Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf Leirstein, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til den fremlagte Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) om statsbudsjettet for 2014.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at beredskapen i Norge må styrkes, grunnbemanningen i politiet heves og sammenhengen i strafferettskjeden prioriteres. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil bygge sin politikk på den enkeltes behov for trygghet i hverdagen. For å oppnå dette er vi avhengige av et tilstedeværende og effektivt politi, rask og rettssikker straffesaksbehandling og strafferettslige reaksjoner som sender helt klare signaler om at uønsket adferd ikke tolereres. Disse medlemmer mener at dømte gjennom soning eller annen straffegjennomføring må gis reell mulighet til å leve et liv uten kriminalitet. Disse medlemmer mener at regjeringens endringsforslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), avtalen mellom samarbeidspartiene og omprioriteringene i justiskomiteen, ivaretar dette på en god måte.

Disse medlemmer mener et sterkt nærpoliti er avgjørende for å skape mer trygghet i samfunnet. Politiet må rustes opp for å møte fremtidens kriminalitetsutfordringer. Disse medlemmer er tilfredse med at regjeringen øker bevilgningene til politiet. Dette vil bidra til mer synlig politi. Det er behov for en økning av antallet politiutdannede og sivilt ansatte, for å frigjøre politikraft til politiets kjerneoppgaver og bidra med spesialkompetanse innen prioriterte områder. Disse medlemmer anser det som viktig at det er midler til å ansette de nyutdannede fra Politihøgskolen i politiet.

Disse medlemmer er tilfredse med at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til domstolene. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å se helheten i straffesakskjeden. Antallet restanser har økt i flere domstoler de siste årene. Dette mener disse medlemmer er bekymringsfullt og er derfor positive til at budsjettet legger opp til å styrke kapasiteten i domstolene.

Disse medlemmer er positive til regjeringens strakstiltak som vil føre til en frigjøring av totalt 88 fengselsplasser. Det foreslås å bevilge økte midler til å utvide soningskapasiteten med 70 nye plasser innenfor eksisterende fengsler, hvorav 50 ved bruk av dublering. Disse medlemmer mener dublering fremstår som nødvendig, gitt dagens situasjon, for at kriminalomsorgen skal kunne stille et tilstrekkelig antall varetektsplasser til disposisjon for politiet. I tillegg mener disse medlemmer det er positivt at det foreslås økte bevilgninger til soningsgjennomføring i institusjon. Dette vil frigjøre 18 fengselsplasser, samtidig som tiltaket vil kunne ha en positiv effekt på kriminelle med rusproblemer. Disse medlemmer vil også understreke viktigheten av bevilgningsøkningen til de frivillige organisasjonene.

Disse medlemmer mener den nasjonale beredskapskapasiteten må styrkes. Disse medlemmer er opptatt av økt oppmerksomhet innen hele beredskapsfeltet. Derfor mener disse medlemmer at regjeringens forslag om styrking av Sivilforsvaret, døgnoperativt sivilt situasjonssenter i Justis- og beredskapsdepartementet, økt bevilgning til Hovedredningssentralen, styrking av Kripos og PST, samt økt bemanning i Beredskapstroppen, vil bidra til å styrke samfunnets beredskap.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet løfter frem kapittel 1 i Prop. 1 S (2013–2014), som omtaler de overordnede linjer i verdigrunnlag og politisk utgangspunkt på det justispolitiske området.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at trygge nærmiljøer gir trygge familier og trygge barn. Det er en kjensgjerning at mange i dag kjenner på utrygghet på grunn av økende vold og kriminalitet. Mye kunne vært unngått gjennom forebyggende arbeid i nærmiljøet og tidlig innsats overfor unge i risikosonen. Dette medlem mener at arbeidet for å sikre trygge gater og nærmiljø, samt bekjempelse av hverdagskriminaliteten, må prioriteres. I denne sammenheng vil nærpoliti som er synlig, være en viktig faktor. Politiet må gis gode rammevilkår slik at de kan utføre det samfunnsoppdraget som de er satt til. Målstyringen i politiet må bidra til at vi får et bedre politi, og ikke det motsatte. Henleggelsesprosenten i saker som omhandler vold i nære relasjoner, er svært høy. Dette medlem vil derfor påpeke viktigheten av å prioritere etterforskning av vold i nære relasjoner og overgrep mot barn. Dette medlem mener også det er behov for en støtteordning for frivillige organisasjoner som arbeider med offeromsorg, slik som Stine Sofies Stiftelse. Organisasjoner som yter omsorg og hjelp for offer og pårørende gjør en viktig jobb.

