Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 13 i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

2.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 13 Miljø

2.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 24. oktober 2013 fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø, jf. Innst. 1 S (2013–2014). Ved Stortingets vedtak 26. november 2013 er netto utgiftsramme for rammeområde 13 fastsatt til kr 8 423 465 000, jf. Innst. 2 S (2013–2014).

2.1.2 Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 S (2013–2014) hvor regjeringen Stoltenberg II har tydelige ambisjoner for Norges klima- og miljøpolitikk. Klimaendringene er et globalt felles problem. Derfor er det avgjørende å få på plass en global avtale i 2015, som skal gjelde fra 2020.

Disse medlemmer viser til at Norge over tid har spilt en sentral rolle i de internasjonale forhandlingene om en slik avtale, og at Norges innsats på viktige områder som skog og internasjonal klimafinansiering har bidratt positivt.

Disse medlemmer vil understreke at regjeringen Stoltenberg i Prop. 1 S (2013–2014) legger opp til en fortsettelse av det viktige internasjonale klimaarbeidet, og forutsetter at regjeringen Solberg viderefører Norges rolle og engasjement i de internasjonale forhandlingene. Dette innebærer at det er nødvendig med bevilgninger til å bidra for å redusere de totale klimagassutslippene blant annet gjennom klima- og skogprosjektet. Disse medlemmer viser til at dette prosjektet har bidratt til svært gode resultater i land som Brasil og Indonesia, og er av den oppfatning av at dette prosjektet bør videreføres på budsjettnivået som ligger i Prop. 1 S (2013–2014), og at framtidige bevilgninger fram mot 2020 bør ha minst samme nivå.

Disse medlemmer peker på merknadene fra Innst. 390 S (2011–2012) Norsk klimapolitikk hvor komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, pekte på at klima- og skoginitiativet (regnskogsatsingen) fortsatt skulle ha sammensatte mål knyttet til bevaring av naturskog, bærekraftig utvikling og respekt for urfolks rettigheter, i tillegg til hovedmålet om reduserte utslipp. Flertallet bemerket at langsiktig skogbevaring betinger at resultater oppnås også på andre områder enn reduserte utslipp av klimagasser.

Disse medlemmer har merket seg at norsk industri har en utfordring med å opprettholde konkurransekraften på grunn av økte kraftpriser som følge av at europeiske kraftverk må betale klimakvoter for sine CO2-utslipp. Disse medlemmer mener derfor at innføringen av en CO2-kompensasjonsordning for å kompensere for de økte kraftprisene vil bidra til stabilitet for norsk industri, samtidig som de bidrar til at allerede etablert industri blir værende i Norge. Disse medlemmer har merket seg at denne ordningen er blitt svært godt mottatt både innenfor industrien og i miljøbevegelsen, og at det er svært viktig at denne ordningen sikres tilstrekkelige midler.

Disse medlemmer viser til at det er enighet om økt skogvern i årene framover. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning av at det er behov for en opptrapping av bevilgningene til dette formålet, og viser til Prop. 1 S (2013–2014) hvor det legges opp til en økning av bevilgning til frivillig skogvern på 100 mill. kroner årlig fram til 2017. Videre viser disse medlemmer til samme proposisjon hvor både bevilgninger til nasjonalparker og naturinformasjonssenter, og økt satsing på friluftsliv, er prioritert.

Disse medlemmer er av den oppfatning at miljøpolitikken må bygge på kunnskap om naturtilstanden og om kildene for miljøproblemene. Disse medlemmer ser derfor behovet for at det satses på miljøforskning og på kunnskaps- og datainnhenting. Disse medlemmer viser derfor til Prop. 1 S (2013–2014) hvor det foreslås å øke de samlede bevilgningene til klima- og miljøforskning med 43 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at kulturminner er en viktig del av vår kulturarv. Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2013–2014) hvor programområdet for kulturminner og kulturmiljø foreslås økt med 49,6 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til regjeringen Stoltenberg IIs fremlagte budsjett i Prop. 1 S (2013–2014) og justeringene i finansinstillingen, Innst. 2 S (2013–2014), hvor Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets budsjettforslag for Miljøverndepartementet fremgår. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solbergs endringer av ansvarsområder mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet ikke er reflektert i disse medlemmers budsjettforslag. Det innebærer at finansieringen av klima- og skoginitiativet og statens kvotekjøp ligger i henholdsvis Utenriksdepartementet og Finansdepartementets budsjetter.

Disse medlemmer viser for øvrig til hovedprioriteringene i Prop. 1 S (2013–2014) samt disse partienes prioriteringer i Innst. 2 S (2013–2014).

Disse medlemmer viser til at Statens Kartverk er omtalt i to ulike kapitler i Prop. 1 S med Tillegg 1 (2013–2014) og Prop. 1 S (2013–2014). Dette skyldes at regjeringen Solberg har valgt å flytte Statens kartverk til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Derfor er forslagene til bevilgning og inntekter for Statens kartverk fra disse medlemmer omtalt under hhv. kap 1446 og 4465, i stedet for 595 og 3595, slik de er omtalt i Prop. 1 S med Tillegg 1 (2013–2014). I tabellen under er utgifter og inntekter til Statens kartverk samlet.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, Innst. 2 S (2013–2014) og Prop. 1 S (2013–2014) Gul bok, hvor bevilgningsforslag til klima og skoginitiativet fremkommer under kap. 1482, kap. 73. Disse medlemmer foreslår for 2014 en bevilgning til klima- og skoginitiativet på 2,9125 mrd. kroner i 2014.

Disse medlemmer viser videre til finansinnstillingen, Innst. 2 S (2013–2014) og Prop. 1 S (2013–2014), hvor disse medlemmers forslag til bevilgning til kjøp av klimakvoter framgår under kap. 1481. Disse medlemmer foreslår en bevilgning til kvotekjøp, generell ordning over post 21, kap. 1638 på 316 mill. kroner. Blant annet på grunn av at disse medlemmers forslag til bevilgning til kjøp av klimakvoter og til klima- og skoginitiativet ligger i andre departement, er rammen til disse partiene for rammeområde 13, 2 762 195 kroner mindre enn Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Disse medlemmer mener menneskeskapte klimaendringer er vår tids viktigste utfordring. Disse medlemmer er tilfreds med det brede grunnlaget til klimaforliket, avtalen om Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk. Klimaforliket gir viktige mål for norsk klimapolitikk, og må følges opp av konkret politisk handling. Disse medlemmer viser til Norges posisjon som et ressursrikt land i verden, og vil understreke viktigheten av at Norge tar sine klimaforpliktelser på alvor. Norge må vise andre land at det er mulig å kombinere lave utslipp med en god velferdsstat og som et ressursrikt land lede an i det internasjonale klimaarbeidet.

Disse medlemmer viser til at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre legger ned avdelingen som har jobbet med å sikre miljøhensyn i offentlige innkjøp gjennom Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og Innst. 2 S (2013–2014). Offentlig sektor kjøper inn varer og tjenester for nesten 400 mrd. kroner årlig.

Disse medlemmer vil understreke behovet for at miljøhensyn blir integrert som en naturlig del av den generelle innkjøpspolitikken i offentlig sektor, og kan ikke forstå annet enn at arbeidet stopper opp når regjeringen fjerner alle midler til formålet. Disse medlemmer vil derfor gå imot forslaget.

2.1.3 Høyre og Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet peker på at de største utfordringene på miljøområdet er trusselen om alvorlige menneskeskapte klimaendringer, tap av biologisk mangfold og spredning av miljøgifter. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at regjeringen prioriterer dette arbeidet i statsbudsjettet for 2014. Disse medlemmer tar miljøutfordringene og generasjonsperspektivet alvorlig. Disse medlemmer vil prioritere effektive og treffsikre miljøtiltak som gir reelle miljøforbedringer. Respekt for privat eiendomsrett og bruk av markedet er nødvendig for en effektiv håndtering av miljøutfordringene.

Klimautfordringen

Disse medlemmer har merket seg at FNs klimapanel slår fast at dersom vi skal unngå at klimasituasjonen kommer ut av kontroll, og gjennomsnittlig temperaturøkning begrenses til 2 grader over før-industrielt nivå, må økningen av verdens utslipp av klimagasser reduseres med 50–85 pst. av dagens nivå innen 2050. Det er derfor avgjørende at det oppnås internasjonal enighet om reduksjon i utslippene av klimagasser. Samtidig er det nødvendig med nasjonal innsats for å redusere klimagassutslippene i tråd med klimaforliket fra juni 2012.

Disse medlemmer er derfor svært tilfreds med at regjeringen vil forsterke klimaforliket og starte omstillingen til et lavutslippssamfunn. Disse medlemmer merker seg at bevilgningene til jernbane og kollektivtrafikk økes kraftig sammenlignet med statsbudsjettet for 2013, samtidig som Klimateknologifondet økes i tråd med klimaforliket. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen foreslår å innføre en ny ordning med CO2-kompensasjon for industrien. Formålet med denne ordningen er å kompensere norsk industri for økte kraftpriser som følge av EUs kvotesystem for CO2-utslipp. Kompensasjonen skal redusere faren for karbonlekkasje, og på denne måten hindre økning i globale utslipp som følge av utflytting av industri.

Disse medlemmer mener at Norges klima- og skogsatsing er viktig både for å begrense klimagassutslipp og for å bevare biologisk mangfold. Satsingen har i tillegg en rekke andre positive effekter for økosystemtjenester og økonomisk og sosial utvikling. Disse medlemmer er derfor svært tilfreds med at regjeringen legger opp til å videreføre klima- og skogsatsingen frem til 2020.

Disse medlemmer mener at løsningen på klimautfordringen ligger i å utvikle og ta i bruk ny teknologi som gir lavere klimagassutslipp, og er derfor glad for at kunnskap, herunder økt satsing på forskning og utvikling, er et av regjeringens hovedsatsingsområder. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil styrke satsingen på klima- og miljøforskning gjennom å øke bevilgningen til Framsenteret, og er tilfreds med at Klimateknologifondet økes.

Biologisk Mangfold

Disse medlemmer viser til at mangfoldet av livsformer er grunnlaget for menneskets eksistens, livskvalitet og velferd. Det biologiske mangfoldet er utviklet naturlig over lang tid og gjennom kulturpåvirkning. Disse medlemmer vil ta vare på det biologiske mangfoldet for kommende generasjoner, og mener at det gjøres best gjennom en kombinasjon av vern og bærekraftig bruk. Disse medlemmer mener at vern av skog er viktig for å bevare naturmangfoldet. Samtidig understreker disse medlemmer verdien av privat eiendomsrett og at grunneiere som får sin grunn vernet, derfor får full erstatning for de økonomiske konsekvenser av vernevedtaket.

Disse medlemmer er derfor fornøyd med at det i budsjettproposisjonen er foreslått en økning i bevilgningen til nytt skogvern på 100 mill. kroner sammenlignet med 2013. Dette gjør det mulig å fatte vernevedtak for mange områder der det alt er inngått avtaler om frivillig vern.

Disse medlemmer viser til at Norge har et ansvar for å bevare den atlantiske villaksen. Bevaring og styrking av landets villaksbestander er en prioritert oppgave. Parasitten Gyrodactylus salaris (gyro) er en av de største truslene mot bestandene i dag. Disse medlemmer mener det er viktig at tempoet i bekjempelsen av Gyrodactylus salaris opprettholdes.

Vern og eiendomsrett

Disse medlemmer understreker verdien av privat eiendomsrett. Disse medlemmer anser den private eiendomsretten som viktig både som prinsipp og som virkemiddel for å sikre en klok og langsiktig forvaltning av ressursene. Den private eiendomsretten skal respekteres, og disse medlemmer mener at grunneiere som får sin grunn vernet, må få full erstatning for de økonomiske konsekvenser av vernevedtaket. Disse medlemmer mener videre at våre naturressurser må forvaltes langsiktig, men dette må ikke være til hinder for næringsutvikling som ikke går på bekostning av verneverdiene.

Rovdyr

Disse medlemmer mener at Norge skal sikre overlevelsen av de fire store rovdyrene: bjørn, ulv, gaupe og jerv, samt kongeørn. Disse medlemmer peker på at det følger av Norges internasjonale forpliktelser i Bern-konvensjonen å ha levedyktige bestander av de store rovdyrene. Disse medlemmer understreker at vi samtidig må ta vare på menneskenes levevilkår i de berørte områdene. Disse medlemmer mener at all forvaltning av rovdyr skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap. Videre skal det legges vekt på regional forvaltning, respekt for eiendomsretten, og enkeltmenneskers og lokalsamfunns livskvalitet.

