Ramme 15 inneholder Helse- og omsorgsdepartementets budsjettkapitler. Departementets samlede budsjettforslag er om lag 157,6 mrd. kroner. Dette er fordelt med 131 mrd. kroner på programområde 10, Helse og omsorg, og 26,6 mrd. kroner på programområde 30, Stønad ved helsetjenester. Det er foreslått flyttet 2,5 mrd. kroner fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Samlet foreslås det å bevilge om lag 10,9 mrd. kroner (7,4 prosent) mer sammenliknet med saldert budsjett for 2013. Forslaget tar høyde for pris- og kostnadsvekst, herunder virkning av takstoppgjøret for leger, psykologer og fysioterapeuter. Sett bort fra dette, samt flytting av enkelte oppgaver mellom departementene, foreslås bevilgningsnivået økt reelt med om lag 3,4 mrd. kroner (om lag 2,3 prosent) sammenliknet med saldert budsjett for 2013. Realveksten fordeler seg med 2,8 mrd. kroner på programområde 10, Helse og omsorg, og 600 mill. kroner på programområde 30, Stønader ved helsetjenester. Bevilgningsforslaget for programområde 10 er påvirket av nedgang i bevilgning til investeringslån til store sykehusbygg på til sammen om lag 470 mill. kroner som følge av prosjektframdrift og ferdigstilling.

Innledende merknad fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, og fra Fremskrittspartiet, lederen Kari Kjønaas Kjos, Harald T. Nesvik og Morten Wold, mener at helsevesenet er en av velferdssamfunnets grunnpilarer, og at det er viktig at folk har tillit til at de kan få rask og trygg behandling av god kvalitet. Kvaliteten i norske helse- og omsorgstjenester er i hovedsak god, og på mange områder har vi resultater å være stolte av. Samtidig står helse- og omsorgssektoren overfor store utfordringer.

Disse medlemmer er bekymret for at mange venter unødvendig lenge på behandling, og at helsekøene har vokst de senere årene. Dette gjør at sykdom forverrer seg, folk blir sykmeldte og faller ut av arbeidslivet. Det skaper utrygghet. Disse medlemmer mener den forrige regjeringens motvilje mot å slippe til private aktører og benytte deres kompetanse og ledige kapasitet er en av årsakene til økte helsekøer. Disse medlemmer viser til at salget av private helseforsikringer har økt dramatisk de siste årene, og at over 300 000 nordmenn nå har slik forsikring. Disse medlemmer vil advare mot et klassedelt helsevesen, der noen kan kjøpe seg ut av den offentlige køen.

Disse medlemmer er derfor opptatt av at pasientenes rettigheter skal styrkes, og at den enkelte skal få rett til fritt behandlingsvalg finansiert av staten. Det vil sikre at pasienter slipper å stå i kø når det er ledig kapasitet hos private og ideelle aktører.

Disse medlemmer mener det er helt nødvendig å prioritere dem som sitter nederst ved bordet i helsevesenet: rusavhengige og personer med psykiske lidelser. Disse medlemmer er opptatt av at helseforetakene må pålegges å prioritere disse pasientgruppene høyere, og at tilbudet forbedres, fra lavterskeltilbud til et bedre ettervern.

Disse medlemmer mener våre eldre og pleietrengende fortjener et bedre tilbud enn de har i dag. Staten må ta et større ansvar for å få til en utbygging av kapasiteten i omsorgen. De siste årene av livet må ha et meningsfylt innhold, også for eldre som rammes av demens og andre lidelser. Disse medlemmer mener mestring i eget liv må vektlegges sterkere, blant annet gjennom økt satsing på rehabilitering.

En kursendring

Disse medlemmer er glad for at regjeringen med sine endringer i statsbudsjettet for 2014 prioriterer helse- og omsorgstjenestene både gjennom økt ressursbruk og bedre løsninger. Disse medlemmer er tilfreds med at det sosiale sikkerhetsnettet styrkes slik at de som trenger det mest, får bedre hjelp. Regjeringen viser vilje og evne til å prioritere det viktigste først, og tilleggsproposisjonen har en klar sosial profil. Disse medlemmer viser til budsjettforliket som Høyre og Fremskrittspartiet har inngått sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, som ytterligere forsterker den sosiale profilen.

Redusert helsekø og raskere behandling

Disse medlemmer viser til at tilskuddene til de regionale helseforetakene øker med 2,7 mrd. kroner sammenlignet med fjorårets budsjett. Aldri tidligere har helseforetakene fått midler til en så stor vekst i pasientbehandling.

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen følger opp Sundvolden-erklæringens løfte om å ta alle gode krefter i bruk for å redusere helsekøene og sikre raskere behandling. I tilleggsproposisjonen er det bevilget 300 mill. kroner ekstra til kjøp av plasser hos private og ideelle aktører innen rusbehandling, psykisk helse, rehabilitering og radiologiske tjenester. Særlig gledelig er det at regjeringen foreslår å gjeninnføre «den gylne regel» om at veksten i rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal være større enn veksten i somatisk behandling.

Styrket pleie og omsorg i kommunene

Disse medlemmer viser til en kraftig styrking av omsorgstjenestene i tilleggsproposisjonen. Staten tar et større økonomisk ansvar for å sikre at kommunene bygger ut tilstrekkelig kapasitet og kvalitet i omsorgen. Det foreslås å øke den gjennomsnittlige statlige tilskuddsandelen per boenhet og samtidig øke maksimumsbeløpet for godkjente anleggskostnader i pressområder. Det gir mulighet for tilsagn om 2 500 plasser, en økning på 500 fra Stoltenberg-regjeringens forslag i Prop.1 S (2013–2014).

Disse medlemmer mener at eldre skal slippe å bo på dobbeltrom mot sin vilje, og støtter derfor regjeringens forslag om redusert pris for eldre som ufrivillig bor på dobbeltrom ved langtidsopphold i kommunal helse- og omsorgsinstitusjon. Disse medlemmer tror dette vil stimulere kommunene til å tilby enkeltrom til alle.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av faglært arbeidskraft for å bedre kvaliteten i pleie- og omsorgstjenestene. Dette følges opp ved at tilskudd til kvalifisering av ansatte foreslås styrket med 50 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at satsingen vil bidra til økt kvalitet i omsorgstjenestene i tillegg til å kunne bidra til økt rekruttering.

Et løft for rus og psykisk helse i kommunene

Disse medlemmer viser til at den avgåtte regjeringen i 2013 innlemmet en betydelig andel av de øremerkede midler til rustiltak i kommunene i de frie inntektene. Erfaringer viser at flere kommuner har nedprioritert sin innsats på rusfeltet. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at regjeringen øremerker 343 mill. kroner til rustiltak. Dette er et taktskifte og må ses i lys av regjeringens varslede opptrappingsplan på rusfeltet. I tillegg er disse medlemmer glad for at regjeringen reverserer den foreslåtte avviklingen av ordningen «Psykisk helse i skolen», og at utviklingstiltak innen psykisk helse styrkes med 27,8 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket som Høyre og Fremskrittspartiet har inngått sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre med enighet om 20 mill. kroner i økt bevilgning til rustiltak i regi av frivillige organisasjoner. Frivillige organisasjoner gjør en uvurderlig jobb i velferdssamfunnet Norge. Ikke minst er det tydelig på rusfeltet. Frivillige organisasjoner bidrar på alle nivåer, fra forebygging via behandling til ettervern, samt bidrar til økt livskvalitet for brukere og deres pårørende. Disse medlemmer er glad for at regjeringen og samarbeidspartiene vil tilrettelegge for en styrking av frivillige organisasjoners arbeid.

Disse medlemmer har også stor tro på at økt skattefradrag for gaver til frivilligheten vil slå positivt ut for slike organisasjoner, og er glad for at regjeringen som en del av forliket øker fradragsmuligheten fra 12 000 til 16 800 kroner.

Disse medlemmer mener tilbudet til mennesker med psykiske helseplager må styrkes i kommunene, for både å forebygge og forhindre forverring på et tidlig tidspunkt. I regjeringens tilleggsproposisjon lå det allerede inne en klar styrking av det psykiske helsearbeidet i kommunen på 27,8 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene i samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre er blitt enig om en ytterligere styrking. Det betyr at det psykiske helsearbeidet er styrket med til sammen 43,8 mill. kroner for 2014 sammenlignet med den rød-grønne regjeringens forslag.

Et sosialt tannhelseløft

Disse medlemmer viser til regjeringens løft i støtten til tannbehandling for grupper med store behov. Innen tannhelse foreslås det en styrking med 40 mill. kroner i stønad til tannbehandling til disse ut over det den avgåtte regjeringen foreslo.

Disse medlemmer er tilfreds med regjeringens forslag om å styrke en ny stønadsordning til helt eller delvis tannløse personer, samt en heving av stønadsnivået for de sykeste. Regjeringens forslag om å styrke bevilgningen til tannhelsetilbud til tortur- og voldsutsatte og pasienter med sterk angst for tannbehandling er også noe disse medlemmer er glad for.

