3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2014 kan:

• 1. overskride bevilgningen under kap. 917 post 21 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3917 post 22.

• 2. overskride bevilgningen på kap. 919 post 60 med 40 pst. av merinntekt under kap. 3917 post 13.

3.2 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak av 26. november 2013 er netto utgiftsramme for rammeområde 10 satt til kr 124 195 000. Dette er 5 000 000 kroner mindre enn regjeringen Solbergs forslag i Prop. 1 S (2013–2014) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

3.3 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

3.3.1 Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at sjømatnæringen er en av våre største eksportnæringer. Norge eksporterer for over 50 mrd. kroner i verdi til 130 land. Sjømateksporten utgjør 36 millioner sjømatmiddager hver dag hele året. Generasjoner av nordmenn har hatt havet som arbeidsplass, og disse medlemmer støtter regjeringens ambisjon om å legge til rette for en fiskeri- og havbrukspolitikk som kan bidra til at også fremtidige generasjoner kan leve av å høste av de betydelige sjømatressursene vi har langs kysten vår. Historien har vist at fiskeri- og havbruksnæringene vokser sterkere når de gis friere rammer for bærekraftig vekst. Bærekraftig vekst vil skape trygge arbeidsplasser langs hele kysten.

Disse medlemmer viser til at Norge har kunnskap og kompetanse til å spille en viktig rolle globalt for å sikre nok næringsrik mat til en voksende befolkning. Disse medlemmer mener forskning er et viktig virkemiddel for å styrke sjømatnæringens vekstpotensial. Nærheten til markedet for fersk sjømat, samt kunnskap fra landbasert foredling av fisk, gjør at det er muligheter for økt verdiskaping i foredlingsleddet. Disse medlemmer er derfor tilfredse med regjeringens forslag om å øke forskningen på bioressurser fra havet og økt havbruksforskning gjennom Norges forskningsråd med 20 mill. kroner. Norge er rikt på marine ressurser som kan gi opphav til både nye produkter og miljøvennlige prosesser innenfor et bredt spekter av områder. Det skal legges vekt på å stimulere teknologi- og kompetanseutveksling mellom offshore, maritim sektor og havbruksnæringen. Satsingen vil gi økt kunnskap om produksjon av marine ingredienser til mat, fôr og andre spesialprodukter. Gjennom økt havbruksforskning styrkes arbeidet med utvikling av nye driftsformer og nye teknologiske løsninger.

Disse medlemmer er tilfredse med at fiskeri- og kystministeren har varslet en ny kurs i fiskeripolitikken. Disse medlemmer viser til at regjeringen mener at framtidsrettede og gode rammebetingelser vil kunne kreve endringer også i strukturpolitikken for fiskeflåten, og regjeringen vil raskt se nærmere på spørsmålet om innføring av strukturkvoteordning i lukket gruppe med hjemmelslengde under 11 meter. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen allerede har sendt på høring spørsmålet om å reversere endringene som ble gjort i reglene for kystfiskeflåten tidligere i år, der det ble innført en utvidet avkortning ved strukturering. Disse medlemmer mener dette er positivt og viser videre til at regjeringen har vist handlekraft ved å igangsette prosesser som vil gi en ny kurs. Det vises spesielt til høring om instruks om administrerende redere og høring om unntak fra fylkesbinding ved generasjonsskifte.

Disse medlemmer viser til at sjømatnæringen, som en stor eksportnæring, er svært avhengig av en velfungerende samferdselssektor. Disse medlemmer merker seg at bevilgningene til vei og bane økes betydelig i statsbudsjettet for 2014, noe som er svært viktig for sjømatnæringens konkurransekraft.

3.3.2 Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke at sjømatnæringen er et satsingsområde i næringspolitikken, og av stor betydning for verdiskaping, sysselsetting og bosetting langs kysten. Disse medlemmer har ambisjoner om at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon og viser i den forbindelse til Meld. St. 22 (2012–2013) verdens fremste sjømatnasjon.