I lys av terrorangrepet Norge ble utsatt for i 2011, viser dette medlem til at det har kommet frem at det foreligger et forbedringspotensial i samvirke mellom nødetatene. Dette medlem viser til at samtrening mellom politiet, Forsvaret og andre nødetater er viktig for å bekjempe terrorisme og annen grov kriminalitet. Politiet må settes i stand til å kunne forebygge kriminalitet, samt avdekke og etterforske kriminalitet, i tillegg til å sikre god beredskap.

Dette medlem viser til at domstolene sliter med et betydelig etterslep etter mange år med nedprioritering. Saksmengden i domstolene har økt markant de siste årene, både når det gjelder sivile saker og straffesaker, uten at dette i tilstrekkelig grad har blitt fulgt opp i budsjettene gjennom økte bevilgninger. Resultatet av dette blir lengre saksbehandlingstid, som igjen betyr vondere rettsprosesser for ofrene og mindre rettssikkerhet for den enkelte. Dette medlem vil understreke viktigheten av at domstolene får et betydelig løft de kommende årene for å sikre balanse i straffesakskjeden.

Dette medlem viser til at kapasiteten i kriminalomsorgen er tilnærmet sprengt. Det er derfor svært viktig å utvide den med flere soningsplasser, både for å få på plass flere varetektsplasser, men også ordinære fengselsplasser. Dette medlem viser til at det er viktig å ha en helhetlig tilnærming til alle delene av straffesakskjeden for å oppnå balanse og hindre restanse.

Dette medlem viser til at tilbakefallsraten er urovekkende høy for domfelte etter endt soning. Det må derfor til enhver tid vurderes hvilket innhold soningen skal ha, slik at den innsatte får mulighet til å få en ny sjanse etter endt soning og bryte med det kriminelle løpet. Dette medlem vil understreke det viktige arbeidet for å tilbakeføre tidligere innsatte til samfunnet som skjer i regi av frivillige organisasjoner. Samvirke mellom offentlige instanser og ideelle organisasjoner må sikres gode kår.

Dette medlem viser til at politiet har et betydelig investeringsbehov når det gjelder IKT. Det er viktig at politiet får en IKT-satsing for å effektivisere politiets arbeid, og ikke minst at straffeloven av 2005 kan bli satt i kraft.

Dette medlem mener til slutt at både studentrettshjelpstiltak og andre frivillige organisasjoner gjør en viktig jobb for personer som ikke har tilgang til juridisk bistand fra annet hold. Fri rettshjelp er med på å bidra til at rettssikkerheten til den enkelte som ikke har midler selv, kan bli ivaretatt. Dette medlem vil påpeke viktigheten av arbeidet som blant annet Gatejuristen gjør, for mennesker som har store rusproblemer og som ikke har mulighet til selv å ivareta sine rettigheter og forpliktelser. Frivillige organisasjoner må sikres gode kår for å skape forutsigbarhet, slik at de kan bruke tiden sin på å hjelpe mennesker i nød i stedet for stadig å søke etter midler. Organisasjoner som viser gode resultater må derfor gis større forutsigbarhet.

Dette medlem viser til forslaget om bruk av dobbeltrom i norske fengsel som et midlertidig tiltak for å øke kapasiteten i kriminalomsorgen. Dette medlem vil understreke at det må foreligge strenge krav til hvilke fanger som kan dele rom. Dette for å ivareta sikkerheten til både innsatte og ansatte. I tillegg vil dette medlem poengtere at ordningen kun skal være av midlertidig karakter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet bygger videre på den vellykkede politikken til den rød-grønne regjeringen, og legger den rød-grønne regjeringens forslag til budsjett for 2014 til grunn i det felles budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti for 2014. Siden den rød-grønne regjeringen la frem sitt forslag til budsjett, har det økonomiske handlingsrommet økt. Det økte handlingsrommet skyldes endrede anslagsestimater i regelstyrte ordninger, basert på oppdaterte tall ved fremleggelse av regjeringens tilleggsproposisjon. I tillegg har regjeringen lagt til grunn økt utbytte fra statlige selskaper og enkelte kutt i driftsbudsjettene til departementene og enkelte underliggende etater. Til tross for svært begrenset tid til å vurdere disse endringene og et fravær av mulighet til å stille regjeringen spørsmål i etterkant av budsjettforliket, velger disse medlemmer likevel å disponere de frigjorte midlene, i den tro at regjeringen har foretatt en kvalitetssikret vurdering av effektene.