Disse medlemmer understreker at man i en situasjon hvor de samlede midler til tannhelse øker, aksepterer å fjerne ordningen med tilskudd til undersøkelse hos tannlege for aldersgruppen over 75 år. De store utgiftene for pasientene kommer ikke fra kontroller, men dyr behandling. Disse medlemmer peker på at en undersøkelse fra Universitetet i Oslo viser at cirka 90 prosent av de eldre går regelmessig til tannlege minst hvert andre år, og at de fleste i denne gruppen har lave utgifter til tannhelse.

Innledende merknad fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Ruth Mari Grung, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen, Freddy de Ruiter og Karianne O. Tung, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, er opptatt av pasientens beste og mener at det er og skal være et offentlig ansvar å fremme helse og forebygge sykdom og sikre nødvendige helse- og omsorgstjenester til hele befolkningen. Disse medlemmer er opptatt av at alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn, funksjonsevne, seksuell orientering og den enkeltes livssituasjon.

I tillegg vil disse medlemmer fremheve betydningen av det arbeidet som utføres av ideelle organisasjoner, frivilligheten og de pårørende. Disse medlemmer mener at et godt samspill mellom det offentlige og disse aktørene vil være svært viktig i utviklingen av den norske velferdsmodellen i årene som kommer.

Disse medlemmer mener en trygg og god helse- og omsorgstjeneste skal bidra til god helse og forebygge sykdom. Når sykdom rammer, skal helsetjenesten behandle og lindre på best mulig måte. Målet er flest mulig gode leveår for alle og reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen.

Disse medlemmer mener at norsk helsetjeneste fortsatt skal være blant verdens aller beste – medisinsk, teknologisk og når det gjelder omsorg. Tjenestene skal ha høy kvalitet, være trygge, tilgjengelige, effektive og med kortest mulig ventetider. For å lykkes med det må vi ha en helsetjeneste som evner å endre seg i tråd med endrede behov og ny kunnskap.

Disse medlemmer understreker betydningen av å fortsatt satse på solide, gode, effektive, fremtidsrettede og pasientvennlige offentlige helse- og omsorgtjenester framfor å legge til rette for, slik regjeringen gjør, en økt fremvekst av kommersielle helseaktører med til dels automatisk tilgang på fortjeneste fra felleskassa.

Prioriteringer og budsjettramme

Disse medlemmer merker seg regjeringens forslag til kutt flere steder på helseområdet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), viser til finansinnstillingen og legger den rød-grønne regjeringens Prop. 1 S (2013–2014) til grunn for sitt eget budsjettopplegg. I tillegg viser disse medlemmer til forslag om økte bevilgninger knyttet til spesielle, viktige områder, dersom disse partiers budsjettopplegg skulle blitt vedtatt.

Disse medlemmer viser til den rød-grønne regjeringens forslag til budsjett for 2014 for Helse- og omsorgsdepartementet, jf. Prop. 1 (2013–2014), på om lag 155 mrd. kroner – fordelt med 128,2 mrd. kroner på programområde 10, Helse og omsorg, og 26,8 mrd. kroner på programområde 30, Stønad ved helsetjenester. Disse medlemmer viser til at den rød-grønne regjeringen samlet har foreslått om lag 8,3 mrd. kroner, eller 5,7 prosent, mer enn i saldert budsjett 2013. Forslaget tar høyde for pris- og kostnadsvekst, herunder virkning av takstoppgjøret for leger, psykologer og fysioterapeuter. Disse medlemmer vil tydeliggjøre at den rød-grønne regjeringen foreslo en historisk økning av bevilgningsnivået til helse, omsorg og sykehus på om lag 3,3 mrd. kroner, eller om lag 2,3 prosent sammenliknet med saldert budsjett for 2013. Fordelingen var om lag 2,4 mrd. kroner på programområde 10, Helse og omsorg, og vel 900 mill. kroner på programområde 30, Stønader ved helsetjenester.

Den rød-grønne regjeringens budsjettforslag la til rette for å kunne nå de høye målene vi har for norsk helse- og omsorgstjeneste, og disse medlemmer mener det er viktig, gitt nye rammer, å bruke de store pengene på de store oppgavene og fortsatt styrke de offentlige sykehusene framfor å legge til rette for å styrke private aktører.

Disse medlemmer er opptatt av sterke offentlige helsetjenester og har merket seg at den offentlig finansierte andelen av helsetjenester har vært stabil her i landet de siste årene og noe høyere sammenliknet med første halvdel av 2000-tallet. Andelen av BNP som benyttes til helse- og omsorgsformål er omtrent på gjennomsnittet av OECD-landene når privat og offentlig finansiering ses under ett. Disse medlemmerer opptatt av en effektiv og god helsetjeneste, riktig bruk av ressurser, av å unngå unødig byråkrati, og har merket seg at ifølge OECD utgjør administrasjon i den norske helsetjenesten kun 0,8 prosent av helseutgiftene, mot gjennomsnittlig 3 prosent i OECD-landene.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen øker egenandelene for folk flest. Disse medlemmer er opptatt av en styrket og likeverdig offentlig helsetjeneste, og er bekymret for regjeringens forslag om økte egenandeler, da det kan bety at vanlige folk med behov for hjelp må betale for regjeringens løfter om dyre skattekutt og privatisering. I motsetning til Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen står disse medlemmer ved sine løfter om å holde egenandelene lave. Disse medlemmer står derfor fast på den rød-grønne regjeringens budsjettforslag om lave egenandeler. Disse medlemmer viser også til den rød-grønne regjeringens budsjettforslag om å doble overnattingsgodtgjørelsen, slik at det er mer samsvar mellom faktiske utgifter og det man får igjen ved overnatting knyttet til syketransport.

Disse medlemmer mener at et sterkt offentlig helsevesen gir likeverdig tilgang til helsetjenester over hele landet og bidrar til å utjevne sosiale helseforskjeller. Disse medlemmer ser med bekymring på at Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen nå legger opp til en dreining i bruken av helseressursene fra offentlige til private aktører. En slik omfattende privatisering av helse- og omsorgssektoren vil etter disse medlemmers syn også føre til sterkere kommersialisering med press på ansattes rettigheter, lønn og pensjon. Disse medlemmer mener dette er svært uheldig og uklokt i en tid der helsevesenet trenger å rekruttere unge mennesker til et yrke i helsesektoren. Disse medlemmer vil peke på at tunge, kommersielle internasjonale aktører i stadig større grad går inn i og overtar de private, kommersialiserte delene av helsesektoren med hovedmål å ha størst mulig avkastning på sine investeringer. Disse medlemmer vil advare mot en slik utvikling og viser til erfaringene fra vårt naboland Sverige, hvor resultatene av slik politikk har ført til at svenske velferdstjenester skårer langt dårligere enn før på de fleste målinger, blant annet i OECDs statistikker.

Disse medlemmer understreker at kommersialisering av helse og omsorg er en dårlig strategi for å øke kapasiteten i helsevesenet. Privat, kommersiell drift gir ikke flere leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere, og heller ikke økt kvalitet og pasientsikkerhet for befolkningen. Disse medlemmer mener veien til bedre helse- og omsorgstjenester må være å videreutvikle fellesskapsløsningene i dialog med pasienter, brukere og ansatte. Disse medlemmer vil understreke at kommersialisering av helsesektoren vil sette press på de faglige ressursene, der sentrale strøk og kommersielt «lønnsomme» pasienter vil komme best ut. Det vil etter disse medlemmers syn kunne vanskeliggjøre rekruttering av fagpersonell både til lokalsykehus og til primærhelsetjenesten i mindre kommuner.

Disse medlemmer mener at offentlig helse- og omsorgssektor skal være hovedleverandør av tjenester til befolkningen, og at private skal kunne utgjøre et supplement med utgangspunkt i definerte behov som er forankret i politisk overordnede vedtak. Disse medlemmer viser til den viktige rollen ideelle aktører har hatt i oppbyggingen av helsetilbudet i Norge, og understreker at de ideelle skal ha en særlig viktig rolle i utviklingen av framtidens helsetilbud. Disse medlemmermener at helsemyndighetene må bruke de mulighetene man har i anskaffelsesreglementet til å gi de ideelle, kvalitativt beste tilbyderne trygge og langsiktige avtaler.

Videre har disse medlemmer merket seg at Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen har tenkt, i løpet av noen år, å utarbeide en operativ nasjonal helse- og sykehusplan, der man definerer innhold, kvalitet og funksjon i det enkelte sykehus, som så skal behandles i Stortinget. Disse medlemmer har blant annet notert seg at private sykehus – som etter hvert kan bli nokså mange – ikke skal inngå i den samme planen, og dermed heller ikke underlegges noen form for politisk styring, ifølge regjeringen. Disse medlemmer er svært urolig for en slik utvikling og mener dette vil bidra til å overføre ressurser til de private, kommersielle aktørene på bekostning av de offentlige sykehusene.

Sentrale utfordringer framover

Disse medlemmer viser til den rød-grønne regjeringens Prop. 1 S (2013–2014) og merker seg at helsetilstanden i den norske befolkningen er god. Likevel er det tydelige sosiale helseforskjeller. Det er ulike årsaker til dette, fra grunnleggende faktorer som økonomi og oppvekstvilkår, via risikofaktorer som frafall fra utdanning og svak tilknytning til arbeidslivet og dårlig bomiljø, til påvirkningsfaktorer som levevaner og bruk av helsetjenester. Disse medlemmer mener derfor at fordelingspolitikk og et organisert arbeidsliv er god helsepolitikk.

