1. Sammendrag
- 1.1 Proposisjonens hovedinnhold
- 1.2 Komiteens innledende merknader
- 1.3 Endring i lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. § 1 – dekningsperioden for krav på lønn mv. etter konkursåpning og for feriepenger
- 1.4 Endring i lov om lønnsplikt under permittering § 3 – Arbeidsgiverperiode på 20 dager
- 1.5 Endring i lov om bidragsforskott § 5 – økt bidragsforskott for mottakere med lav inntekt og barn over 11 år
- 1.6 Endringer i lov om folketrygd
- 1.6.1 Unntak fra medlemskap i folketrygden for norske statsborgere i arbeid i Norge for internasjonale organisasjoner – § 2-11
- 1.6.2 Endret nivå og endrede avkortingsregler på overgangsstønad til enslig mor eller far – § 15-7 og § 15-9
- 1.6.3 Endringer i bestemmelsen om utbetaling av utestående småbeløp – heving av bagatellgrensen for utbetaling på helserefusjonsområdet – § 22-19
I proposisjonen fremmes forslag om endringer i:
lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (lønnsgarantiloven)
lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering (permitteringslønnsloven)
lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott (forskotteringsloven)
lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
I proposisjonen fremlegges følgende forslag knyttet til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) Endring av Prop. 1 S (2013–2014) Statsbudsjettet 2014:
endringer i lønnsgarantiloven § 1
endring i permitteringslønnsloven § 3 (1) første ledd
endringer i forskotteringsloven
endring i folketrygdloven § 15-7
endring i folketrygdloven § 22-19 andre ledd
Det vises til proposisjonens kapittel 1 der det er nærmere redegjort for endringene.
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) Endring av Prop. 1 S (2013–2014) Statsbudsjettet 2014 ble det foreslått å oppheve unntaket for lønnsplikt i fiskeforedlingsindustrien i permitteringslønnsloven § 1 (3) slik at det ville være en arbeidsgiverperiode på 20 dager også her. Forslaget er ikke fulgt opp, jf. innstillingen fra finanskomiteen.
Det blir videre foreslått en endring i folketrygdloven § 2-11. Denne endringen er en presisering av at norske statsborgere som er ansatt i en internasjonal organisasjon i Norge ikke skal være medlemmer i folketrygden når grunnlaget for dette følger av en folkerettslig overenskomst som gjelder for Norge. Slikt grunnlag vil særlig være at de har immunitet med hensyn til trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden.
Det vises til proposisjonens kapittel 6 der det er nærmere redegjort for merknader til lovforslaget.
Når det gjelder gjeldende rett og departementets vurderinger vises det til de enkelte kapitlene i proposisjonen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe, Bente Stein Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn og fra Sosialistisk Venstreparti, Johnny Ingebrigtsen, viser til Prop. 23 L (2013–2014) om endringer i lønnsgarantiloven, permitteringslønnsloven, forskotteringsloven og folketrygdloven (samleproposisjon).
Komiteen viser til at regjeringen Solberg 22. november 2013 fremmet Meld. St 7 (2013–2014) Tilbaketrekning av Prop. 198 L (2012–2013) Endringar i forskotteringsloven, folketrygdloven og arbeidsmiljøloven (samleproposisjon hausten 2013), som 4. oktober 2013 var fremmet av regjeringen Stoltenberg II.
Det foreslås å begrense dekningsperioden for krav på lønn og annet arbeidsvederlag etter konkursåpning. Forslaget innebærer at det ikke skal kunne gis lønnsgarantidekning for krav på lønn mv. utover én måned regnet fra konkursåpningstidspunktet.
Det foreslås videre en begrensning av dekningsperioden for krav på feriepenger som er opptjent før konkursen. Lønnsgarantien omfatter ikke feriepengekrav som er opptjent lenger tilbake enn kalenderåret før året for fristdagen i konkursen.
Det er i tillegg foretatt enkelte redaksjonelle endringer for å tydeliggjøre sammenhengen mellom lønnsgarantiloven § 1 og dekningsloven § 9-3. Disse redaksjonelle endringene medfører ingen endringer i reglenes materielle innhold.
Endringene trer i kraft 1. januar 2014. De økonomiske konsekvensene av forslaget er innarbeidet i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) Endring av Prop. 1 S (2013–2014) Statsbudsjettet 2014. Det antas at de foreslåtte endringene vil føre til en innsparing i utgiftene til lønnsgarantiordningen på ca.186 mill. kroner årlig. Som følge av at det går noe tid fra konkursåpning til lønnsgaranti utbetales, antas forslaget å ville gi en halvårsvirkning i 2014 på om lag 93 mill. kroner.