Disse medlemmer velger innenfor de frigjorte midlene, men uten å gå inn på regjeringens økte oljepengebruk, å støtte en rekke ekstrasatsinger innen blant annet lærerløft, rus og psykiatri, jernbane, rentekompensasjon for fylkesveier og Intercity. På justisfeltet støtter disse medlemmer helt konkret 100 mill. kroner mer til politi og 15 mill. kroner mer til beredskap.

Komiteen merkar seg at bemanninga i Høgsterett utgjorde 20 høgsterettsdommarårsverk og 38 andre årsverk per 1. mars 2013. Komiteen vil vise til at ein i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2013 styrka bemanninga i Høgsterett med tre utgreiingsstillingar, tilsvarande 0,8 mill. kroner i 2013. Komiteen vil understreke at behovet er varig, og at løyvinga derfor foreslåast vidareført i 2014 med 2,4 mill. kroner (heilårseffekt). På bakgrunn av dette vil komiteen vise til at det vert foreslått å auke løyvinga på kap. 61 post 1 med 2,4 mill. kroner.

Komiteen vil vidare vise til at det planleggast å etablere ei permanent tryggleiks- og åtgangskontroll i Høgsteretts hus, og at det for 2014 i Prop. 1 S (2013–2014) foreslåast ei auke i løyvinga på 4,7 mill. kroner.

Komiteen vil vise til at det vert foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2014 får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 61 post 1 mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3061 post 3, jf. forslag til vedtak i Prop. 1 S (2013–2014).

Komiteen vil vise til at det foreslåast ei løyving under posten på 93,2 mill. kroner.

Komiteen viser til budsjettforslaget og slutter seg til dette. Komiteen understreker den viktige rollen som Justis- og beredskapsdepartementet har fått som fast lederdepartement i sivile nasjonale kriser, av kongelig resolusjon 15. juni 2012.

Komiteen viser til endringene i departementsstruktur som gjennomføres av regjeringen. Som følge av dette overføres ansvaret for selskapslovgivningen til nærings- og fiskeriministeren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at dette er en viktig synliggjøring av sammenhengen mellom selskapslovgivningen og næringspolitikken.

Flertallet mener økt forskningsinnsats innen IKT-sikkerhet er viktig for å videreutvikle fagmiljøene, samt sikre kompetanse og innovasjon i Norge. Flertallet mener et nært samarbeid mellom akademia, private selskaper og offentlige aktører bidrar til å styrke arbeidet med sikkerhet og beredskap. Flertallet viser til departementets presisering om at tildeling av forskningsmidler innen IKT-sikkerhet til Høgskolen i Gjøvik gjelder for 2014, og at tildelingen av forskningsmidler for senere år vil vurderes årlig.

Komiteen vil understreke at budsjettmidlene på justisområdet i størst mulig grad må fordeles til den ytre tjenesteproduksjonen, slik at minst mulig brukes til administrasjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, ønsker på denne bakgrunn å kutte midlene til Justis- og beredskapsdepartementet med 3,8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteen imøteser regjeringens arbeid for å sikre at økningene i justissektoren medfører forbedrede resultater og økt kapasitet i etatene.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Komiteen vil vise til at bemanninga ved tingrettane utgjorde 367 dommarårsverk, 136 dommarfullmektigårsverk og 676 andre årsverk per 1. mars 2013. Vidare vil komiteen vise til at bemanninga ved lagmannsrettane utgjorde 170 dommarårsverk og 105 andre årsverk per 1. mars 2013.

Komiteen mener balanse i straffesakskjeden er av avgjørende betydning for en god og effektiv justispolitikk.

