Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

3. Merknader til kapitler på utdanningsområdet

Når det gjelder budsjettkapitler og poster som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringens forslag.

Programkategori 7.10 Administrasjon gjelder lønn og driftsutgifter i Kunnskapsdepartementet, herunder utredning og utvikling, samt drift av den norske UNESCO-kommisjonen.

Programkategori 7.30 Barnehager under Kunnskapsdepartementet blir for 2014 behandlet i Innst. 14 S (2013–2014) fra familie- og kulturkomiteen (kap. 231).

Det foreslås en bevilgning på kr 268 196 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket av 15. november 2013 hvor bevilgningen til post 1 foreslås redusert med 3,2 mill. kroner og bevilgningen til post 21 foreslås redusert med 0,2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartimerker seg fra tidligere budsjettbehandlinger at regjeringspartiene har pekt på et effektiviseringspotensial i Kunnskapsdepartementet. Disse medlemmer ber departementet realisere effektiviseringspotensialet og viser til sin omfordeling under punkt 2.3 foran, der post 1 er redusert med 10 mill. kroner.

Programkategori 7.20 Grunnopplæringen finansierer nasjonale tiltak for å styrke kvaliteten i grunnskolen og den videregående opplæringen, jf. særlig kap. 226. Enkelte særskilte skoler og friskoler som er godkjent etter privatskoleloven, finansieres også her.

Grunnopplæringen blir i all i hovedsak finansiert gjennom de frie inntektene til kommunene og fylkeskommunene (dvs. rammetilskudd og skatteinntekter), jf. kap. 571 og 572 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås endringer under kapitlene 222, 225, 226 og 228, jf. nedenfor.

Det foreslås en bevilgning på kr 465 759 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår at bevilgningene til post 1 reduseres med 0,5 mill. kroner mot en økning på kap. 254 post 70 og viser til omtale under kap. 254 post 70.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartimerker seg fra tidligere budsjettbehandlinger at regjeringspartiene har pekt på et effektiviseringspotensial i Utdanningsdirektoratet. Disse medlemmer ber departementet realisere effektiviseringspotensialet og viser til sin omfordeling under punkt 2.3 foran, der post 1 er redusert med 10 mill. kroner og post 21 med 5 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på kr 14 548 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) i tillegg til grunnskolen har ansvaret for det første året i videregående opplæring. Foreldreutvalget for barnehager (FUB) har felles sekretariat med FUG.

Komiteen mener at et godt samarbeid mellom hjem og skole, og hjem og barnehage, bidrar til å gi barna trygge rammer og gode forutsetninger for et godt læremiljø. Komiteen mener at det fortsatt må satses på utvikling av et godt hjem-skole-samarbeid og dyktiggjøring av alle foreldre til å støtte, motivere og oppmuntre sine barn.

Komiteen viser til den viktige rollen Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) har for å styrke foreldreengasjementet og samarbeidet mellom skole og hjem. Komiteen viser også til den viktige rolle FUG spiller for å ivareta foreldreperspektivet i sine innspill til Utdanningsdirektoratet og departementet. Komiteen har merket seg at FUG har utarbeidet viktig informasjonsmateriell som på en enkel og god måte gir foreldrene bedre innsikt i hvordan de kan bidra og påvirke sine barns skolehverdag. Komiteen er tilfreds med måten FUG arbeider på for å bidra til et godt samarbeid mellom skole og hjem. Komiteen viser til Foreldreutvalget for barnehager (FUB) sin viktige rolle i å stimulere til et godt samarbeid mellom barnehage og hjem, og ivareta foreldrene sine interesser i forhold til barnehagene. Komiteen har merket seg forskning som viser at alle foreldre, uansett bakgrunn og utdanning, kan bidra positivt til barnas motivasjon og læringsutbytte. Foreldres utdanningsnivå har fortsatt stor betydning for barns læringsutbytte, men uavhengig av utdanningsbakgrunn og kunnskapsnivå vet vi det har stor betydning at foreldre er engasjert i og viser interesse for barns læring.

Det foreslås en bevilgning på kr 89 363 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Det foreslås en bevilgning på kr 39 043 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Det foreslås en bevilgning på kr 91 664 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Det foreslås en bevilgning på kr 1 751 106 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Ordningen med rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg er overført fra tidligere Kommunal- og regionaldepartementet kap. 582 post 60 til kap. 225 ny post 65.

Komiteen registrerer at andelen eksamenssvar som leveres elektronisk gjennom Prøvegjennomføringssystemet (PGS) er 65 pst. Dette er en økning fra 62 pst. fra i fjor. En slik økning er gledelig, men komiteen vil påpeke at det er et mål å øke denne andelen ytterligere som ledd i forenkling og for å gjøre eksamensavviklingen enda mer effektiv. Komiteen merker seg også at forsøket med tilgang til Internett på eksamen skal evalueres videre.

Komiteen merker seg at det varsles et forslag om å lovfeste retten til opplæring for asylsøkere i alderen 16–18 år med virkning fra høsten 2014.

Komiteen mener at skolegang er en rett som i utgangspunktet alle barn og unge i Norge skal kunne nyte godt av, uavhengig av oppholdsstatus og bosted.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener en lovfesting av rett til opplæring for asylsøkere i alderen 16–18 år er et viktig tiltak for å sikre en forutsigbar, stabil og meningsfull hverdag til unge mennesker i en sårbar situasjon. I dag varierer muligheten asylsøkere får til opplæring etter hvor i landet de oppholder seg.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil i denne sammenheng trekke frem Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringens økning i bevilgningen til opplæring av unge asylsøkere, og mener dette er nødvendig for å sikre at flere får den utdanningen de har krav på. Disse medlemmer vil videre avvente departementets eventuelle forslag om en lovfesting av retten til en slik opplæring.

Komiteenmerker seg at ordningen med rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg flyttes over til Kunnskapsdepartementet. Komiteen viser til at rentekompensasjonsordningen har vært vellykket og i tråd med målsettingen da den ble vedtatt i 2001. Beregninger viser at over 1 200 skoler har blitt pusset opp som følge av ordningen. Dette har gitt ansatte og elever i hele landet bedre arbeidsforhold og bedre forutsetninger for læring. Komiteen er tilfreds med at rentekompensasjonsordningen videreføres.

Komiteen viser til at tilskuddsordningen til leirskoleopplæring skal stimulere kommunene til å gi alle elever et leirskoleopphold i løpet av skoletiden. Komiteen registrerer at ca. 10 pst. av alle elevene i grunnskolen planla å reise på leirskole i skoleåret 2012–2013, og at dette tallet har vært stabilt siden 2001. Komiteen mener at leirskolene og tilbud som «Hvite busser» er gode pedagogiske tilbud som gir elevene verdifulle erfaringer. Komiteen viser til at departementet har mottatt bekymringsmeldinger fra foreldre om at leirskoletilbudet ikke prioriteres av alle kommuner. Komiteen legger til grunn at departementet, i samråd med berørte interesseorganisasjoner og vertskommuner, vil se nærmere på tiltak som kan bidra til å sikre at flest mulig kommuner har mulighet til å prioritere leirskoleopphold for sine elever.

Komiteen viser til at leirskoleopphold er en verdifull opplevelse for skoleelever. Komiteen vil oppfordre regjeringen til å gå gjennom praktiseringen av gratisprinsippet slik at dette tilbudet sikres på en god måte.

Komiteen merker seg at regjeringen vil vurdere en endring av opplæringsloven for å sikre alle elever et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er bekymret for at kommunene generelt pålegges for mange lovpålagte oppgaver uten at det følger med tilstrekkelig finansiering, og stiller seg derfor kritisk til at det beste tiltaket for å sikre leirskoletilbudet er nok et lovpålegg fra staten.

Komiteen er fortsatt bekymret over det høye frafallet innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram. Mange unge trenger særskilt tilrettelegging for å kunne gjennomføre videregående opplæring helt eller delvis. Komiteen registrerer at det har vært en vesentlig økning i søknader om tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med særskilte behov fra 2011–2012. Komiteen vil vise til tidligere merknader i tidligere budsjettbehandlinger og påpeke at slik tilrettelegging kan være ressurskrevende. Komiteen vil oppfordre departementet til å følge utviklingen nøye.

Komiteen forventer at den nye regjeringen tar tak i utfordringen med frafall i videregående skole. Tall fra SSB viser at gjennomsnittlig frafall fra videregående er på 30 pst., noe som innebærer at kun 7 av 10 som påbegynner videregående utdanning fullfører. Variasjonen mellom fylkene er stor. I Finnmark er situasjonen at slik at 7 av 10 gutter som påbegynner videregående opplæringen faller fra. Den samlede fullføringsprosenten i videregående skole i Finnmark, inkludert dem som bruker mer enn fem år på å fullføre, er på 50 pst. Dette er 20 pst. lavere enn landsgjennomsnittet. Komiteen mener utfordringen med frafall, spesielt i Nord-Norge, må tas alvorlig. At ungdom faller ut av videregående opplæring har store konsekvenser både for samfunnet og for enkeltmennesker. Komiteen mener kampen mot frafallet blir en av de viktigste oppgavene i årene framover.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er tilfreds med at departementet i budsjettet for 2014 viser en vilje og evne til å prioritere praksisbrevordningen i tråd med komiteens merknader ved tidligere budsjettbehandlinger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til merknadene under punkt 2.3 i innstillingen.

Komiteen anser det som verdifullt å tilrettelegge for skolegang og studieopphold i utlandet både for elever og for lærere. I en globalisert verden mener komiteen at tilrettelegging for norsk deltakelse i internasjonale utdanningsprogram er viktigere enn noen gang. På denne måten kan vi oppnå økt internasjonalisering av norsk utdanning, styrke den europeiske dimensjonen og sikre at norsk utdanning holder høy kvalitet. Komiteen viser for øvrig til proposisjonen.

Komiteen registrerer at øremerkingen av midler til organisasjoner foreslås redusert til 6,9 mill. kroner.Komiteen er svært opptatt av at en må intensivere arbeidet mot mobbing og forbedre trivsel i skolen. Dette henger nøye sammen med hvordan elever lærer. Komiteen mener organisasjoner som jobber mot mobbing og for et bedre læringsmiljø bør tilgodeses i tilskuddsordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 S (2013–2014) og understreker viktigheten av å øremerke 1 mill. kroner til Newton-rom, 1,2 mill. kroner til Foreningen Norden, 0,95 mill. kroner til Rosa kompetanse, 0,85 mill. kroner til Sex og politikk, 0,9 mill. kroner til MOT og 0,5 mill. kroner til Skeiv ungdom. Resten av bevilgningen lyses ut.

Komiteen viser til at mange små og tradisjonelle håndverksfag er i ferd med å dø ut, og at vi i Norge mangler utdanningstilbud i mange av disse fagene. Komiteen viser i denne forbindelse til omtalen i budsjettproposisjon for Kunnskapsdepartementet for 2008 hvor bl.a. følgende ble påpekt:

«Fleire gamle handtverksfag er i ferd med å forsvinne. Dette kan føre til at viktig kompetanse går tapt. Faga er viktig å halde på, både i seg sjølve og som ein del av den norske kulturarven.»

Komiteen mener disse håndverksfagene må holdes i hevd som en viktig del av norsk håndverkstradisjon. Disse fagene representerer kunnskap som for eksempel er en forutsetning for å kunne ta vare på og restaurere eldre kulturminner. Blant annet er urmakerutdanningen i Norge i en svært sårbar situasjon. Nisjefag av denne art kan legge grunnlag for ulike typer næringsvirksomhet.

Flere av de andre nordiske land har de samme utfordringene. Komiteen mener tettere nordisk samarbeid om utdanning innenfor små og verneverdige fag er viktig for å øke rekrutteringsgrunnlaget og for å bygge sterkere fagmiljøer.

Komiteen er kjent med at det arbeides med mulige koblinger mot høyskoler som vil jobbe med dette temaet, og imøteser departementets oppfølging av små og tradisjonelle håndverksfag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Norsk handverksutvikling (NHU) siden 1995 – på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet – har hatt det faglige og administrative ansvaret for en treårig stipendiatordning for håndverkere. Dette medlem viser til at Venstre i tidligere budsjettbehandlinger har støttet det arbeidet Senter for immaterielt kulturvern (tidligere Norsk Håndverksregister) gjør for å ivareta de små og verneverdige håndverksfagene.

Dette medlem har i tidligere budsjettbehandlinger foreslått å gjøre stipendordningen for disse fagene permanent. Dette har ikke blitt støttet av det daværende flertallet i Stortinget.

Det foreslås en bevilgning på kr 1 903 310 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteen har som mål at Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon. Kunnskap gir fremtidsmuligheter for den enkelte, uansett bakgrunn, og danner grunnlaget for ferdigheter, holdninger, verdier og sosial mobilitet for det enkelte menneske i samfunnet.

Komiteen merker seg endringene i kostnadsnøkkelen hvor staten påtar seg en større andel av kostnadene for etter- og videreutdanning av lærere, og at satsene for vikarkostnader øker, noe som gjør det lettere for kommunene å prioritere dette. I tillegg etableres det en stipendordning for lærere som tar videreutdanning på eget initiativ. Komiteen viser også til satsingen på utarbeiding av desentralisert og nettbasert læremateriell til etter- og videreutdanning av lærere. Komiteen er positiv til dette tiltaket og har forventninger til at det vil gi flere lærere mulighet til å ta etter- og videreutdanning i hele landet. Komiteen viser også til bevilgningene til universitets- og høyskolesektoren som skal bidra til at utdanningsinstitusjonene har kapasitet til å gjennomføre kompetansetiltakene for lærere i årene fremover.