Begge de foreslåtte endringene innebærer en forenkling av regelverket. Dette vil bidra til en effektivisering av både bostyrers og forvaltningens behandling av søknader om lønnsgaranti.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til regjeringens forslag til endring og slutter seg til forslaget. Flertallet mener det er viktig med en forenkling av systemet og at man sikrer rask behandling av søknad om lønnsgaranti.
Flertallet viser til at innstrammingen som gjelder etter konkursåpning vil kunne gi et ekstra incitament for arbeidstakerne til raskt å kunne komme over i nytt arbeid, noe som er viktig for den enkelte arbeidstaker og for samfunnet.
Flertallet viser til at endringene i loven om lønnsgaranti også gjelder feriepenger, men den enkelte arbeidstaker vil fortsatt være sikret lønn for faktisk utført arbeid og for feriepenger opptjent i inneværende år og året før. Flertallet viser til at dette er i tråd med ferieloven der man normalt ikke skal ha utestående feriepengekrav utover dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke regjeringen Solbergs foreslåtte innstramminger i lønnsgarantiregelverket. Disse medlemmermener innstrammingene er spesielt uheldige i et år hvor regjeringen Solberg anslår at antall konkurser vil øke noe. Disse medlemmer viser til at helårseffekten av innstrammingene er beregnet til om lag 186 mill. kroner og at dette er et betydelig beløp.
Disse medlemmermerker seg at regjeringen Solberg i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) omtaler innstrammingene som «regelverksforenklinger». Disse medlemmerviser til at Finansdepartementet beregner at endringene vil få direkte økonomiske konsekvenser for mellom 8 000 og 10 000 mennesker i form av tapt inntekt. Disse medlemmerunderstreker at Stortinget må kunne forvente at regjeringen ikke omtaler omfattende endringer som «regelverksforenklinger», da dette gir inntrykk av at endringene har mindre konsekvenser enn de i realiteten vil få.
Det foreslås at arbeidsgiverperioden økes til 20 dager for både helt og delvis permitterte. Arbeidsgiverperioden blir med dette lik ved alle permitteringer.
Endringene trer i kraft 1. januar 2014, med virkning for nye permitteringer.
Det er lagt til grunn at endringen i antall dager med lønnsplikt for arbeidsgivere vil føre til en innsparing på dagpengebudsjettet på om lag 82 mill. kroner i 2014.
Endringen vil innebære en administrativ forenkling.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til regjeringens forslag til endring og slutter seg til forslaget.
Flertallet viser til at økt arbeidsgiveransvar kan bidra til å redusere omfanget av permitteringer og dermed frigjøre arbeidskraft til sektorer der det er knapphet. Dette vil igjen kunne bidra til å øke fleksibiliteten i arbeidsmarkedet.
Flertallet viser videre til regjeringens forslag om å redusere den maksimale perioden med dagpenger under permittering fra 30 til 26 uker. Flertallet vil understreke at dette gjelder for nye tilfeller, og at dette innebærer at praksis følger gjeldende bestemmelse i folketrygdloven som sier at dagpenger kan ytes i inntil 26 uker under permittering.
Flertallet registrerer at lengden på arbeidsgivers lønnsplikt har blitt endret flere ganger og justeres gjerne i tråd med de økonomiske konjunkturene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen Solberg foreslår flere innstramminger i permitteringsregelverket, blant annet forlenging av arbeidsgiverperioden fra 10 til 20 dager og reduksjon av perioden arbeidsgiver fritas fra lønnsplikt under permittering fra 30 til 26 uker. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solbergs innstramminger i permitteringsregelverket samlet sett vil gi anslåtte mindreutgifter på om lag 147 mill. kroner i 2014.
Disse medlemmer støtter ikke regjeringen Solbergs foreslåtte innstramminger i permitteringsregelverket og ønsker å opprettholde gjeldende regelverk. Disse medlemmer mener disse innstrammingene er spesielt uheldige i et år hvor regjeringen Solberg anslår at arbeidsledigheten vil øke noe. Disse medlemmer viser i denne sammenhengen til at regjeringen Solberg i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår å øke dagpengebevilgningen med 200 mill. kroner fordi man forventer at en viss økning i arbeidsledigheten og at andelen ledige med rett til dagpenger blir noe større enn tidligere forutsatt.