Det står klart for disse medlemmer at det som regjeringen Solberg kalte et vekstbudsjett er det motsatte av dette, også for fiskerinæringen. Ikke engang fiskerfradraget blir økt, slik regjeringen Stoltenberg II hadde lagt opp til i Prop. 1 S (2013–2014). Dette innebærer en skatteskjerpelse på 33 mill. kroner. Regjeringen Solberg fører en politikk for økte forskjeller, og det er tydelig at fiskere, bønder, alle med vanlig og lav inntekt, ikke får skattelettelser i motsetning til de med høyest inntekt og formue.

Disse medlemmer vil understreke at fiskeressursene, men også andre viltlevende marine ressurser og det tilhørende genetiske materialet, er fellesskapets eiendom. Disse medlemmer vil satse på de naturgitte fortrinn den lange kystlinja gir oss, sikre en bærekraftig forvaltning og en rettferdig fordeling av fiskeressursene. Verdiskapingen av våre felles fiskeressurser skal i størst mulig grad komme de fiskeriavhengige kystsamfunnene til gode. Fiskeflåten skal sikres rammebetingelser som legger til rette for økt samlet verdiskaping i Norge. Det må legges til rette for at mest mulig fisk kan bearbeides i Norge, og at foredlingsindustrien skal sikres stabil tilgang på råstoff hele året. Det er et politisk mål for disse medlemmer å opprettholde en variert fiskeflåte langs kysten og å legge til rette for en kontrollert strukturering i tråd med behovet for økt inntekt.

Disse medlemmer er derfor svært kritiske til kuttene overfor fiskerisektoren som regjeringen Solberg fremmer forslag om på neste års statsbudsjett, noe som underbygger at regjeringen Solberg har forlatt målet om at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon.

Disse medlemmer mener det er feilslått politikk å legge ned Fiskeri- og kystdepartementet som næringen og kystens eget departement. Når det i tillegg foreslås å redusere bevilgningene til Fiskeridirektoratet med 14,1 mill. kroner på neste års budsjett, vil det få store konsekvenser for fiskerinæringen.

Disse medlemmer viser til at også fiskerinæringen har blitt rammet av finanskrisa i Europa. Derfor foreslo regjeringen Stoltenberg at Stortinget skulle vedta en vekstpakke for hvitfisknæringen, med alt fra ekstraordinære markedsføringsmidler, ekstra midler til markedsarbeid gjennom NOFIMA, program for å bedre kvaliteten, ekstra midler til Mattilsynet (som gjør en viktig jobb ute i markedene med å dokumentere kvaliteten til norsk fisk) og ikke minst føringstilskudd og tilskudd til lineegning. Disse medlemmer er forundret over at regjeringen Solberg ikke vil iverksette vekstpakken.

Disse medlemmer vil understreke at fiskerinæringen er i en særstilling og påvirkes av tilgang på råstoff. Derfor var forslaget til regjeringen Solberg om å ta bort særreglene og endre permitteringsordningene uforståelige. At regjeringen ble presset til å gå tilbake til regjeringens Stoltenbergs politikk på dette feltet er bra, men det endrer likevel ikke på det faktum at Høyre og Fremskrittspartiet med dette forsøkte å slå beina under den landbaserte fiskeindustrien.

Disse medlemmer vil også understreke alvoret i at sikkerhetsopplæringen kuttes.

Disse medlemmer står fast på ambisjonene om at Norge skal ha videre vekst i produksjonskapasitet og verdiskaping i havbruksnæringen innenfor rammen av miljømessig bærekraft. Videre er det et mål å være en ledende internasjonal produsent og leverandør av akvakulturprodukter og -teknologi, være internasjonalt ledende på forskning, innovasjon og forvaltning innenfor havbruksområdet, og ha en havbruksnæring som står for bærekraftig og effektiv matproduksjon.

Disse medlemmer vil vise til viktigheten av å ha en havbruksnæring med en effektiv og robust arealstruktur som optimaliserer produksjon og ivaretar miljø og sykdomshensyn. De grønne konsesjonene som nå er utlyst var et godt tiltak i så måte, og er noe som disse medlemmer mener bør videreføres.