Disse medlemmer merker seg at det globale sykdomsbyrdeprosjektet peker på hvordan psykiske lidelser og rusavhengighet vil få økende vekt i sykdomsbyrden i årene som kommer. Psykiske helseproblemer som angst og depresjon og problemer knyttet til rusmiddelbruk står for flest tapte arbeidsår. Derfor mener disse medlemmer at rus og psykisk helse er og bør være et satsingsområde framover.

Disse medlemmer viser til at den demografiske og epidemiologiske utviklingen i Norge er i endring i likhet med i andre land i Vest-Europa. Fram til 2050 vil det bli mer enn dobbelt så mange personer over 67 år sammenliknet med i dag. De største utfordringene handler derfor om hvordan befolkningen kan holde seg frisk og funksjonsdyktig så lenge som mulig, og hvordan helse kan vedlikeholdes, styrkes og bygges i alle deler av befolkningen. Disse medlemmer viser til at det har vært en gradvis dreining i helse- og omsorgstjenesten fra behandling til tjenester som skal bedre livskvaliteten for kronisk syke og personer med nedsatt funksjonsevne – en dreining disse medlemmer mener den rød-grønne regjeringen har hatt ansvaret for sammen med de mange tusen som jobber i helse- og omsorgssektoren, og som den har grunn til å være stolt av.

Disse medlemmer viser til at det er store utfordringer når det gjelder levevaner. Tobakk, alkohol, fysisk inaktivitet, usunt kosthold, overvekt og fedme øker risiko for kronisk sykdom. Røyking er den enkeltfaktoren som betyr mest for dødeligheten. Alkohol er knyttet til en rekke somatiske sykdommer og øker risikoen for akutte skader, ulykker og psykiske lidelser. Det er for lite fysisk aktivitet i befolkningen. Aktiviteten er sosialt skjevfordelt, og utviklingen går i negativ retning. Fysisk inaktivitet er i seg selv en risikofaktor. Lange perioder med stillesitting er, uavhengig av fysisk aktivitet ellers, bl.a. knyttet til fedme, diabetes 2, kreft, hjerte- og karsykdommer og redusert levealder.

Disse medlemmer mener et usunt kosthold og uriktig stillesitting kan føre til alvorlig sykdom. Samtidig er det mulig å forebygge ved å legge til rette for sunne valg i befolkningen gjennom en helhetlig og offensiv folkehelsepolitikk. Derfor vil disse medlemmer spesielt understreke betydningen av å forebygge blant barn og unge, og å bruke skolen som forebyggingsarena – både med hensyn til å legge til rette for nok fysisk aktivitet og gjennom sunt kosthold hos alle elever, uansett bakgrunn.

Disse medlemmer forstår det er krevende å forebygge, avdekke, behandle og følge opp skader forårsaket av vold, overgrep og andre traumer. Dette er forhold som berører en rekke grupper, bl.a. barn og voksne utsatt for vold og overgrep, traumatiserte flyktninger og veteraner etter internasjonale operasjoner. Å være utsatt for vold og overgrep kan medføre en rekke helseutfordringer, også i lengre perspektiv.

Disse medlemmer er svært opptatt av at det er for lange ventetider til helsetjenester innen noen fagområder. Det er til dels ulik prioriteringspraksis, og samhandlingen mellom tjenestene er ikke alltid god nok. De fleste er fornøyd med behandlingen og får den hjelpen de trenger, men det er likevel pasienter som opplever mangelfull kvalitet, eller som blir skadet som følge av ytelser i helsetjenesten. Disse medlemmer mener det må tas tak i denne utfordringen på en klok og langsiktig måte gjennom kontinuerlig styrking og kvalitetsutvikling av den offentlige helsetjenesten. Disse medlemmer peker samtidig på at det stadig er og vil være behov for omstillinger i sykehussektoren for å redusere ventetider, bedre kvaliteten og oppnå mer effektiv ressursbruk.

Disse medlemmer ser at utfordringene i omsorgssektoren er knyttet til nye brukergrupper og en aldrende befolkning, samtidig som det vil kunne bli knapphet på fagpersonell og frivillige omsorgsytere. Dette må møtes med tilstrekkelig personell med riktig kompetanse og med tiltak for å stimulere samfunnets samlede omsorgsressurser og støtte pårørende og frivillige. Disse medlemmerviser til en rekke forslag i Meld. St. 29 (2012–2013) «Morgendagens omsorg» fra den rød-grønne regjeringen og mener at samfunnet må stimulere til å tenke nytt, tenke fremtidsrettet og ta i bruk velferdsteknologi på en god og nyttig måte for å sikre en god omsorgstjeneste for alle.

Disse medlemmer påpeker enkelte andre utfordringer i helsetjenesten som behov for medisinsk og tverrfaglig oppfølging og mangel på sosial kontakt og aktivitet i dagliglivet. Noen pasienter opplever brudd og svikt i helsetilbudet, og særlig i overgangen mellom sykehus og kommunen. Helsetilsynet har pekt på mangelfull kommunikasjon mellom sykehus og sykehjem når pleietrengende skal overføres til sykehjem. Brukere opplever at de selv må styre samhandlingen mellom aktørene. Dette rammer særlig syke eldre, kronisk syke, barn og unge, psykisk syke, rusmiddelavhengige og mennesker som trenger rehabilitering. Disse medlemmer mener dette er utfordringer alle deler av helse- og omsorgstjenestene må ta på alvor slik at feil og svakheter rettes opp, og slik at det som fungerer bra, deles, videreutvikles og forsterkes.

Rød-grønne hovedprioriteringer

Disse medlemmer viser til de utførlige beskrivelsene i Prop. 1 S (2013–2014) fra den rød-grønne regjeringen og fremhever nedenfor kort hovedprioriteringer i dette budsjettforslaget for 2014:

Økt pasientbehandling

Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2013–2014) hvor den rød-grønne regjeringen foreslo å styrke sykehusenes økonomi med 2,4 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2013, hvorav 2 053 mill. kroner til drift, 250 mill. kroner til investeringer i medisinsk-teknisk utstyr og IKT og 100 mill. kroner til styrket forskning i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer er opptatt av pasientens beste og av at pasienten skal få god og sikker behandling ved norske sykehus. Derfor var forslaget en god oppfølging av den rød-grønne regjeringens solide økning på sykehusbudsjettene de siste 8 årene. Den gjennomsnittlige økningen har vært på 1,5 mrd. kroner i 8 år siden 2005 – en økning på til sammen 12 mrd. kroner på 8 år. Den rød-grønne regjeringen la i Prop. 1 S (2013–2014) grunnlaget for en videre opptrapping av økningen av sykehusbudsjettene til 12 mrd. kroner over de fire neste årene. Økte budsjetter til sykehusene gir bedre styring, økt kompetanse, sterke faglige miljøer, nytt utstyr og effektiv drift. Sammen gir det også bedre behandling for pasientene.

IKT og medisinsk-teknisk utstyr i sykehusene

Disse medlemmermener at både pasientene og de ansatte fortjener at det leggestil rette for å oppgradere IKT og medisinsk-teknisk utstyr ved sykehusene. Derfor har den rød-grønne regjeringen foreslått 250 mill. kroner mer sammenliknet med saldert budsjett for 2013 til IKT og medisinsk-teknisk utstyr ut over allerede planlagt nivå. Ved Stortingets behandling av Prop. 149 S (2012–2013) ble det vedtatt å tilleggsbevilge 70 mill. kroner til IKT i sykehus i 2013. Tiltakene skal støtte opp om tiltakene i Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal, Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren. Disse medlemmer viser til at satsingen i 2014 skal bl.a. legge til rette for raskere innføring av elektronisk samhandling mellom sykehus og andre aktører. Tiltak omfatter bl.a. elektroniske henvisninger og basismeldinger mellom sykehus, fastleger og pleie- og omsorgssektoren i kommunene, automatisk oppdatering av adresseregisteret og elektroniske fødselsmeldinger til Folkeregisteret. I tillegg kan midlene benyttes til investeringer og videreutvikling av IKT-systemene i sykehusene og til investeringer i medisinsk-teknisk utstyr.

Forskning i helseforetakene

Disse medlemmer peker på at alle helseforetak er kunnskapsinstitusjoner og skal ha forskning som en integrert del av sin virksomhet. Forskning er viktig både for å bidra til ny kunnskap, og for å bidra til kompetanse og utvikling i sykehusene. Den rød-grønne regjeringen foreslo derfor å øke bevilgningen til de regionale helseforetakene med 100 mill. kroner til styrking av forskning. Midlene skal bidra til å sikre forskning i helseforetakene, herunder private, ideelle sykehus med driftsavtale med helseregionen. Disse medlemmer viser til at midlene er tenkt benyttet til å styrke tjenesterelevant og pasientnær klinisk forskning og helsetjenesteforskning, som grunnlag for å sikre høy kvalitet og trygge og effektive tjenester. Det er særlig viktig med forskning innen områdene hjerte-karsykdommer, muskel- og skjelettplager, alvorlige psykiske lidelser, helsetjeneste, kreft og nevrologiske sykdommer inkludert demens der det er etablert nasjonalt forskningssamarbeid på tvers av sykehusene. I tillegg skal styrkingen bidra med mer forskning knyttet til smerte- og utmattelsessykdommer som CFS/ME, fibromyalgi, borreliose mv.