Komiteen mener læreren er skolens viktigste ressurs. Verdien av en god lærer for barns læring, trivsel og utvikling kan knapt overvurderes. Komiteen støtter forslaget om satsing på kompetanseutvikling for lærere i tilleggsproposisjonen. Den foreslåtte økningen i bevilgningen til mentorordningen for nyutdannede lærere er også viktig for å kvalifisere lærere til den praktiske skolehverdagen og dempe praksissjokket mange nyutdannede lærere møter første året i læreryrket. Komiteen er også glad for den økte satsingen på ungdomstrinnet som ligger i tilleggsproposisjonen, med vekt på gjennomføring av skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, lesing, skriving og regning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke betydningen av at det kontinuerlig foregår kvalitetsutvikling lokalt, og at dette er en kjerneoppgave for den enkelte skole og de lokale myndigheter som skoleeiere. Flertallet viser til proposisjonen og omtalen av satsingen på kvalitetsutvikling i sektoren og er tilfreds med at viktige statlige støttetiltak for skole- og kvalitetsutvikling, blant annet gjennom skoleutviklingsprogram og prosjekter, videreføres i 2014.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener god kvalitet er det beste forsvar for den offentlige fellesskolen, og viser til at den rød-grønne regjeringen siden 2005 har satt i gang en rekke tiltak for å heve kvaliteten i norsk skole. Tidlig innsats er et grunnleggende prinsipp, og tiltakene er blant annet rettet mot å øke elevenes ferdigheter i lesing, skriving og regning, utvikle en mer praktisk, variert og relevant opplæring og innføre valgfag på ungdomstrinnet, redusere frafallet i videregående opplæring gjennom Ny GIV-prosjektet, mer yrkesretting av fellesfagene i fag- og yrkesopplæringen og kompetanseheving for lærere og skoleledere. Disse medlemmer er svært tilfreds med at tiltakene som iverksettes er kunnskapsbaserte og har bred tilslutning blant lærere, skoleledere, elever, foreldre og skoleeiere.

Disse medlemmer viser til at læreren er den viktigste faktoren for elevenes læring. For å sikre godt læringsutbytte hos elevene trengs det lærere som er faglig og pedagogisk sterke og trygge i undervisningssituasjonen. Disse medlemmer vil påpeke at det er bred politisk enighet om behovet for å løfte lærernes kompetanse. Kompetanseutvikling blant ansatte er et viktig arbeidsgiveransvar og fordrer at skoleeierne gir kompetanseutvikling prioritet framover. Disse medlemmer viser i den forbindelse til merknad nedenfor under post 22.

Disse medlemmer viser til proposisjonen og er enig i at innføringen av valgfag er et viktig element i arbeidet med å utvikle ungdomstrinnet. Men for å nå målene om en opplæring der elevene lærer gjennom å gjøre, bruke og erfare selv, er det nødvendig med flere tiltak, slik regjeringens femårige strategi for ungdomstrinnet innebærer.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknad med hovedprioriteringer under punkt 2.3 i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at et av Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringens hovedprosjekter er å realisere kunnskapssamfunnet. Regjeringen vil gjennomføre en stor satsing på kunnskap. Kunnskap gir fremtidsmuligheter for den enkelte, uansett bakgrunn, og danner grunnlaget for sosial mobilitet i samfunnet. Kunnskap er avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft og bygge landet for fremtiden.

Disse medlemmer viser til at regjeringen styrker skolen gjennom å satse på læreren. Ingenting betyr mer for elevenes læring enn læreren. Disse medlemmer viser til regjeringens vilje til å gjennomføre et lærerløft. I regjeringens forslag til endringer i Prop. 1 S (2013–2014) styrkes bevilgningene til etter- og videreutdanning av lærere med over 300 mill. kroner. Antallet lærere som fra høsten 2014 får videreutdanning innenfor strategien Kompetanse for kvalitet, økes med totalt 750 til 2 600 lærere.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker på sikt å etablere en obligatorisk mentorordning for alle nye lærere.

Komiteen viser til at det er bred oppfatning om at Norge trenger flere dyktige fagfolk for å møte arbeidslivets behov for kompetanse. Norge trenger flere fagarbeidere, både innenfor privat og offentlig sektor.

Komiteen mener det er behov for å styrke satsingen på yrkesfagene for å sikre nok fagarbeidere, motvirke frafall og sikre at flest mulig kommer ut i arbeidslivet. Komiteen mener regjeringens økte bevilgning til fag- og yrkesopplæringen i tilleggsproposisjonen er en god start på det yrkesfagløftet som trengs i årene fremover. Komiteen støtter økt lærlingtilskudd som et målrettet tiltak for å sikre at flere fullfører opplæringen og består med fag- eller svennebrev. Forhåpentlig vil det økte tilskuddet til bedrifter som har lærling med 3 500 kroner per lærling, og stimuleringstilskuddet på 50 000 kroner til nye lærebedrifter, gi konkrete resultater i form av flere lærlingplasser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til regjeringens forslag om å bevilge 114 mill. kroner til tiltak som skal styrke fag- og yrkesopplæringen. Dette skal gjennomføres blant annet gjennom å øke lærlingtilskuddet og stimulere flere bedrifter til å ta inn lærlinger. Flertallet er kjent med at det i forbindelse med kontroller utført av arbeidstilsynet har blitt gitt forbud mot å bruke gammelt farlig verktøy i videregående yrkesskoler.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen med dette prioriterer tiltak som fører til at flere fullfører videregående utdanning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringen Stoltenberg IIs satsing på fag- og yrkesopplæringen, med blant annet økt fleksibilitet, mer yrkesretting, tidligere og hyppigere veksling mellom opplæring i skole og bedrift. Disse medlemmer støtter derfor forslag i tilleggsproposisjonen om å heve lærlingtilskuddet, satsing på yrkesretting, bruk av vekslingsmodeller og å legge til rette for mer hospitering i bedrift for lærere.

Komiteen viser til at fysisk aktivitet er viktig for normal vekst og utvikling hos barn og unge. Regelmessig fysisk aktivitet øker konsentrasjonsevnen, gir mer fysisk og psykisk overskudd, bedrer hukommelsen og øker selvtilliten. Ved å utnytte tiden til regelmessig fysisk aktivitet i skoler og barnehager vil man kunne gi barna bedre forutsetninger for læring og samtidig øke trivselen og forebygge psykiske problemer.

Komiteen viser til at Helsedirektoratet har gitt klare minimumsanbefalinger for fysisk aktivitet både for barn og voksne. Voksne bør drive moderat fysisk aktivitet i minst 30 minutter hver dag. For barn og unge anbefaler Helsedirektoratet variert fysisk aktivitet i minst 60 minutter hver dag med både moderat og høy intensitet. Variert lek og trening av ulik intensitet anbefales.

Komiteen viser til at aktivitetsnivået ifølge helsedirektoratet er urovekkende lavt blant barn og unge. Fallet i aktivitetsnivå fra 9 til 15 år er dramatisk. I aldersgruppen 6–9 år oppfyller mer enn 80 pst. anbefalingen om minst 60 minutter daglig fysisk aktivitet. Blant 15-åringene derimot er det kun halvparten som oppfyller anbefalingen. En gjennomsnittlig 15-åring bruker en større andel av sin våkne tid til stillesitting enn en gjennomsnittlig 65–85-åring. 15-årige jenter sitter i gjennomsnitt stille mer enn 70 pst. av våken tid i døgnet.

Komiteen støtter at det i statsbudsjettet bevilges midler til opprettelse av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet i barnehager og skole. Senteret skal være et nasjonalt ressurssenter som skal medvirke til at kunnskap og rettledning om hvordan god ernæring og daglig fysisk aktivitet kan være en naturlig integrert del av barnehage- og skolehverdagen.

Komiteen mener kommunene og skolene kan utnytte det lokale handlingsrommet bedre, bl.a. gjennom å organisere skoledagen med noen lengre pauser som gir elevene større mulighet til å være fysisk aktive. Slik aktivitet kan tilrettelegges både i skolens utemiljø og i gymsaler eller andre egnede fellesrom innendørs. Komiteen vil også peke på at det i mange fag kan være helt naturlig å inkludere undervisningsmetoder som innebærer undervisning ute, der elevene kan kombinere faglige aktiviteter med fysisk aktivitet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til høringsinnspill til statsbudsjettet fra Aktivitetsalliansen og Friluftsrådenes Landsforbund med forslag om å innføre en time daglig fysisk aktivitet i skolen. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti tidligere har tatt til orde for dette i Dokument 8:23 S (2012–2013) om tiltak for økt fysisk aktivitet og bedre folkehelse. Dette medlem viser til at et bredt flertall i Stortinget under behandlingen av folkehelsemeldingen våren 2013, jf. Innst. 478 S (2012–2013), sluttet seg til at det må vurderes hvordan skoledagen kan organiseres slik at elevene sikres minst én time fysisk aktivitet hver dag. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan skoledagen kan organiseres slik at elevene sikres minst én time fysisk aktivitet hver dag, innenfor dagens timetall.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er glad for at det i budsjettforliket mellom de fire partiene i Stortinget ble funnet rom for en bevilgning på 10 mill. kroner til styrket læringsmiljø i skolen. Flertallet forutsetter at denne bevilgningen avsettes til en egen pott som skoler, kommuner og fylkeskommuner kan søke om støtte fra til konkrete tiltak for styrket læringsmiljø i skolen, herunder prøveprosjekter med mobbeombud i ett eller flere fylker.

Flertallet foreslår at bevilgningene til post 21 reduseres med 0,550 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 255 post 76 og viser til omtale under kap. 255 post 76.

Flertallet viser til at mobbing i skolen er et omfattende problem. Etter en midlertidig nedgang i mobbingen på 30 pst. i perioden 2001–2004, hvor mobbing ble løftet høyt på den politiske dagsordenen, er mobbingen nå tilbake på samme nivå som før 2001. Tall fra elevundersøkelsen viser at 7 pst. av alle barn i norsk skole opplever å bli mobbet. Mobbing er komplisert og følelsesladet, og det er krevende for involverte parter å løse situasjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at opplæringsloven slår fast at alle elever har rett til et godt læringsmiljø, noe som blant annet innebærer at den enkelte elev er inkludert i et fellesskap og ikke utsettes for mobbing. Et godt læringsmiljø er en forutsetning for læring og utvikling hos den enkelte elev. Flere studier viser at gode faglige prestasjoner hos elevene ofte henger sammen med gode læringsmiljøet.

Disse medlemmer har merket seg at Elevundersøkelsen for 2012 viser at 6,8 prosent av elevene opplever mobbing 2 til 3 ganger i måneden eller mer. Dette tallet har holdt seg stabilt siden 2008 med en svak nedgang. Dette viser at antallet elever som utsettes for mobbing er altfor høyt.

Disse medlemmer viser til at den avgåtte regjeringen gjorde en rekke grep for å intensivere arbeidet mot mobbing i skolen. Ett av tiltakene er at skoler som har hatt høy forekomst av mobbing over tid, fra høsten 2013 får ekstra oppfølging og veiledning fra Utdanningsdirektoratet. Den rød-grønne regjeringen initierte den nasjonale strategien «Bedre læringsmiljø 2009–2014». Strategien er konsentrert om ulike konkrete tiltak i arbeidet mot mobbing. Som et ledd i dette arbeidet satte den rød-grønne regjeringen i tillegg fokus på denne problematikken blant annet ved å be fylkesmennene prioritere oppfølgingen av det psykososiale miljøet ved skolene i et felles nasjonalt tilsyn i 2010, våren 2011 og høsten 2011. Tilsynet avdekket at oppfølgingen av det regelverket som finnes ikke er god nok, verken på skolenivå, på skoleeiernivået eller hos fylkesmannen. Men mobbing løses ikke av skolen alene. Den rød-grønne regjeringen initierte derfor i 2010 også kampanjen «Manifest mot mobbing 2010–2014» som et ledd i arbeidet med å forplikte skoleeierne til et samarbeid for å redusere mobbing lokalt i den enkelte kommune. Kulturlivet, idretten og andre arenaer for barn og unge er invitert til å ta del i kampen mot mobbing. Også helsearbeidere på alle nivåer spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Disse medlemmer vil også understreke at foreldre har et ansvar. Men undersøkelser viser at foreldre også selv blir ofre når det skjer mobbing. Disse medlemmer mener derfor at foreldre må involveres mer, og skolemiljøutvalgene må aktivt med i kampen mot mobbing på hver eneste skole. Disse medlemmer viser for øvrig til at den rød-grønne regjeringen i august 2013 nedsatte et utvalg for å vurdere dagens regelverk og behovet for nye virkemidler i arbeidet mot mobbing. Disse medlemmer viser til at den rød-grønne regjeringen bevilget midler til evaluering av et utviklingsprosjekt med kommunale beredskapsteam i vanskelige mobbesaker, og mener dette vil gi kunnskap om hvordan en slik organisering best kan videreføres.