3.3.3 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at fiskeri- og havbruksnæringen er avgjørende for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Det er gledelig at en god norsk fiskeriforvaltning ført under skiftende regjeringer har gjort at fiskebestandene nå stort sett er høye. Dette medlem viser imidlertid til at den globale finanskrisen også har gitt ringvirkninger i Norge, særlig for eksportrettede næringer. Med en eksportandel på over 90 pst. er fiskeri- og havbruksnæringen direkte påvirket av endringer i kjøpekraften internasjonalt.

Dette medlem viser til at deltakerloven og fiskesalgslagsloven er viktige pilarer for å forvalte felles fiskeriressurser, og mener kvotesystemet må opprettholdes for å sikre en langsiktig og bærekraftig avkastning. Dette medlem mener det bør være et mål at mer av fisken blir videreforedlet i Norge, og viser til at frakt av fisk til Østen for bearbeiding og retur til markedet i Europa er både miljømessig feil og dårlig for distriktsarbeidsplasser knyttet til næringen.

Dette medlem mener det er viktig å rekruttere unge til å satse på fiskeri og havbruk. Både utdannelse og likeverdige vilkår med supplynæringen/annen sjøfart er viktig for å lykkes med det.

Dette medlem understreker at det må reageres strengt mot dumping av fisk og uriktig rapportering, samtidig som man legger til rette for levering av bifangst. Straffereaksjonene for forsettlig ressurskriminalitet må skjerpes.

Dette medlem viser til at bestander av villaks representerer betydelige verdier som næringsgrunnlag for rettighetshaverne og som grunnlag for turisme i en rekke lokalsamfunn. Villaksen er også en viktig kilde til rekreasjon og naturopplevelser. For oppdrettsnæringen utgjør livskraftige bestander av villaks både grunnlaget for dagens næring og en viktig genetisk ressurs for fremtidig utvikling.

Dette medlem ønsker en sterk oppdrettsnæring i Norge. En miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring er fullt mulig, og Norge har alle forutsetninger for å sørge for at oppdrettsnæringen blir verdensledende på miljø. Bærekraft er en forutsetning for at Norge skal være verdensledende på eksport av sjømat og bidra til å sikre økt verdiskaping langs kysten. Økonomisk bærekraft går hånd i hånd med miljømessig bærekraft, men dette medlem mener det er avgjørende at oppdrettsnæringen innen kort tid gjennomgår strukturelle endringer for å sikre bærekraft.

Dette medlem viser til regjeringens bærekraftstrategi fra 2009 der det legges vekt på fem hovedområder der oppdrettsindustrien påvirker miljøet: genetisk påvirkning og rømming, sykdom, forurensning og utslipp, arealbruk og bruken av fôr. De fem hovedområdene har vært problemområder siden oppstarten av oppdrettsindustrien, og selv om det de siste årene har vært en betydelig fremgang, er dette medlem fremdeles bekymret for at næringen ikke er bærekraftig. Dette slås også fast i Riksrevisjonens rapport Dokument 3:9 (2011–2012)

Dette medlem mener at lukkede oppdrettsanlegg eller tilsvarende teknologi i sjø kan ivareta både næringsutvikling og kravet om en miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring, og at en eventuell fremtidig kapasitetsøkning for eksempel kan forbeholdes dem som driver lukkede anlegg eller anlegg med tilsvarende sikkerhetsnivå. Dette medlem viser til at lukkede anlegg allerede er i drift i Kina og Canada. Lukkede systemer kan bidra til å redusere problemene med rømming og sykdoms- og parasittspredning.

Dette medlem mener det ikke bør innvilges nye oppdrettskonsesjoner før lakselusproblemene og rømningene er under kontroll. Dette medlem peker på at det er et faktum at større og tettere oppdrettsenheter og dårligere lokaliteter utgjør større risiko for rømming og spredning av lakselus, og gjør at det må utvikles ny kunnskap, forbedret teknologi samt mer robuste operasjoner for å mestre lusesituasjonen og forhindre rømming i fremtidens lakseoppdrett.