Forskningsstudie kreftlegemiddel

Disse medlemmer er opptatt av fortsatt gode resultater på kreftfeltet og viser til at det i Prop. 1 S (2013–2014) er foreslått 110 mill. kroner til forskningsstudie av ipilimumab, et nytt legemiddel for behandling av føflekkreft med spredning. Studien ble vedtatt startet opp gjennom Stortingets behandling av Prop. 149 S (2012–2013). Formålet er å få bedre kunnskap om hvilke pasienter som har nytte av behandlingen. Disse medlemmer viser til at legemiddelet har begrenset effekt på sykdommen for de fleste pasientene, men basert på godkjent bruksområde er det anslått at om lag 100 personer i Norge årlig kan være aktuelle for behandling. Studien vil omfatte pasienter som kan ha nytte av medisinen, og hvor behandlingen er innenfor godkjent bruksområde.

Prostatasenter

Disse medlemmer viser til at prostatakreft utgjør 25 prosent av alle krefttilfellene hos menn, og er den vanligste kreftformen blant menn. I Prop. 1 S (2013–2014) ble det foreslått 15,5 mill. kroner til etablering av prostatasentre i de regionale helseforetakene. Sentrene vil legge til rette for at pasienter med symptomer på prostatakreft kan få en rask avklaring av diagnose og god informasjon om videre oppfølging og behandling og sette pasienten i stand til å ta informerte valg.

Elektronisk samhandling til beste for pasienten

Disse medlemmer mener det er et mål at nødvendige helseopplysninger skal følge pasienten gjennom hele pasientforløpet. IKT-systemene som brukes av helsepersonell i dag, støtter i for liten grad opp under dette. Disse medlemmer mener det er nødvendig å modernisere IKT-plattformen og arbeide for en felles løsning for hele sektoren, jf. Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal. Disse medlemmer viser derfor til Prop. 1 S (2013–2014) hvor det foreslås 25 mill. kroner for å utrede og kvalitetssikre løsningskonsepter for felles journal. Disse medlemmer mener vi bør ha som mål at kontakten med helse- og omsorgstjenesten skal være enklere, og at innbyggerne opplever tjenesten som tilgjengelig og helhetlig. Disse medlemmer mener riktig utvikling av digitale tjenester skal bidra til det. Disse medlemmer viser derfor til den rød-grønne regjeringens Prop. 1 S (2013–2014) hvor det foreslås 20 mill. kroner til å videreutvikle tjenesten «Min helse på nett». Gjennom tjenesten skal pasienter og brukere få elektronisk tilgang til egen journal. I tillegg skal innbyggerne få tilbud om selvbetjeningsløsninger og mulighet for elektronisk dialog med helsepersonell. Tjenesten skal være tilgjengelig på den offentlige helseportalen helsenorge.no.

Disse medlemmer er opptatt av informasjonssikkerhet i en elektronisk hverdag, og viser til Prop. 1 S (2013–2014) hvor det foreslås 5 mill. kroner for å styrke informasjonssikkerheten. HelseCSIRT er et felles kompetansesenter for informasjonssikkerhet for helse- og omsorgssektoren. Formålet er å spre kompetanse om IKT-trusler og sikre sektoren med felles beskyttelsesmekanismer. Det er i tillegg et mål at det tilrettelegges for sikker identifisering av helsepersonell.

Nødnett

Disse medlemmer mener det er viktig at vi har et velfungerende nødnett i Norge, og viser til Prop. 1 S (2013–2014) hvor det foreslås en særskilt bevilgning på 110 mill. kroner til å dekke de midlertidige kostnader spesialisthelsetjenesten har ved innføring av nødnett i kommunene i 2014. Ved Stortingets behandling av Prop. 149 S (2012–2013) ble det bevilget 58 mill. kroner til samme formål i 2013. Disse medlemmer viser til helsetjenestens evaluering av nødnett og den rød-grønne regjeringens beslutning om at det skal leveres justerte løsninger for akuttmottak ved sykehusene og legevakter i kommunene.

Kvalitet og pasientsikkerhet

Disse medlemmer er svært opptatt av pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten og viser til det omfattende arbeidet den rød-grønne regjeringen har gjort for å løfte pasientsikkerhet og kvalitetsarbeid i helsetjenesten blant annet gjennom fremleggelsen av Meld. St. 10 (2012–2013) God kvalitet – trygge tjenester. Disse medlemmer viser også til Prop. 1 S (2013–2014) hvor det foreslås 30 mill. kroner til arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet. I 2014 starter et femårig nasjonalt program for pasientsikkerhet. Programmet bygger videre på tiltak fra den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender». Programmet skal bidra til et nasjonalt løft for pasientsikkerheten, særlig i kommunene, og redusere pasientskader ved å implementere dokumenterte effektive tiltakspakker i hele tjenesten. Disse medlemmer peker på betydningen av at ansatte i tjenesten, bruker og forvaltningen trekkes inn i arbeidet med å konkretisere pasientsikkerhetsprogrammet. Disse medlemmer ser det som naturlig at Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ivaretar sekretariatsfunksjonen for programmet.

Disse medlemmer viser til at endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven vil styrke pasienters, brukeres og pårørendes stilling ved at de bl.a. gis innsyns- og uttalerett i tilsynssaker. Disse medlemmer viser derfor til Prop. 1 S (2013–2014) hvor det foreslås økt bevilgning til Statens helsetilsyn og fylkesmennene for å håndtere virkningen av lovendringene.

Disse medlemmer er svært opptatt av kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten og viser til den rød-grønne regjeringens satsing på området og den første stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet som ble lagt fram i desember 2012. Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2013–2014) og de foreslåtte kvalitetsutviklingstiltakene, og peker på betydningen av at alle deler av helse- og omsorgstjenesten jobber systematisk for å sikre god kvalitet og pasientsikkerhet.

Omsorgsplan 2015 og 2020

Disse medlemmer ser hvilke utfordringer vi har innenfor omsorgtjenestene i årene framover og viser derfor til Prop. 1 S (2013–2014) hvor Omsorgsplan 2015 videreføres gjennom tilsagn om tilskudd til 12 000 heldøgns omsorgsplasser, 12 000 nye årsverk i perioden 2008–2015, Demensplan 2015 og Kompetanseløftet 2015. For å legge til rette for fortsatt sterk kommunal satsing, foreslås det i proposisjonen 101 mill. kroner til 2 000 heldøgns plasser. Samlet tilsagnsramme er 2,02 mrd. kroner. Samtidig som dagens Omsorgsplan 2015 gjennomføres, viser disse medlemmer til at den rød-grønne regjeringen allerede har startet arbeidet med å utvikle og innarbeide nye og framtidsrettede løsninger for å møte dagens og framtidas utfordringer. Disse medlemmerviser til de mulighetene som ble lagt fram i Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg, og understreker behovet for å tenke nytt, kreativt og ta i bruk velferdsteknologi.

Primærhelsetjeneste 90 mill. kroner

Disse medlemmer mener at en sterk og god primærhelsetjeneste er avgjørende for at vi kan gi et godt og trygt tilbud nær der folk bor. Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2013–2014) hvor primærhelsetjenesten foreslås styrket med 90 mill. kroner. Videre viser disse medlemmer til de utfordringer vi ser når det gjelder psykisk helse, og mener at den rød-grønne regjeringens forslag om å styrke rekrutteringen av psykologer i kommunene med 40 mill. kroner vil åpne for at flere kommuner kan inkludere psykologkompetanse i sine tjenester. I Prop. 1 S (2013–2014) legges det opp til en videre styrking av kvaliteten og kompetansen i kommunal legevakttjeneste med 50 mill. kroner.

Helsestasjons- og skolehelsetjeneste 180 mill. kroner

Disse medlemmer understreker betydningen av et godt lavterskel helsetilbud for barn og unge. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en viktig forebyggende tjeneste for barn og unge opp til 20 år. En god helsestasjons- og skolehelsetjeneste er nødvendig for å nå mål knyttet til barn og unges psykiske helse og for bedret ernæring og økt fysisk aktivitet blant barn og unge. Tjenesten er også helt sentral for å forebygge og avdekke vold og overgrep, forebygge mobbing og redusere frafall i skolen. Disse medlemmer viser til at tjenesten når ut til alle og har høy oppslutning, og mener det er svært viktig å fortsette å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2013–2014) hvor det foreslås 180 mill. kroner til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og at det er foreslått som vekst i kommunenes frie inntekter og ment å bli fordelt til alle norske kommuner basert på antall innbyggere 0–19 år. Disse medlemmerviser også til at det i Prop. 1 S (2013–2014) foreslås å satse 16 mill. kroner for å styrke skolehelsetjenesten i videregående skole, med vekt på særlig store levekårsutfordringer, dropouts mv., samtidig som det foreslås å prioritere 4 mill. kroner til områdesatsing i Oslo indre øst til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten der.