Disse medlemmer mener slike styrkingstiltak og strategier har en langt viktigere funksjon for å forhindre og håndtere mobbing i skolen enn opprettelse av mobbeombud i hvert fylke. Disse medlemmer viser for øvrig til at Barneombudet har fått utvidet sitt arbeid til også å bistå elever og foreldre i mobbesaker og skal som uavhengig ombud ivareta en slik funksjon på nasjonalt nivå. Disse medlemmer støtter på denne bakgrunn ikke et forslag om etablering av fylkesvise mobbeombud.

Disse medlemmer foreslår å øke innsatsen for et bedre læringsmiljø ved å øke bevilgningen til tiltak som gir skoleeierne veiledning og målrettet støtte i arbeidet mot mobbing gjennom strategien «Bedre læringsmiljø 2009–2014». Disse medlemmer ønsker en omfordeling som styrker læringsmiljøet med 7 mill. kroner til dette formålet og viser til disse partiers prioriteringer under punkt 2.3.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener foreldre, elever, lærere og skoleledere bør ha et sted å henvende seg for hjelp, rådgivning og veiledning i konkrete mobbesaker. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis politiske program for perioden 2013–2017 hvor det foreslås å opprette et mobbeombud i hvert fylke, slik det er gjort i Buskerud. Mobbeombudene skal både være en ressurs for skolene, og en instans der berørte parter kan få hjelp i konkrete fastlåste saker. Mobbeombudet skal være et felles ombud for alle barn og ungdom under opplæring og utdanning i grunnskole og på videregående nivå.

Komiteen mener at en tidligere kopling mellom teori og praksis vil øke læringsutbyttet og motivasjonen for elevene innen yrkesopplæringen.

Komiteen viser til behandlingen av Meld. St. 20 (2012–2013) der Stortinget etter forskningsbasert evaluering av Kunnskapsløftet (fra 2006–2012) initierte forsøk med en vekslingsmodell som vil muliggjøre økt faglig fordypning og bedre progresjon for elevene.

Komiteen støtter forslaget i proposisjonen om å utvide forsøket i 2014.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er tilfreds med at forsøket med vekslingsmodellen kom på plass, men beklager at regjeringen Stoltenberg II brukte svært lang tid på å initiere et slikt forsøk på tross av en rekke forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet i forrige periode. Disse medlemmer viser til Høyres yrkesfagløft 2010, Dokument 8:52 S (2009–2010), som ikke fikk tilslutning fra det daværende flertall i Stortinget.

Komiteen mener yrkesretting av de teoretiske fellesfagene i yrkesopplæringen er viktig for å gjøre undervisningen mer motiverende, og slik at elevene lettere ser den direkte nytten og relevansen av det yrkesfagprogrammet de går på og deres framtidig yrke.

Komiteen viser til proposisjonen og støtter forslaget om økt bevilgning til FYR-prosjektet slik at flere lærere kan skoleres i 2014.

Komiteen ser på hospitering for lærere i bedrift og ulike yrkesgrupper i skolen som et viktig tiltak for å oppdatere kunnskap og kompetanse til lærere og instruktører slik at undervisning i yrkesfagopplæringen blir mer relevant.

Komiteen vil også understreke at det er viktig at ulike yrkesgrupper inviteres til å hospitere i skolen på yrkesfagene. Dette vil gi elevene god og reell kunnskap om det yrket som de utdanner seg til.

Komiteen viser til proposisjonen og støtter forslaget om å styrke hospiteringsordningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer forslaget i tilleggsproposisjonen om å styrke hospiteringsordningen med 4 mill. kroner.

Komiteen viser til at nettbasert etter- og videreutdanning til lærere gir gode resultat. Tilbudet brukes i store deler av landet. Komiteen støtter regjeringens forslag om å utvikle nettbaserte videreutdanningstilbud, blant annet gjennom bruk av internettbaserte åpne nettkurs (Massive Open Online Courses – MOOC) og andre gruppebaserte løsninger. Det foreslås 10 mill. kroner til et utviklingsprosjekt.

Komiteen er også positiv til at det foreslås 15 mill. kroner til utvikling av studietilbud i regneopplæring og til utvikling av fjernstudium som videreutdanningstilbud for lærere.

Komiteen er fornøyd med at regjeringen vil videreføre og trappe opp satsingen på ungdomstrinnet gjennom strategien Ungdomstrinn i utvikling 2012–2017, jf. Meld. St. 22 (2010–2011). Satsingen omfatter skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, lesing, skriving og regning. Målet er at alle skoler med ungdomstrinn skal delta i løpet av perioden. For å gi skolene bedre rammevilkår for gjennomføring av skolebasert kompetanseutvikling, er bevilgningen til formålet økt med 16,5 mill. kroner i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteen er kjent med at nye lærere ønsker og har behov for god veiledning for å kvalifiseres til den praktiske skolehverdagen. Veiledningen er en viktig del av lærernes kompetanseutvikling. Komiteen merker seg at regjeringen følger opp dette og øker foreslått bevilgning til mentorordningen i programmet Veiledning av nyutdannede med 10 mill. kroner.

Komiteen er positiv til regjeringens forslag om å utvide kompetanseutviklingstiltaket på 5.–7. trinn som er planlagt i Finnmark. Tiltaket innebærer å gi alle aktuelle lærere på 5.–7. trinn et tilbud om tre dagers skolering etter samme mal som i Ny GIV Overgangsprosjektet. Komiteen slutter seg til at ordningen utvides med to nye fylker som har lav gjennomføringsgrad i videregående skole.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det er av stor betydning at det er et godt samspill mellom opplæring og næringsliv. Tilbakemeldinger viser at samarbeidet bør styrkes. Flertallet mener det er viktig å styrke bevilgningen til Lektor II-ordningen. Flertallet er derfor enig når regjeringen i tilleggsproposisjonen foreslår å reversere reduksjonen i bevilgningen til Lektor II-ordningen. Flertallet ser på ordningen som et verdifullt tiltak for å knytte opplæring og næringsliv sammen, og er derfor positiv til regjeringens forslag om å øke bevilgningen med 3,8 mill. kroner for å opprettholde dagens aktivitet.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å opprette en ny post 22 Videreutdanning for lærere og skoleledere. Her samles bevilgningene til videreutdanning, både Kompetanse for kvalitet og stipendordningen.

Komiteen mener det er av avgjørende betydning at vi har kompetente og motiverte lærere i grunn- og videregående skole. I vårt moderne samfunn er det et stadig økende behov for kontinuerlig å oppdatere seg i forhold til sitt eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe er intet unntak. Komiteen vil derfor påpeke at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående skole å ha mulighet til systematisk å både fornye og komplettere sin fag- og yrkeskompetanse.

Komiteen viser til at Stortinget har vedtatt en egen strategi for videreutdanning av lærere, «Kompetanse for kvalitet»,som nå er inne i sin andre strategiperiode. Gjennom strategien har skoleeiere, lærere og nasjonale utdanningsmyndigheter siden 2009 brukt betydelige ressurser på videreutdanning i prioriterte fag og områder.

Komiteen støtter forslaget om å etablere en stipendordning der om lag 450 lærere kan få 100 000 kroner i stipend for å ta videreutdanning på 30 studiepoeng i prioriterte fag, spesielt i matematikk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer bevilgningsforslaget i tilleggsproposisjonen og foreslår at 50 000 kroner utbetales til læreren på forskudd og 50 000 kroner utbetales når studiet er fullført og bestått. På bakgrunn av dette foreslår flertallet at det legges inn en tilsagnsfullmakt på kap. 226 post 22 i tilknytning til stipendordningen, begrenset oppad til 22,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil peke på den økte satsingen på videreutdanning for lærere. Regjeringen legger til rette for at 750 flere lærere og 100 flere skoleledere kan ta videreutdanning høsten 2014. Det legges særlig vekt på matematikk og naturfag. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen prioriterer videreutdanningsplasser innen matematikk og naturfag. Behovet for kompetanseheving på realfagsområdet er stort, og det er mange søknader fra lærere som vil ta videreutdanning nettopp på dette fagområdet. Grunnsatsen og statens andel av vikarutgifter økes betydelig. Videre vil disse medlemmer påpeke at regjeringen etablerer en stipendordning der ca. 450 lærere kan få 100 000 kroner i stipend for å ta videreutdanning på 30 studiepoeng i prioriterte fag, særlig matematikk. Regjeringen bevilger 32,5 mill. kroner til dette tiltaket. Disse medlemmer vil også understreke regjeringens satsing på skolelederutdanning og at det brukes betydelige ressurser på å øke universiteters og høyskolers kompetanse og kapasitet innen etter- og videreutdanning av lærere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at kompetanseutviklingen er et kommunalt og fylkeskommunalt skoleeieransvar som må være forankret i lokale behov i den enkelte kommune og fylkeskommune, på den enkelte skole og hos den enkelte lærer. Samtidig har statlige utdanningsmyndigheter et medansvar og en rolle i utviklingen av etter- og videreutdanningstilbudet. Et godt samspill mellom utdanningstilbydere, skoleeiere, statlige myndigheter og arbeidstakerorganisasjonene er en forutsetning for å få til en god etter- og videreutdanning.

I strategien Kompetanse for kvalitet 2012–2015 er det allerede definert hvilke fag som skal prioriteres i denne strategiperioden. Samtidig åpnes det for å søke på andre fag og områder ut fra lokale behov. Det er videre nedfelt i strategien at i utdanningstilbudene skal skoleeierne normalt prioritere lærerne ved skoler og i fag med store mangler i faglig kompetanse.

Disse medlemmer mener at en økning i antall plasser til videreutdanning av lærere og skolelærere ikke skal begrenses til to fag. Tildeling av plasser bør være i tråd med prioriteringen for inneværende strategiperiode og slik møte skolenes reelle behov for kompetanseutvikling.

Komiteen støtter forslaget om å styrke de økonomiske insentivene som ligger i strategien gjennom økning av grunnsatsen for vikarkostnader og en økt statlig andel av vikarutgiftene som påløper når lærere er ute i utdanning. Komiteen mener dette vil gi en fordeling av kostnadene som vil legge enda bedre til rette for at skoler og lærere gis økonomisk mulighet til å ta del i kompetanseutviklingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at statens andel av vikarutgiftene økes fra 50 pst. til 75 pst. for matematikk og naturfag, og fra 50 pst. til 60 pst. for andre fag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil understreke regjeringens substansielle satsing på etterutdanning av lærere og den bedrede kostnadsnøkkelen på området.

Komiteens medlem fra Venstre viser til tidligere forslag fra Venstre i Dokument nr. 8:81 (2005–2006) om å innføre et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående skole, Dokument nr. 8:47 (2007–2008) om et lærerløft for lærere i grunn- og videregående skole, samt forslag i samtlige budsjettbehandlinger – som alle har tatt til orde for en betydelig styrking av lærernes kompetanseheving.

Dette medlem viser til at den avgåtte regjeringen etterkom Venstres ønske om å få på plass en systematisk ordning for videreutdanning av lærere, men at dimensjonene i ordningen var – og er – langt under det Venstre har tatt til orde for. Det finnes heller ikke noen økning til formålet i Prop. 1 S (2013–2014). På denne bakgrunn mener dette medlem at økningen til lærernes kompetanseheving som foreslås i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) viser riktig retning. Tilsvarende er dette medlem tilfreds med at det foreslås en endring av finansieringsnøkkelen knyttet til lærernes videreutdanning, hvilket innebærer at staten tar en større del av kostnadene. Dette er i tråd med tidligere forslag fremmet av Venstre, jf. bl.a. Dokument nr. 8:145 S (2009–2010) om å øke den statlige finansieringen knyttet til dagens ordning for videreutdanning av lærere.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 550 mill. kroner mer til kompetanseheving av lærere enn hva som fremkommer av Prop. 1. S (2013–2014), og ca. 250 mill. kroner mer enn hva som samlet fremkommer av Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Med Venstres finansieringsopplegg vil langt flere lærere få muligheten til kompetansehevende videreutdanning sett i forhold til både den avgåtte og den nye regjeringens bevilgningsnivå. I tillegg mener Venstre at det må igangsettes et særskilt kompetansehevingsløft for de ca. 10 000 ikke-kvalifiserte lærerne i grunnskolen, noe bevilgningsnivået i Venstres alternative statsbudsjett hensyntar.

Dette medlem viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) hvor det fremgår at økningen i antall lærere som skal få videreutdanning begrenses til fagene matematikk og naturfag. Dette medlem er kritisk til en slik begrensning da lærerens formelle kompetanse er av betydning i alle fag, ikke bare i matematikk og naturfag. Videre er det ulike behov rundt om i landet, og den enkelte lærer og skolens behov bør i større grad være styrende for hvilke fag man ønsker styrket kompetanse i.

Etter komiteens mening er mangelen på lærere en av de største utfordringene norsk skole står overfor i årene som kommer. Komiteen mener at det ut over GNIST-kampanjen må etableres andre tiltak for å sikre tilstrekkelig mange lærere i norsk skole.

Komiteens medlem fra Venstre viser i denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 239 (2006–2007), om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. I representantforslaget påpekes det at minimum fire elementer må vektlegges i utarbeidelsen av en nasjonal rekrutteringsplan for lærere. For det første må planen inneholde strategier for å gjøre læreryrket mer attraktivt og dermed få flere til å velge å bli lærere. For det andre må det utvikles strategier for å rekruttere lærere fra andre relevante yrker, for eksempel gjennom å etablere særskilte pedagogiske kvalifiseringsstipend. For det tredje må man styrke og sikre systematisk kompetanseheving hos lærere. For det fjerde må man igangsette målrettede seniortiltak for å beholde verdifull kompetanse lengst mulig i skolen. Dette medlem legger til grunn at den nye regjeringen vil følge opp rekrutteringsinnsatsen langs disse linjene.

