Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Greta Johanne Solfall og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at det overordnede målet med de norske EØS-midlene er å bidra til å redusere de sosiale og økonomiske forskjellene i EØS-området. I de senere år er det også vektlagt at de skal styrke relasjonene mellom Norge og mottakerlandene. I løpet av en 10-årsperiode har Norge bidratt med om lag 24 mrd. kroner fordelt på i overkant av 1 200 prosjekter til 15 medlemsland.

Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å se på om den norskfinansierte delen av midlene har bidratt til sosial og økonomisk utjevning i EØS-området og om de bilaterale relasjonene mellom Norge og mottakerlandene er styrket.

Komiteen viser til at pengene brukes som forutsatt, men det er usikkert hvilke effekter som er oppnådd. En av årsakene er at midlene er spredt på mange ulike sektorer og enkeltprosjekter. En mer resultatorientert tilnærming ville i større grad ha bidratt til å oppnå effekter og langsiktige virkninger.

Komiteen viser til at de bilaterale relasjonene er blitt styrket, men et høyt kostnadsnivå i Norge gjør at den norske prosjektpartners andel av prosjektmidlene reduserer andelen som går til mottakerlandet. En mulig konsekvens av dette kan være en begrenset interesse for prosjektsamarbeid i mottakerlandene.

Komiteen viser dessuten til at prosjekter er forsinket som følge av kapasitetsutfordringer hos Financial Mechanism Office (FMO) og dårlig kvalitet på enkelte av programforslagene fra mottakerlandene.

Komiteen har merket seg at programmodellen gir et nytt forvaltningsnivå og at modellen er omfattende og kompleks. Komiteen understreker at en kompleks forvaltningsmodell med mange aktører forutsetter en aktiv oppfølging fra departementets side. Komiteen er fornøyd med at det arbeides kontinuerlig med å gjøre den nye programmodellen så kostnadseffektiv som mulig og legger til grunn at en størst mulig andel av midlene går til programmer og prosjekter i mottakerlandene og ikke til økte administrasjonskostnader.

Dagens innretning av programmene gjør det utfordrende å måle effekter og langsiktige virkninger av innsatsen. Komiteen er av den oppfatning at en mer resultatorientert tilnærming vil gi økt kunnskap om EØS-midlene bidrar til å oppnå de ønskede effektene som å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i EØS-området. Komiteen deler oppfatningen av at det i større grad bør rapporteres på effekter og langsiktige virkninger i programmene og i de enkelte prosjektene.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen konkluderer med at EØS-midlene for perioden 2009–2014 legger til rette for en mer konsentrert og målrettet innsats enn tidligere og at funnene i undersøkelsen støtter opp om de endringene departementet har tatt initiativ til.

Komiteen er positiv til at det legges til rette for en mer konsentrert og målrettet innsats med færre prosjekter.

Komiteen har merket seg at det har oppstått forsinkelser med oppstarten av nye programmer og prosjekter ved innføring av den nye programmodellen, blant annet fordi tildelingen av midlene omfatter 15 relativt ulike land med en rekke nye samarbeidspartnere både på mottaker- og giversiden.