Arbeid og psykisk helse

Disse medlemmer er overbevist om at tidlig innsats og forebygging er viktig for å forhindre at psykisk syke mennesker faller ut av jobb, samtidig som tilhørighet til arbeidslivet er viktig for å hjelpe også alvorlig psykisk syke i rehabiliteringen. De fleste som har et psykisk helseproblem, deltar i arbeid. Samtidig står mange utenfor arbeidslivet. Psykiske helseproblemer er en viktig faktor i dette. Disse medlemmer viser til den rød-grønne regjeringens Prop. 1 S (2013–2014) hvor det foreslås en styrket bevilgning på 20 mill. kroner til arbeid og psykisk helse, hvorav 7 mill. kroner er ment å gå til pilotprosjektet Rask psykisk helsehjelp, 10 mill. kroner skal gå til Individuell jobbstøtte og 3 mill. kroner til Fontenehus.

Vold og traumatisk stress

Disse medlemmer mener det er grunn til å bli bedre på arbeid mot vold og traumatisk stress. Det er i helsetjenesten i dag for liten oppmerksomhet og kompetanse om vold og overgrep.

Helsemessige konsekvenser av å utsettes for vold kan være omfattende og potensielt livstruende. Disse medlemmer ønsker å understreke at helse- og omsorgstjenesten spiller en viktig rolle i å forebygge, avdekke, behandle og følge opp skader forårsaket av vold. For første gang er det under den rød-grønne regjeringen lagt fram en stortingsmelding om vold i nære relasjoner, Meld. St. 15 (2012–2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Den er fulgt opp med handlingsplanen «Et liv uten vold» og strategien «Barndommen kommer ikke i reprise». Disse medlemmerpeker på at det i Prop. 1 S (2013–2014) foreslås å styrke arbeidet mot vold og traumatisk stress med 14 mill. kroner.

Rusmiddeltiltak

Altfor mange mennesker sliter med rus. Disse medlemmer mener det fremdeles er store behov på rusfeltet, og viser til Prop. 1 S (2013–2014) hvor det ut over den foreslåtte økningen av behandlingskapasiteten i spesialisthelsetjenesten ble foreslått å styrke innsatsen på rusfeltet med ytterligere 40 mill. kroner i 2014 – noe som er i tråd med Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk. Disse medlemmer peker på at det i proposisjonen foreslås 20 mill. kroner til å etablere nye lavterskeltilbud til gravide, mødre/foreldre med rus- og/eller psykiske problemer, 10 mill. kroner til utvikling av samarbeidsprosjekter mellom rusinstitusjoner innen tverrfaglig spesialisert behandling og kommunene om utskrivninger og 10 mill. kroner til etablering av egne drop out-team i de regionale helseforetakene. Disse medlemmer ønsker å fremheve at den rød-grønne regjeringen dermed har økt de særskilte bevilgningene til rusfeltet med vel 1,2 mrd. kroner siden 2005. Disse medlemmer mener dette er en opptrappingstakt som må fortsettes for å kunne håndtere de store utfordringene som fremdeles finnes innenfor rusområdet.

Tannhelse

Disse medlemmer viser til at det i perioden fra 2006–2013 under den rød-grønne regjeringen har vært en økning av Folketrygdens utbetaling av stønad til tannbehandling på om lag 1 mrd. kroner. Det viser en solid satsing på tannhelse de siste årene. Videre viser disse medlemmer til at den rød-grønne regjeringen har levert på målet om at det offentlige gradvis skal ta et større ansvar på tannhelsefeltet ved å gi flere og flere grupper stønad til tannbehandling over Folketrygden. I tillegg vil disse medlemmer understreke betydningen av å opprettholde ordningen med gratis tannhelsekontroll for eldre over 75 år som ble innført sommeren 2013. Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2013–2014) hvor det foreslås en styrking av tannhelseområdet med 40 mill. kroner som en konsekvens av utfasingen av særfradraget for store sykdomsutgifter, som trekkes fra i alminnelig inntekt på selvangivelsen. Midlene slik de er foreslått i Prop. 1 S (2013–2014), er tenkt benyttet til en folketrygdbasert ordning for personer som er tannløse i underkjeven, og økning av refusjoner til tannbehandling til dem med særskilte medisinske lidelser. Disse medlemmer peker på at forslaget til en ny stønadsordning for personer som er tannløse, innebærer at personer som pga. slag, allmennsykdommer eller andre forhold ikke er i stand til å kunne bruke løstsittende protese i underkjeven, kan få dekket utgifter til implantatfestede proteser. Videre foreslås det i Prop. 1 S (2013–2014) å styrke tiltak innenfor tannhelsetjenesten med 30 mill. kroner ved omdisponering fra Folketrygdens stønadsordning til tannlegehjelp.

Folkehelsetiltak

Disse medlemmer mener det er viktig for samfunnet og for den enkelte å satse på å fremme helse, forebygge sykdom og skape en god folkehelse. Disse medlemmer mener det er en viktig del av et systematisk forebyggings og folkehelsearbeid å satse på helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Ut over det viser disse medlemmer til Prop. 1 S (2013–2014) hvor det foreslås å styrke folkehelsefeltet med 45 mill. kroner som oppfølging av Meld. St. 34 (2012–2013) Folkehelsemeldingen. Disse medlemmer mener godt folkehelsearbeid bør være kunnskapsbasert, og viser til Prop. 1 S (2013–2014) hvor det foreslås å utvikle et kompetansemiljø for evaluering av folkehelsetiltak og utvikle det nasjonale sykdomsbyrdeprosjektet ved Nasjonalt folkehelseinstitutt – for å sikre gode helsedata. Deretter mener disse medlemmer det er fornuftig at resultatene vil få betydning for prioriteringen og utviklingen av folkehelsearbeidet og at det foregår i nært samarbeid med det globale sykdomsbyrdeprosjektet. Disse medlemmer mener rent vann i springen er en forutsetning for god folkehelse, og viser til Prop. 1 S (2013–2014) hvor det foreslås en veilednings- og støtteordning for å stimulere kommunale og private vannverk til oppgradering av gammelt eller dårlig ledningsnett. Tiltaket er ment å bidra til tryggere og mer stabil vannforsyning, særlig i utkant-Norge der de fleste mindre vannverk ligger. Det ble i proposisjonen foreslått en styrking av den nasjonale atomberedskapen, bl.a. gjennom innkjøp av måleutstyr, økt øvingsaktivitet, kompetanseutvikling og en sterkere beredskapsorganisasjon. I tillegg ble det foreslått å styrke områder som mattrygghet, ernæring, fysisk aktivitet, antidopingarbeid og forskning.

Vaksine mot rotavirus

Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2013–2014) hvor det foreslås 20 mill. kroner for at det nasjonale barnevaksineprogrammet f.o.m. juli 2014 skal inkludere vaksine mot spedbarnsdiaré forårsaket av rotavirus med sikte på at anskaffelse og innkjøp gjennomføres våren 2014. Uten vaksine rammer rotavirusinfeksjon praktisk talt alle barn under fem år med diaré og oppkast som i alvorlige tilfeller fører til uttørring. Det er estimert at vaksinen årlig vil spare 900 sykehusinnleggelser, 7 200 legekonsultasjoner og 29 000 hjemmeepisoder. Det er ventet at innføring av vaksinen også vil redusere foreldres sykefravær. Disse medlemmer viser til at vaksinen har få bivirkninger, og sikkerheten er veldokumentert. Vaksinen har vært i bruk siden 2004 og mer enn 150 millioner doser er distribuert over hele verden.

Norsk pasientskadeerstatning, Pasientskadenemnda og Norsk helsearkiv

Disse medlemmer er opptatt av pasientrettigheter og at de som har rett på erstatning, skal få det, og viser til Prop. 1 S (2013–2014) som synliggjør at antall nye saker i offentlig og privat sektor relatert til pasientskadeordningen har økt over flere år og forventes å stige ytterligere i 2014. I Prop. 1 S (2013–2014) foreslås det å styrke Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda med til sammen 25 mill. kroner for å korte ned saksbehandlingstidene.

Arbeiderpartiets, Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettopplegg

Disse medlemmer viser til den rød-grønne regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 for Helse- og omsorgsdepartementet, Prop. 1 S (2013–2014), på om lag 155 mrd. kroner – fordelt med 128,2 mrd. kroner på programområde 10, Helse og omsorg, og 26,8 mrd. kroner på programområde 30, Stønad ved helsetjenester. Disse medlemmer viser til at den rød-grønne regjeringen samlet har foreslått om lag 8,3 mrd. kroner, eller 5,7 prosent, mer enn i saldert budsjett for 2013. Forslaget tok høyde for pris- og kostnadsvekst, herunder virkning av takstoppgjøret for leger, psykologer og fysioterapeuter. Disse medlemmer vil tydeliggjøre at den rød-grønne regjeringen foreslo en historisk økning av bevilgningsnivået til helse, omsorg og sykehus på om lag 3,3 mrd. kroner, eller om lag 2,3 prosent, sammenliknet med saldert budsjett for 2013. Fordelingen var om lag 2,4 mrd. kroner på programområde 10, Helse og omsorg, og vel 900 mill. kroner på programområde 30, Stønader ved helsetjenester.