Dette medlem viser til Venstres engasjement for å sikre bedre karriereveier i norsk skole, samt å øke innslaget av doktorgradsutdannede som underviser i grunnopplæringen. Det henvises i denne forbindelse til Dokument 8:27 S (2012–2013), jf. Innst. 213 S (2012–2013), om å øke antallet undervisningspersonell med doktorgrad og sikre flere karriereveier i skolen. Dette medlem viser til at følgende konkrete forslag ble fremmet i Dokument 8:27 S (2012–2013):

«Stortinget ber regjeringen innføre et prøveprosjekt med ekstra lønnstilskudd for doktorgradsutdannede personer som underviser i grunnopplæringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram sak om flere karriereveier i skolesektoren, samt tiltak for å øke antallet doktorgradsutdannede personer inn i skolen.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en gjennomgang og modernisering av stillingskategoriene for undervisningspersonell, slik at stillingskategoriene bedre reflekterer kompetanse og faglig bakgrunn. Arbeidet skal gjøres i samråd med partene i skolesektoren.»

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det i tråd med ovenstående foreslås å bevilge 50 mill. kroner for å innføre et prøveprosjekt med ekstra lønn for doktorgradsutdannede som underviser eller vil undervise i grunnopplæringen, samt å forberede innføringen av en karriereform i skolesektoren.

Komiteens medlem fra Venstre er positiv til tilskudd over statsbudsjettet for styrket lærertetthet, men mener tilskuddets nåværende innretning ikke er optimalt utformet. Tilskuddet går i dag til kommuner med skoler med en gjennomsnittlig gruppestørrelse på over 20 elever pr. lærer på ungdomstrinnet og som har grunnskolepoeng under snittet for landet. Dette betyr at de kommunene som selv har tatt tak i utfordringene ved sine skoler og valgt å styrke lærertettheten ved hjelp av egne, frie inntekter, ikke vil kvalifisere til å få tilskudd. Dette medlem ber derfor departementet om å endre innretningen slik at disse kommunene ikke blir «straffet» for å ha vært tidlig ute med å løfte enkeltklasser og -skoler.

Dette medlem mener at det vil være en god løsning å innrette ordningen slik at den innebærer statlig tilbud om inntil 50 pst. finansiering av lærerstillinger i kommuner med lav lærertetthet. En slik innretning vil ha flere fordeler i forhold til regjeringen Stoltenberg IIs opplegg; den vil utløse og være insentiv til lokal prioritering, den vil gi større fleksibilitet innenfor den enkelte kommune og de bevilgede midlene vil strekke dobbelt så langt. Dette medlem viser til at også KS uttrykte seg kritisk til innretningen av tilskuddet under høringen om statsbudsjettet for 2013.

Komiteen mener at leksehjelp er et viktig tiltak som gir bedre tilrettelegging av opplæringen for den enkelte elev. Dette forutsetter imidlertid at leksehjelpen er riktig innrettet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Stortingets tidligere flertall har lovfestet gratis leksehjelp for elever på 1.–4. trinn og SFO, men at disse partier stemte imot dette, jf. Innst. 279 L (2009–2010). Flertallet mener at leksehjelpsordningen som er innført i beste fall kan karakteriseres som en uklar ordning som er «pådyttet» skoleeierne. Flertallet er kjent med at mange er kritiske til innretningen av dagens lovfestede ordning. Flertallet mener at det var betenkelig å innføre en lovfestet ordning som skal gi leksehjelp med ufaglærte, og endog binde denne opp i leksehjelp kun for 1.–4. trinn når mange elever, foreldre og skoler ser det som mer hensiktsmessig med leksehjelp på ungdomstrinnet.

Flertalletviser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre, hvor regjeringen bes «utrede et endret opplegg for leksehjelp med sikte på å avvikle den lovfestede ordningen og erstatte denne med en ordning hvor den enkelte skole/kommune selv kan organisere leksehjelpen ut i fra egne behov». Flertallet er tilfreds med dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen Stoltenberg II har implementert en rekke tiltak i retning av en mer helhetlig skoledag for elevene. Obligatorisk leksehjelp fra 1.–4. trinn er et av disse tiltakene. GSI-tall fra skoleåret 2012–2013 viser at så mange som halvparten av alle 1.–4. klassinger benytter seg av leksehjelpsordningen. Barnetilsynsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå (SSB) fra 2010–2011 viser at de som oftest benytter ordningen er barn av foreldre med lav utdanning, barn i lavinntektsfamilier og barn av minoritetsspråklige foreldre. Disse medlemmer mener at leksehjelpen er med på å legge forholdene til rette for bedre læring for alle elever, uavhengig av sosial bakgrunn. Disse medlemmer viser til regjeringen Stoltenberg IIs varslede endring av leksehjelpsordningen som ville gjøre tilbudet mer fleksibelt, ved at skolene skal kunne disponere timene med leksehjelp fritt mellom 1. til 4. trinn.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det i stedet for dagens lovpålagte ordning foreslås å bevilge 175 mill. kroner til leksehjelpstiltak i regi av skoleeiere og frivillige organisasjoner, hvor kommunene skal være den koordinerende part. Kommunene bør prioritere å tilby leksehjelp på ungdomstrinnet fremfor 1.–4. trinn, og sikre at leksehjelperne har tilfredsstillende faglig kompetanse.

Komiteen viser til at jødene er en av folkegruppene som har vært mest utsatt for forskjellsbehandling, rasisme og overgrep opp gjennom historien. Komiteen viser også til at det er godt dokumentert at antisemittisme fremdeles er et problem i det norske samfunnet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er derfor tilfreds med at det i budsjettet er funnet rom for en bevilgning på 5 mill. kroner til en handlingsplan mot antisemittisme, der 4 mill. kroner er satt av til tiltak i skolen. Flertallet forutsetter at midlene benyttes til tiltak for å styrke undervisningen om antisemittisme, og støtter prosjekter og tiltak i skolen som kan bidra til å forebygge slike holdninger. Dette kan omfatte støtte til skoleklasser som ønsker å besøke tidligere konsentrasjonsleirer, og støtte til organisasjoner som har konkrete opplegg for bekjempelse av antisemittisme i form av holdningsskapende arbeid rettet mot elever.

Komiteen mener at vitensentrene, som er populærvitenskapelige opplevelses- og læringssentre for teknologi, matematikk, naturvitenskap og realfag, har en viktig funksjon i å vekke elevenes interesse for realfag og bedre rekrutteringen til viktige kompetanseområder for Norge. Komiteen viser til at vitensentrene yter et viktig tilbud overfor skolene som kan bidra til å vekke nysgjerrighet og engasjerer elevene i realfag.

Komiteen har registrert at det på mange skoler ikke finnes fysikk og biologirom. Mange skoler har lang reiseavstand til et vitensenter. Komiteen er kjent med at elever som har tilgang til Newton-rom, som har langt lavere kostnad både investeringsmessig og driftsmessig, får styrket interesse for realfag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er tilfreds med regjeringens forslag om å styrke vitensentrene ved å øke driftsstøtten med 3 mill. kroner og slutter seg til dette. Dette vil styrke vitensentrenes mulighet til å skape økt interesse for teknologi, matematikk, naturvitenskap og realfag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den rød-grønne regjeringen, som et ledd i realfagstrategien, i statsbudsjettet for 2013 foreslo en kraftig styrking av bevilgningen til de regionale vitensentrene med 8,8 mill. kroner, samt å bevilge 1,2 mill. kroner til Newtonrom. Disse medlemmer viser til proposisjonen og støtter økning av bevilgningen for 2014.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at en del elever i norsk skole har lese- og skrivevansker. I en stadig mer teoribasert skole og samfunn, kan dette føre til vanskeligheter med å komme inn i utdanning og arbeidsmarkedet. Faren for marginalisering og for å falle utenfor øker for barn og unge som strever med basisferdigheter. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å igangsette en prøveordning med prosjektstøtte for ytterligere å hjelpe elever med lese- og skrivevansker. Ordningen, som skal ha en ramme på 20 mill. kroner, skal administrereres av Utdanningsdirektoratet, og alle skoler kan søke om støtte til mindre prosjekter – gjerne i samarbeid med frivillige organisasjoner. Innsatsen skal også sees i sammenheng med forslaget fra Venstre om bedre samhandling mellom barnevern, helsetjeneste og skole, jf. nærmere omtale under rammeområde 2 i finansinnstillingen, og bør inkludere tett oppfølging av den enkelte fra flere profesjoner og yrkesgrupper, da årsakene til lese- og skrivevanskene kan være sammensatte. Riksrevisjonen har påpekt at barn under barnevernets omsorg i varierende grad får tilstrekkelig oppfølging i opplæringssituasjonen, og at de har et dårligere utdanningsløp enn resten av befolkningen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til behovet for å styrke oppfølgingen av elevene i skolen fra andre enn lærerne. Dette medlem mener at målet må være 1 000 nye helsesøstre og spesialpedagoger i skolen de kommende fire årene. Dette vil være avgjørende både for å forebygge frafall i skolen og for å sikre god elevhelse. Dette medlem viser i denne forbindelse til forslag i Venstres alternative statsbudsjett om å samlet bevilge 125 mill. kroner til dette formål, under hhv. rammeområde 15 og rammeområde 18.

Det foreslås en bevilgning på kr 125 363 000 under dette kapitlet.

Komiteen ser Russland som en stadig viktigere samarbeidspartner i nordområdene og et viktig nærmarked for norsk eksport. Derfor er det positivt at departementet legger opp til videre støtte til Murmanskskolen.

Komiteen registrerer at avtalen mellom Moskvaskolen og Akershus fylkeskommune avvikles grunnet mislighold fra Moskvaskolens side, men at støtten overføres Troms fylkeskommune og Murmanskskolen.

Komiteen vil påpeke at det er viktig at utdanning også er en viktig del av rehabilitering av rusavhengige for å hjelpe flest mulig tilbake til samfunnet. I den forbindelse registrerer komiteen at departementet gir en støtte på 10 mill. kroner til Tyrilistiftelsen og Fossumkollektivet i Hedmark og Fossumkollektivet i Østfold.

Det foreslås en bevilgning på kr 3 665 955 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteen viser til at dagens lovverk åpner for å etablere og drive private skoler som utgjør et religiøst eller pedagogisk alternativ til den offentlige skolen, og mener slike skoler utgjør et viktig supplement til det offentlige skoletilbudet. Komiteen mener videre at det er et viktig prinsipp at alle skal ha lik tilgang til utdanning uavhengig av økonomi og sosial bakgrunn. Komiteen mener derfor at det er viktig å legge til rette for informasjon og veiledning til alle elever om det private skoletilbudet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at friskoler bidrar med nytenkning og gir nye erfaringer om pedagogikk og organisasjonsformer, samtidig som de gir familier valgfrihet til å finne det undervisningstilbudet som passer best for egne barn.

Flertallet viser til at regjeringen i tilleggsproposisjonen foreslår å avvikle ordningen med en uketime kulturskole i skole-/SFO-tiden, og at bevilgningen på posten dermed reduseres med 1,8 mill. kroner. Som følge av regjeringens forslag om å avvikle ordningen med gratis frukt og grønt på ungdomstrinnet, reduseres posten ytterligere med 2,6 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser det som svært uheldig at regjeringen har fjernet frukt- og grønt-ordningen og gratis kulturskoletime i forbindelse med SFO/skole. Dette rammer også elever i private skoler.

Gode skoleresultater henger sammen med aktivitet og ernæring. Frukt og grønt og gratis kulturskoletime bidrar til en bedre skolehverdag for elevene gjennom økt trivsel og bedre læring. En fjerning av disse ordningene vil svekke den helhetlige skolehverdagen for elevene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er tilfreds med at det i budsjettforliket mellom disse partier ble funnet rom for et kapitaltilskudd til friskolene. Flertallet viser til at friskolene driver sitt skoletilbud uten offentlig støtte til skolebygg. Manglende støtte til husleie og kapitalutgifter har ført til en økonomisk presset situasjon i disse skolene. Flertallet viser til at regjeringen i sin politiske plattform skriver at den vil vurdere kapitaltilskudd til etablerte friskoler for oppgradering av eldre bygningsmasse.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre forutsetter at det fremforhandlede kapitaltilskuddet fordeles til alle friskoler, uavhengig av skolebyggenes art og om skolene eier eller leier skolebyggene. Disse medlemmer vil jobbe for at kapitaltilskuddet økes på sikt slik at vi får en mer likeverdig økonomisk behandling av offentlige og private skoler, samt at det etableres en tilsvarende ordning for kapitaltilskudd til private høyskoler.

Disse medlemmer mener det bør foretas en gjennomgang av tilskuddsgrunnlaget for private skoler og andre skoler under kapitlet med en kritisk vurdering av dagens praksis hvor utgifter til investeringer som i realiteten er vedlikehold, IKT, HMS, spesialundervisning og avskrivninger holdes utenfor beregningsgrunnlaget.

