belastinger de eventuelt kan medføre for kommunene eller næringslivet.

Mangelen på samfunnsøkonomiske konsekvenser som Riksrevisjonen i sin rapport avdekker, gjør det vanskelig å rangere og prioritere mellom ulike virkemidler og tiltak. På samme måte er fraværet av alternative virkemidler i beslutningsdokumenter med på å gi grunnlag for å stille spørsmål ved om Storting og regjering får et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i viktige saker.

Komiteen registrerer at det finnes flere instanser som skal sikre tilstrekkelig utredning. Veilederen til utredningsinstruksen har som formål å informere om gjeldende regelverk og å gi råd og veiledning for å øke forståelsen av kravene til godt utredningsarbeid. Finansdepartementets veileder i samfunnsøkonomiske analyser har til formål å gi anbefalinger om hvordan samfunnsøkonomiske analyser av offentlige tiltak og reformer bør utformes. Direktoratet for økonomistyring er ment å være en pådriver for å heve kompetansen på gjennomføringen av samfunnsøkonomiske analyser. Departementenes fagpanel for økonomiske konsekvensanalyser gir støtte og rådgivning i arbeidet med analyser av økonomiske konsekvenser av offentlige reformer, regelendringer, investeringer mv. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ivaretar sekretærfunksjonen for fagpanelet med bakgrunn i at departementet har ansvaret for utredningsinstruksen. Komiteen registrerer at Riksrevisjonens rapport synliggjør at det allikevel ikke utredes godt nok og at kvaliteten er varierende, dels fordi instanser som DFØ og fagpanelet ikke blir brukt og dels fordi utredningsinstruks og veiledere ikke er klare og entydige nok. Etter komiteens syn er dette alvorlig tatt i betraktning betydningen av at beslutninger ikke skal være avhengige av enkeltdepartementers forståelse av utredningsinstruksen og hvordan den skal brukes.

Komiteen konstaterer at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har informert Riksrevisjonen om at Riksrevisjonens avdekking av mangler er tatt alvorlig og at departementet har satt i gang et arbeid for å rette opp disse manglene. Komiteen merker seg spesielt at arbeidet med hvordan konsekvensutredninger skal organiseres er igangsatt, og at arbeidet for å styrke kontrollen med utredninger for å sikre tilstrekkelig kvalitet vil bli fulgt opp som en del av dette.

For øvrig viser komiteen til undersøkelsen og regner med at Riksrevisjonens rapport leses nøye og følges opp av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som med virkning fra 1. januar 2014 skal overta som ansvarlig departement.