Miljøgifter

Disse medlemmer er bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med hensyn til høye konsentrasjoner av miljøgifter. Mye av dette er historisk forurensning som representerer en betydelig belastning for naturmiljøet. Disse medlemmer mener det er behov for mer effektiv og helhetlig gjennomføring av oppryddingsaktiviteter i forurenset sjøbunn, og er derfor tilfreds med at bevilgningen til slike tiltak foreslås økt med 4 mill. kroner for 2014.

Friluftsliv

Disse medlemmer viser til at satsing på friluftsliv er viktig i det forebyggende helsearbeidet. Å legge til rette for at flere tar del i friluftslivet, kommer seg ut i frisk luft og får mosjon, kan gi betydelige innsparinger med hensyn til senere behandling i det psykiske og somatiske helsevesenet. Disse medlemmer er derfor svært tilfreds med at regjeringen vil styrke friluftslivets stilling og foreslår bevilget 15,3 mill. kroner mer til friluftsformål sammenlignet med 2013.

Kulturminner

Disse medlemmer mener at vern av fornminner og kulturminner er avgjørende for å forstå norsk kulturarv og historie. Vern gjennom bruk og verdiskaping er temaer på den politiske dagsorden som stadig blir viktigere. Disse medlemmer merker seg at budsjettrammen til Riksantikvaren foreslås økt med over 36 mill. kroner, og er glad for at regjeringen styrker kulturminnearbeidet i budsjettet for 2014.

2.1.4 Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer under rammeområde 12 punkt 1.1.3.

2.1.5 Venstres hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 8 041 090 000 kroner under rammeområde 13, som er 272 000 000 kroner mindre enn det som følger av regjeringens forslag, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige alternative statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Konkrete endringer på rammeområde 13 i forhold til disse dokumentene følger av tabellen under.

Dette medlem vil vektlegge betydningen av en ambisiøs miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for kommende generasjoner og for alle deler av verden og skape likeverdige muligheter for alle. Naturmiljøet er vårt livsgrunnlag. Det er et grunnleggende liberalt verdisyn å skape et økologisk likt utgangspunkt for alle generasjoner. Miljøpolitikk er å ta hensyn til langsiktige effekter på miljøet, selv om forurensning og overutnytting av ressurser kan gi kortsiktige fordeler. Dette medlem ønsker en framtidsrettet miljøpolitikk. Dette medlem vil at Norge skal være et foregangsland og bidra til å finne løsninger også andre land kan benytte. Globalt står vi overfor tre hovedutfordringer i miljøpolitikken: utslipp av klimagasser, miljøgifter og tap av biologisk mangfold. Dette medlem vil påpeke at Norge har et nasjonalt ansvar for disse miljøutfordringene. I tillegg gjenstår det mye regionalt og lokalt miljøarbeid med hensyn til til lokal luft- og vannkvalitet, ressurs- og avfallshåndtering, sikring av viktige naturområder og tilgang til natur.

Klima

Dette medlem viser til Norges fastsatte klimamål, senest vedtatt i Meld. St. 21 (2011–2012), Norsk klimapolitikk. Dette medlem mener virkemidlene for å nå målet om innenlandske kutt bør deles i to, ett for kvotepliktig sektor under det europeiske kvotemarkedet ETS, og ett for sektorer som ikke er dekket av ETS. Dette medlem mener en høy CO2-avgift bør være hovedvirkemidlet for sektorer som ikke er en del av ETS. Dette medlem peker på at Venstre foreslår å øke CO2-avgifter på en rekke områder og fjerne flere av dagens avgiftsfritak. Dette medlempeker på at reduksjoner i disse sektorene vil redusere verdens klimagassutslipp, og vil bidra til å nå målet om å redusere norske klimagassutslipp nasjonalt.

Dette medlem peker på at Norge er medlem av det europeiske kvotemarkedet ETS. Dette markedet setter en pris på CO2-utslipp for de virksomheter som er inkludert i dette markedet. Utslippene totalt i ETS er satt av EU, og de totale utslippene skal gradvis reduseres frem mot 2020. Dette medlem viser til at kvoteprisen i dag er lav. Dette medlem mener derfor at det er et stort behov for teknologiutvikling som ikke blir utløst av dagens kvotepris. Dette medlem peker på at Norge har mulighet til å redusere utslippene innenfor ETS gjennom å besitte kvoter som man ikke bruker, eller kjøpe opp kvoter i det europeiske kvotemarkedet. Dette medlem viser til at Venstre foreslår å skrote en betydelig mengde ETS-kvoter, og på den måten bidra til lavere utslipp i Europa, en høyere kvotepris og lavere nasjonale utslipp.

Villaks

Dette medlem har merket seg mange organisasjoners bekymring for manglende bevilgninger til tiltak for bevaring av villaksen. Levende lakseelver er viktige for å bevare det biologiske mangfoldet og for reiselivet og turismenæringen i distriktene. Dette medlem deler denne bekymringen, og vil understreke at Norge har et særlig ansvar for å forvalte våre unike villaksstammer. Dette medlem foreslår derfor en økning av bevilgning til særlige tiltak for villaksstammene med 40 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Pant

Dette medlem mener gamle båtvrak, campingvogner og lastebiler som står ute i naturen kan være en vesentlig forringelse av naturopplevelsen. Dette medlem foreslår derfor at det innføres en ordning med pant på båter, campingvogner og lastebiler etter modell fra panteordningen på biler, og bevilger 60 mill. kroner til dette formålet.

LIFE

Dette medlem viser til EUs LIFE-program som startet opp i 1992 og er EUs eneste program med særskilt finansiering av miljøprosjekter. Programmets målsetting er å bidra med finansiering av prosjekter til gjennomføring av EUs miljøregelverk og utvikling av miljøpolitikken. Programmet gir miljøorganisasjoner, forskningsinstitusjoner, bedrifter, og særlig også kommuner anledning til å delta i miljøprosjekter. Dette medlem viser til at Norge har tidligere ikke deltatt i noen av LIFE-programperiodene. Dette medlem viser til at over tre mrd. euro skal gjennom LIFE deles ut til miljø- og klimaprosjekter i perioden 2014–2020, og at det er foreslått et budsjett på 3,6 mrd. euro i kommende periode, fordelt med 2,7 mrd. euro til et underprogram på miljø, og 0,9 mrd. euro til klimaprogrammet. Dette medlem viser til at deltakelsen vil koste Norge årlig 100 mill. kroner. Dette medlem mener dette vil være velanvendte penger som kommer til nytte i miljøarbeidet i norske kommuner og i norske miljøorganisasjoner.

Skjøtsel og vern

Dette medlem mener norske miljøorganisasjoner bidrar med både praktisk miljøforvaltning og med verdifulle innspill i den norske miljødebatten. Dette medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til miljøorganisasjonene med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det gis støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak som gir god miljøeffekt. Dette medlem vil øke denne posten med 3 mill. kroner.

Dette medlem mener det er et stort behov for både skjøtsel og nye tiltak i norske verneområder, og vil øke bevilgningen med til sammen 20 mill. kroner.

Dette medlem vil peke på at kulturlandskapet er viktig for det biologiske mangfoldet, og mener det er behov for en betydelig innsats for å hindre gjengroing og ivareta spesielt sårbare områder. Dette medlem vil derfor styrke arbeidet med 10 mill. kroner.

Dette medlem vil spesielt peke på arbeidet med å sikre Preikestolen i Rogaland og Østmarka i Oslo og Akershus som nasjonalparker. Dette er viktige områder dette medlem mener bør gis nasjonalparkstatus. Dette medlem ber videre om at det utvikles en plan for etablering av nye nasjonalparker både på land og i havet, for å møte kravet om et økologisk representativt nettverk av verneområder. Det vil være et viktig virkemiddel for å kunne stanse tapet av arter og natur innen 2020.

Dette medlem viser til at det biologiske mangfoldet er under stadig press, og at den norske rødlisten over truede arter inneholder en mengde arter som trenger særskilt oppmerksomhet og ivaretagelse. Dette medlem vil øke bevilgningene til ivaretagelse av rødlistede arter med 10 mill. kroner.

Gruvedrift

Dagens gruvedrift er en arealintensiv næring med stor forurensningsfare. Dette medlem ber derfor regjeringen om å prioritere å styrke arbeidet med miljø og sikkerhet knyttet til både nedlagte gruver og til de som drives i dag. Fremdeles trenger flere gamle gruver tunge tiltak for å stanse en betydelig forurensning som de påfører norsk natur, for eksempel i Sulitjelma og Folldal. Arealkonflikt og forurensning i framtidens gruvedrift må minimaliseres, og avgangsmasser må håndteres på en mest mulig miljøvennlig måte. Mest mulig av overskuddsmassen må brukes til nyttige formål, og resten tilbakeføres og lagres i gruvene på en trygg og forurensningsfri måte.

Klimakvoter

Dette medlem mener handel med utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale tiltak og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen nå innebærer, skal tas nasjonalt.

Dette medlem viser videre til at Venstre, både i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2007, 2008, 2009, 2010, 2011, 2012 og 2013 med rette har vært kritisk til regjeringens svært friske budsjettering når det gjelder kjøp av kvoter. Det har så langt kun vært kjøpt kvoter for en liten brøkdel av det som har vært avsatt i budsjettene. Dette medlem mener at historien viser at det ikke er behov for ytterligere påfyll i statsbudsjettet for 2014 all den tid tidligere bevilgninger i all hovedsak er «overført» og således kan brukes fortsatt. I tillegg kommer det faktum at flere av de prosjekter regjeringen vurderer foreløpig ikke er godkjent av FN under rammene av klimakonvensjonen, og at det meste skal betales idet den norske stat faktisk får de faktisk kjøpte kvoter.

Dette medlem viser videre til at Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2009 fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i budsjettet for 2010 legge frem en vurdering av effekten ved helt eller delvis å slette klimakvoter fremfor å selge disse i markedet sammenliknet med å øremerke gevinsten ved kvotesalget til andre utslippsreduserende tiltak, og legge frem forslag om enten redusert kvotesalg eller øremerking av salgsgevinster til klimatiltak.»

Dette medlem konstaterer at dette ikke er gjort. Dette medlem peker på at Norge er et av de land som har bestemt seg for å tjene penger på både kvotekjøp og salg. Vi selger EU-kvoter, og kjøper billige CDM-kvoter for å oppfylle Norges kyotoforpliktelser.

Dette medlem viser til at mengden kvoter som det er budsjettert med salg av samlet er en betydelig del av Norges årlige klimagassutslipp og dermed en del av klimaproblemet. Det å selge problemet er etter dette medlems syn en dårlig strategi og rimer svært dårlig med intensjonen i klimaforliket om å foreta mesteparten av kuttene i CO2-utslipp gjennom innenlandske tiltak. Dessuten er prisen på CO2-kvoter i dag så lav at den ikke bidrar til den langsiktige og helt nødvendige omstillingen til et lavutslippssamfunn. Det lønner seg kort og godt ikke å investere i ny teknologi som gir reduserte utslipp framfor å fortsette å forurense og betale seg ut av problemene gjennom kvotekjøp.

Dette medlem viser til at det norske salget av klimakvoter derfor vil ha som direkte konsekvens at utslippene av klimagasser fra de sektorer i EØS-området som er omfattet av kvotesystemet vil øke med tilsvarende mengde tonn CO2-ekvivalenter i forhold til om regjeringen hadde valgt å slette kvotene fremfor å selge dem.

Dette medlem viser til at Norge skiller seg fra resten av Europa ved at vi har en relativt sett betydelig høyere andel kvoter som enten kan selges eller slettes fordi offshorenæringen er tatt med i beregningen av Norges kvotemengde, men får ikke tildelt gratiskvoter. Det norske salget tilsvarer altså utslippene fra offshoresektoren, mens enkelte andre land selger mengder som tilsvarende under 10 pst. av samlede nasjonale utslipp.