Komiteens medlem fra Venstre viser til omtale av Kongshaug Musikkgymnas i Prop. 1 S (2013–2014). Dette medlem viser til tidligere års budsjettmerknader om viktigheten av at like utdanningstilbud behandles likt i tilskuddssammenheng – med særskilt referanse til Kongshaug Musikkgymnas og Oslo By Steinerskole. Situasjonen for Kongshaug Musikkgymnas synes nå å være ivaretatt, men det er fortsatt uklarheter knyttet til tilsvarende utdanningstilbud ved Oslo By Steinerskole og finansieringen av dette. Dette medlem legger til grunn at departementet følger opp prinsippet om lik behandling av like utdanningstilbud i tilskuddssammenheng.

Dette medlem viser til at Bårdar har måttet flytte ut av lokalene hvor de har hatt tilhold 75 år og som er eid av Entra Eiendom. Dette medlem ber departementet vurdere hvorvidt det er grunnlag for å kompensere de kostnadene Bårdar har hatt i forbindelse med selve flyttingen og til Entra eiendom, og at departementet kommer tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår å avvikle ordningen med en uketime kulturskole i skole-/SFO-tiden, og at bevilgningen på posten dermed reduseres med 103 000 kroner. Som følge av regjeringens forslag om å avvikle ordningen med gratis frukt og grønt på ungdomstrinnet, reduseres posten ytterligere med 152 000 kroner.

Komiteen mener skoleskipene M/S Sjøkurs i regi av Sørlandets Maritime Videregående skole og M/S Gann i regi av Rogaland videregående aspirantskole, representerer et verdifullt supplement til opplæringstilbud på land og vil vise til at disse utdanningene har svært beskjedent frafall. Etter det komiteen er kjent med, har styrket finansiering gjort det mulig å drifte skipene på en forsvarlig måte og slik at opplæringen holder akseptabel kvalitet.

Komiteen viser til at toppidrettsgymnasene mottar et ekstra toppidrettstilskudd pr. skole. Skolene får ulikt tilskudd målt i tilskudd pr. elev. Komiteen viser til at regjeringen i tilleggsproposisjonen foreslår å redusere forskjellene ved å øke forslaget til bevilgning på posten med 4,8 mill. kroner. Tilskuddet til skolene blir da minimum 16 000 kroner pr. elev i gjennomsnitt basert på elevtall pr. oktober 2013.

Komiteen viser til at det i tilleggsproposisjonen fra regjeringen er foreslått å øke bevilgningene til toppidrettsgymnasene for å sikre en større likebehandling og dermed et mer likeverdig tilbud for elevene på disse skolene. Komiteen slutter seg til dette, da toppidrettsgymnasene er et viktig supplement til den offentlige skolen for de elever som har talent innenfor diverse idretter.

Det foreslås en bevilgning på kr 23 874 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at målsettingen til fagskolen Vea er å utdanne kompetente yrkesutøvere i den aktuelle bransjen. Fagskolen har tre hovedretninger – blomsterdekoratør, gartnerfaglige og anleggsgartnerfaglige utdanningsprogram.

Disse medlemmer viser til at flere videregående skoler tilbyr fagopplæring innen gartner- og blomsterdekoratørfaget. Disse medlemmer mener derfor det kan stilles spørsmålstegn ved berettigelsen av en egen statlig skole som skal drive denne typen opplæring. Disse medlemmer ber derfor departementet vurdere om staten har behov for å eie og drifte Statens gartner- og blomsterdekoratørskole. Disse medlemmer mener det er godt grunnlag for at enten fylkeskommunen, ideelle eller private kan overta driften av skolen etter nærmere bestemmelser og avtale med departementet. Disse medlemmer mener det må sørges for at elevene ved skolen kan fullføre påbegynt utdanning frem til fagbrev.

Det foreslås en bevilgning på kr 690 217 000 under dette kapitlet.

Komiteen er positiv til at det er utviklet en strategi for etter- og videreutdanning av PP-tjenesten og at det er satt i gang utdanning på området. Komiteen er opptatt av at opplæringen skal være inkluderende og at alle elevene skal få god tilpasset opplæring innenfor det ordinære undervisningstilbudet. Spesialundervisning skal være et målrettet tilbud til elever med særskilte behov utover dette. Komiteen vil understreke viktigheten av at tiltak settes inn tidlig for elever som har problemer slik at behovet for spesialundervisning reduseres. Komiteen viser til GSI-statistikk som viser at andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning har økt i mange år, men at økningen har stoppet opp de to siste skoleårene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, ber på denne bakgrunn departementet vurdere mulighetene for at skolen og PP-tjenesten, uten vedtak, skal kunne sette i gang spesialpedagogiske tiltak overfor enkeltelever som har behov for det. Målet er å unngå lang ventetid før elever får den hjelpen de trenger.

Programkategori 7.50 Voksenopplæring m.m. omfatter tilskudd til å delta i Erasmus+, som er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett i 2014–2020, tilskuddsordninger for folkehøyskoler, studieforbund, nettskoler, studiesentre og voksenopplæringsorganisasjoner, samt drift av Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk og tilskudd til ulike freds- og menneskerettssentre. Videre gis overførbare tilskudd til Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA), som skal bidra til å styrke grunnleggende ferdigheter blant voksne arbeidstakere og arbeidssøkere.

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås endringer under kap. 257 og kap. 258, jf. nedenfor.

Det foreslås en bevilgning på kr 290 360 000, vesentlig kontingent til deltakelse i Erasmus+ gjennom EØS-avtalen.

Komiteen viser til at Norge gjennom EØS-avtalen deltar i EUs program for livslang læring (LLP), og at dette skal bidra til økt utveksling, samarbeid og mobilitet mellom utdanningssystemene i Europa. LLPs programperiode som går ut i 2013 består av fire sektorprogrammer; Comenius for barnehage, grunnskole og videregående, samt lærerutdanning; Erasmus for samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner; Grundtvig for voksenopplæring og Leonardo da Vinci for yrkesopplæring og yrkespraksis, samt samarbeid mellom utdanningssektoren og næringslivet. Fra 2014 vil norsk deltaking i EUs utdannings- og ungdomsprogram være gjennom Erasmus+ i programperioden 2014–2020. Erasmus+ slår sammen og bygger på LLP, Erasmus Mundus og Aktiv Ungdom. Komiteen viser til at samarbeidet med land utenfor EU, EFTA/EØS-landene og EUs kandidatland i større grad vil bli integrert i Erasmus+ enn i tidligere program, og at norsk deltakelse dermed vil gi norske skoler, universiteter, høyskoler og andre aktører tilgang til et omfattende nettverk av samarbeidspartnere av høy kvalitet.

Komiteen viser videre til at det er av stor betydning at institusjoner, elever, studenter og ansatte tilegner seg internasjonal språkkompetanse og kulturforståelse. Dette er kunnskap som arbeidslivet har stort behov for i et globalisert marked. Internasjonalt samarbeid om utdanning og opplæring er viktig for ytterligere å styrke kvaliteten, relevansen og attraktiviteten til det norske utdanningssystemet og arbeidsmarkedet. Det er derfor svært viktig med systematisk arbeid for å gjøre ordningen godt kjent for aktuelle brukere og dermed sikre at tiltakene når ut til flest mulig.

Det foreslås en bevilgning på kr 743 343 000 under dette kapitlet.

Komiteen mener folkehøyskolene er et viktig supplement til det øvrige utdanningssystemet og ser betydningen av den kunnskap og livserfaring mange tilegner seg gjennom folkehøyskolene.

Komiteen er positiv til at flere folkehøyskoler ønsker å satse på undervisningsopplegg for frafallselever og legger til rette undervisning på langkursene for elever som mangler studiekompetanse. Folkehøyskolene gir også et godt tilbud til elever med nedsatt funksjonsevne og bidrar med en viktig tilleggsfunksjon utover tradisjonelle opplæringsopplegg. Folkehøyskolene melder om at 1/3 av alle ungdommene på langkurs mangler studiekompetanse, og komiteen registrerer derfor at skoleslaget gir et viktig bidrag til ungdom som mangler studiekompetanse. Skolene er med på å utvide elevenes horisont, skape nysgjerrighet på nye områder og lære studentene mye om menneskelige relasjoner. Komiteen vil videre påpeke at folkehøyskolene gjør en svært viktig innsats i å få elever som av ulike grunner har droppet ut av videregående opplæring motivert for videre skolegang, og mener skoleslaget er en viktig del av vårt utdanningssystem.

Komiteen viser til at mange unge er usikre på videre utdannings- og yrkesvalg etter avsluttet videregående opplæring, og at et år på folkehøyskole kan bidra til å modne frem et mer bevisst karrierevalg som kan forebygge frafall og avbrutte studieløp i høyere utdanning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Kristiansand folkehøgskole, som er prioritert som nr. 1 av Folkehøgskolerådet, har fått en oppstartsbevilgning for 2014 med sikte på oppstart av skolens virksomhet i 2015.

Flertallet er glad for at det i budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i Stortinget ble funnet rom for en oppstartsbevilgning på 700 000 kroner til opprettelse av en ny folkehøgskole i Kristiansand.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at den rød-grønne regjeringen i 2013 økte bevilgningen til folkehøyskolene med 10 mill. kroner ekstra.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det ikke er lagt inn konsekvensjustering på bakgrunn av økt elevtall i folkehøgskolene på mange år, noe som innebærer at tilskudd per elev gradvis blir mindre. Elevtallet for tilskuddsperioden 2013–2014 er 83,3 høyere enn i 2013, noe det ikke er kompensert for i budsjettet. Folkehøgskolerådet påpekte i høring for komiteen at det i 2013 manglet 5 mill. kroner som kompensasjon for elevtallsutviklingen fra 2012 til 2013. Disse medlemmer forutsetter at bevilgningene til folkehøgskolene konsekvensjusteres for elevtallsvekst i kommende budsjetter.

Disse medlemmer viser til Fauske kommunes søknad om opprettelse av Sjunkhatten folkehøgskole i tilknytting til unike kvaliteter som Sjunkhatten nasjonalpark og samisk kultur. Sjunkhatten folkehøgskole skiller seg ut som et tilbud med fokus på ungdom med særskilte utfordringer. Disse medlemmer viser til at skolen er tenkt etablert i nær tilknytting til Valnesfjord helsesportssenter som har spesialkompetanse innen rehabilitering/habilitering og Aktiv Ung, den nasjonale kompetansetjenesten for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Skolens verdigrunnlag og pedagogiske modell innebærer at den sosialpedagogiske dannelsesprosessen skal skje i samarbeid med ulike fagmiljøer i Nordland, og nordområdene for øvrig.

Disse medlemmer viser til at den kreative folkehøyskolen i Mandal, SKAP, planlegger å starte opp i 2015 og legger til grunn at departementet vil legge til rette for at oppstart kan skje som planlagt. Disse medlemmer mener planene for etableringen av denne folkehøyskolen er svært spennende, og representerer noe nyskapende i folkehøyskolemangfoldet med sitt fokus på innovasjon og utvikling. Disse medlemmer mener det bør være et mål å opprette flere folkehøyskoler, og mener departementet bør vurdere hvilke muligheter som ligger i søknaden fra Fauske kommune vedrørende Sjunkhatten folkehøgskole.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det er satt av 2,5 mill. kroner for å styrke folkehøyskolene, herunder oppstartstilskudd til den kreative folkehøyskolen i Mandal, SKAP.

Det foreslås en bevilgning på kr 229 719 000 under dette kapitlet.

Komiteen mener voksenopplæring er en viktig arena for livslang læring og et viktig supplement til de tradisjonelle opplæringsinstitusjonene. Gjennom voksenopplæring tilbys fleksibel og tilpasset opplæring.

Komiteen mener studieforbundene er en viktig representant for samfunnets uformelle læringsarenaer, og at det er viktig å sikre studieforbundene gode og forutsigbare rammevilkår. Komiteen viser til at frivillige organisasjoner gjennom studieforbundene bidrar med samfunnsnyttig innsats og kompetanseheving rettet mot voksne og målgrupper med spesielle behov. Komiteen mener studieforbundene driver et uvurderlig arbeid når det gjelder bl.a. demokratiopplæring, å skape møtesteder og å ta vare på kultur, tradisjoner og mangfold.

Studieforbundene er etter komiteens mening en viktig opplæringsarena for mange voksne og bidrar i stor grad til å videreføre kulturarv. Komiteen viser til at departementet har varslet en gjennomgang av tilskuddsordningen til studieforbund for å få bedre måloppnåelse og effektiv forvaltning. Komiteen understreker viktigheten av at dette arbeidet skjer i samarbeid med berørte parter, herunder Voksenopplæringsforbundet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår at bevilgningene til post 70 økes med 1,0 mill. kroner som økt tilskudd til studieforbund.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil prioritere kompetansegivende utdanningstilbud og viser til at bare en viss andel av kurstilbudene er av relevant kompetansegivende karakter. Disse medlemmer mener at tilskuddsordningen bør endres slik at tilbudet konsentreres om relevant kompetansegivende kursvirksomhet med vekt på grunnleggende ferdigheter, videregående og høyere utdanning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at studieforbundene har som hovedoppgave å tilby opplæring ubundet av pensum og eksamener, men også å gi formell kompetansegivende utdanning som supplement og alternativ til det offentlige utdanningssystemet. Deres viktigste fortrinn er å være en åpen og tilgjengelig læringsarena for alle. Flertallet viser til at etter at den nye voksenopplæringsloven trådte i kraft, kan studieforbundene vise til økende aktivitet, i tråd med intensjonene i loven. Det er ønskelig at denne økningen fortsetter, og flertallet ser på bakgrunn av dette behovet for å styrke grunnlaget for driften.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre foreslår å øke bevilgningen til studieforbundene med 5 mill. kroner i Venstres alternative statsbudsjett.