Disse medlemmer er opptatt av pasientens beste og av at pasienten skal få god og sikker behandling ved norske sykehus. Derfor var den rød-grønne regjeringens budsjettforslag en god oppfølging av en solid økning på sykehusbudsjettene de siste 8 årene. Den gjennomsnittlige økningen har vært 1,5 mrd. kroner siden 2005 – en økning på til sammen 12 mrd. kroner på 8 år. Disse medlemmer viser til at den rød-grønne regjeringen i Prop. 1 S (2013–2014) la grunnlaget for en videre opptrapping av økningen av sykehusbudsjettene til 12 mrd. kroner over de fire neste årene.

Disse medlemmerviser til finansinnstillingen, Innst. 2 S (2013–2014), og disse partiers alternative budsjettopplegg hvor det er foreslått en bevilgningsøkning til de regionale helseforetak på 300 mill. kroner til drift av spesialisthelsetjenesten – noe som betyr en samlet vekst på denne posten for 2014 på 2,7 mrd. kroner. Disse medlemmer ser også, som regjeringen, behov for å øke kapasiteten innen psykisk helsevern, rusbehandling, rehabilitering og MR, men mener at regjeringen i sitt forslag, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mangler en holdbar begrunnelse for å begrense den økte kapasiteten til private tilbydere. Disse medlemmer mener at veksten bør skje der helseregionen mener at det gir best tilbud til pasientene innen den gitte rammen. Disse medlemmer understreker at det må legges tydelige føringer fra regjeringen om at kapasiteten på det nevnte området skal økes på en måte som til enhver tid er best mulig for pasientene – det være seg ved private eller offentlige aktører – og at dersom kapasiteten til rusbehandling økes ved bruk av private, skal dette være ideelle aktører. For økninger til MR-undersøkelser mener disse medlemmer at offentlige tilbud og utstyr skal søkes utvidet før kommersielle aktører tas i bruk.

Videre ønsker disse medlemmerå gjøre det tydeligat i disse partiers budsjettopplegg, jf. Innst. 2 S (2013–2014), reverseres kutt regjeringen har foreslått i sin Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Disse medlemmer viser videre til at disse partiers alternative budsjettopplegg for ramme 15 ikke ble vedtatt i finansinnstillingen, og at den vedtatte rammen inneholder andre prioriteringer. Disse medlemmer vil blant annet påpeke at kap. 761 postene 63 og 64 – investeringstilskudd og kompensasjon for renter og avdrag for utbygging av omsorgstilbud i kommune – er flyttet til rammeområde 15 i den vedtatte rammen, mens disse midlene er ført til rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling og bolig) i disse partiers alternative opplegg.Disse medlemmer kan derfor ikke forholde seg til den vedtatte rammen på rammeområde 15.

Dersom forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartitil alternativt budsjett på rammeområde 15 hadde blitt vedtatt, ville disse medlemmer gjort følgende omprioriteringer innenfor den gitte rammen, men basert på reduksjon på 8 mill. kroner over på kap. 720 post 1 Helsedirektoratet:

• Fontenehuset, +3 mill. kroner (kap. 764 post 72)

• Økt kunnskap og informasjon om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt for barn og ungdom, 2 mill. kroner (kap. 761 post 21)

• Pilot/nettportal om vold og overgrep, Norske Kvinners Sanitetsforening, 2 mill. kroner (kap. 781 post 79)

• Kirkens SOS, 1 mill. kroner (kap. 764 post 72)

Disse medlemmer mener frivilligheten gjør en stor forskjell i samfunnet, og viser til at støtte til Kirkens SOS i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) har blitt flyttet fra kap. 761 post 71 Frivillig arbeid til kap. 764 post 72 Psykisk helse. Disse medlemmer viser til at regjeringen har gjort en teknisk budsjettmessig flytting av midlene til kapittel Psykisk helse, og opprettholder støtten på 15 mill. kroner til Kirkens SOS sitt viktige arbeid. Disse medlemmer stiller seg bak denne flyttingen og legger samtidig i sitt alternative budsjettopplegg opp til en styrking av Kirkens SOS med 1 mill. kroner slik at Kirkens SOS, som en av Norges største døgnåpne krisetjenester med tusen frivillige arbeidere, kan opprettholde sitt viktige arbeid for folk som trenger hjelp og støtte. Av samme grunn, frivillighetens verdifulle betydning, støtter disse partienes alternative budsjettopplegg Fontenehuset med 3 mill. kroner (kap. 764 Psykisk helse, post 72), og Norske Kvinners Sanitetsforenings viktige opplysningsarbeid i forbindelse med vold og overgrep. Norske Kvinners Sanitetsforening har utarbeidet en nettportal om vold og overgrep som disse medlemmer ønsker å støtte med 2 mill. kroner (kap. 781 post 79).

Disse medlemmer er opptatt av verdighet i alle livets faser, både for unge og gamle. Økt kunnskap og informasjon om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt for barn og ungdom vil bidra til økt verdighet – både for den døende og de nære pårørende som gjennomlever tapsprosesser. Disse medlemmer mener det er nødvendig med bedre veiledning og støtte for dem som opplever slike livskriser, og ser at frivillige organisasjoner kan gjøre en god jobb. Disse medlemmer viser til at disse partier i sitt alternative budsjettopplegg legger opp til økt bevilgning til økt kunnskap og informasjon om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt for barn og ungdom med 2 mill. kroner for 2014, jf. Prop. 1 Tillegg 1 (2013–2014) kap. 761 post 21.

Innledende merknad fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, viser til budsjettavtale som er inngått med regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet, og Venstre om budsjettforlik.

Dette medlem viser til at det er en spesiell situasjon i år med regjeringsskifte og fremleggelse av en tilleggsproposisjon. Derfor har Kristelig Folkeparti valgt ikke å legge frem et alternativt budsjett.

Dette medlem vil sikre alle likeverdige helsetjenester, uavhengig av bosted, alder, funksjonsevne, sosial bakgrunn og kjønn. Kvalitet, trygghet, tilgjengelighet og omsorg med pasienten i sentrum skal prege helse- og omsorgstjenestene. Folkehelsetiltak, sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid, tidlig innsats og habilitering og rehabilitering er viktig for å sikre livskvalitet og en bærekraftig helsetjeneste. Helse- og omsorgstjenestene må utvikles for god pasientbehandling og omsorg. Dette medlem mener en verdig avslutning på livet er et av vår tids viktigste mål. Vi må bygge kompetanse og kapasitet for lindrende behandling for døende, også for barn og unge. Forskning, innovasjon gjennom bruk av velferdsteknologi og tjenestedesign, utvikling, nytt utstyr og nye helsebygg er viktig. Organisering og finansiering av tjenestene må stimulere utvikling og innovasjon.

Eldreomsorg og ressurskrevende tjenester

Dette medlem vil sikre alle en verdig eldreomsorg. Det betyr blant annet sykehjemsplass når du trenger det, mulighet for aktivitet og til å komme ut, og lindrende behandling ved livets slutt. Dette er tiltak som inngår i forskrift om en verdig eldreomsorg. Det er behov for satsing i helse- og omsorgstjenesten for å innfri forskriften. Dette medlem viser til at regjeringens tilleggsproposisjon gir et nødvendig løft ved at det blir flere sykehjemsplasser, høyere statlig andel av utbyggingskostnad av heldøgns omsorgsplasser og kompetansetiltak. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti tidligere har foreslått at staten dekker 50 prosent av kostnadene til utbygging av heldøgns omsorgsplasser, kombinert med en høyere utbyggingstakt enn det den rød-grønne regjeringen har lagt opp til de siste årene. Dette medlem er glad for at dette er tiltak som nå blir gjennomført, og at dette kan få fortgang i utbyggingen av sykehjemsplasser slik at det blir tilstrekkelig kapasitet. Det er avgjørende for en verdig eldreomsorg.

Dette medlem viser imidlertid til at det var behov for forbedringer også i tilleggsproposisjonen fra regjeringen. Det gjaldt ikke minst mangelen på oppretting av regjeringen Stoltenberg IIs usosiale forslag om å kutte i midlene til sterkt pleietrengende personer under 67 år, alt fra hardt trafikkskadde til sterkt funksjonshemmede. Dette medlem viser til at budsjettforliket som Kristelig Folkeparti har inngått sammen med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, retter opp kuttet i midlene til tilskuddsordningen til ressurskrevende tjenester på 214 mill. kroner, og gjenoppretter kompensasjonsgraden fra 77,5 prosent til 80 prosent. De frie midlene til kommunene vil gå med til befolkningsvekst og en sterk økning i pensjonskostnader. Tilskuddsordningen der kommunene får dekket lønnsutgifter til såkalte ressurskrevende tjenester, skal sikre at folk får et godt tilbud, uavhengig av kommunens økonomiske situasjon.