Dette medlem er ikke prinsipiell motstander av handel med utslippskvoter, men mener at regjeringen har lagt opp til et nivå på salg og kjøp som ikke er spesielt miljø- og klimavennlig. Dette medlem vil understreke at regjeringen gjennom å slette kvoter fremfor å selge dem i markedet kunne ha bidratt til en betydelig nedgang i Europas klimagassutslipp til en relativt lav pris.

Dette medlem foreslår derfor å ikke bevilge midler til kjøp av CDM-kvoter i 2014, tilsvarende 530,7 mill. kroner.

Dette medlem foreslår derfor at halvparten av de planlagt solgte ETS-kvotene i 2014 slettes og at inntektsanslaget settes ned tilsvarende 269,8 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til en rekke andre satsinger på miljø- og klimatiltak i Venstres alternative budsjett på alle rammeområder.

Regnskog

Dette medlem viser til at langsiktig skogbevaring betinger at resultater oppnås også på andre områder enn reduserte utslipp av klimagasser. I klimaforliket (Innst. 390 S (2011–2012)) slås det derfor fast at klima- og skogsatsingen skal ha sammensatte mål knyttet til bevaring av naturskog, bærekraftig utvikling og respekt for urfolks rettigheter, i tillegg til hovedmålet om reduserte utslipp.

Dette medlem merker seg at ansvaret for satsingen overføres fra Utenriksdepartementet til Klima- og miljødepartementet. I den forbindelse vil dette medlem understreke behovet for å sikre et fortsatt sterkt faglig arbeid med forvaltning av bistandsmidler og med å nå overordnede utviklingspolitiske mål. Samtidig forventer dette medlem at hovedinnretningen i satsingen – resultatbasert finansiering som fremmer endringer på nasjonalt nivå i mottakerlandene – vil ligge fast.

Dette medlem viser til Riksrevisjonen som påpeker at satsingens målsettinger knyttet til bærekraftig utvikling ikke er operasjonalisert i samme grad som målsettingene om reduserte klimagassutslipp. Dette medlem mener at en konkretisering av målene om bevaring av naturskog, bærekraftig utvikling og urfolks rettigheter vil være viktig for å kunne rapportere til Stortinget om framgangen på disse feltene. Rapporteringen må fange opp både det bilaterale og internasjonale samarbeidet Norge inngår i.

Dette medlem viser til at bærekraftig forvaltning av naturressurser og biologisk mangfold er en forutsetning for å sikre livsgrunnlaget til sårbare folkegrupper. Fattige befolkningsgrupper er ofte direkte avhengige av naturressursene som vann, matjord og skog. For eksempel er over 90 pst. av verdens fattigste avhengige av skogen for å overleve. Å ta vare på naturen er derfor helt sentralt for å bekjempe fattigdom.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 13, Miljø:

Dette medlem har ikke justert sine primærstandpunkt etter Stortingets bevilgningsvedtak. Dette medlem viser til fremforhandlet budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, og vil ved voteringen stemme subsidiært for forslaget til Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti under rammeområde 13.

2.1.6 Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for 2014, hvor det foreslås å bevilge 15 182,203 mill. kroner for rammeområde 13, noe som er 6 985,438 mill. kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag.

Klima

Dette medlem viser til at i november 2014 mistet 800 000 mennesker hjemmene sine, og tusenvis omkom, i en tyfon på Filippinene. Slike hendelser vil inntreffe hyppigere hvis klimaendringene får fortsette. Klimautviklingen er bare én av mange alvorlige miljøtrusler mot livet på jorda. Som rik oljenasjon har Norge et spesielt ansvar for å løse problemet. Som lite land i en åpen global økonomi har vi stor egeninteresse i at problemet løses.

Dette medlem understreker at Norge i sitt statsbudsjett bør starte arbeidet mot et mål om å redusere Norges økologiske fotavtrykk til et bærekraftig nivå. I dag hadde vi trengt nesten tre jordkloder hvis alle skulle levd som oss. Som et ledd i dette støtter Miljøpartiet De Grønne regjeringens forslag om å flytte klima- og skogsatsingen fra Utenriksdepartementets budsjett (Miljø og bærekraftig utvikling mv., kap. 166 post 73) til Miljøverndepartementet.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett hvor det også foreslås å flytte post 74 under kapitlet Miljø og bærekraftig utvikling mv. til Miljøverndepartementet, og opprette en ny post for støtte til FNs globale klimafond under samme departement, og samtidig styrke den med 500 mill. kroner. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 4000 mill. kroner til FNs globale klimafond, gjennom å opprette en ny post 75 Tilskudd til Det globale klimafondet under nytt kap. 1482.

Dette medlem viser til at en ny global klimaavtale etter planen skal vedtas i 2015 og tre i kraft fra 2020. Hovedproblemet i forhandlingene så langt, og grunnen til at vi enda ikke har den avtalen verden trenger, er den manglende forståelsen fra rike land for vårt historiske ansvar for klimaendringene. Skal verdens land klare å bli enige om en ny avtale, må den baseres på klimarettferdighet. Det betyr at rike land som Norge må gå foran ved å kutte våre utslipp, og betale for utslippskutt og klimatilpasning i utviklingsland. Norge har de siste årene gitt 1 pst. av BNP til utviklingshjelp – også kalt bistandsprosenten. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne ønsker å videreføre denne, og mener at det i tillegg er like naturlig å ha et mål om en norsk klimaprosent. Dette skal være Norges bidrag til det man ble enige om på klimaforhandlingene i København i 2009: at rike land skal bevilge 100 mrd. dollar årlig til klimatiltak i utviklingsland fram mot 2020. Dette medlem mener rike land i en globalisert verden har en sterk egeninteresse i å overføre midler til å investere i klimatiltak i utviklingsland.

Naturmangfold og friluftsliv

Dette medlem viser til at vi står overfor alvorlige trusler mot mangfoldet av liv på jorda og dermed også vårt eget livsgrunnlag. Utryddelsen av arter og ødeleggelsen av leveområder og økosystemer skjer raskt – også i Norge. Til tross for et svakt utgangspunkt foreslår Solberg-regjeringen flere tiltak som vil svekke vernet av norsk natur og vassdrag.

Dette medlem vil ha en politikk som tar livsgrunnlaget på alvor og viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett som inneholder en rekke strakstiltak for naturvernet. Vi vil starte arbeidet med å få vernet 10 pst. av norsk skog, vi vil styrke miljøforskingen og miljøforvaltningen, og vi vil etablere en helhetlig plan for fremtidig utbygging av fornybar energi som sikrer at disse utbyggingene ikke fører til store naturødeleggelser.

Dette medlem mener at skogvernpolitikken er ett av de områdene som best illustrerer at Norge ikke har hatt partier i maktposisjon som har prioritert naturvern tilstrekkelig høyt. Mens Norge kun har vernet 2,7 pst. av skogen har Sverige og Finland vernet 4–5 pst. Med dagens skogvernpolitikk vil det ta mange tiår å etablere et forsvarlig vern av norsk skognatur. Dermed vil mange arter utryddes før vi rekker å bevare leveområdene deres.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett som derfor foreslår en kraftig opptrapping av norsk skogvern for å kunne nå målet om vern av 10 pst. av norske skoger innen 2025. Dette medlem går inn for at satsingen trappes ytterligere opp til 1 mrd. kroner i 2015 og videreføres på dette nivået for å nå målet om 10 pst. skogvern innen ti år.

Dette medlem viser til at Norge i mange år, blant annet gjennom feilslåtte tilskuddsordninger som subsidier til skogbruket, har bidratt til ødeleggelser av natur og livsgrunnlag. Det er ytterligere urovekkende at regjeringen Solberg vil fjerne bruken av arealkategorien INON, som er et viktig redskap for å bevare natur uten tunge inngrep i arealplanleggingen. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett hvor disse miljøfiendtlige tilskuddenereduseres.

Dette medlem viser til at regjeringen Solberg i sitt budsjett kutter i bevilgningene til miljøvernforskning, miljøovervåkning og til Miljødirektoratet. I tillegg foreslår de å avvikle det statlige arbeidet for Miljøhensyn i offentlige innkjøp. Dette er et kutt med dramatiske miljøkonsekvenser, ettersom hele 14 pst. av BNP (400 mrd. kroner i året) er offentlige innkjøp.

Dette medlem mener at det er viktig å snu denne utviklingen. Miljøpartiet De Grønne erkjenner at det koster penger å forvalte livsgrunnlaget og grunnlaget for bærekraftig næringsutvikling, og prioriterer derfor i sitt alternative statsbudsjett tilskudd til miljøforvaltning, miljøforskning og grønne innkjøp betydelig høyere, også enn i forslaget fra regjeringen Stoltenberg II. Blant de største grepene der er en styrking av miljøvernforskningen med 30 mill. kroner, og 196 mill. kroner til fjerning av miljøgifter og forurensning i sjøbunn. Dette medlem viser til Norges etterslep på oppfølgingen av Vanndirektivet og styrker også derfor arbeidet for livskraftige økosystemer i vann og vassdrag med 85 mill. kroner, blant annet for å ta vare på de norske villaksbestandene. I tillegg bevilger vi der 20 mill. kroner til et omfattende arbeid med å kartlegge norsk natur. Dette medlem mener et slikt kunnskapsgrunnlag er nødvendig for en planmessig og skånsom utbygging av fornybar energi, og vil i tillegg kunne forenkle senere utbygningsprosesser og gjøre dem mer demokratiske.

Plan- og bygningsloven

Dette medlem vil at hensynet til miljø, bærekraftig forvaltning og grønne prioriteringer skal være bunnlinja i statens virksomhet. Høyre og Fremskrittspartiet har allerede signalisert at de vil svekke den kunnskapsbaserte naturforvaltningen i Norge, ved å gå inn for å flytte viktige funksjoner fra Miljøverndepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, samt svekke myndigheten til fylkesmennene og deres miljøvernavdelinger og kutte i Miljødirektoratets ressurser.

Dette medlem er kritisk til regjeringens beslutning om å flytte planavdelingen fra Klima- og miljødepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Budsjettkonsekvensene av flyttingen av planavdelingen er store og ulogiske, og det forsterker inntrykket av vingeklipping av Miljøverndepartementet. Konsekvensen av regjeringens beslutning er at Klima- og miljødepartementet mister myndigheten til å avgjøre plansaker etter plan- og bygningsloven, og miljøvernministere mister også midlene til aktivt å bruke plan- og bygningsloven til å fremme en miljøvennlig utvikling.

Dette medlem viser til at til sammenlikning har ikke Landbruksdepartementet mistet midler til aktivt å bruke plan- og bygningsloven til å fremme jordvern, og Helsedepartementet skal selvsagt fortsette sin jobb med aktiv bruk av plan- og bygningsloven for folkehelsearbeidet. En nærliggende konklusjon er at regjeringen ikke vil bruke plan- og bygningsloven til å fremme en miljøvennlig utvikling.

Dette medlem mener det er feil å flytte planavdelingen. Det vil svekke miljøvern som faktor i arealplanleggingen. Plan- og bygningsloven er ikke bare en prosesslov for å avveie interesser. Formålsparagrafen i loven sier:

«Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.»

Formålet med loven er ikke verdinøytral, formålet gir en klar retning på hva som er det overordnede målet med planlegging. Plan- og bygningsloven er blant våre viktigste verktøy for å skape en bærekraftig utvikling.

Dette medlem viser til at det også er hevdet i debatten om dette at Miljøverndepartementet forvalter sektorinteresser og derfor ikke bør forvalte plan- og bygningsloven. Det er noe nytt å omtale natur og miljø som en sektorinteresse. Hensynet til natur og miljø er i norsk tradisjon allmenne interesser. Å betrakte hensynet til natur og miljø som en sektorinteresse er å redusere betydningen av sentrale allmenne interesser. Et slikt syn er også i direkte i motstrid til prinsippet om at miljø er et sektorovergripende ansvar. Dette medlem mener at det også står i skarp motsetning til statsministerens gjentatte forsikringer om at miljø- og naturvern skal gjennomsyre regjeringens politikk.

Dette medlem understreker viktigheten av at Klima- og miljødepartementet fortsatt aktivt skal kunne bruke plan- og bygningsloven til å fremme en miljøvennlig utvikling.