Komiteen viser til at voksne er nettskolenes målgruppe og at disse skolene har lang erfaring i å nå ut til voksne over hele landet. Nettskolene tilbyr bl.a. høyere utdanning i samarbeid med høyskoler og universiteter, hvor høyskolene og universitetene har det faglige ansvaret. Disse er også ansvarlige for gjennomføring av eksamen. Videre må det nevnes at nettskolene har god kompetanse på pedagogisk bruk av Internett. Komiteen viser til at nettstudier kan kombineres med fysiske eller nettbaserte samlinger. I mange tilfeller oppnår nettstudenter like gode, og ofte bedre, resultater enn ordinære studenter. Komiteen mener det er viktig å se nettskolene i forbindelse med målet om livslang læring og å bedre samarbeidet mellom nettskolene, universiteter og høyskoler.

Det foreslås en bevilgning på kr 139 623 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår at bevilgningene over post 70 økes med 0,550 mill. kroner som økt tilskudd til Raftostiftelsen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til det viktige arbeidet som utføres av freds- og menneskerettssentrene i Norge. Dette medlem er kjent med at bl.a. Rafto-stiftelsen har behov for utvidede rammer for å sikre den videre driften, og vil henstille regjeringen om å bidra til dette i kommende budsjettbehandlinger. Dette medlem viser til at det ble satt av 2,3 mill. kroner til formålet i Venstres alternative statsbudsjett.

Det foreslås en bevilgning på kr 67 653 000 under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til proposisjonen og har ingen merknader.

Det foreslås en overførbar bevilgning på kr 140 104 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) om utvidelse av programmet.

Komiteen viser til at det i program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) er et prioritert mål at opplæringen skal nå voksne med svake grunnleggende ferdigheter. De særskilte driftsmidlene går til å utvikle kvaliteten med sikte på at flere voksne, og ulike bransjer og grupper av arbeidstakere, kan delta i programmet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser videre til at omfanget av søknader til BKA gjennomgående har vært vesentlig høyere enn det bevilgningen har gitt rom for, og støtter derfor forslag til styrking av ordningen med 44,5 mill. kroner i Prop. 1 Tillegg 1 for å opprettholde aktivitetsnivået i 2014.

Flertallet foreslår at bevilgningene til post 70 reduseres med 0,5 mill. kroner mot en økning på kap. 254 post 70 og viser til omtale under kap. 254 post 70. Med dette øker bevilgningene på kap. 257 post 70 til programmet Basiskompetanse i arbeidslivet med 44,5 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til kapittel 2.3 i innstillingen.

Komiteen viser til at det av OECD-undersøkelsen PIAAC går fram at over 400 000 voksne nordmenn har svake grunnleggende ferdigheter innen lesing og tallforståelse og dermed har økt risiko for å falle ut av arbeidsmarkedet. En av fem arbeidstakere behersker ikke data. Svake leseferdigheter er tredje viktigste årsak til utstøting fra arbeidslivet, etter alder og helse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, støtter derfor utvidelse av BKA-programmet til også å omfatte grunnleggende ferdigheter i muntlig norsk. Dette vil innebære at minoritetsspråklige og arbeidsinnvandrere kan gis opplæring i norsk muntlig i tilknytning til opplæring i øvrige grunnleggende ferdigheter.

Komiteen støtter også arbeidet med tiltak rettet særskilt mot eldre arbeidstakere som står i fare for å støtes for tidlig ut av arbeidslivet på grunn av svake grunnleggende ferdigheter.

Komiteen peker på at det er viktig å fortsette arbeidet med å få på plass gode modeller for samarbeid mellom Nav, fylkeskommuner, næringslivets organisasjoner og enkeltbedrifter, et samarbeid som må gjøre tilbudet tilgjengelig for flere arbeidssøkere og nye grupper ansatte med lav eller manglende utdanning i lesing, skriving, regning og IKT.

Komiteen viser til at programmet Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) bidrar til å heve kompetansen blant personer med svake grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og IKT. Det er stor pågang fra virksomheter om støtte. Samtidig er det bekymringsfullt at et stort antall voksne fortsatt har problemer knyttet til sviktende lese- og skriveferdigheter. Dette fører ofte til problemer med å mestre jobb og hverdagsliv.

På bakgrunn av de positive erfaringene med programmet og de mange kvalifiserte søknadene er komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, tilfreds med forslaget om en styrking av ordningen med 44,5 mill. kroner i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), jf. også budsjettforliket.

Det foreslås en bevilgning på kr 91 146 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Ny post 60 Tilskudd til karriereveiledning er flyttet hit fra kap. 226 post 21, jf. også kap. 260.

Komiteen viser til at den menneskelige kapitalen er Norges viktigste ressurs og utgjør ca. 80 pst. av nasjonalformuen. Forskning viser at personer som ikke har fullført videregående opplæring, har større mulighet for å falle ut av både utdanning og arbeidsliv. I Statistisk sentralbyrås fremskriving av kunnskapsbehovet i arbeidslivet kommer det frem at behovet for ufaglært arbeidskraft vil bli kraftig redusert i fremtiden. I tillegg endres innholdet i etablerte yrker, og stadig utvikling av nye arbeidsmetoder krever at mange må tilegne seg nye ferdigheter. Verden er i stadig utvikling, og livslang læring og kompetanseutvikling er derfor en nødvendighet innen alle utdanningsnivåer og de fleste typer yrker.

Komiteen er derfor positiv til at regjeringen vil legge bedre til rette for at også voksne skal kunne ta videregående opplæring.

Komiteen viser til at mange voksne har tilegnet seg opplæring og kompetanse utenfor det formelle utdanningssystemet, for eksempel i bransjeskoler. Disse har behov for å få synliggjort og kvantifisert denne kompetansen slik at det tydelig kommer frem hvor den kan plasseres i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Komiteen ser frem til at den type kunnskap og kompetanse vil bli tellende i det videre utdanningsløp.

Komiteen viser til at det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013 ble vedtatt av Stortinget å gi Narviksenteret tilskudd til nye lokaler innenfor en ramme på 81,5 mill. kroner. Samtidig ble det bevilget 0,7 mill. kroner over kap. 255 post 74 til oppfølging av byggeprosessen og planlegging av flytteprosessen i 2013. For at Narviksenteret skal kunne følge opp byggeprosjektet, foreslås det i tilleggsproposisjonen å videreføre bevilgningen på 0,7 mill. kroner i 2014 innenfor bevilgningen for post 21.

Komiteen er positiv til forslaget om å gjeninnføre 0,7 mill. kroner til planlegging og oppfølging av Narvik-senteret.

Komiteen viser til at karriereveiledning skal bidra til bevisste utdannings- og yrkesvalg og raskere overgang fra utdanning til arbeid. Komiteen er kjent med at Konsulentselskapet Damvad i 2013 har kartlagt utdanningstilbudet innen karriereveiledning. Rapporten viser at utdanningstilbudet er fragmentert, at mange karriereveiledere mangler formell kompetanse, og at det er etterspørsel etter bedre utdanningstilbud innen karriereveiledning.

Komiteen ser derfor at det er behov for å bedre rådgivningstjenesten og karriereveiledningen.

Komiteen viser til at post 21 er blitt styrket med 1 mill. kroner, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Programkategori 7.60 omfatter universiteter og høyskoler, samt fellestiltak for disse. Videre inngår studentvelferd og -boliger samt fagskoleutdanning.

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås endringer under kapitlene 260, 276, 280 og 281, jf. nedenfor.

Det foreslås en bevilgning på kr 29 243 417 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteen mener tilgang til utdanning for alle og satsing på forskning og kunnskapsutvikling er avgjørende for hvordan Norge vil kunne møte de utfordringene vi har og vil få i framtida. Komiteen er tilfreds med at det er stor og bred enighet om at denne sektoren er viktig, og at å utvikle enda bedre kvalitet både på utdanningstilbudet og innen forskning skal prioriteres.

Komiteen viser til at universitetene og høyskolene har ansvaret for å utdanne kandidater etter samfunnets behov. Samtidig skal de utføre forskning av høy internasjonal kvalitet.

Komiteen mener økningen i antall studieplasser er gode grep for å møte regionale og nasjonale kompetansebehov. Det samme gjelder økningen av stipendiatstillinger. Dette er viktig, særlig innen MNT-fag og profesjonsfag.

Komiteen støtter tiltak for å fremme samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon og dermed også bevilgningen til SAK. Komiteen mener det er positivt at midlene deles ut til institusjoner som kan vise til resultater.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, peker på regjeringens forslag om å øke rammen for den resultatbaserte omfordelingen basert på oppnådde forskningsresultater (RBO) med 100 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014).

Flertallet er opptatt av god kvalitet i universitets- og høyskolesektoren og er tilfreds med en økning av den resultatbaserte finansieringen på postene 50 og 70.

Flertallet viser til at disse partier i flere år har etterlyst en sterkere satsing på kunnskap, utdanning og forskning. Flertallet mener det er stort behov for å styrke utdanningskvaliteten gjennom å øke grunnbevilgningene til utdanningsinstitusjonene.

Flertallet mener det er positivt at regjeringen i tilleggsproposisjonen øker den resultatbaserte andelen av grunnfinansieringen av universitets- og høyskolesektoren.

Flertallet er positiv til regjeringens forslag om å opprette en masterutdanning i karriereveiledning for å styrke kvaliteten i rådgivningstjenestene i skolen. Forslaget om økte bevilgninger til utstyrssatsing i ingeniørutdanningen og oppgradering av infrastruktur, bygg og laboratorier ved NTNU støttes også av flertallet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at når grunnbevilgningene til universiteter og høyskoler over lengre tid ikke oppleves som tilstrekkelige av institusjonene, vil dette kunne medføre at institusjonene vil få ytterligere vanskeligheter med å følge opp Kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansatte gis et dårligere tilbud. Når studenttallet i tillegg stiger, og øvrige utgifter ikke kompenseres tilstrekkelig, sier det seg selv at institusjonene fort vil komme i en varig skvis i forhold til pålagte oppgaver og finansieringen av disse. Dette er bakgrunnen for at det i Venstres alternative statsbudsjett er satt av 200 mill. kroner til en direkte styrking av basisbevilgningene i universitets- og høyskolesektoren, hvorav 15 mill. kroner av styrkingen (7,5 pst.) øremerkes private institusjoner.

Dette medlem vil understreke at denne bevilgningen også skal finansiere en opptrapping av basisbevilgningene til de «nye» universitetene – Universitetet i Stavanger, Universitet i Agder og Universitetet i Nordland – i tråd med innmeldte behov, slik at man i løpet av en viss tid oppnår en likeverdig finansiering mellom de nye og de allerede etablerte universitetene.

Dette medlem mener det er svært viktig å øke studiekapasiteten ved universiteter og høyskoler, all den tid studenttallet vil fortsette å øke i årene som kommer. Dette tydeliggjør etter dette medlems mening behovet for en langsiktig plan for hvordan studentbølgen skal håndteres, økt antall studieplasser og ikke minst solide grunnbevilgninger til institusjonene som skal motta studentene slik at kvaliteten opprettholdes.

Dette medlem viser til at det i Venstres alternative statsbudsjett er satt av midler tilsvarende ytterligere 2 000 nye studieplasser fra og med høsten 2014.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg at regjeringen har avviklet utvalget som skulle se på finansieringssystemet i universitets- og høyskolesektoren. Flertallet forutsetter at regjeringen like fullt fortsetter arbeidet med å vurdere finansieringssystemet for sektoren og kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av forskningsmeldingen, Meld. St. 18 (2012–2013), hvor et enstemmig Storting uttrykte tilfredshet med at det skulle bli satt ned et finansieringsutvalg. Det er et klart behov for en gjennomgang av finansieringen for å sikre en mer optimal ressursbruk kombinert med høy kvalitet i utdanning og forskning ved alle universitet og høyskoler. På denne bakgrunn forventer disse medlemmer at arbeidet med denne problemstillingen fortsetter i et tempo som gjør det mulig å behandle eventuelle endringer i denne stortingsperioden.

Komiteen viser til forslaget i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) om å utrede muligheten for studieavgift for borgere utenfor EØS-området og Sveits.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Norge er ett av få land som ikke har slik avgift for utenlandske studenter. Det gir oss et konkurransefortrinn. Norge er et lite land, samtidig som vi har store ambisjoner for økt internasjonalisering. Utenlandsstudenter har en viktig rolle i det å knytte kontakter med akademiske miljøer i utlandet. Flertallet ser følgelig ingen grunn til å utrede dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til regjeringens forslag om å utrede en studieavgift for utenlandsstudenter fra land utenfor EØS-området. Disse medlemmer vil understreke at gratisprinsippet i høyere utdanning skal fortsatt gjelde norske studenter, som således ikke vil berøres av en utredning om studieavgift for studenter fra de nevnte landene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg den sterke satsingen på flere nærings-ph.d.-stipender. Ordningen stimulerer til samarbeid mellom næringsliv og akademia. Flertallet legger også vekt på offentlig sektors behov for innovasjon og økt kunnskap, og ser positivt på at ordningen utvides til å gjelde offentlig ansatte. Flertallet ser det som selvsagt at ordningen med medfinansiering for offentlig ansatte som tar doktorgrad mens de er i arbeid, også skal omfatte lærere i barnehage og skole.