Medlemen i komiteen frå Venstre viser til sin merknad i Innst. 15 S (2013–2014).
Det foreslås endringer til § 4 tredje ledd som innebærer en presisering av grensen for bortfall av retten til forskott. I dag er dette presisert i forskrift.
Det foreslås et nytt andre ledd til § 5 som innebærer at mottakerne av forskott med økt sats («forhøyet forskott») får et tillegg for hvert barn over 11 år som de forsørger.
Det foreslås endringer til § 6 tredje ledd. Barn som bor for seg selv, kan få forskott på bidrag fra hver av foreldrene. Etter endringen skal forskottet i slike tilfelle svare til «forhøyet forskott etter § 5 første og andre ledd», slik at satsøkningen for barn over 11 år også får virkning for disse barna.
Det foreslås at lovendringene skal gjelde fra 1. juli 2014, blant annet for å gi tid til tilpasninger i IKT-systemene. Det er ikke behov for overgangsregler. Den økte satsen for barn som har fylt 11 år, får uten videre virkning for saker der forskott er innvilget med virkning for tidsrom før denne datoen.
Det er beregnet at forslaget vil føre til økte utbetalinger av forskott på 48 mill. kroner på årsbasis. Merutgiftene i 2014 blir 24 mill. kroner. Av dette regner en med at 20 mill. kroner på årsbasis, 10 mill. kroner i 2014, vil dekkes inn ved refusjon fra bidragspliktige. Nettoutgiftene blir da 28 mill. kroner på årsbasis, og 14 mill. kroner i 2014. Dette er innarbeidet i budsjettforslaget for 2014.
Det er nødvendig med endringer i IKT-systemene, noe som vil innebære merarbeid for arbeids- og velferdsetaten i 2014.
Komiteen viser til regjeringens forslag til endring og slutter seg til forslaget.
Komiteen er fornøyd med at regjeringen her følger opp forslag fra St.meld. nr. 19 (2006–2007) om å styrke bidragsforskottsordningen for enslige forsørgere med lavest inntekt. Komiteen viser til at det i forslaget legges opp til økt forskott for barn som har fylt 11 år.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen Solbergs endringsforslag er det samme som regjeringen Stoltenberg II foreslo i Prop. 198 L (2013–2014) Endringar i forskotteringsloven, folketrygdloven og arbeidsmiljøloven (samleproposisjon hausten 2013).
Det foreslås at norske statsborgere som arbeider for en internasjonal organisasjon i Norge, unntas fra pliktig medlemskap i folketrygden. Forutsetningen er at grunnlaget for dette følger av en folkerettslig avtale Norge er bundet av.
Endringsforslaget foreslås å tre i kraft straks. Forslaget gjelder et svært begrenset antall personer. Det vil ikke påvirke folketrygdens utgifter eller inntekter, og det er ikke behov for overgangsregler. Administrativt antas forslaget å innebære fordeler, ettersom reglene vil gå klart frem av loven.
Komiteen viser til regjeringens forslag til endring og slutter seg til forslaget.
Komiteen viser til at man her viderefører ordningen om at personer som arbeider for en internasjonal organisasjon unntas fra pliktig medlemskap i folketrygden der forutsetningen for dette er fastlagt i en folkerettslig avtale. Utvidelsen vil nå innebære at dette også gjelder norske statsborgere i tråd med FN-konvensjonen av 13. februar 1946 som sikrer immunitet for FN og FN-ansatte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen Solbergs endringsforslag er det samme som regjeringen Stoltenberg II foreslo i Prop. 198 L (2013–2014) Endringar i forskotteringsloven, folketrygdloven og arbeidsmiljøloven (samleproposisjon hausten 2013).
Skatteendringen, jf. forslag til statsbudsjett for 2014 gir mindre stønad etter skatt for personer som har liten eller ingen inntekt ved siden av overgangsstønaden. Det foreslås derfor å heve nivået på overgangsstønaden fra 2 G til 2,25 G for nye mottakere av overgangsstønad fra 1. april 2014 for å kompensere for endringer i skattereglene.
Det foreslås videre at for at de som har arbeid ved siden av overgangsstønaden, skal komme om lag likt ut etter endringen i stønadsnivået, blir avkortingsreglene endret slik at overgangsstønaden reduseres med 45 øre for hver krone den enslige moren eller faren tjener ut over 0,5 G.