2.1.7 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 13

2.2 Komiteens merknader til de enkelte kapitler under rammeområde 13

Når det gjelder budsjettkapitler under rammeområde 13 som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringens forslag.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 595 (Nytt) Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur

Som følge av endringer i departementsstrukturen foreslås det å bevilge 246,7 mill. kroner på nytt kap. 595 Statens kartverk, arbeid med tinglysning og nasjonal geografisk infrastruktur, Driftsutgifter, mot en reduksjon av kap. 1465 med 222,7 mill. kroner, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Det foreslås videre å bevilge 459,8 mill. kroner til Spesielle driftsutgifter, mot en tilsvarende reduksjon av kap. 1465 post 21. Det gjenstår dermed 27,5 mill. kroner på kap. 1465 post 21 til kartleggingsprogrammet MAREANO, som er foreslått flyttet til nytt kap. 1409 MAREANO, Spesielle driftsutgifter under Klima- og miljødepartementet.

Bevilgningen blir sett på som en inntekt for Kartverket, slik at tilsvarende beløp blir inntektsført under kap. 2465 Statens kartverk, Driftsinntekter.

Det er foreslått en fullmaktsramme i 2014 på 50 mill. kroner for å kunne bestille kartgrunnlag, herunder bestille kartleggingstjenester og inngå avtaler om kartleggingssamarbeid som går over flere år, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteen er opptatt av å ha en robust nasjonal geografisk infrastruktur for sjø og land, og sørge for at brukerne får enkel og effektiv tilgang til geografisk informasjon.

Komiteen viser til at tinglysning er et av de største tjenesteområdene som ennå ikke er fulldigitalisert, og har merket seg at regjeringen har satt av 24 mill. kroner til å utvikle en løsning for elektronisk tinglysning.

Komiteen viser til at det er bevilget 25 mill. kroner til å frigi de viktigste nasjonale kartdata. Fri tilgang til slike data vil kunne gi grunnlag for å utløse innovasjon, nyetableringer og stor verdiskapning.

Komiteen viser til at arbeidet med nytt geodesiobservatorium i Ny-Ålesund som ble startet i 2012, følges opp i budsjettet og skal stå ferdig innen utgangen av 2017. Prosjektet er viktig for å sørge for en nøyaktig og god klimaovervåking og annen satellittbasert virksomhet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at bevilgningen til post 1 Driftsutgifter reduseres med 300 000 kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november 2013. Flertallet foreslår bevilget kr 246 399 000 på post 1 Driftsutgifter.

Flertallet viser til at bevilgningen til post 21 Spesielle driftsutgifter, reduseres med 600 000 kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november 2013. Flertallet foreslår bevilget kr 459 234 000 på post 21 Spesielle driftsutgifter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett hvor inntektene fra Statens kartverk er fjernet og i sin helhet kompensert over budsjettet med 134 mill. kroner. Dette medlem mener at kart- og geodata fra Kartverket skal være gratis tilgjengelige, og at Statens kartverk skal kompenseres for dette.

Kap. 3595 (Nytt) Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur

Det budsjetteres med 377,9 mill. kroner på nytt kap. 3595 for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteen viser til at gebyret på tinglysning for fast eiendom er betydelig redusert fra og med 2012. Prisen på tinglysning av pantedokument er satt ned fra 1 935 kroner til 1 060 kroner i 2012. I budsjettet for 2014 er gebyret foreslått ytterligere redusert til 525 kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, er positiv til at dette og andre gebyrer tilpasses selvkost i tråd med den politikken som regjeringen Stoltenberg II har hatt for gebyrer.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, er svært tilfreds med at regjeringen foreslår å øke bevilgingen for 2014 med 24 mill. kroner sammenlignet med regjeringen Stoltenberg IIs forslag for 2014. En løsning med elektronisk tinglysning vil kunne effektivisere tinglysningen og gi brukerne tids- og kostnadsbesparelser, kortere mellomfinansiering og færre feil.

Dette flertallet merker seg også at det legges opp til at en ny, fullverdig eTinglysningsløsning skal være ferdig i løpet av 2016, og at delsystemene vil være klare høsten 2015.

Klima- og miljødepartementet

Som følge av den foreslåtte endring i departementsstrukturen fra 1. januar 2014 i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) er det i det følgende benyttet Klima- og miljødepartementet om tidligere Miljøverndepartementet.

Kap. 1400 Klima- og miljødepartementet

Det foreslås bevilget 493,494 mill. kroner på dette kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot 596,332 mill. kroner i saldert budsjett 2013.

Reduksjonen skyldes i det alt vesentlige regjeringens beslutning om å overføre planavdelingen fra Klima- og miljødepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Komiteen mener miljøarbeid er av avgjørende betydning for bærekraftig utvikling og forvaltning nasjonalt og internasjonalt. Miljøpolitikken må bygges på føre-var-prinsippet og forvalteransvaret som hver generasjon har på vegne av sine etterkommere.

Komiteen påpeker behovet for effektiv og resultatorientert forvaltning av de tilgjengelige ressursene på miljøområdet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til Prop. 1 S (2013–2014), hvor det ble foreslått bevilget 662,654 mill. kroner til Klima- og miljødepartementet. Flertallet viser videre til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), hvor regjeringens beslutning om å flytte planavdelingen til Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremkommer.

Flertallet viser til Prop. 1 S (2013–2014) hvor planavdelingen ligger i Klima- og miljødepartementet. Flertallet mener at flyttingen av planavdelingen til Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan føre til en svekkelse av hensynet til blant annet miljø, natur og jordvern i behandling av plansaker.

Flertallet forutsetter at de oppgavene som blir flyttet, finansieres på minst samme nivå som da de lå under Klima- og miljødepartementet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne understreker at plan- og bygningsloven er blant våre viktigste verktøy for en bærekraftig utvikling og viser til at formålsparagrafen i loven sier:

«Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.»

Disse medlemmer forutsetter at Kommunal- og moderniseringsdepartementet aktivt vil bidra til å oppfylle formålet i plan- og bygningsloven. Disse medlemmer mener videre at for å kunne oppfylle formålet i plan- og bygningsloven er det viktig at Klima- og miljødepartementet fortsatt aktivt skal kunne bruke plan- og bygningsloven til å fremme en miljøvennlig utvikling.

Frivillige miljøorganisasjoner, allmennyttige miljøstiftelser mm.

Komiteen legger stor vekt på den verdifulle innsatsen som gjøres av engasjerte personer i miljø- og kulturvernorganisasjonene. Komiteen viser til at formålet med tilskuddsordningen til frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser er å legge til rette for et bredt folkelig engasjement for miljøsaker. Komiteen mener frivilligheten skal ha en selvstendig stilling i samfunnet, og at tilskuddsordningen skal stimulere til miljøaktivitet lokalt, regionalt og nasjonalt. Komiteen er derfor tilfreds med at tilskuddet til frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser m.m. foreslås økt med 1,8 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2013.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 S (2013–2014) hvor det ble foreslått en bevilgning til frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige stiftelser på 58,005 mill. kroner, mens det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) fra regjeringen Solberg ble foreslått en reduksjon til 53,005 mill. kroner.

Disse medlemmer registrerer at regjeringspartiene har gått tilbake på dette i Innst. 2 S (2013–2014).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjettforslag om å øke bevilgningen til Klima- og miljødepartementet i forbindelse med videreføring av overføringene til frivillige miljøvernorganisasjoner med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Framtidens byer og bærekraftig byutvikling

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne peker på at behovet for bærekraftig byutvikling er større enn noen gang og at framtidens byer ikke er bygget ennå. Programmet «Framtidens byer» bør derfor ikke avsluttes i 2014.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett hvor det er foreslått å etablere et nytt og vesentlig mer ambisiøst program for bærekraftig byutvikling som oppfølger til Framtidens byer, og å bevilge 15 mill. kroner til å etablere dette programmet i 2014.

Den naturlige skolesekken

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett hvor det er foreslått å øke bevilgningen til Den naturlige skolesekken (DNS) i 2014 med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at evaluering av DNS i Kunnskapsdepartementets «Revidert strategi for utdanning for bærekraftig utvikling 2012–2015» viser at det er nødvendig og utfordrende å forankre DNS i hele skolens virksomhet og skolens personale. Det kommer også frem at lærerne ønsker faglig og didaktisk kompetanseheving, særlig i undervisning for bærekraftig utvikling. Økonomi, veiledning og støttefunksjoner er fremhevet som viktig for å få dette til.

Dette medlem støtter visjonen om at Norge skal ha et utdanningssystem som bidrar til bærekraftig utvikling lokalt og globalt, og mener derfor innsatsen bør styrkes for å forankre DNS i hele skolens virksomhet og skolens personale.

Byutvikling, lokalt miljøvern mv.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne peker på det store behovet for å styrke den lokale kompetansen om miljø og bærekraftig utvikling. For å utøve god arealforvaltning er det vesentlig at planleggere og folkevalgte har god kompetanse i miljø- og bærekraftspørsmål.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett hvor det er foreslått å øke bevilgningen til byutvikling og lokalt miljøvern med 30 mill. kroner.

Tilskudd til kulturminneforvaltning

Komiteen viser til at vern av kulturminner er viktig for å forstå norsk kulturarv og historie. Komiteen peker i den forbindelse på at mange private eiere av bygninger gjør stor innsats for å bevare disse og andre kulturminner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, er tilfreds med at regjeringen foreslår en økning i bevilgningen til fredede kulturminner i privat eie, jf. kap. 1429.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 S (2013–2014), hvor det ble foreslått en bevilgning på 14,993 mill. kroner i tilskudd til kulturminneforvaltning, noe som er en økning på 3,3 mill. kroner. Disse medlemmer har merket seg at dette tilskuddet skal bidra til måloppnåelse på kulturminneområdet.

Miljøsamarbeid med Russland

Komiteen viser til at MMC Norilsk Nickel og nikkelgruveaktiviteten i Nikel og Zapoljarny årlig slipper ut 100 000 tonn svoveldioksider og tungmetaller på begge sider av den norsk-russiske grense. Dette har stor betydning for luftkvaliteten lokalt og vil sannsynligvis bidra betydelig til langtransportert luftforurensning, ikke minst fordi gruven ligger i Arktis.

Komiteen viser til at norske myndigheter har vært klar over utslippene av svoveldioksider og tungmetaller fra Nikel og Zapoljarny siden 1974 uten at tiltak til rensing av utslippene er blitt gjennomført på russisk side.

Komiteen mener Norge må fortsette å ta opp saken med russiske myndigheter, med mål om at rensearbeidet skal tilta så raskt som mulig. Komiteen ser også positivt på at Russland er blitt medlem av WTO, og at de kan bli medlem av OECD. Komiteen håper at dette kan bidra til en løsning på dette betydelige forurensningsproblemet.

Nasjonale og internasjonale miljøtiltak

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjettforslag om å øke bevilgningen til Klima- og miljødepartementet i forbindelse med støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak med 3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Dette medlem viser videre til Venstres alternative budsjettforslag om å øke bevilgningen til Klima- og miljødepartementet i forbindelse med ønsket deltagelse i EUs LIFE-program med 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Bevilgningsendringer, kap. 1400

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at bevilgningen til post 1 Driftsutgifter reduseres med 2 700 000 kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november 2013. Flertallet foreslår bevilget kr 215 314 000 på post 1 Driftsutgifter.

Flertallet viser til at bevilgningen til post 21 Spesielle driftsutgifter reduseres med 1 100 000 kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november 2013. Flertallet foreslår bevilget kr 85 755 000 på post 21 Spesielle driftsutgifter.

Flertallet viser til at bevilgningen til post 70 Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser økes med 5 000 000 kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november 2013. Flertallet foreslår at det bevilges kr 58 005 000 på post 70 Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser mv.

Kap. 4400 Klima- og miljødepartementet

Det budsjetteres med 1 959 mill. kroner for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Kap. 1406 Miljøvennlig skipsfart

Det budsjetteres med 4,132 mill. kroner på dette kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteen viser til at norsk sjøfart har en stolt tradisjon som strekker seg helt fra vikingtiden, som en av de største skipsnasjonene i verden. Den posisjonen har Norge fremdeles, en posisjon som skaper store verdier for det norske samfunnet samtidig som at skipsfarten kan være en svært miljøvennlig transportform. Komiteen er derfor opptatt av at Sjøfartsdirektoratet medvirker til at norsk maritim virksomhet er minst like miljøeffektiv som alternative transportformer gjennom gode tekniske og operasjonelle forhold, for å forbygge unødig forurensning og andre miljøskader.