Flertallet viser til regjeringens målsetting om å evaluere både finansieringssystemet i universitets- og høyskolesektoren, og effekten av opprettelsen av nye universiteter. Flertallet mener dette er nødvendig for å sikre at rammevilkårene for sektoren legger til rette for et utdanningstilbud av høy kvalitet for studentene og sikrer gode forskningsvilkår.

Komiteen mener det er behov for en kraftig økning i antall rekrutteringsstillinger i UH-sektoren, jf. blant annet rapporten «Etterspørsel og tilbud av stipendiatstillinger i Norge frem mot 2020», forfattet av en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet og Universitets- og høgskolerådet. I rapporten, som tar for seg en rekke momenter knyttet til forskerrekruttering og -utdanning, anslås det et behov for 340–400 nye stipendiatstillinger pr. år i perioden frem til 2020. Størst behov er forventet innen teknologi- og realfagene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til inngått budsjettavtale mellom disse partier, hvor det foreslås å bevilge 31 mill. kroner til opprettelse av inntil 100 nye stipendiatstillinger fra høsten 2014. Disse bør forholdsmessig fordeles på offentlige og private institusjoner. De nye universitetene skal hensyntas særskilt i forbindelse med tildeling av rekrutteringsstillinger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser behovet for å styrke kompetansen i profesjonsfagene og matematiske, naturvitenskaplige og teknologiske fag (MNT-fag) framover, og mener det er en riktig prioritering å opprette 60 nye stipendiatstillinger som foreslått av regjeringen Stoltenberg.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 156,3 mill. kroner til opprettelse av ca. 500 nye stipendiatstillinger fra høsten 2014, forholdsmessig fordelt på offentlige og private institusjoner. De nye universitetene skal hensyntas særskilt i forbindelse med tildeling av rekrutteringsstillinger, i tråd med innmeldte behov.

Etter dette medlems mening er det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik at doktorgradsstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon i påvente av en fast stilling. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 31,3 mill. kroner til opprettelse av ca. 100 nye postdoktorstillinger f.o.m. høsten 2014, forholdsmessig fordelt på offentlige og private institusjoner. De nye universitetene skal hensyntas særskilt i forbindelse med tildeling av rekrutteringsstillinger, i tråd med innmeldte behov.

Komiteen peker på at nøkkelen til å løfte kunnskapen i skolen er å satse på lærerens kompetanse. For å sikre kvalitet er det avgjørende at universitetene og høyskolene er i stand til å gi gode faglige tilbud av høy kvalitet og at UH-sektoren samarbeider godt med skoleeierne.

Derfor vil komiteen styrke kvaliteten på lærerutdanningene, kombinert med et utvidet tilbud til etter- og videreutdanning for lærere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, ønsker at påfyll av fagkompetanse på sikt skal være både en rett og plikt for lærerne. Dyktige lærere er av stor betydning i undervisningsarbeidet. Flertallet mener det må utvikles nye karriereveier for lærere slik at det blir mulig å stige i gradene som lærer ved å bli spesialist med økt lønn og status. Flere karriereveier i skolen er også viktig for å tiltrekke flere av de flinkeste elevene til læreryrket i fremtiden. Utviklingen av nye karriereveier må skje i samarbeid med partene, og staten skal bidra til finansieringen av nye karriereveier i skolen.

Komiteen er særlig bekymret for utviklingen innen realfagene både i lærerutdanningene og i skolesektoren for øvrig med høy strykprosent særlig i matematikk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet slutter seg til regjeringens krafttak for å løfte matematikk-kunnskapen i skolen ved å tilby 10 000 lærere i grunnskolen videreutdanning i løpet av de neste årene, og har merket seg den nye finansieringsordningen der staten tar en større del av kostnadene. Det vises i den sammenheng også til den foreslåtte bevilgningen på 50 mill. kroner til å bedre universitets- og høyskolenes kompetanse og kapasitet innen etter- og videreutdanning for lærere, som en del av regjeringens lærerløft.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter en økt bevilgning på 50 mill. kroner og viser i den sammenheng til finanskomiteens innstilling.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre har foreslått innfasing av femårig lærerutdanning flere ganger i løpet av forrige og inneværende periode på Stortinget.

Dette medlem viser i denne forbindelse til at Høgskolen i Østfold har et nasjonalt senter for fremmedspråkopplæring, og at høyskolen derfor bør få midler til et pilotprosjekt for å utvikle en femårig lærerutdanning innen disse fagene.

Tilsvarende mener dette medlem at det er ønskelig å starte opp en femårig lærerutdanningspilot i Oppland. Dette medlem mener det er behov for å få ytterligere erfaring med en ny type lærerutdanning i Norge, hvor pedagogikk og ledelse får en større plass i utdanningen. Det pedagogiske miljøet ved Høgskolen i Lillehammer skiller seg her ut med et forslag til en slik utdanning. De ønsker i tillegg å samarbeide med Høgskolen i Gjøvik om realfag og IKT, som kan gi en helt ny fagprofil. Videre har de planer for en ny type praksis i lærerutdanningen og utdanning av øvingslærere som også vil være et svært interessant tilskudd for å vurdere den framtidige lærerutdanningen.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det settes av 20 mill. kroner for femårige lærerutdanningspiloter i henholdsvis Østfold og Oppland.

Komiteen er generelt bekymret for mange av de utfordringene vi ser i barnevernet. Bedre kompetanse er et av flere viktige tiltak som bør gjøres for å styrke barnevernet. Å heve denne utdanninga fra kategori F til E vil styrke barnevernsutdanning, heve studiekvaliteten og dermed i sin tur gjøre barnevernet bedre.

Komiteen flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket mellom disse partier i Stortinget, hvor det ble enighet om å opprettholde forslaget fra regjeringen Stoltenberg om å styrke barnevernspedagogutdanningen gjennom en kategoriheving fra F til E i finansieringssystemet for universitet og høgskoler fra høsten 2014, noe som innebærer en økt bevilgning på 12,5 mill. kroner i 2014; dette som et ledd i arbeidet med å øke kompetansen i barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forslaget fra regjeringen Stoltenberg II om å styrke barnevernsutdanningen ved å heve kategorien fra F til E. Disse medlemmer er tilfreds med at budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Venstre og Kristelig Folkeparti opprettholder dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den rød-grønne regjeringens forslag om etablering av et bachelorstudium i arkivfag ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Det nye studiet er planlagt desentralisert til Tynset. Disse medlemmer viser til tilleggsproposisjonen der regjeringen Solberg foreslår å stanse igangsettingen av studiet fra studieåret 2014/2015 under henvisning til at nybygget for arkivene på Tynset likevel ikke starter opp i 2014 som følge av regjeringens forslag om å kutte oppstartsbevilgningen.

Disse medlemmer mener en etablering av bachelorstudiet bør etableres uavhengig av om byggeprosjektet utsettes, all den tid det vil ta tid før studentene er ferdige med studiet og at det er en underdekning av arkivfaglig kompetanse i landet. Disse medlemmer mener det vil være uheldig dersom studiet ikke etableres i 2014, og at dette vil forsinke oppbyggingen av arkivfaglig kompetanse i regionen ytterligere. Disse medlemmer står fast på at studiet skal starte opp høsten 2014, lokalisert til Tynset.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at private høyskoler er en viktig del av det høyere utdanningssystemet. Flertallet viser til at det i dag er større grad av likeverdighet mellom offentlige og private universiteter og høyskoler, men på enkelte områder er det fortsatt et stykke igjen. Flertallet vil presisere at målet om full likebehandling mellom private og offentlige høyskoler, også hva gjelder finansieringsordninger, må følges nøye opp slik at eventuelle negative utslag kan korrigeres. Flertallet viser særlig til manglende tilskudd til infrastruktur for private høyskoler og mener det er nødvendig å gjøre endringer i finansieringen. Flertallet vil peke på utfordringene private høyskoler har med å opprettholde en god infrastruktur for studentene, og mener det er nødvendig å gjøre endringer i finansieringen som gir dem mulighet til å gjennomføre dette uten at kostnadene blir overført til studentene gjennom økte studieavgifter. Flertallet mener regjeringen bør finne en rimelig ramme for tilskudd til private høyskoler med henblikk på etablering av nye studieplasser og tilskudd til infrastruktur.

Komiteen mener satsing på infrastruktur som bygg og vitenskapelig utstyr og vedlikehold er nødvendig for å sikre kvalitet i utdanning og forskning. Komiteen er derfor tilfreds med at det bevilges en startbevilgning til Norges idrettshøyskole for rehabilitering av bygg. Det samme gjelder nytt bygg for medisin- og helsefag ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, samt videreføringen av 8 ordinære byggeprosjekter i UH-sektoren. Dette vil bidra til økt kvalitet i vitenskap, forskning og utdanning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er opptatt av relevans i skole- og utdanningsløpet. Et tett samarbeid mellom utdannings-, forsknings- og næringslivsmiljøer er viktig. Oppgradering av infrastruktur og rehabiliteringen av bygg og laboratorier ved NTNU er viktig for å sikre NTNUs posisjon som attraktiv samarbeidspart for industri og internasjonale forskningsmiljøer.

Det foreslås en bevilgning på kr 452 591 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteen påpeker at det i en stadig mer globalisert verden er viktig å legge til rette for internasjonal mobilitet for studenter og forskere. Komiteen mener dette er viktig for at disse både skal kunne inneha internasjonal kompetanse og for å gi positive impulser som kan være til nytte for arbeidsliv, næringsliv og institusjoner i Norge. Å knytte nettverk utenfor landets grenser, og å lære om og forstå andre kulturer, kan ha stor betydning for samfunnet i fremtiden.

Komiteen viser også til nye prioriteringer for internasjonale studenter fra regjeringen under kap. 2410 om Statens lånekasse for utdanning.

Komiteen peker på studentvelferdstiltak som en viktig forutsetning for å rekruttere de beste hodene, og viser til at studentvelferd er et prioritert område i budsjettet, gjennom samskipnadene.

Komiteen viser til SSBs levekårsundersøkelse som peker på at andelen studenter som har økonomiske utfordringer er relativt stor, og mange må ha jobb ved siden av studiene og på et akseptabelt nivå.

Komiteen peker på viktigheten av fortsatt utbygging av studentboliger gjennom studentsamskipnadene. Komiteen viser samtidig til at antallet studenter de siste årene har økt kraftig, og at studentboliger må være et satsingsområde for å nå målet om at 20 pst. av studentene skal ha tilbud om studentbolig fra samskipnadene.

Komiteen er tilfreds med regjeringens forslag om en økning av antall studentboliger, økt kostnadsramme og høyere tilskuddssats.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser på bygging av studentboliger som et av de viktigste tiltakene for å sikre studentenes levekår og mulighet til å fullføre utdanninga. I et stadig mer presset boligmarked er disse medlemmer glad for at regjeringen Stoltenberg II oppfylte lovnadene i Soria Moria 2-plattformen, og ga de siste årene tilsagn om bygging og rehabilitering av om lag 7 800 studentboliger, som utgjør om lag 1 000 boliger i året. Det er likevel behov for en ytterligere økning de neste årene for å møte behovet for boliger og dempe presset i markedet.

Disse medlemmer viser til at Norge har gode erfaringer med at studentene selv bygger studentboliger gjennom studentsamskipnadene, og at samskipnadene fortsatt bør være den aktøren som bygger med offentlige tilskudd. Slik sikres studentenes medbestemmelse, at studentenes behov legges til grunn og at eventuelt overskudd brukes til andre studentformål.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det bygges for få studentboliger i forhold til behovet. Det er behov for en kraftig opptrapping i bevilgningene til nye studentboliger i årene fremover dersom en skal sikre alle studenter tak over hodet og lik rett og mulighet til utdanning. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis politiske program for perioden 2013–2017 hvor det understrekes at tilgangen på rimelige studentboliger må økes, og at det er et mål å gi tilskudd til bygging av 3 000 nye studentboliger i året.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det legges opp til å finansiere ca. 1 300 studentboliger i 2014, jf. Prop. 1 S (2013–2014). Gitt presset på leiemarkedet mener dette medlem at det er behov for en kraftig økning i bevilgningene til studentboliger ut over dette de kommende årene.

Dette medlem viser til at det i Venstres alternative statsbudsjett foreslås en bevilgning på 210 mill. kroner for å sikre at det bygges 2 000 studentboliger neste år, i tråd med ambisjonsnivået som fremkommer av Venstres stortingsprogram for inneværende periode.

Det foreslås en bevilgning på kr 69 679 000 til fagskoler under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteen viser til at dette kapitlet kun omhandler de fagskolene som får direkte støtte over statsbudsjettet, og ikke de som finansieres gjennom rammetilskudd til fylkeskommunen eller over budsjettet til Helse- og omsorgsdepartementet.

Komiteen viser videre til at tilgangen til bredden av gode fagskoleutdanninger er viktig for å sikre arbeidsmarkedet og næringslivet tilgang til yrkesrettet utdanning på høyere nivå – tilpasset ny teknologi, nye trender og nye krav i arbeidslivet. Fagskolenes kvalitetssikrede, fleksible og arbeidsmarkedsrettete utdanningstilbud, som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, er nødvendig for å sikre samfunnet nødvendig kompetanse.