Endringene trer i kraft 1. april 2014 og blir gjort gjeldende for nye tilfeller. For enslig mor eller far som har søkt og fyller vilkårene for overgangsstønad før regelendringen trer i kraft, skal någjeldende regler gjelde frem til 1. januar 2017. Fra 1. januar 2017 gjøres endringen gjeldende for alle som mottar overgangsstønad.
Regelendringen anslås å medføre økte utgifter på om lag 41 mill. kroner på folketrygdens budsjett i 2014. Helårseffekten av regelendringen anslås til om lag 280 mill. kroner i økte utgifter til overgangsstønad fra 2017.
To sett med avkortingsregler for overgangsstønaden må administreres i tre år, noe som innebære administrative merkostnader.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, og Venstre, viser til regjeringens forslag til endring og slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen Solberg foreslår en innstramming i overgangsstønaden til enslig mor eller far. Disse medlemmer støtter ikke disse innstrammingene.
Disse medlemmer støtter de endringsforslagene som ble fremmet av regjeringen Stoltenberg II i Prop. 198 L (2013–2014) Endringar i forskotteringsloven, folketrygdloven og arbeidsmiljøloven (samleproposisjon hausten 2013).
Disse medlemmerfremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:
§ 15-6 åttande ledd vert oppheva. Noverande niande ledd vert nytt åttande ledd.
§ 15-7 skal lyde:
Årlig overgangsstønad utgjør 2,36 ganger grunnbeløpet.
§ 15-8 første ledd skal lyde:
Når det yngste barnet har fylt ett år, er det et vilkår for rett til overgangsstønad etter § 15-6 andre ledd at den enslige moren eller faren enten
a) er under utdanning som utgjør minst halvparten av utdanning på full tid,
b) er i arbeid som utgjør minst halvparten av full tid,
c) er tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker, se § 4-5 og § 4-8 første, andre og tredje ledd, eller
d) etablerer egen virksomhet, se § 4-6 tredje ledd.
§ 15-9 andre ledd skal lyde:
Overgangsstønaden skal ikke reduseres hvis arbeidsinntekten på årsbasis er mindre enn halvparten av grunnbeløpet. Stønaden reduseres med 47,2 prosent av inntekt over halvparten av grunnbeløpet.
§ 15-12 femte ledd skal opphevast. Noverande sjette ledd vert nytt femte ledd.»
Medlemen i komiteen frå Venstre viser til sin merknad i Innst. 15 S (2013–2014).
Det foreslås å heve bagatellgrensen for utbetalinger på helserefusjonsområdet fra 100 til 200 kroner. Forslaget til lovendring har ikke vært på alminnelig høring.
Endringene trer i kraft 1. januar 2014. Beregninger for 2012 for stønadsbudsjettet viser en reduksjon på anslagsvis 37 mill. kroner. Forslaget er ikke antatt å ha administrative konsekvenser av betydning for Helsedirektoratet eller Helseøkonomiforvaltningen (HELFO).
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til regjeringens forslag til endring og slutter seg til forslaget. Flertallet viser til at økningen fra 100 kroner til 200 kroner har liten betydning for den enkelte, men vil føre til en effektivisering av forvaltningen av frikortordningen. Flertallet er glad for at regjeringen viser til muligheten man kan ha om en samordning av stønadsbeløp for de som i løpet av kort tid har rett til flere slike utbetalinger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen Stoltenberg II foreslo at egenandelene kun skulle prisjusteres og videreføres på samme nivå som før. Disse medlemmer er enige i at lave egenandeler er svært viktig for å oppnå målet om likeverdige og tilgjengelige helsetjenester for alle. Disse medlemmer er urolige for at regjeringen Solberg i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) utfordrer dette prinsippet. Disse medlemmer er derfor uenig i forslaget om å heve bagatellgrensen for utbetalinger på helserefusjonsområdet.
Disse medlemmer mener at en økning av egenandelstak 1 ved å øke bagatellgrensen fra 100 til 200 kroner svekker prinsippet om et likeverdig offentlig helsetilbud og hever terskelen for å oppsøke helsehjelp for dem som har svakest økonomi. Disse medlemmer mener regjeringen Solbergs kuttforslag på 37 mill. kroner er uheldig og mener bagatellgrensen for utbetalinger på helserefusjonsområdene på 100 kroner bør opprettholdes.