Komiteen viser til nasjonal og internasjonal målsetting om at reduksjon i utslipp av SO2, NOx og andre klimagasser vil stå sentralt i direktoratets arbeid, samt tiltak for å fjerne miljøtrussel i skipenes ballastvann.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, er derfor fornøyd med regjeringens prioriteringer på dette området, også for å nå en målsetting om mer gods over på kjøl.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringen Stoltenberg IIs maritime strategi Stø kurs 2020, hvor miljøvennlig skipsfart er ett av fire satsingsområder, og at utarbeidelse av en handlingsplan for grønn skipsfart er ett av tiltakene som varsles.

Disse medlemmer viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og slutter seg til det fremlagte forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økt bevilgning på 3 mill. kroner til å utrede en støtteordning for enøk i skip. Dette medlem mener en slik støtteordning bør inneholde støtte til drivstoffbesparende tiltak og overgang til mer miljøvennlige drivstoff i skip, inkludert ferger og fiskeflåten.

Kap. 1408 Radioaktiv forurensning i det ytre miljø

Det foreslås bevilget 12,599 mill. kroner på dette kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og slutter seg til det fremlagte forslag.

Komiteen viser til at midlene i 2014 vil blant annet bli brukt til oppfølging og tilsyn med virksomheter som har tillatelse etter avfallsforskriften om radioaktive utslipp etter lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). Videre skal Statens strålevern undersøke om også andre virksomheter trenger tilsvarende tillatelser – dette gjelder blant annet prosessindustri og gruvedrift.

Kap. 1409 (Nytt) MAREANO

Det foreslås bevilget 27,5 mill. kroner på nytt kapittel MAREANO for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Bevilgningen fra Miljøverndepartementet til gjennomføringen av kartleggingsprogrammet for havbunn, MAREANO, ble i Gul bok 2014 budsjettert på kap. 1465 post 21. I forbindelse med at regjeringen har besluttet å overføre planavdelingen fra Klima- og miljødepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslås det å avvikle kap. 1465. Det foreslås samtidig å flytte midlene som gjelder MAREANO fra kap. 1465 post 21 til nytt kap. 1409 med en bevilgning på 27,5 mill. kroner.

Kap. 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning

Det foreslås bevilget 637,727 mill. kroner på dette kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot 621,253 mill. kroner i saldert budsjett 2013.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne registrerer at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) reduserer bevilgningene til miljøovervåking og miljødata med 1,2 mill. kroner, basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene reduseres med 6,4 mill. kroner, bevilgninger til forskningsprogrammer m.m. reduseres med 13,3 mill. kroner og til nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene med 0,5 mill. kroner, under henvisning til at Planavdelingen overføres fra Klima- og miljødepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Disse medlemmer forutsetter at oppgaver innen miljøvernforskning og miljøovervåking som er overført til Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2014, finansieres på minst samme nivå som da de lå til Klima- og miljødepartementet, jf. Prop. 1 S (2013–2014).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er glade for at et av regjeringens hovedsatsingsområder er kunnskap, herunder økt satsing på forskning, jf. politisk plattform for regjeringen utgått av Høyre og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at bevilgningene under kap. 1410 foreslås økt med 16,5 mill. kr sammenlignet med saldert budsjett 2013, selv etter at 21,3 mill. kroner er omdisponert til Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjettramme i forbindelse med at Planavdelingen er flyttet dit.

Det er forutsatt at midlene som flyttes til Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal gå til miljørelaterte forsknings- og overvåkningsformål innenfor planområdet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at regjeringspartiene er tilfredse med at bevilgningen til kap. 1410 er økt, og vil peke på at dette er sammenlignet med saldert budsjett. Sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014) er hele dette kapitlet redusert med 23 315 mill. kroner.

Disse medlemmer er klar over at enkelte oppgaver er flyttet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og vil understreke at det forventes at bevilgningene til disse oppgavene ikke reduseres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne registrerer at tilskudd til GenØk – Senter for biosikkerhet, reduseres med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at «regjeringen vil vektlegge stor satsing på kunnskap som avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft og bygge landet for fremtiden», (politisk plattform for regjeringen utgått av Høyre og Fremskrittspartiet), og understreker viktigheten av GenØks arbeid for sikkerhet ved og tryggere bruk av moderne bioteknologi og nano-bioteknologi. Dette er fagfelt som vil få raskt økende betydning for norsk forskning og næringsutvikling. Disse medlemmer ønsker derfor at regjeringen opprettholder bevilgningen til GenØk på 13,9 mill. kroner for 2014, jf. forslag fremsatt i Prop. 1 S (2013–2014).

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økt bevilgning på 30 mill. kroner til å styrke arbeidet med kartlegging av naturmangfoldet, 10 mill. kroner til styrket miljøvernforskning og 5 mill. kroner til Artsprosjektet.

Kap. 1420 Miljødirektoratet

Det foreslås bevilget 2 653,567 mill. kroner på dette kapitlet for 2014 jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Kap. 1420 er nytt og ble opprettet i forbindelse med at Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og forurensningsdirektoratet ble slått sammen 1. juli 2013, jf. Prop. 149 S (2012–2013) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2013.

De foreslåtte midlene under dette budsjettkapitlet er rettet mot alle resultatområder under Klima- og miljødepartementet.

Komiteen viser til at Klima- og forurensningsdirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning er blitt slått sammen til Miljødirektoratet. Miljødirektoratet skal være Klima- og miljødepartementets sentrale rådgivende og utøvende fagorgan innenfor klima-, naturforvaltning og forurensning. Komiteen har merket seg at arbeidet som Miljødirektoratet utfører, skal være en forutsetning for å få gjennomført nasjonal politikk og få satt i verk konkrete tiltak nasjonalt, regionalt og lokalt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at Prop. 1 S (2013–2014) la opp til en total bevilgning til kap. 1420 Miljødirektoratet på 2 817,997 mill. kroner for 2014, mens det etter Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) bevilges 2 653,567 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 164,430 mill. kroner.

Disse medlemmer har merket seg at reduksjonene i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) blant annet gjelder driftsutgifter, tiltak i verneområder, at økning i tilskuddet til verdiskapningsprosjekter basert på naturarven og økning i tilskuddet til nasjonalpark- og informasjonssentre, ikke prioriteres. Disse medlemmer har særlig merket seg at CO2-kompensasjonsordningen for industrien er redusert med 123 mill. kroner.

Disse medlemmer registrerer at regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst. 2 S (2013–2014) reverserer dette kuttet.

Statlig ordning for frivillig kjøp av klimakvoter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til Prop. 1 S (2013–2014) hvor det var satt av 430 mill. kroner til dette formålet. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) ønsker å avvikle hele denne ordningen.

CO2-kompensasjonsordningen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg at regjeringen fører en politikk for å styrke næringslivets konkurransekraft, og at den i sitt budsjettforslag for 2014 foreslår å redusere selskapsskatten, satse mer på infrastruktur og føre en ansvarlig økonomisk politikk. Samlet betyr dette at rammebetingelsene for norsk industri styrkes.

Flertallet viser videre til at regjeringen foreslår å innføre en ordning med CO2-kompensasjon for industrien. Formålet med denne ordningen er å kompensere norsk industri for økte kraftpriser som følge av EUs kvotesystem for CO2-utslipp. Kompensasjonen skal redusere faren for karbonlekkasje, og på denne måten hindre økning i globale utslipp som følge av utflytting av industri. Norge er, sammen med Tyskland, Storbritannia og Nederland, de eneste landene i EØS-området som innfører en slik ordning. Kompensasjonsordningen vil gjelde helt frem til 2020, noe som gir forutsigbarhet.

Flertallet har merket seg at regjeringen i denne ordningen foreslo et kvoteprisgulv på 30 kroner per tonn. Er slikt kvoteprisgulv ville innebære at små merkostnader ikke kompenseres, samtidig som merkostnader utover kvoteprisgulvet ville ha blitt kompensert fullt ut.

Flertallet har merket seg at det i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre fra 15. november 2013 var enighet om ikke å innføre det tidligere foreslåtte kvoteprisgulvet. Industrien vil derfor kompenseres for økte kraftpriser som følge av EUs kvotesystem for CO2-utslipp i 2014.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at formålet med CO2-kompensasjonsordningen er å sikre at norsk industri opprettholder konkurransekraften selv med økte kraftpriser, som følge av at europeiske kraftverk må betale klimakvoter for sine CO2-utslipp. Disse medlemmer er av den oppfatning at det ikke er god klimapolitikk at industri basert på fornybar vannkraft får økte kostnader og press på lønnsomheten som følge av klimakvotesystemet. Disse medlemmer vil understreke at når vi kompenserer for dette, unngår vi at utslippene globalt øker ved at industrien flytter fra Norge til land med mindre streng utslippsregulering.

Disse medlemmer er av den oppfatning at norsk industri trenger stabile rammebetingelser, og har merket seg de sterke reaksjonene som kom fra blant annet industrien, når regjeringen ville kutte i ordningen. Videre er disse medlemmer av den oppfatning at politiske helomvendinger i viktige rammebetingelser er et dårlig signal til utenlandske eiere, særlig i en tid med svake markeder og sterk global konkurranse. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at norsk industri får trygge rammebetingelser som gir forutsigbarhet.

Disse medlemmer viser til at det var regjeringen Stoltenberg II som foreslo CO2-kompensasjonsordningen, og merker seg at regjeringen Solberg gjennom Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) ønsket å svekke denne ordningen ved å kutte 123 mill. kroner.

Disse medlemmer registrerer at regjeringspartiene gikk tilbake på dette i Innst. 2 S (2013–2014), men vil understreke at dette ikke fjerner usikkerheten som ble skapt for norsk industri ved det kuttet regjeringen foreslo i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Disse medlemmer er av den oppfatning at ettervirkningene kan bli svært alvorlige for norsk landbasert industri.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre forutsigbarhet for norsk industri ved å opprettholde en fullverdig CO2-kompensasjonsordning i avtaleperioden til 2020.»

Verneområder

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) hvor regjeringen foreslår å kutte 10 mill. kroner til tiltak i verneområder sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014). Disse medlemmer registrerer at regjeringspartiene har redusert dette kuttet til 5 mill. kroner i Innst. 2 S (2013–2014).

Disse medlemmer mener Norge er i en særegen posisjon internasjonalt med mange vernede vassdrag. Andre typer verneområder har dokumentasjonssenter for å formidle erfaringer med vern.

Disse medlemmer mener et slikt dokumentasjonssenter vil være interessant for reiselivet, og for undervisning og forskning, og ber derfor regjeringen vurdere å opprette et dokumentasjonssenter også i forbindelse med vassdragsvern. Disse medlemmer er kjent med at det finnes planer for et senter for vernede vassdrag i Gaular.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å kutte 4,5 mill. kroner i miljøopprydding ved nedlagte gruver. Disse medlemmer er bekymret for konsekvensene et slikt kutt vil få for oppryddingsarbeidet, spesielt ved Folldal gruver i Hedmark og Sulitjelma gruver i Nordland. I disse gruvene er det i dag store utfordringer knyttet til forurensning av vassdragene rundt den nedlagte gruva.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative budsjettforslag om å øke bevilgningen til Miljødirektoratet i forbindelse med tiltak i verneområder med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Dette medlem viser videre til sitt alternative budsjettforslag om å øke bevilgningen til Miljødirektoratet i forbindelse med landskapsskjøtsel i vernede områder med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Norsk institutt for naturforskning (NINA) (i NINA rapport 535 Naturfaglig evaluering av norske verneområder) har pekt på mangler ved vernet i dag om man skal nå både de nasjonale målene og de internasjonale målene Norge har forpliktet seg til gjennom blant annet Konvensjonen om biologisk mangfold. Evalueringen peker blant annet på at eksisterende verneområder i liten grad dekker naturtyper i lavereliggende områder og i de kystnære områdene i Sør-Norge.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil i forbindelse med arbeidet med nasjonalparker spesielt peke på arbeidet med å sikre Preikestolen i Rogaland og Østmarka i Oslo og Akershus som nasjonalparker. Dette er viktige områder disse medlemmer mener bør gis nasjonalparkstatus så raskt som mulig.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvikle en plan for etablering av nye nasjonalparker både på land og til havs, for å møte forpliktelsen om et økologisk representativt nettverk av verneområder. Planen skal være et viktig virkemiddel for å stanse tapet av arter og natur innen 2020.»

Disse medlemmer viser til at i 30 pst. av verneområdene er verneverdiene truet på grunn av for lite midler til skjøtsel.

Disse medlemmer viser til at nasjonalparkene og andre store verneområder forvaltes av lokale forvaltningsstyrer. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig at modellen med lokal forvaltning av verneområdene videreføres, og at det ikke igangsettes forsøk eller gjøres endringer i modellen som svekker forvaltningen av naturmangfoldet eller legitimiteten til forvaltningsstyrene.

Statlige vannmiljøtiltak

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) er lagt opp til en økning på tilskudd til statlige vannmiljøtiltak på 15 mill. kroner og til oppryddingstiltak på 4 mill. kroner, sammenlignet med Gul bok 2014.

Komiteen mener regjeringen bør komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert budsjett med en konkret plan for fullfinansiering og realisering av fiskesperren i Driva. Bygging av denne fiskesperren i Driva er en forutsetning for å bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Driva og denne regionen, og det er et viktig element i den nasjonale bekjempelsesstrategien.

Komiteen mener det er nødvendig å gjennomføre flere forbedringstiltak for vannforekomstene i Norge for å følge opp EUs vanndirektiv.

Komiteen viser til at Norge har et særlig ansvar for å bevare den atlantiske villaksen. Bevaring og styrking av landets villaksbestander er en prioritert oppgave. Parasitten Gyrodactylus salaris (gyro) er en av de største truslene mot bestandene i dag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er derfor tilfreds med at regjeringen øker bevilgningen til statlige vannmiljøtiltak med 15 mill. kroner. Flertallet viser samtidig til at forslaget inkluderer 3,5 mill. kroner til tiltak mot krypsiv.

Flertallet mener det er viktig at tempoet i bekjempelsen av Gyrodactylus salaris opprettholdes, og er derfor tilfreds med at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i sitt budsjettforlik av 15. november 2013 har satt av 10 mill. kroner til å starte bygging av fiskesperre i Driva.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) ikke bevilget penger til bygging av laksesperre i Driva, men registrerer at det i Innst. 2 S (2013–2014) er satt av 10 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer merker seg at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har satt av 10 mill. kroner til oppstart av bygging av fiskesperre i Driva i sitt budsjettforlik.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative budsjettforslag om å øke bevilgningen til Miljødirektoratet i forbindelse med bevaring av villaks med 40 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økt bevilgning på 85 mill. kroner til å styrke arbeidet for å bedre vannmiljøet og spesielt for å sikre villaksen (post 22). Dette medlem viser her spesielt til Norges uoppfylte forpliktelser iht. vannforskriften og EUs vanndirektiv.

Dette medlem understreker betydningen av å ikke svekke kalking av de forsuringsrammede vassdragene, og vil oppfordre regjeringen til å komme tilbake i revidert budsjett for 2014, med en plan for opptrapping av kalking som tar utgangspunkt i det faglige grunnlaget i Miljødirektoratets handlingsplan for kalking.

Skogvern

Komiteen vil understreke at Norge har et rikt og særegent naturmangfold, som man har et internasjonalt ansvar for å ta vare på. Komiteen mener det er viktig å sikre at truede arter og naturtyper gis vern eller tilstrekkelig beskyttelse, slik at våre etterkommere kan oppleve det samme naturmangfoldet som vi kan.

Komiteen har merket seg at om lag 2,5 pst. av den produktive skogen i Norge er vernet. Samlet dekker skogen 130 000 kvadratkilometer eller 34 pst. av Fastlands-Norge. I skogen lever 60 pst. av artene i Norge og omtrent halvparten av de truede artene. Ved evalueringa av norsk miljøpolitikk i 2011 pekte OECD på det lave omfanget av skogvern. Klimameldingen, jf. Meld. St. 21 (2011–2012)), pekte på at økt skogvern er viktig i klimasammenheng.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er derfor fornøyd med at det i budsjettproposisjonen er foreslått en økning i bevilgningen til nytt skogvern på 100 mill. kroner sammenlignet med 2013. Dette gjør det mulig å fatte vernevedtak for mange områder der det alt er inngått avtaler om frivillig vern.

Flertallet viser til at frivillig skogvern er en effektiv ordning for å bevare skog i Norge. Gjennom frivillig vern kan man oppnå økt vern av verdifull skog og bevare biologisk mangfold, samtidig som man unngår konflikter med lokalsamfunn og grunneiere. Flertallet har merket seg at det er stor interesse for å inngå avtaler om frivillig vern, og mener dette engasjementet er gledelig og svært viktig for å nå vernemålene.

Flertallet viser til at bevilgningen til tiltak i verneområdene ble økt med 5 mill. kroner i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre. Skjøtselstiltak i verneområdene er viktig for å ivareta naturmangfoldet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har merket seg at arbeidet med skogvern i all hovedsak skjer ved frivillig skogvern på privat grunn, og ved vern av skog eid av Statskog SF og av Opplysningsvesenets fond. Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2013–2014) hvor skogvernbevilgningen foreslås økt fra 231 mill. kroner i 2013 til 331 mill. kroner i 2014. Med denne økningen vil en kunne forsere både arbeidet med frivillig skogvern og arbeidet med vern av statsgrunn, inkludert kjøp av areal for vern og makeskifte. Køen av frivillig vernede områder der det er inngått avtaler, vil kunne være avviklet ved at de gjenværende områdene blir vernet i 2014, og en vil kunne inngå nye avtaler om frivillig vern for mange nye områder.

Disse medlemmer har merket seg at framdriften ikke er som forutsatt i arbeidet med vern av skog på statsgrunn som involverer allmenningsstyre og fjellstyre, og at regjeringen Stoltenberg II ba Miljødirektoratet om å foreslå hvordan framdriften i dette arbeidet kan bedres. Videre la regjeringen Stoltenberg II opp til at Miljødirektoratet skulle utarbeide en strategi og framdriftsplan for hvordan en slik opptrapping av skogvernet bør gjennomføres i praksis.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Stoltenberg II besluttet å utarbeide en plan for den videre opptrapping av bevilgningene til frivillig skogvern mot år 2017.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti forventer at dette arbeidet blir videreført av regjeringen Solberg, og at veksten i skogvernbudsjettet i 2012–2014 blir fulgt opp med å øke bevilgningene med 100 mill. kroner i året fram mot 2017.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økt bevilgning på 250 mill. kroner til å realisere det faglig anbefalte målet om å verne 10 pst. av den produktive skogen i Norge, innen 2025. Dette medlem understreker at dette krever bevilgninger i størrelsesorden 1 mrd. kroner per år, og at en slik opptrapping bør starte i 2014.

Oppryddingstiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at det er behov for mer effektiv og helhetlig gjennomføring av oppryddingsaktiviteter i forurenset sjøbunn.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er derfor tilfreds med at bevilgningen til slike tiltak foreslås øket med 4. mill. kroner for 2014.

Dette flertallet vil understreke viktigheten av å prioritere opprydding av tidligere tiders forurensning av sjøbunn i havner og fjorder for å hindre opptak og spredning av farlige miljøgifter. Dette flertallet viser til at regjeringen Stoltenberg II i løpet av forrige stortingsperiode reduserte bevilgningene til oppryddingstiltak i grunn og sjøbunn til en tredjedel, fra 158 mill. kroner i statsbudsjettet for 2010 til et nivå på 58 mill. kroner i 2013.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 S (2013–2014) hvor det ble foreslått en bevilgning på 19,558 mill. kroner til oppryddingstiltak.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at flere av de 19 prioriterte prosjektene for giftopprydding i forurenset sjøbunn er ferdig kartlagt og vedtatt gjennomført lokalt med lokal delfinansiering. For disse prosjektene kan gjennomføringen starte dersom staten stiller opp med sin del av finansieringen.

Dette medlem har forventninger til at den nye regjeringen vil prioritere å øke bevilgningene til giftopprydding i kommende statsbudsjett.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økt bevilgning på 196 mill. kroner til et stort løft for å rydde vekk giftig sjøbunn i fjord- og havneområder.

Dette medlem viser til at Statens forurensningstilsyn allerede i 1998 anslo at 8 mrd. kroner var et for lavt ambisjonsnivå, mens bevilgningene til formålet siden har ligget på noen titalls millioner årlig. Dette medlem mener det må startes et kraftig løft, slik at kysten kan bli rein innen 2025.

Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økt bevilgning på 50 mill. kroner til forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen.

Kulturlandskap

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til viktigheten av å sikre en bærekraftig forvaltning av norske kulturlandskap, og merker seg at bevilgningen til dette formålet øker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) hvor regjeringen foreslår et kutt på 5 mill. kroner til kulturlandskap sammenlignet med forslaget til regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014).

Disse medlemmer har merket seg at dette begrunnes med at det ikke prioriteres å øke tilskuddet til verdiskapingsprosjekter basert på naturarven.

Disse medlemmer registrerer at dette kuttet blir reversert i Innst. 2 S (2013–2014) og økt med 600 000 kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjettforslag om å øke bevilgningen til Miljødirektoratet i forbindelse med tiltak for kulturlandskap med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Truede arter

Komiteen viser til at bevaring av truede arter er viktig for å bevare det biologiske mangfoldet i norsk natur, slik at våre etterkommere kan oppleve det samme naturmangfoldet som vi kan.

Komiteen vil understreke at ca. 2 000 arter i Norge er truet, og at mange arter trenger en aktiv redningsaksjon for å overleve i norsk natur. Blant disse finnes arter som fjellrev, hubro, snøugle og elvemusling. Per i dag er bare fem naturtyper og åtte arter vedtatt prioritert av Kongen i statsråd. Komiteen forutsetter at arbeidet for å sikre disse artenes overlevelse videreføres, og viser til at dette er aktuelle kandidater til å bli prioriterte arter etter naturmangfoldloven.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er derfor tilfreds med at regjeringen øker bevilgningen til dette området med 5 mill. kroner.

Flertallet viser til at bevilgningen til rødlistearter ble økt med 5 mill. kroner i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 S (2013–2014) hvor det ble foreslått å sette av 28,089 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative budsjettforslag om å øke bevilgningen til Miljødirektoratet i forbindelse med tiltak for rødlistearter med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økt bevilgning på 50 mill. kroner til oppfølging av naturmangfoldloven.

Dette medlem slutter seg til regjeringen Solbergs sterke understreking av kunnskapsbasert politikk, og viser til den omfattende dokumentasjonen på kunnskapsmangel og etterslep i kartlegging av norsk natur og naturmangfold. For eksempel som redegjort for i Riksrevisjonens undersøkelse av tilskudd til naturmangfold og friluftsliv (Dokument 3:13 (2012–2013)). Dette fører blant annet stadig til uventede, forsinkede og fordyrende situasjoner der det i siste liten oppstår konflikter mellom utbygging og sårbare arter og natur, som kunne ha vært unngått med bedre kunnskap.

Friluftsliv

Komiteen viser til at friluftsliv har stor egenverdi, og bidrar både til fysisk og psykisk helse. Friluftsliv er et unikt virkemiddel for å fremme hele menneskets helse og trivsel. Komiteen viser til at det er kombinasjonen av fysisk tilrettelegging med blant annet nye turstier og turveger og informasjons- og aktivitetstiltak som fører til økt aktivitet. Komiteen vil løfte frem friluftslivets betydning for økt fysisk aktivitet og bedre folkehelse.

Komiteen viser til at det er et tverrpolitisk ønske å legge til rette for å bevare landets sterke tradisjoner for jakt, fiske og friluftsliv med utgangspunkt i allemannsretten til fri ferdsel i utmark. Komiteen viser til atregjeringen vil utarbeide en stortingsmelding for å styrke friluftslivet, og forutsetter at arbeidet med meldingen prioriteres og iverksettes raskt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til resultatområde 8 Aktivt friluftsliv.

Flertallet er enig om å styrke bevilgningen til friluftsformål med 3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett, slik det fremkommer i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S (2013–2014). Styrkingen av friluftsliv skal i hovedsak gå til økt støtte til friluftsrådene, interkommunale friluftsråd, FRIFO FNF og til styrking av skjærgårdstjenesten.