Komiteen er fornøyd med styrkingen av den systematiserte kunnskapen om fagskolene. Innføringen av tilstandsrapport for fagskolene er et viktig bidrag for å sikre kvalitet, tette igjen kunnskapshull og i tillegg bidra til å gi fagskolesektoren økt synlighet. Mer og bedre kunnskap gir et bedre grunnlag for å videreutvikle fagskolene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at man ved den varslede gjennomgangen av fagskolesektoren på generelt grunnlag bør legge til rette for at studenter med godkjent fagskoleutdanning får mulighet til overgang gjennom videre utdanning ved høyskole eller universitet og som bygger videre på tilegnet kompetanse. Studenter innen fagskolen bør også søkes integrert i studentskipnaden slik at de kan ta del i de velferdsgoder som studenter innen høyere utdanning mottar.

Flertallet viser til at det i 2008 kom nye forskrifter som i praksis fjernet muligheten for fagskoletilbud som bygger på generell studiekompetanse å bli godkjent av NOKUT. Generell studiekompetanse ble ikke lenger godkjent som opptakskrav for fagskoleutdanningen innen IKT og merkantile fag, media og kommunikasjon, kunst og kultur, design og håndverk. Tall fra SSB viste at studentgrunnlaget som disse utdanningene rekrutterer fra ble redusert med 99 pst. Flertallet viser til at det er entydig dokumentert at studenter som er tatt opp på grunnlag av generell studiekompetanse fullfører og oppnår like gode resultater som studenter som er tatt opp på grunnlag av yrkesfag fra videregående. Flertallet mener man må vurdere om forskrift om opptaksregler må endres til at også generell studiekompetanse blir reelt opptaksgrunnlag for fagskoleutdanning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener det er viktig med en forutsigbar finansiering av fagskolene. Dagens finansiering gjennom rammetilskuddet til fylkeskommunene har skapt et kompliserende og utfordrende finansieringssystem, hvor fylkeskommuner i noen tilfeller kommer i en uheldig dobbeltrolle i fordeling av midler til fagskoler de selv eier og driver, og andre fagskoler. Disse medlemmer viser til at hele 23,5 mill. kroner av tilskuddsmidlene til helse- og sosialfag var ubenyttet i 2012 som en direkte konsekvens av finansieringssystemet og vanskelighetene med å omfordele midler mellom fylkene. Disse medlemmer mener staten igjen skal overta ansvaret for finansiering av fagskolene slik det var tidligere.

Det foreslås en bevilgning på kr 457 034 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) om teknisk overføring av midler fra kap. 281 post 1 i forbindelse med sammenslåing.

Komiteen viser til den økte oppmerksomheten på kvalitet i høyere utdanning. Kapitlet finansierer kvalitetssikringsorganet NOKUT, Samordnet Opptak (SO) og Utviklingen av fleksibelt utdanningstilbud i UH-sektoren gjennom Norgesuniversitet (NUV). BIBSYS som driver UH-sektorens biblioteksystem, er i hovedsak brukerfinansiert, men mottar også støtte over kapitlet.

Komiteen merker seg NOKUTs arbeid med oppgradering og effektivisering av IKT-systemet og ser at det er gjennomført et IKT-prosjekt, finansiert over tidligere års budsjett, som nå er klart for implementering. Komiteen merker seg også NOKUTs prøveprosjekt for et system for godkjenning av kompetanse for innvandrere som ikke kan dokumentere denne. Prosjektet foreslås videreført på permanent basis.

Komiteen viser til satsingen på Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU). Organisasjonen skal medvirke til at internasjonaliseringen styrker kvaliteten i norsk utdanning. SIU har en viktig rolle som kompetansesenter og profilerer Norge som et attraktivt samarbeids- og studieland. Komiteen viser til fellesforslaget fra Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet om norsk deltakelse i Erasmus+, EUs nye program for utdanning, opplæring og ungdom i perioden 2014–2020.

Komiteen merker seg at arbeidet med å fremme åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner og tilgang til vitenskapelige tidsskrift i CRIStin gir gode resultater for brukerne. BIBSYS fortsetter arbeidet med å skaffe biblioteksamarbeidet et nytt biblioteksystem med verktøy som skal samle alle informasjonskildene i en søkekilde.

Det foreslås en bevilgning på kr 457 639 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) om postene 1, 45 og 50.

Komiteen viser til at målet for midler bevilget under dette kapitlet er å bidra til å styrke kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i universitets- og høyskolesektoren. Det innebærer samordning av prioriterte områder og fellestiltak.

Komiteen merker seg at det i budsjettforslaget er fokus på kvalitet og relevans i utdanningene for å styrke nasjonal verdiskapning og konkurranseevnen om de beste talentene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg den foreslåtte utstyrssatsingen for ingeniørutdanningen på 50 mill. kroner i 2014 for at institusjonene skal kunne investere i utstyr til laboratorier og IKT. Disse medlemmer merker seg også IT-satsingen i Samordnet opptak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom disse partier om at det skal bevilges 3 mill. kroner til Høgskolesenteret i Kristiansund. Flertallet ber departementet sikre at disse midlene tilfaller Høgskolesenteret i Kristiansund.

Komiteens medlem fra Venstre viser til planene om å slå sammen dagens høyskoler i Møre og Romsdal til en ny Høgskole for Møre og Romsdal, blant annet slik denne intensjonen kommer til uttrykk i et samlet fylkestingsvedtak. Dette medlem mener det er viktig å styrke Høgskolesenteret i Kristiansund i påvente av en sammenslåing av nevnte institusjoner. Dette medlem viser til at tilsvarende beløp gjenfinnes i Venstres alternative statsbudsjett, og er fornøyd med dette.

Komiteen viser til at Norge har en kunnskapsbasert økonomi som skal hevde seg i en globalisert verden der kapital, kunnskap og arbeidsplasser beveger seg raskere over landegrensene. Fundamentet for vår framtidige verdiskapning og velferd ligger i å realisere kunnskapssamfunnet og ta del i den internasjonale kunnskapsutviklingen. Komiteen peker i den sammenheng på deltakelsen i EU-programmet Erasmus Mundus, EUs program for livslang læring, og den nordiske avtalen om tilgang til høyere utdanning som viktige virkemiddel.

Komiteen viser til Universitets- og høyskolerådets (UHR) viktige målsetting for å fremme samordning mellom universitet og høyskoler innenfor høyere utdanning og forskning, formidling og ressursforvaltning. Komiteen merker seg også UHRs satsing på tilskudd til utgivelse av lærebøker.

Det foreslås en bevilgning på kr 11 447 778 000 under dette kapitlet (eksklusiv post 90 som behandles av finanskomiteen), jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteen mener at Statens lånekasse for utdanning er en viktig institusjon for å møte målene om lik rett til utdanning for alle. Komiteen er tilfreds med at Lånekassen gjør forenklinger til gode for kundene, blant annet gjennom elektronisk samarbeid med Nav. Komiteen merker seg også at Lånekassen fortsetter moderniserings- og fornyingsarbeidet. Dette er viktig for å sikre enda bedre forvaltning av utdanningsstøtten, samt øke servicenivået overfor kundene. Komiteen er fornøyd med at det i 2014 legges til rette for forenklinger gjennom at man blant annet tilbyr AvtaleGiro, og at kundene selv kan velge forfallsdato.

Komiteen viser til at Lånekassens stadig økende antall kunder er et resultat av økningen i antall elever og studenter. Lånekassen hadde ved forrige årsskifte om lag 950 000 kunder. Av disse er omtrent 577 300 i tilbakebetalingsfasen. I undervisningsåret 2012–2013 var det om lag 491 300 elever, lærlinger og studenter, og av disse fikk omtrent 392 600 personer støtte fra Lånekassen.

Komiteen minner om Lånekassens viktige samfunnsoppdrag med å gi alle mulighet til en utdanning uavhengig av kjønn, alder, geografiske forhold, funksjonsevne og sosial bakgrunn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket hvor det står at «Stortinget ber regjeringen utrede studentenes levekårssituasjon med sikte på å realisere heltidsstudenten. En slik utredning skal også innebære en plan for økning av studiestøtten og studiestøttens lengde. Studentenes organisasjoner skal involveres i dette arbeidet.» Flertallet imøteser dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at de rød-grønne partiene gjennom mange år har vært pådrivere for å bedre studentenes levekår. Det var regjeringen Stoltenberg I som i 2001 foreslo å øke stipendandelen til 40 prosent, en økning på om lag 1 000 kroner i måneden. Den påtroppende Bondevik-regjeringen, bestående av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, foreslo i stedet å videreføre stipendandelen på 30 prosent. Styrkingen av studiestøtten ble likevel gjennomført fra 1. november 2002 fordi Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet støttet Stoltenberg I-regjeringens forslag. Mens regelen under regjeringen Bondevik II var å fryse studiestøtten fra år til år, var regelen under den rød-grønne regjeringen prisjustering i tråd med prisveksten.

I tråd med denne linjen foreslo den rød-grønne regjeringen å innføre 11 måneders utdanningsstøtte fra og med undervisningsåret 2014/2015. Dette, sammen med forslaget om økning i basisstøtten, ville ført til at det årlige støttebeløpet hadde økt med 11 200 kroner, fra 94 400 kroner til 105 600 kroner. Denne satsingen er avlyst av regjeringen Solberg. Disse medlemmer er svært uenig i dette. Studentenes økonomi er avgjørende for muligheten til å studere på heltid, for hvor mange som gjennomfører og for å rekruttere til framtidas kunnskapssamfunn. En økning av studiestøtten til å omfatte 11 måneder vil gi studentene mulighet til å være studenter også i juni, og bruke mer tid på å studere framfor å arbeide.

Disse medlemmer mener studentenes levekår er godt nok dokumentert og at det ikke er behov for ytterligere utredninger. Senest i 2012 kom SSB-rapporten «Studenters inntekt, økonomi og boutgifter». Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er et godt dokumentert grunnlag for å prioritere en bedring av studentenes levekår nå.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at den avgåtte regjeringen – regjeringen Stoltenberg II – i sitt budsjett foreslo 11 måneders studiefinansiering fra studieåret 2014/2015. Disse medlemmer stiller spørsmål ved den reelle politiske viljen til å prioritere 11 måneders studiestøtte all den tid dette forslaget hverken vil medføre økt støtte til studentene eller få budsjettmessige konsekvenser i 2014.

Disse medlemmer registrerer med tilfredshet at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen raskt foreslo en reell økning i studiestøtten i 2014 utover pris- og kostnadsvekst med budsjettvirkning fra 2014.

Disse medlemmer viser til at det i løpet av de siste åtte årene har vært en økning i studentenes reelle kjøpekraft på 0,2 pst. Disse medlemmer viser til St.prp. 1 (2013–2014) der det foreslås en økning i basisstøtten på 1,7 pst., og vil kun kompensere for prisutviklingen ellers i samfunnet. Disse medlemmer viser videre til St.prp. 1 Tillegg 1 (2013–2014) hvor man vil øke basisstøtten med 3,65 pst. Forslaget innebærer at den månedlige basisstøtten øker fra 9 440 kroner i undervisningsåret 2013/2014 til 9 785 kroner i undervisningsåret 2014/2015. Dette er den største økningen over ett år siden 2002.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at den avgåtte regjeringen – etter mange års utsettelse – foreslo å innføre 11 måneders studiestøtte for studenter, med virkning fra undervisningsåret 2014–2015, jf. Prop. 1 S (2013–2014). Flertallet finner det oppsiktsvekkende at den rød-grønne regjeringen på denne måten skyver finansieringsansvaret over på en ny regjering, all den tid man har hatt full mulighet til å innføre 11 måneders studiestøtte i gjentatte budsjettbehandlinger.

Til tross for dette er komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre også skuffet over at den nye regjeringen avblåser løftet om å innføre 11 måneders studiestøtte, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre ved tidligere budsjettbehandlinger har foreslått å innfase 11 måneders studiestøtte, og står fortsatt fast ved at dette må realiseres.

Dette medlem er enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen, men mener at den eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis er blitt en byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for administrasjonen og upraktisk for elevene. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående skole. Behovsprøving er et mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.

Dette medlem viser til utdanningstilbudet som gis ved American College of Norway (ACN) i Moss. Siden oppstarten i 1992 har ACN vært godkjent for utdanningsstøtte etter særskilt godkjenning fra Kunnskapsdepartementet.

Dette medlem er kjent med at ACN nå står i fare for å ikke få godkjenning av NOKUT fordi skolen driftes etter amerikansk modell. Uten godkjenning vil de norske studentene ved ACN miste rett til utdanningsstøtte fra skoleåret 2015–2016.

Dette medlem legger til grunn at departementet legger til rette for at skolen kan fortsette å tilby dette unike opplæringsopplegget. Etter dette medlems mening er dette et godt og viktig tilbud til mange elever som ønsker å ta høyere utdanning i USA.

Komiteen har over tid vært bekymret for den synkende andelen norske studenter i USA. Komiteen støtter derfor videreføringen av forslaget i Prop. 1 S (2013–2014) om å åpne for støtte til «freshman-året» av bachelorutdanning av høy kvalitet som er et viktig tiltak for å øke antall studenter i USA. Komiteen vil understreke viktigheten av fortsatt åpning av studietilbud verden over gjennom støtte fra Statens lånekasse for utdanning, for å øke andelen studenter i utlandet.

Forrige kapittelNeste kapittel