Spesialisthelsetjenesten

På flere områder er det lange ventetider til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, og det svekker kvaliteten, tryggheten og tilgjengeligheten til helsetjenesten. Dette medlem mener innsatsen for mennesker med rusavhengighet og psykisk sykdom må styrkes. Ventetiden for dagbehandling/innleggelse for rusavhengighet har økt de siste årene, fra 84 dager per første tertial 2012 til 90 dager per første tertial 2013. Innen psykisk helsevern for voksne har ventetiden for innleggelse økt fra 50 til 56 dager i samme periode. I psykisk helsevern for voksne har det fra 2011 til 2012 blitt 190 færre døgnplasser. Fra 2009 til 2012 har det blitt 430 færre døgnplasser. I denne perioden er det ikke bygget opp et alternativt tilbud i kommunene. Dette medlem vil få ned ventetiden og øke kapasiteten ved å ta i bruk ledige plasser hos ideelle institusjoner. Vi må sikre befolkningens tillit til den offentlige helsetjenesten, blant annet gjennom samarbeid med ideelle aktører. Vi er ved en korsvei for det norske velferdssamfunnet, fordi de ideelle aktørene som er aktive innenfor velferdstjenestene, sier de kan bli borte i løpet av få år hvis ikke rammevilkårene blir bedre, herunder pensjonsutfordringene. Da mister vi et viktig tillegg til den offentlige helsetjenesten, nemlig aktører som setter verdier som nestekjærlighet og kvalitet først.

Dette medlem er glad for at regjeringen opprettholder forslaget fra den rød-grønne regjeringen om at de regionale helseforetakene skal kjøpe mer behandlingskapasitet fra ideelle virksomheter og øke antall plasser med 200 totalt i de fire regionene. Dette medlem er også glad for at regjeringen foreslår 300 mill. kroner til drift for økt aktivitet hos private aktører innen psykisk helsevern, rusbehandling og rehabilitering for å redusere ventetid. Det er særlig behov for å øke kapasiteten innen langtidsbehandling for ruspasienter. Dette medlem imøteser rask utnyttelse av ledig kapasitet blant ideelle aktører.

Dette medlem vil påpeke at Kristelig Folkeparti lenge har vært bekymret for at innsatsstyrt finansiering brukes til å prioritere hva slags behandling sykehusene gir, og dermed øke inntektene til sykehusene. Det har vært tilfeller av uheldig praksis og juks. Pasienten skal stå i sentrum i helsetjenesten. Dette medlem ønsker ikke en markedstankegang rundt pasienter og helsetjenester. Helsepersonell må få yte helsehjelp i tråd med egen fagkunnskap og profesjonsetikk. Helsepersonell må få mer tid til pasientbehandling og færre krav om rapportering og skjemaskriving. Det er viktig å ha stedlig ledelse. Dette medlem forventer at regjeringen vil følge nøye med på effektene av å øke den innsatsstyrte finansieringen fra 40 til 50 prosent.

Rustiltak og psykisk helsearbeid

Dette medlem mener det må satses på en helhetlig ruspolitikk, fra forebygging til behandling og oppfølging. Forebygging og behandling med sikte på rusfrihet må være hovedprinsippene i norsk ruspolitikk og må gjelde for alle. Rusfeltet trenger en forpliktende, konkret og forutsigbar opptrappingsplan. Økt behandlingskapasitet i spesialisthelsetjenesten er et viktig første trinn i en opptrapping. Det er også behov for en kraftig satsing på forebygging og oppfølging etter behandling.

Dette medlem viser til budsjettforliket som Kristelig Folkeparti har inngått sammen med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre med enighet om 20 mill. kroner i økt bevilgning til rustiltak i regi av frivillige organisasjoner. Dette medlem er også glad for at midler til oppfølging av rusavhengige i kommunene økes og øremerkes. Det er et stort behov for økt satsing på bolig, arbeid/aktivitet og oppfølging for rusavhengige i kommunene. Mange innleggelser i spesialisthelsetjenesten kunne vært unngått dersom kommunene hadde et bedre tiltaksapparat. Mange frivillige organisasjoner og ideelle aktører har gode tiltak, og de økte bevilgningene gir mulighet til å benytte disse. Dette medlem vil særlig nevne Evangeliesenteret, Kirkens sosialtjeneste, Stiftelsen Kraft og Frelsesarmeens gatefotball, Rogaland, som alle har søkt om midler, og ber om at disse søknadene vurderes spesielt når den økte bevilgningen på kap. 763 post 71 skal fordeles.

Dette medlem viser til budsjettforliket som Kristelig Folkeparti har inngått sammen med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre med enighet om 16 mill. kroner i økt bevilgning til psykisk helse i kommunene. Det er et særlig behov for å styrke det psykiske helsetilbudet til barn og unge gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Habilitering og rehabilitering

Det er bred politisk enighet om at den neste store helsepolitiske reformen må komme innen habilitering og rehabilitering. Rehabilitering må snarest bli del av fritt sykehusvalg. Dette medlem mener det er behov for mer sømløs ivaretakelse av pasientens rehabiliteringsbehov ved overføring fra spesialist- til primærhelsetjenesten. Dette kan løses ved å bygge opp ambulerende rehabiliteringsteam i helseforetakene som kan bistå kommunene i deres arbeid.

En rekke interesseorganisasjoner for mennesker med kroniske sykdommer melder fra om store behov innen rehabiliteringsfeltet, og da det som oftest omtales som spesialistrehabilitering eller spesifikk rehabilitering. Rehabilitering har stor verdi for den enkeltes daglige fungering og dermed livskvalitet. Rehabilitering har også en stor samfunnsverdi ved at det kan få mennesker til å være i studier eller arbeid eller stå i arbeid lenger, samt redusere utgifter til sykmelding. Mange rehabiliteringsinstitusjoner drevet av ideelle aktører driver ifølge NKS med ca. 50 til 75 prosent av sin kapasitet. Dette er uhensiktsmessig, og dette medlem mener ledig kapasitet må tas i bruk.

Dette medlem viser til samarbeidsavtalen mellom staten og ideell sektor om leveranser av helse- og sosialtjenester og mener regjeringen bør slutte seg til denne så snart som mulig, og at den videreutvikles. Videreutvikling innebærer gode og fleksible avtaler for ideelle aktører, arbeid for å løse pensjonsproblemet, samt å involvere ideelle aktører mer i forskning, utvikling og i å utvikle et mangfold i behandlingstilbudet.

Dette medlem viser til enighet i finansinnstillingen om å be regjeringen om å vurdere rammevilkårene for ideelle organisasjoner som tilbyr helse- og omsorgstjenester i henhold til avtale med de regionale foretakene, særlig når det gjelder pensjon. Dette medlem understreker at det er avgjørende at de ideelle institusjonenes pensjonsutfordring løses raskt, før enda flere av dem må innstille driften, og tilbud som ofte scorer på topp i brukertilfredshet går tapt. De ideelle institusjonene har vært pålagt å tilby sine ansatte pensjonsvilkår på linje med det offentlige, men da må de også kompenseres av de regionale helseforetakene for de ekstrakostnadene dette medfører, slik offentlige institusjoner blir.

Dette medlem viser til at ideell sektor i stor grad har de samme pensjonsutfordringene som det offentlige. Ideell sektor ble i sin tid pålagt av offentlige oppdragsgivere å ha såkalt offentlig like tariffavtaler. Det er særlig ytelsespensjon i ideelle virksomheter som bidrar til høye kostnader. I helsesektoren varsles det nå om økte pensjonskostnader i 2014. Virke skriver i sitt høringsinnspill at økningen sannsynligvis er i størrelsesorden 20–25 prosent fra 2013 til 2014, og at dette i så fall vil føre til en alvorlig økonomisk situasjon i ideelle virksomheter.

Dette medlem viser til høringsinnspill fra Ideelt nettverk som mener at konkurranseutsetting som samarbeids- og anskaffelsesform har svekket grunnlaget for videreføring av det historiske partnerskapet mellom offentlig og ideell virksomhet i helse- og sosialsektoren. Regjeringen må på områdene rusbehandling, psykisk helsevern og rehabilitering bruke unntaksbestemmelsen i anskaffelsesregelverket slik at kapasiteten som ligger i de ideelle organisasjonene, blir benyttet fullt ut før oppdrag eventuelt gis til kommersielle aktører. Norge må ta i bruk det handlingsrommet for samarbeid mellom det offentlige og privat sektor som ligger i EU-reglene om offentlig støtte til private for å utføre tjenester av allmenn økonomisk betydning, herunder helse- og sosialtjenester.

Dette medlem imøteser rask utnyttelse av ledig kapasitet blant ideelle aktører innen rusbehandling, psykisk helsevern og rehabilitering. Dette medlem er glad for at regjeringen i tilleggsproposisjonen skriver at regjeringen er opptatt av raskt å utnytte den kapasiteten som kan realiseres innenfor eksisterende avtaler og anskaffelsesregelverk, og at private aktører sikres forutsigbarhet og langsiktighet ved gjennomføring av anskaffelser. Dette medlem imøteser at ledig kapasitet hos ideelle aktører benyttes først, og at unntaksbestemmelsen i anskaffelsesregelverket benyttes.