Nasjonalparksentre og andre informasjonssentre

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er enig om å styrke bevilgningen til nasjonalparksentre og andre naturinformasjonssenter med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett slik det fremkommer i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S (2013–2014). Flertallet foreslår bevilget kr 45 700 000 på post 85.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) hvor regjeringen foreslår et kutt på 9 mill. kroner sammenlignet med regjeringen Stoltenberg II sitt forslag i Prop. 1 S (2013–2014).

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, der det er foreslått at dette «kuttet» reverseres.

Pant for båter, campingvogner og tyngre kjøretøy

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjettforslag om å øke bevilgningen til Miljødirektoratet i forbindelse med innføring av pant for båter, campingvogner og tyngre kjøretøy med 60 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Motorferdsel i utmark

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at regjeringen Solberg har igangsatt en betydelig justering av nåværende forsøksordning for motorferdsel i utmark, og støtter ikke denne.

Flertallet mener den endringen i forsøksordningen som regjeringen Solberg antyder er så omfattende at det må medføre en endring av motorferdselloven.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti imøteser forslag til endring av motorferdselloven, som åpner for økt lokalt selvstyre for motorferdsel i utmark innenfor restriktive nasjonale retningslinjer.

Bevilgningsendringer, kap. 1420

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at bevilgningen til post 22 Statlige vannmiljøtiltak økes med 10 000 000 kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november 2013. Styrkingen av posten øremerkes tiltak for villaks i elva Driva, herunder spesielt laksesperre. Flertallet foreslår at det bevilges kr 199 700 000 på post 22 Statlige vannmiljøtiltak.

Flertallet viser til at bevilgningen til post 31 Tiltak i verneområder økes med 5 000 000 kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november 2013. Flertallet foreslår at det bevilges kr 55 693 000 på post 31 Tiltak i verneområder.

Flertallet viser til at bevilgningen til post 74 CO2-kompensasjonsordning for industrien, økes med 123 000 000 kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november 2013. Flertallet foreslår at det bevilges kr 243 000 000 på post 74 CO2-kompensasjonsordning for industrien.

Flertallet foreslår at post 78 Friluftsformål økes med 3. mill. kroner, og post 78 bevilges med kr 106 588 000.

Flertallet viser til at bevilgningen til post 81 Verdensarvområder, kulturlandskap og verdiskaping naturarv, økes med 5 600 000 kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november 2013. Flertallet foreslår at det bevilges kr 24 700 000 på post 81 Verdensarvområder, kulturlandskap, verdiskapning og naturarv.

Flertallet viser til at bevilgningen til post 82 Tilskudd til prioriterte arter og utvalgte naturtyper, økes med 5 000 000 kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november 2013. Flertallet foreslår at det bevilges kr 33 089 000 på post 82 Tilskudd til prioriterte arter og utvalgte naturtyper.

Flertallet foreslår at post 85 Nasjonalparksenter og andre naturinformasjonssenter økes med 2 mill. kroner, og post 85 bevilges med kr 45 700 000.

Kap. 4420 Miljødirektoratet

Det budsjetteres med 102,104 mill. kroner for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Kap. 1425 Vilt- og fisketiltak

Det foreslås bevilget 84,7 mill. kroner på dette kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot 85,4 mill. kroner i saldert budsjett 2013.

Komiteen viser til at kapitlet om vilt- og fisketiltak omhandler utgifter til vilt og fisketiltak og deler av fiskeforvaltningen, primært rettet mot livskraftige elver og innsjøer, mangfoldige skoger og storslåtte fjellandskap. I tillegg omhandler kapitlet her også aktivt friluftsliv gjennom tilrettelegging for jakt og fiske.

Komiteen viser til at tilskudd til fiskeformål er foreslått økt med 1,7 mill. kroner grunnet økte inntekter fra fiskeriavgiftene og bruk av opparbeidet kapital i Statens fiskefond.

Videre er tilskudd til viltformål i sin helhet videreført - med unntak av lokale vilttiltak, som foreslås redusert fra 17,9 mill. kroner til 17 mill. kroner.

Komiteen mener det er viktig at bruken av midlene skjer i dialog med brukerne og lokal og regional fiske- og viltforvaltning. Komiteen mener at allmenhetens tilgang til jakt og fiske er viktig, og at friluftsliv og naturopplevelser fremmer livskvalitet, rekreasjon og god helse.

Komiteen vil peke på at Norge er heldig stilt med variert, frodig og ren natur, og at det er nødvendig å bevare landets sterke tradisjoner for jakt, fiske og friluftsliv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil understreke betydningen av å ikke svekke kalking av de forsuringsrammede vassdragene, og vil anmode regjeringen om å komme tilbake til Stortinget i revidert budsjett med en plan for opptrapping av kalkingsvirksomheten, som tar utgangspunkt i det faglige grunnlaget i Miljødirektoratets handlingsplan for kalkingsvirksomhet.

Kap. 1429 Riksantikvaren

Det foreslås bevilget 545,519 mill. kroner på dette kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot 509,05 mill. kroner i saldert budsjett 2013.

Dette er en økning på 7,16 pst. i forhold til saldert budsjett 2013.

Komiteen peker på at Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltningen og Miljøverndepartementets rådgivende og utøvende faginstans for forvaltning av kulturminner, kulturmiljø og det kulturhistoriske i landskapet. Komiteen viser til at vern av kulturminner er viktig for å forstå norsk kulturarv og historie. Kunnskap om og opplevelse av vår felles kulturarv styrker identitetsfølelsen og tilhørighet til fellesskapet, og er viktig også i et generasjonsperspektiv.

Komiteen viser til at Riksantikvaren har en rådgivende funksjon overfor annen offentlig forvaltning, allmennheten og næringslivet, og skal stimulere eiere og næringsliv til økt verneinnsats og verdiskaping. Riksantikvarens virkemidler er særlig knyttet til gjennomføringen av bevaringsprogrammer for nasjonalt viktige kulturminner. Riksantikvarens virkemidler skal også stimulere til at kulturminner og kulturmiljø blir tatt i bruk i utvikling av lokalsamfunn og som grunnlag for næringsutvikling.

Komiteen viser videre til at Riksantikvaren har ansvaret for å gjennomføre den statlige kulturminnepolitikken, og har i den sammenheng et overordnet kulturminnefaglig ansvar for arbeidet til fylkeskommunene, Sametinget, forvaltningsmuseene og Sysselmannen på Svalbard som regionale styresmakter for kulturminnene.

Komiteen vil også peke på Riksantikvarens ansvar for tilretteleggings- og stimuleringstiltak som skal medvirke til at kommunene tar hensyn til kulturminner og kulturmiljø som viktige elementer og ressurser i sine omgivelser. Riksantikvaren skal også formidle kontakten mellom norske og internasjonale fagmiljø, samt representere norske myndigheter i relevante internasjonale organer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, merker seg at budsjettrammen til Riksantikvaren foreslås økt med 41,5 mill. kroner, og er glad for at regjeringen styrker kulturminnearbeidet i budsjettet for 2014.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne merker seg at regjeringen Solberg i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) reduserer bevilgningen til Riksantikvaren med til sammen 11 mill. kroner, sammenliknet med forslag fra regjeringen Stoltenberg II.

Disse medlemmer viser til et foreslått kutt på 4 mill. kroner til spesielle driftsutgifter i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) sammenliknet med forslaget i Prop. 1 S (2013–2014), og viser til at midlene skulle gått til å videreføre arbeidet med «Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltninga».

Disse medlemmer beklager at arbeidet med blant annet modernisering av den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden, digitalisering av arkiv i Kulturminneportal, styrking av kommunal kompetanse og registrering av automatisk freda samiske bygg ikke kan fullføres som tidligere planlagt.

Kulturminnevern

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, peker på at mange private eiere av bygninger gjør en stor innsats for å bevare disse og andre kulturminner, og mener det er viktig å tilrettelegge for fredede bygg i privat eie.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at en stor del av kulturminnene er eid og forvaltet av private eiere. Flertallet ber regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2015 med en gjennomgang av ulike virkemidler for å styrke de økonomiske rammebetingelsene for ivaretakelse av kulturminner i privat eie.

Fartøyvern

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, ønsker å styrke fartøyvernet, samtidig som man ønsker å holde fast på det viktige prinsippet om at forurenser betaler. Derfor økes bevilgningen til fartøyvern over Riksantikvarens budsjett med 5 mill. kroner, samtidig som kompensasjonen for CO2-avgift fjernes. Det gir større frihet til eierne av historiske fartøy, siden en slik bevilgningsøkning gir mulighet til å søke om mer midler til ulike formål. Flertallet forutsetter at regjeringen legger til rette for at denne økningen kommer fartøyene som skulle hatt avgiftskompensasjon til gode.

Flertallet foreslår å øke post 74 fartøyvern med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett, slik det fremkommer i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S (2013–2014).

Flertallet foreslår at kap. 1429 post 74 bevilges med kr 56 712 000.

Avgiftskompensasjon

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen Solberg i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår at det ikke gis kompensasjon for bortfall av avgiftsfritak for CO2- avgift, svovelavgift, grunnavgift på mineralolje, smøreoljeavgift, elavgift og NOX-avgift for verneverdige fartøy, tekniske og industrielle kulturminner og museumsjernbaner. Forslaget innebærer en reduksjon i bevilgningen på 7 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014.

Disse medlemmer viser til at dette vil få alvorlige konsekvenser for viktige kulturhistoriske minner av stor nasjonal betydning, og vil få direkte virkninger for driften av vernede fartøy i hele Norge, samt museumsjernbaner, ved at disse mister refusjonsordningen for CO2 og drivstoff. I tillegg vil teknisk-industrielle kulturminner rammes, da disse vil miste sin refusjon av elavgiften.

Disse medlemmer viser til budsjettforslag fra regjeringen Stoltenberg II, og mener at bevilgningen som der ble foreslått skal opprettholdes.

Kap. 4429 Riksantikvaren

Det budsjetteres med 5,159 mill. kroner for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Kap. 1432 Norsk kulturminnefond

Det foreslås bevilget 63,59 mill. kroner på dette kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot 61,44 mill. kroner i saldert budsjett 2013.

Post 90 Fondskapitalen behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Komiteen vil peke på at målet med Norsk Kulturminnefond er å styrke arbeidet med å bevare verneverdige og fredede kulturminner, og til at et mangfold av kulturminner og kulturmiljø kan gi grunnlag for fremtidige opplevelser, kunnskap, utvikling og verdiskaping. Komiteen viser til at kulturminner og kulturmiljø representerer store verdier både for den enkelte og for samfunnet.

Komiteen viser til at Norsk kulturminnefond ble lagt om i 2012, og at fondet ble omorganisert til et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Fondsmidlene skal benyttes til kulturminnetiltak og til drift av administrasjon og styret. Komiteen merker seg at Klima- og miljødepartementet har tydeliggjort rollefordelingen mellom Riksantikvaren og Norsk Kulturminnefond, slik at fondet nå i hovedsak har ansvaret for verneverdige kulturminner og Riksantikvaren for fredede kulturminner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, vil peke på at det er viktig å styrke kulturminnearbeidet i Norge, blant annet ved å bedre rammevilkårene for private eiere av kulturminner.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til den politiske plattformen for regjeringen utgått av Høyre og Fremskrittspartiet, hvor det fremgår at regjeringen vil bedre rammevilkårene for private eiere av kulturminner, og imøteser dette i kommende budsjetter.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er glad for at Stortinget i løpet av forrige stortingsperiode klarte å følge opp vedtaket fra St.meld. nr. 16 (2004–2005), Innst. S. nr. 227 (2004–2005) Leve med kulturminner, om å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond til 1,4 mrd. kroner. Avkastningen fra Kulturminnefondet bidro med 59,5 mill. kroner til kulturminnetiltak i 2013. Behovet er imidlertid langt større. Med dagens bevilgningsnivå til kulturminnevern vil man ikke nå Stortingets målsetting om at det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer ikke skal overstige en halv prosent årlig innen 2020.

Dette medlem viser til at tapet i dag er anslått å ligge på 1,5 pst. Med dette som bakgrunn mener dette medlem det er uforståelig at regjeringen Stoltenberg II i statsbudsjettet for 2013 foreslo omlegging av Norsk kulturminnefond og tilbakeføring av fondskapitalen til statskassen. Fondet ble opprettet av et enstemmig storting for 10 år siden, og hver bevilget krone fra fondet har utløst det dobbelte i private midler, en effekt det må være viktig å anspore til også i fremtiden.