Dette medlem mener at Norge har alle forutsetninger for å sørge for at oppdrettsnæringen blir verdensledende på miljø. For å oppnå det må regjeringen legge frem en plan for langsiktige, strukturelle endringer i reguleringen av oppdrettsnæringen. Næringen må kontrolleres og stilles krav til på samme måte som tidligere SFT, nå Miljødirektoratet, gjør overfor landbasert industri.

3.3.4 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre fremmer et eget alternativt statsbudsjett for 2014, jf. Innst. 2 S (2013–2014). Venstres alternative statsbudsjett tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Konkrete endringer i Venstres alternative budsjett på rammeområde 10 i forhold til disse dokumentene følger av tabellen under og under de ulike kapitler og poster i denne innstilling.

Dette medlem viser til at Norge med vår lange kyststripe og fem ganger så mye hav som land, rår over store fornybare ressurser. Klarer vi å utnytte disse optimalt, har vi potensial for en verdiskaping som kan være større og mer varig enn oljeinntektene. Med gode rammevilkår kan sjømatnæringene sikre vekst og inntektsgrunnlag langs hele kysten vår. Norge har innen fiskeri, havbruk og marin bioteknologi et stort konkurransefortrinn ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet gjennom generasjoner, og gjennom målrettet forskning. Dette medlem vil utvikle en sjømatpolitikk som sikrer en konkurransedyktig og allsidig sjømatnæring.

Dette medlem mener det er en forutsetning at Norge gjennom en aktiv handelspolitikk får redusert sine handelshindringer. Regelverket innenfor alle deler av sjømatsektoren må forenkles kraftig, og ha som hovedmål å sørge for miljøvennlig, bærekraftig forvaltning og lokal verdiskaping.

Dette medlem er av den oppfatning at den tradisjonelle fiskerinæringen skal reguleres gjennom kvotebestemmelser slik at langtidsbeskatningen ikke er større enn det økologisk bærekraftige. Det må reageres strengt på overtredelser og andre former for juks med disse kvotene. Norge må i internasjonale forhandlinger være en pådriver for å få et mer bærekraftig fiske. Fastsetting av kvoter må så langt som mulig bygge på økosystemforvaltning, slik at beskatning av en art ikke truer langtidsutbytte fra andre arter. Internasjonale avtaler og effektiv kontroll må sikre den økologiske balansen i Barentshavet og Nordsjøen.

Dette medlem er positiv til at det åpnes for en vekst i havbruksnæringen som tar høyde for årlig antatt vekst i markedene, og mener at veksten i havbruksnæringen bør fordeles mellom vekst i form av nye konsesjoner og vekst i konsesjonsvolum (MTB).

En vekst via økning i konsesjonsvolumet vil bidra til at næringen med lave kostnader kan realisere veksten, og vil således bidra positivt sett i lys av finansuroen som også har preget Norge de siste årene. Dette medlem mener at en vekst via økning i konsesjonsvolumet vil bidra positivt i forhold til at de mest bærekraftige lokaliteter blir bedre nyttiggjorte. En økning i konsesjonsvolumet vil for den enkelte oppdretter kun bli realisert hvis oppdretteren har tilgang til lokaliteter som har bærekraft for en økt produksjon. Dette medlem mener en slik justering i konsesjonspolitikken vil bidra positivt med å utvikle havbruksnæringen i en mer bærekraftig retning.

Dette medlem mener at veksten i næringen, bør følge føre-var-prinsippet slik at man kan ha kontroll over sykdomsutbrudd, rømming og spredning av torskelus. Det bør stilles strenge krav til lokalisering av oppdrettsanleggene, for å hindre at de lokale kysttorsk-stammene kan rammes av sykdom eller blandes genetisk med oppdrettstorsken, slik vi har sett altfor mange eksempler på knyttet til laksenæringen. Dette medlem vil i så måte vise til forslag om totalt 40 mill. kroner til ulike tiltak knyttet til bevaring av villaksstammen i Venstres alternative statsbudsjett for 2014, jf. Innst. 2 S (2013–2014).