Innledende merknad fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre, Ketil Kjenseth, viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 156 377 233 000 kroner under rammeområde 15, som er 21 400 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige alternative statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Konkrete endringer på rammeområde 15 i forhold til disse dokumentene følger av tabellen under.

Dette medlem vil innenfor helsepolitikken prioritere mer til dem som trenger det mest. Dette krever omprioriteringer og bedre samhandling mellom ulike deler av helsevesenet. Sosial ulikhet i helse er et voksende problem og henger sammen med fattigdom. Det er derfor svært viktig for å bekjempe fattigdom at det satses på forebyggende helsehjelp og behandling til dem som altfor ofte faller utenfor også i helsevesenet. Dette medlem har derfor valgt en omfattende satsing på helsesøstertjeneste, rusbehandling og psykiatri.

Dette medlemmener det er avgjørende at vi har et godt og likeverdig helsetilbud til alle som trenger det, når de trenger det. Helsevesenet må ta pasienten, pasientens lidelser og de pårørende på alvor. Informasjon, medbestemmelse og kvalitetssikring er nødvendig for at vi som pasienter skal føle trygghet når vi trenger hjelp. Dette medlem understreker at et sterkt offentlig helsevesen er den beste garantien for at de tilgjengelige helseressurser blir brukt til å skape et likeverdig tilbud med prioritering på medisinskfaglig grunnlag. I tillegg til et offentlig helsevesen må det være rom for private aktører. Dette medlem ønsker å medvirke til at dagens samarbeid mellom private og offentlige helsetjenesteleverandører videreutvikles.

Dette medlem viser til at «Fritt sykehusvalg» strever med å få inn ventetider fra sykehusene og at frittsykehusvalg.no derfor ikke er helt oppdatert. Dette medlem mener det gjøres for mye dobbeltarbeid i forbindelse med informasjon til pasientene, og at informasjonen er for dårlig. I dag er det ikke rutine at informasjon om «Fritt sykehusvalg» følger med en henvisning eller varsel om innleggelse. Dette medlem ønsker at «Fritt sykehusvalg» både må styrkes og omorganiseres for å bedre pasientenes valgmulighet og utnytte kapasiteten i det offentlige helsevesenet. En omorganisering vil etter dette medlems ønske innebære blant annet å gjøre «Fritt sykehusvalg» til et eget, frittstående foretak, styrke informasjonsarbeidet og avvikle dagens særegenandel for å bruke valgmuligheten. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett går inn for 25 mill. kroner til styrking og omorganisering av «Fritt sykehusvalg».

Dette medlem mener også at barrierene for«Fritt sykehusvalg» må avvikles. Det er i dag anledning til å velge behandling utenfor det regionale helseforetaket man er bosatt i, men det påløper da en ekstra egenandel på 400 kroner per reisevei. Dette medlem ønsker å innføre fritt og gratis sykehusvalg uavhengig av i hvilket helseforetak behandlingen gis, slik at en pasient kan velge sykehus på tvers av de regionale helseforetakene uten en ekstra egenandel. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett går inn for 7,2 mill. kroner til dette formålet.

Som en del av Venstres omprioritering, mener dette medlem det må satses mer på helsehjelp for rusavhengige; både forebygging, avrusning, behandling og ettervern/rehabilitering. Målet må imidlertid ikke bare være rusfrihet, men også et verdig liv for dem som ikke klarer å bli rusfrie. Det må gis skikkelige behandlingstilbud, blant annet gjennom økt bruk av legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Tverrfaglig spesialisert rusbehandling må også styrkes. Dette medlemviser til at flere tusen står i kø for rusbehandling, og at det de siste årene har blitt lagt ned flere rusbehandlingsplasser. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett har økt bevilgningene til rusrelaterte tiltak innen helseforetakene med til sammen 125 mill. kroner. Av dette skal 50 mill. kroner gå til akuttavrusning, 25 mill. kroner til LAR og 50 mill. kroner til ventelisteprosjekt for å redusere ventetidene for rusavhengige. I tillegg foreslår Venstre 20 mill. kroner i sitt alternative budsjett til frivillige organisasjoner som driver oppfølging, omsorg og rehabilitering av personer med rusproblemer.

Dette medlem mener tilgjengeligheten av tjenester for personer med både lettere og tyngre psykiske lidelser er for dårlig, ventelistene er for lange, og det er for tilfeldig hvem som får hjelp når. Dette medlem mener vi trenger nytenkning innen psykisk helse. Målet må være flere lavterskeltilbud i kommunene hvor det er mulig å få rask hjelp uten henvisning. På den måten mener dette medlem at vi kan forebygge at flere lettere psykisk helseutfordringer får utvikle seg til mer alvorlige psykiske lidelser som må behandles i spesialisthelsetjenesten. Dette medlem viser til Dokument 8:46 S (2012–2013) fra Borghild Tenden og Trine Skei Grande om lavterskeltilbud innen psykisk helse i kommunene og viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett vil øke bevilgningen til psykisk helsearbeid i kommunene med 100 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det eksisterer mange gode lavterskeltilbud til mennesker med psykiske helseproblemer. Det gis tilskudd til slike tilbud, og Venstre foreslo å øke bevilgningene til disse med 20 mill. kroner sammenlignet med forslaget i Prop. 1 S (2013–2014). Dette medlem er derfor tilfreds med at den nye regjeringen i tilleggsproposisjonen har økt forslaget på posten med 27,8 mill. kroner, herunder 3 mill. kroner til Fontenehus. Fontenehusene gjør en svært viktig innsats når det gjelder å gi et lavterskeltilbud til rehabilitering og attføring for mennesker med omfattende psykiske problemer. Det er derfor viktig at Fontenehusene sikres et økonomisk driftsgrunnlag som gjør det mulig å bidra effektivt i rehabilitering og attføring av mennesker med alvorlig psykiske helseproblemer. Dette medlem mener derfor det må utarbeides en statlig tilskuddsordning som sikrer Fontenehusene en mer sentral plass i rehabiliterings- og attføringsarbeidet i Norge.

Dette medlem viser til at helsesøstertjenestene mange steder har for dårlig kapasitet. Helsesøstertjenesten er en god, forebyggende og samfunnsøkonomisk billig måte å gi helseråd og tjenester på til barn og ungdom. Mange unge har i dag problemer med eget kroppsbilde og behov for råd og veiledning gjennom ungdomstiden. Det er mange unge som sliter med psykiske vansker, og som bør møtes på lavest mulig nivå i helsevesenet. Helsesøstertjenesten fanger opp mange problemstillinger gjennom det tillitsforhold som etableres til ungdom, og som andre deler av helsevesenet ofte går glipp av. Helsesøster- og helsestasjonstjenesten har vide muligheter for å drive oppsøkende virksomhet helt fra spedbarnsstadiet og dermed god mulighet for å gi råd og til å sette inn hjelpetiltak på et tidlig tidspunkt før alvorlige problemer utvikler seg. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett går inn for en betydelig satsing på helsesøstertjenesten til en samlet kostnad på 125 mill. kroner i økte bevilgninger til styrking av helsesøstertjenesten, hvorav 75 mill. kroner er over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

Dette medlem registrerer at både den forrige og den nåværende regjering foreslår å øke refusjonsbeløpet ved overnatting knyttet til behandling i helseforetak. Dette medlem kan ikke se noen begrunnelse for at dette beløpet skal økes nå. Dette medlem kan ikke se at utgiftene til overnatting har steget så mye at det begrunner en økning. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett derfor bevilger 33,8 mill. kroner mindre enn den forrige regjeringen og 14,8 mill. kroner mindre enn det som er foreslått i tilleggsproposisjonen til dette formålet.

Dette medlem viser til Innst. S. nr. 227 (2008–2009) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetens regulering av markedet for kopilegemidler. En enstemmig komité slår i innstillingen fast at til tross for at det er iverksatt flere tiltak for å sikre lavere priser på legemidler, viser Riksrevisjonens undersøkelse i Dokument nr. 2:7 (2008–2009) at det fortsatt er behov for tiltak som stimulerer til lavere priser. Dette medlem viser videre til at fremforhandlede rabatter på innkjøpssiden ikke kommer pasientene til gode, og at andelen av generiske legemidler i det norske markedet er lav sammenliknet med andre nordiske land. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett går inn for å redusere apotekavansen med ett prosentpoeng, noe som medfører en innsparing på 68 mill. kroner i 2014.

Dette medlem vil innenfor helsepolitikken prioritere mer til dem som trenger det mest. Dette krever omprioriteringer fra dem av oss som både stort sett er friske og har god økonomi, til dem som er syke og som sliter økonomisk. Som et ledd i en slik omfordeling ønsker dette medlem å øke egenandelstak 1 med 200 kroner for alle, og med ytterligere 400 kroner for alle som har inntekter over 500 000 kroner. En slik økning av egenandelstaket vil innebære en samlet innsparing på 248 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, som målrettet kan gå til å øke innsats overfor dem som trenger fellesskapets hjelp aller mest.

Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett samlet går inn forfølgende konkrete endringer under rammeområde 15 Helse: