Sammendrag

Miljøverndepartementet foreslår i proposisjonen å endre rettsgebyrloven, kraftledningsregisterloven og tinglysingsloven slik at gebyret for tinglysing i fast eiendom og kraftledningsregisteret ikke lenger skal være knyttet til rettsgebyret etter rettsgebyrloven.

Endringene er i all hovedsak av teknisk art. Endringene vil gi bedre systematikk i regelverket, gebyrsatsene blir mer oversiktlige og det vil bli enklere å justere satsene i tråd med kostnadsutviklingen. Lovforslaget innebærer i seg selv ingen endring i gebyrenes størrelse. Eventuelle endringer i de samlede gebyrinntektene vil fortsatt bli bestemt av Stortinget i det årlige budsjettvedtaket. I Prop. 1 S (2013–2014) for Miljøverndepartementet er det foreslått å senke tinglysingsgebyret.

Departementet viser til at gebyrsatsene vil bli tatt inn i ny forskrift om gebyr for tinglysing, registrering eller anmerkning i grunnboken og kraftledningsregisteret. For øvrig vil forslaget til lovendringer ikke medføre økonomiske og administrative konsekvenser.

Eventuelle endringer i de samlede gebyrinntektene vil som i dag bli bestemt av Stortinget i det årlige budsjettvedtaket. I Prop. 1 LS (2013–2014) Skatter, avgifter og toll 2014 og i Prop. 1 S (2013–2014) for Miljøverndepartementet er det foreslått å senke tinglysingsgebyret for dermed å oppnå kostnadsriktig prising i tråd med Finansdepartementets retningslinjer for gebyr- og avgiftsfinansiering av statlige myndighetshandlinger.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henriksen og Eirik Milde, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og Oskar J. Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen, fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at det i proposisjonen foreslås å endre rettsgebyrloven, kraftledningsregisterloven og tinglysingsloven, slik at gebyret for tinglysing i fast eiendom og kraftledningsregisteret ikke lenger skal være knyttet til rettsgebyret etter rettsgebyrloven.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak til lov

om endringer i rettsgebyrloven, kraftledningsregisterloven og tinglysingsloven

I

I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres følgende endringer:

§ 2 tredje ledd annet punktum oppheves. Nåværende tredje punktum blir annet punktum.

§ 5 a nr. 4 oppheves. Nåværende nr. 5 blir nr. 4.

§ 21 oppheves.

§ 22 oppheves.

§ 23 oppheves.

§ 23 a skal lyde:

For anke mot tinglysings- og registreringsavgjørelser etter tinglysingsloven, burettslagslova og kraftledningsregisterloven betales 6 ganger rettsgebyret.

II

I lov 1. juli 1927 nr. 1 om registrering av elektriske kraftledninger gjøres følgende endringer:

§ 16 nytt annet til sjette ledd skal lyde:

For registrering eller anmerkning i kraftledningsregisteret skal det betales et gebyr. Kongen gir forskrift om størrelsen på gebyret og om gjennomføringen av innbetalingen. Kongen kan fastsette fritak fra plikten til å betale gebyr.

Gebyret skal betales av den som har begjært forretningen. Den som har begjært en bestemt forretning, må også betale for andre gebyrpliktige forretninger som nødvendig følger med den forretningen som er begjært.

Er en forretning begjært av en person eller en myndighet på vegne av en annen, blir begge ansvarlige for gebyret. Har staten begjært en forretning på vegne av noen, kan staten kreve refusjon av denne med mindre noe annet følger av lov.

Krav på betaling fra andre enn stat, fylkeskommune og kommune er tvangsgrunnlag for utlegg. Krav som nevnt i første punktum innkreves av Statens innkrevingssentral med mindre departementet bestemmer annet.

Gebyravgjørelser som gjelder registrering og anmerkning, kan ankes etter de regler som gjelder for overprøving av registreringsavgjørelser under forretningen. Anke har ikke oppsettende virkning. Underinstansen skal tilrettelegge saken for overinstansen og gi slik redegjørelse for saken som er nødvendig for overinstansen. Om dekning av sakskostnader av det offentlige gjelder forvaltningsloven § 36 første ledd og tredje ledd første og annet punktum tilsvarende.

III

I lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing gjøres følgende endringer:

Ny § 12 b skal lyde:

For tinglysing, registrering eller anmerkning i grunnboken skal det betales et gebyr. Departementet skal gi forskrift om størrelsen på gebyret og om gjennomføringen av innbetalingen. Departementet kan fastsette fritak fra plikten til å betale gebyr.

Gebyret skal betales av den som har begjært forretningen. Den som har begjært en bestemt forretning, må også betale for andre gebyrpliktige forretninger som nødvendig følger med den forretningen som er begjært.

Er en forretning begjært av en person eller en myndighet på vegne av en annen, blir begge ansvarlige for gebyret. Ved tinglysing av skjøte og andre dokumenter som har sammenheng med salg av fast eiendom, er meglerforetak som bistår avtalepartene med oppgaver som nevnt i lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling § 3-9 første ledd nr. 1, 2 eller 4, også ansvarlig for gebyret uavhengig av om meglerforetaket har begjært forretningen. Har staten begjært en forretning på vegne av noen, kan staten kreve refusjon av denne med mindre noe annet følger av lov.

Krav på betaling fra andre enn stat, fylkeskommune og kommune er tvangsgrunnlag for utlegg. Krav som nevnt i første punktum innkreves av Statens innkrevingssentral med mindre departementet bestemmer annet.

Gebyravgjørelser som gjelder tinglysing, registrering og anmerkning kan ankes etter de regler som gjelder for overprøving av tinglysingsavgjørelser under forretningen. Anke har ikke oppsettende virkning. Underinstansen skal tilrettelegge saken for overinstansen og gi slik redegjørelse for saken som er nødvendig for overinstansen. Om dekning av sakskostnader av det offentlige gjelder forvaltningsloven § 36 første ledd og tredje ledd første og annet punktum tilsvarende.

Departementet kan i forskrift bestemme at det skal betales for tilgang til tjenester for utskrifter av, elektroniske søk i og massive uttrekk av grunnboken. Departementet kan i forskrift bestemme prisene for tjenestene og gi regler for gjennomføringen av innbetalingen.

IV

I lov 21. juni 2013 nr. 100 om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. gjøres følgende endring:

§ 9-7 nr. 11 oppheves.

V

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.