Dette medlem mener at nettolønnsordningen for sjøfolk medfører at arbeidskraften forsvinner fra fiskeflåten og over til øvrig skipsfart på grunn av regjeringens forskjellsbehandling mellom ansatte på fartøy som kommer inn under nettolønnsordningen og ansatte på fiskefartøy. Dette medlem er uenig i en slik politikk og vil avvikle nettolønnsordningen.

Dette medlem viser til at den forrige regjeringen har satset kraftig på oljeleting gjennom seismiske undersøkelser i sårbare havområder de siste årene. Dette medlem er derfor svært fornøyd med avtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene der det entydig slås fast at det ikke skal være petroleumsvirksomhet i de sårbare områdene utenfor Lofoten, Vesterålen, Senja, Møreflaket, Jan Mayen og i iskanten de kommende fire årene.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 10, Fiskeri i Venstres alternative statsbudsjett for 2014, jf. Innst. 2 S (2013–2014):

Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 15. november 2013. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for den avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett får flertall. Dette medlem er spesielt glad for at forslaget om en kraftig innstramming når det gjelder permittering i fiskeindustrien reverseres.

3.3.5 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10 presentert.

Tabellen viser budsjettforslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S (2013–2014), og primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre, slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

3.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 10

Komiteen viser til Prop. 1 S (2013–2014) og Innst. 2 S (2013–2014) og har ingen merknader.

3.4.1 Kap. 917 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 374 160 000 på kap. 917.

Komiteen viser til at Fiskeridirektoratet er det sentrale rådgivende og utøvende forvaltningsorganet for fiskeri- og havbruksnæringen. Komiteen har merket seg at de faglige oppgavene i Fiskeridirektoratet er fordelt på tre virksomhetsområder; havressursforvaltning, havbruksforvaltning og marin arealforvaltning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen foreslår å legge opp til en generell effektivisering av Fiskeridirektoratets virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at regjeringen foreslår å redusere driftsbevilgningen til Fiskeridirektoratet med 9,1 mill. kroner. Disse medlemmer merker seg videre at det i budsjettforliket med Venstre og Kristelig Folkeparti er enighet om å kutte ytterligere 5 mill. kroner i driftsbevilgningene til Direktoratet. Disse medlemmer er overrasket over dette store kuttet, og viser til at Fiskeridirektoratets hovedmål er å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine resurser og marint miljø. Disse medlemmer har ikke fått klarlagt hvilke forenklingstiltak eller effektiviseringstiltak som skal gjennomføres allerede i 2014. Disse medlemmer mener det store kuttet ikke kan sees på en annen måte enn en forsterking av todelingen av norsk næringsliv og Norges oljeavhengighet på bekostning av bl.a. å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine resurser og marint miljø. Disse medlemmer støtter ikke dette kuttet, og er bekymret for hvordan dette vil påvirke direktoratets mulighet til å gjøre viktige oppgaver knyttet til ressurskontroll og ressursforvaltning.

Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev til komiteen datert 25. november 2013, der det bekreftes at den foreslåtte reduksjonen av driftsbudsjettet vil kunne berøre Fiskeridirektoratets ressurskontroll og ressursforvaltning.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 366 380 000 på post 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at bevilgningen til post 1 Driftsutgifter reduseres med 5 mill. kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november 2013.

3.4.2 Kap. 3917 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 476 105 000 på kap. 3917.

Komiteen viser til at det er lyst ut 45 grønne oppdrettskonsesjoner høsten 2013, hvorav 30 konsesjoner med fast vederlag på 10 mill. kroner per konsesjon. De resterende 15 oppdrettstillatelsene skal tildeles etter en lukket budrunde.

Det anslås at hoveddelen av vederlagene for konsesjonene blir innbetalt i 2014.

Komiteen viser til at det i Prop. 1. S Tillegg 2 (2012–2013) ble lagt til rette for 45 nye såkalte «grønne konsesjoner». Komiteen viser til at hensikten med de grønne konsesjonene var å skaffe til veie ny teknologi som kan bidra til å løse dagens miljøproblem i oppdrettsnæringen. Komiteen understreker viktigheten av at regjeringen følger opp med en strategi for hvordan ny teknologi skal implementeres i eksisterende produksjon.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener det ikke er rom for produksjonsvekst basert på åpne merder uten utbedring med teknologiske løsninger for å hindre lakselus eller rømming.

Disse medlemmer peker på behovene for å løse problemene med lakselus i åpne merder, og mener arbeidet med ny teknologi og nye driftsformer må stimuleres og intensiveres. Disse medlemmer mener det er viktig særlig å ha fokus på lukkede anlegg i sjø eller tilsvarende teknologiske løsninger, og særskilt følge opp pågående produksjon i slike anlegg med tanke på en generell teknologiutskifting i norsk oppdrettsindustri.

3.4.3 Kap. 919 Diverse fiskeriformål

Det foreslås bevilget kr 231 140 000 på kap. 919.

Post 60 Tilskudd til kommuner

Det foreslås bevilget kr 180 000 000 på post 60.

Komiteen merker seg at for å styrke havbruksnæringens bidrag lokalt foreslår regjeringen å følge opp intensjonen i Meld. St. 22 (2012–2013) Verdens fremste sjømatnasjon, om å la deler av konsesjonsvederlaget tilfalle kommunene.

Komiteen viser til at i forbindelse med de 45 nye grønne oppdrettskonsesjonene foreslår regjeringen at vertskommuner for nye oppdrettstillatelser skal tildeles en andel på 40 pst. av de totale inntektene. Av de 45 konsesjonene tildeles 30 av disse med et fast vederlag på 10 mill. kroner pr. konsesjon. De resterende 15 oppdrettstillatelsene skal tildeles etter en lukket budrunde. Dersom inntektene pr. konsesjon blir større i denne auksjonen, vil kommunene få en større del av gevinsten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at spørsmålet om arealavgift for oppdrettsnæringen skal utredes. Flertallet er av den oppfatning at en slik utredning må være målrettet og konsentrere seg om hvordan kommunene skal få en langsiktig og stabil andel av verdiskapningen knyttet til havbruk. Alle berørte parter inkludert organisasjonen Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK) bør være representert i utvalgsarbeidet. Flertallet viser til at både næringen og de berørte kommunene er enige om at en slik avgift kan være viktig for å sikre at kommunene skal få sin andel av verdiskapningen. Flertallet understreker at en ev. arealavgift må innrettes slik at den ivaretar små oppdrettere.

Post 72 Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere

Det foreslås bevilget kr 7 000 000 på post 72.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det legges opp til en redusert bevilgning. Forslaget innebærer at det ikke lenger gis tilskudd til repetisjonskurs og reisestøtte, men at støtten til grunnkurs videreføres.

Flertallet viser til at reisetilskuddet som ble innført sommeren 2013 har et begrenset omfang og at repetisjonskursene som skal gjennomføres hvert 5. år, er langt mindre kostbart enn grunnkurset som nye fiskere må gjennomføre. Flertallet er tilfredse med at grunnkurset fortsatt skal dekkes innenfor denne ordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at tilskuddet gis som en refusjon til opplæringssentre langs kysten, og at kuttet på 7,2 mill. kroner medfører at det ikke lenger gis tilskudd til repetisjonskurs og reisestøtte. Disse medlemmer vil understreke at fiskerne har en farlig arbeidsplass og at deler av næringen også har utfordringer knyttet til lønnsomhet. Kutt i sikkerhetsopplæringen er derfor feilslått politikk.