Dette medlem mener omlegging av fondet medfører redusert langsiktighet når man nå skal være avhengig av årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Dette medlem mener Norsk kulturminnefond må gjenopprettes som fond i statsbudsjettet for 2015.

Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt

Det budsjetteres med 275,943 mill. kroner på dette kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot 257,334 mill. kroner i saldert budsjett 2013.

Komiteen viser til at Norsk Polarinstitutt er et direktorat under Miljøverndepartementet. Komiteen viser til at Norsk Polarinstitutt driver naturvitenskapelig forskning, kartlegging og miljøovervåkning i Arktis og Antarktis. Instituttet er faglig og strategisk rådgiver for staten i polarspørsmål, representerer Norge internasjonalt i flere sammenhenger og er Norges utøvende miljømyndighet i Antarktis.

Videre viser komiteen til instituttets arbeid med overvåkning av naturmiljøet i polarområdene, samarbeid med Russland og sirkumpolart samarbeid i Arktis og Antarktis. Norsk Polarinstitutt er faglig rådgiver for Sysselmannen på Svalbard i polarspørsmål. Klimaendringer og økt fokus på Arktis og polare strøk har gjennom de siste årene gjort polarinstituttet til en viktig aktør i nord.

Kap. 4471 Norsk Polarinstitutt

Det budsjetteres med 77,723 mill. kroner for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Kap. 1472 Svalbard miljøvernfond

Det foreslås bevilget 12,32 mill. kroner på dette kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), som er det samme som i saldert budsjett 2013.

Komiteen viser til at Svalbard miljøvernfond er avgiftsfinansiert og får inntektene fra miljøavgiften for tilreisende, jakt- og fiskegebyr osv. Svalbards miljøvernfond er hjemlet i svalbardmiljøloven, og det er fastsatt en egen forskrift for fondet. Fondsmidlene skal brukes til prosjekter og tiltak som har som formål å beskytte miljøet på Svalbard.

Fondsmidlene skal brukes til å initiere og stimulere gode prosjekter og tiltak som har som formål å beskytte Svalbards naturmiljø. Komiteen er kjent med at midler fra fondet har bidratt til å utvikle en modell for klassifisering av sårbarhet for vegetasjon, dyreliv og kulturminner knyttet til ferdsel, utført av Norsk institutt for Naturforskning (NINA) og Norsk institutt for Kulturminneforskning (NIKU).

Kap. 1474 Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning

Det foreslås bevilget 52,298 mill. kroner på dette kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot 37,253 mill. kroner i saldert budsjett 2013.

Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og slutter seg til det fremlagte forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at midlene under dette kapitlet skal gå til å styrke og skaffe ny kunnskap om klima og miljø i nord. Flertallet vil bemerke at bedre kunnskap om klima og miljø er avgjørende verdier for ressursforvaltning, klimatilpasning, samfunnsplanlegging og beredskap i nord.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til Prop. 1 S (2013–2014), hvor regjeringen Stoltenberg II foreslår å bevilge 25 mill. kroner til startbevilgning for et byggetrinn to på Framsenteret. Disse medlemmer støtter denne planlagte utvidelsen, og viser videre til at kunnskapsutviklingen er Norges fremste fortrinn i nordområdesammenheng.

Kap. 1481 (Nytt) Kjøp av klimakvoter

Fra 1. januar 2014 foreslås det å overføre ansvaret for forvaltning av statens kjøp av klimakvoter fra Finansdepartementet til Klima- og miljødepartementet.

Det foreslås bevilget 527 mill. kroner på dette kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteen viser til at det skal legges vekt på at staten gjennom sitt kvotekjøp skal medvirke til utviklingen og troverdigheten til det internasjonale markedet for klimakvoter. Strategien bygger på FN-systemet og viderefører innkjøpspolitikken fra første Kyoto-periode.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at bevilgningen til post 22 Kvotekjøp, generell ordning, reduseres med 203 700 000 kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november 2013. Flertallet er enige om å ytterligere redusere bevilgningen til kjøp av klimakvoter med 10 000 000 kroner i forhold til budsjettforliket, men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S (2013–2014).

Flertallet foreslår at det bevilges kr 306 300 000 på post 22 Kvotekjøp generell ordning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til finansinnstillingen hvor disse medlemmers forslag til bevilgning til kjøp av klimakvoter framgår under kap. 1481.

Disse medlemmer foreslår i finansinnstillingen en bevilgning til kvotekjøp, generell ordning over kap. 1638 post 21 på 316 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne støtter forslag om kvotekjøp generell ordning over kap. 1638 post 21, på 316 mill. kroner, men dette beløpet fremgår ikke i finansinnstillingen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative budsjettforslag om å redusere bevilgningen til kjøp av klimakvoter med 520 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Kap. 1482 (Nytt) Internasjonale klima- og utviklingstiltak

Fra 1. januar 2014 foreslås det å overføre bevilgningene til klima- og skogsatsingen fra Utenriksdepartementet til Klima- og miljødepartementet.

Det foreslås bevilget 2 584,4 mill. kroner for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteen viser til at regjeringens initiativ for tiltak mot klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse i u-land ble introdusert under klimamøtet på Bali i 2007. Komiteen registrerer at regjeringen gjennom satsingen ønsker at Norge skal være en koordinerende aktør globalt, samt å være en katalysator for andre giverland til å støtte tiltak mot avskoging og skogforringelse i u-landene.

Komiteen merker seg at skogsatsingen overføres fra Utenriksdepartementet til Klima- og miljødepartementets arbeidsområde.

Komiteen har merket seg at regjeringen på klimatoppmøtet i Warszawa i 2013 lanserte et nytt biokarbon-fond i samarbeid med regjeringene i Storbritannia og USA, der formålet er å legge til rette for at flere land kan iverksette tiltak for å ta vare på regnskog.

Komiteen viser til at langsiktig skogbevaring betinger at resultater oppnås også på andre områder enn reduserte utslipp av klimagasser. Komiteen har merket seg Riksrevisjonens rapport om mangelfull måling av utviklingseffekter av klima- og skogprosjektet. Komiteen peker på at i klimaforliket (Innst. 390 S (2011–2012)) slås det fast at klima- og skogsatsingen skal ha sammensatte mål knyttet til bevaring av naturskog, bærekraftig utvikling og respekt for urfolks rettigheter, i tillegg til hovedmålet om reduserte utslipp.

Komiteen peker på at ansvaret for satsingen overføres fra Utenriksdepartementet til Klima- og miljødepartementet. I den forbindelse vil komiteen understreke behovet for å sikre et fortsatt sterkt faglig arbeid med forvaltning av bistandsmidler og med å nå overordnede utviklingspolitiske mål.

Samtidig understreker komiteen at hovedinnretningen i satsingen – resultatbasert finansiering som fremmer endringer på nasjonalt nivå i mottakerlandene – må ligge fast.

Komiteen viser til at bærekraftig forvaltning av naturressurser og biologisk mangfold er en forutsetning for å sikre livsgrunnlaget til sårbare folkegrupper. Fattige befolkningsgrupper er ofte direkte avhengige av naturressursene som vann, matjord og skog. Å ta vare på naturen er derfor helt sentralt for å bekjempe fattigdom.

Komiteen vil bemerke at Norges klima- og skogsatsing er viktig både for å begrense klimagassutslipp og for å bevare biologisk mangfold. Klima- og skogsatsingen skal videreføres med mål om langsiktige resultater, basert på den brede enigheten i klimaforlikene av 2008 og 2012.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at klimaforliket legger til grunn at Norge skal bidra med opptil 3 mrd. kroner årlig til tiltak mot avskoging i utviklingsland. Flertallet har merket seg at regjeringen ikke bare følger opp denne forpliktelsen, men også har signalisert at satsingen skal fortsette helt til 2020, og støtter dette. Regjeringen bidrar dermed til stor forutsigbarhet rundt Norges satsing i det internasjonale arbeidet med å ivareta regnskogen.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre fra 15. november 2013, er enighet om å øke bevilgningen til Norges klima- og skogsatsing med 281,5 mill. kroner i 2014, slik at den totale avsetningen for 2014 er 2,87 mrd. kroner.

Dette flertallet viser til at bevilgningen til post 73 Klima- og skogsatsingen økes med 281 500 000 kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november 2013. Dette flertallet foreslår at det bevilges kr 2 794 000 000 på post 73 Klima- og skogsatsingen.

Komiteen viser til at klima- og skogsatsingen er under evaluering, og at denne evalueringa skal inngå som en del av beslutningsgrunnlaget før regjeringen tar stilling til framtidig innretting av satsingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne merker seg at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås et kutt på 400 mill. kroner, fra 2 912,5 mill. kroner til 2 512,5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at under klimatoppmøtet på Bali i 2007 lovet regjeringen å gi 3 mrd. kroner årlig til å bevare regnskog og tropisk skog gjennom klima- og skogprosjektet. Disse medlemmer frykter for de signalene som sendes internasjonalt når regjeringen kraftig reduserer bevilgningene og registrerer at regjeringen Solberg foreslo å kutte 400 mill. kroner i satsingen.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen måtte reversere sitt opprinnelige forslag noe for å oppnå flertall for en redusert satsing på dette feltet ut ifra hva som var foreslått fra regjeringen Stoltenberg II. Disse medlemmer mener det er alvorlig at det foreslås kutt i en så sentral satsing i Norges internasjonale klimaarbeid, og frykter for Norges framtidige rolle i internasjonalt klimaarbeid, dersom forslaget til kutt reflekterer regjeringens holdning i internasjonale klimaspørsmål.

Disse medlemmer merker seg at klimatoppmøtet i Warszawa i november 2013 vedtok nye regler knyttet til REDD + som kan gi nye midler til finansiering av regnskogvern. Dette er positivt, og vil kunne føre til at flere land bidrar med tiltak for å ta vare på regnskogen.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen og Prop. 1 S (2013–2014) Gul bok, hvor finansieringen til klima og skoginitiativet fremkommer under kap 1482 kap 73. Disse medlemmer viser til at det der ble foreslått en bevilgning til klima- og skoginitiativet på 2,9125 mrd. kroner i 2014.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne understreker at Norge i sitt statsbudsjett bør starte arbeidet mot et mål om å redusere Norges økologiske fotavtrykk til et bærekraftig nivå. Dette medlem viser til at vi i dag hadde trengt nesten tre jordkloder hvis alle skulle levd som oss. Som et ledd i dette støtter Miljøpartiet De Grønne regjeringens forslag om å flytte klima- og skogsatsingen fra Utenriksdepartementets budsjett (Miljø- og bærekraftig utvikling, kap. 166 post 73) til Klima- og Miljødepartementet.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett hvor det også foreslås å flytte post 74 under kapitlet Miljø og bærekraftig utvikling mv. til Miljøverndepartementet, og å opprette en ny post for støtte til FNs globale klimafond under samme departement, og styrke den med 500 mill. kroner. Dette medlem understreker at Norge som rik oljenasjon har både ansvar og egeninteresse av å bidra til å løse det klimaproblemet vi har vært med på å skape.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 4 000 mill. kroner til FNs globale klimafond, gjennom å opprette en ny post 75 Tilskudd til Det globale klimafondet under nytt kap. 1482.

Kap. 2465 Statens kartverk

Det budsjetteres med 15,288 mill. kroner på dette kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot 12,0 mill. kroner i saldert budsjett 2013.

Komiteen peker på at Statens kartverk skal være et tydelig nasjonalt fagorgan innen sitt fagområde. Kartverket skal utøve rollen som nasjonal geodatakoordinator, offisiell sjøkartstyresmakt, sentral matrikkelstyresmakt og tinglysningsstyresmakt.

Komiteen viser til at arbeidet som gjøres i Kartverket og de planer som er beskrevet i budsjettforslaget vil være viktige bidrag for å bedre sikkerheten på sjøen.

Komiteen understreker viktigheten av at nasjonale kartdata skal være åpne og gratis for alle, og mener dette arbeidet må holde frem.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett hvor det prioriteres å gjøre kart- og geodata fra Kartverket gratis tilgjengelige, og at inntektene fra salg av slike data dermed fjernes.