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknad under post 75 under hvor det framgår at dette medlem er kritisk til regjeringens mange foreslåtte kutt når det gjelder fiskerisektoren, inkludert et kutt på 7,1 mill. kroner til sikkerhetsopplæring for fiskerier.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 39 000 000 på post 75.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at satsing på føringstilskudd og et godt utbygd nett av mottaksstasjoner er avgjørende for å opprettholde en differensiert flåtestruktur. Uten dette vil det mange steder være umulig å være bosatt for yrkesfiskere med små båter, og det vil igjen føre til at verdifulle fiskeressurser ikke blir utnyttet. Vi har i mange år sett en utvikling med nedleggelse av stadig flere fiskeindustribedrifter, og denne trenden frykter vi vil fortsette. For å snu denne utviklingen er både føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner særdeles viktig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at behovet for føringstilskuddet enkelte steder er stort. Det er derfor svært alvorlig når regjeringen Solberg reduserer føringstilskuddet med 10 mill. kroner. Disse medlemmer viser også til møtet næringskomiteen hadde med Råfisklaget den 21. november 2013, der nettopp behovet og viktigheten av føringstilskuddet ble fokusert på. Disse medlemmer støtter dette synspunktet, og foreslår at det bevilges 10 mill. kroner til føringstilskuddet, i tråd med regjeringen Stoltenberg IIs forslag.

Disse medlemmer vil understreke at det er dokumentert at linefanget fisk har best kvalitet. Dette er understøttet bl.a. av forskning fra Nofima. På bakgrunn av markedssituasjonen og de høye utgiftene til linedrift foreslo regjeringen Stoltenberg II å gjeninnføre lineegnetilskuddet med 18 mill. kroner på neste års budsjett, for å stimulere til mer linefanget fisk av beste kvalitet. Regjeringen Solberg fjerner også dette tilskuddet, uten å komme med andre kortsiktige forslag til stimulering av kvalitet. Disse medlemmer ser det som svært uheldig.

Komiteens medlem fra Venstre foreslo derfor at bevilgningene til «Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene» økes med 25 mill. kroner utover det opprinnelige forslaget i statsbudsjettet fra regjeringen Stoltenberg II i Venstres alternative statsbudsjett for 2014, jf. Innst. 2 S (2013–2014). Dette medlem er skuffet over at den nye regjeringen har foreslått å kutte 28 mill. kroner i denne ordningen. Det føyer seg inn i en rekke kutt fra den nye regjeringen mot fiskerisektoren, noe dette medlem er imot. Det gjelder f.eks. kutt med 7,1 mill. kroner i ordningen med tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere og kutt i tilskuddet til NOFIMA på 10 mill. kroner til markedsarbeid med torsk. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2014, jf. Innst. 2 S (2013–2014) hvor det foreslås å reversere disse kuttene.

Post 79 Informasjon ressursforvaltning, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 930 000 på post 79.

Nofima

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at bevilgningen til Nofima økes med 3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2013, til infrastrukturstøtte. Innen Nofimas virksomhet utføres det med dagens aktivitet prosjekter innenfor industri- og markedsrettet forskning, dette innebærer blant annet forskning innen kvalitet og levendelagring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser alvorlig på at regjeringen avvikler tiltakspakken for torskenæringen, og at den foreslåtte økningen til Nofima på 10 mill. kroner dermed reverseres. Midlene var øremerket med 5 mill. kroner til å styrke det strategiske markedsarbeidet for hvitfisk, og 5 mill. kroner til forsering av arbeid med fangsthåndtering og levendelagring. Disse medlemmer vil understreke at dette ikke viser vilje fra regjeringen til å satse på kvalitetsfremmende tiltak i fiskerinæringen.

Disse medlemmer viser til at finanskrisen i Europa har svekket vårt viktigste eksportmarked for fisk. I en tid da prisen på fisk er lav er det viktig å komme inn på nye markeder, og Mattilsynet spiller en viktig rolle i denne forbindelse. Det er derfor uheldig at regjeringen Solberg velger å ikke sette inn tiltak på dette feltet, og at det kuttes i bevilgningen til Mattilsynet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2014, jf. Innst. 2 S (2013–2014) hvor Venstre foreslo å øke bevilgningene til Nofima med 10 mill. kroner ut over bevilgningsforslaget i Prop. 1 S (2013–2014). Hensikten med forslaget var å bidra til tiltak for å gjøre oppdrettsnæringen mer miljøvennlig. Dette medlem merker seg videre at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås å redusere bevilgningen til Nofimas markedsarbeid for torsk med 10 mill. kroner. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor dette kuttet ble foreslått reversert.

3.4.4 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 10 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 43 femte ledd kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 10