Komiteen viser til at ny teknologi forenkler og effektiviserer driften av landets domstoler. Komiteen bemerker samtidig at regelverket for å gjennomføre rettsmøter på videolink må være praktiserbart, og utøves så likt som mulig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at domstolene de siste årene har opparbeidet seg betydelige restanser som følge av underbemanning. Manglende tilførsel av driftsmidler til landets domstoler har innvirket negativt på domstolenes evne til å ivareta sitt samfunnsoppdrag. Flertallet understreker at raskere behandlingstid og økt kapasitet bidrar til en effektiv og balansert straffesakskjede. Flertallet er derfor positiv til at bevilgningen til domstolene øker med 10 mill. kroner sammenliknet med Gul bok 2014, og viser til at bevilgningsøkningen antas å gi rom for 11 dommere og syv saksbehandlere. Flertallet ønsker også å styrke domstolene med ytterligere 5 mill. kroner, totalt 15 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014, for å bedre saksavviklingen. Flertallet vil påpeke at regjeringen må prioritere domstolene i tiden fremover for å hindre store restanser og dermed sikre balanse i straffesakskjeden. Flertallet viser til at bevilgningen ble redusert med 3,6 mill. kroner i Gul bok 2014, og er glad for at kuttet nå reverseres for å sikre domstolenes mulighet til en raskere og bedre saksavvikling.

Flertallet har merket seg at det i Prop. 1 S (2013–2014) Tillegg 1 foreslås at etablering av sikkerhets- og adgangskontroll i Oslo tingrett ikke gjennomføres i 2014. Disse midlene foreslås benyttet på å øke bemanningen i domstolene i stedet, samt på økt politikraft. Flertallet ser positivt på bemanningsøkningen i domstolene, og imøteser at departementet kommer tilbake med et helhetlig forslag til sikkerhetstiltak i landets domstoler.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet merkar seg at det i Prop. 1 S (2013–2014) vert foreslått å auke løyvinga med 33,3 mill. kroner til etablering av tryggleiks- og åtgangskontroll i Oslo tingrett. Desse medlemene vil understreke at dette er svært viktig for å styrke tryggleiken i tinghuset i Oslo. Desse medlemene vil vise til at det foreslåast ei løyving under denne posten på totalt 1 778,6 mill. kroner og viser elles til omtale av dei enkelte løyvingane i Prop. 1 S (2013–2014).

Desse medlemene merkar seg at regjeringa føreslår å redusere heile løyvinga til sikkerheits- og åtgangskontroll i Oslo tingrett med 33,3 mill. kroner. Dette meiner desse medlemene er svært uheldig.

Komiteen vil vise til at løvyingane under denne posten dekker utgifter som etter rettsgebyrlova er inkludert i rettsgebyret, jf. kap. 3410. Komiteen merkar seg at på bakgrunn av rekneskapstal og forventa utvikling, vert det foreslått å auke løvyinga med 3 mill. kroner.

Komiteen vil vise til at det foreslåast ei løyving under posten på 20,7 mill. kroner.

Komiteen vil vise til at dette kapitlet i hovudsak omfattar inntekter knytt til gebyrpliktige oppgåver etter rettsgebyrlova, inkludert gebyr for behandling av forliksklage.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til straffeprosessloven § 436 første ledd første og annet punktum, som lyder:

«Blir siktede dømt eller mortifikasjon gitt i offentlig sak, bør siktede i regelen pålegges å erstatte staten nødvendige omkostninger ved saken. Særlig bør en siktet som kan bebreides for under forfølgningen å ha opptrådt slik at omkostningene blir høyere enn ellers nødvendig, pålegges å erstatte meromkostningene.»

Flertallet bemerker at domstolenes praktisering av denne bestemmelsen er varierende, og at inntektspotensialet her kan være større enn dagens inntektsnivå. Flertallet imøteser en vurdering fra departementet om hvorvidt denne regelen kan praktiseres i mer utstrakt grad. Flertallet bemerker det samme for Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, for begjæringer som ikke fører frem. Et større omkostningsansvar for begjæringer som ikke fører frem, kan også bidra til en mer kritisk vurdering av om begjæringer bør fremmes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at en større grad av omkostningsansvar for begjæringen som ikke fører frem, kan gi uheldige bivirkninger. Disse medlemmer mener at muligheten for å begjære gjenopptakelse av saker er en viktig del av rettssystemet, og at denne muligheten ikke bør begrenses for mye. Disse medlemmer mener at risikoen for å måtte betale omkostninger i verste fall kan bidra til å svekke gjenopptakelse som institutt. Disse medlemmer ber om at et slikt utvidet ansvar utredes før det gjennomføres.

Komiteen vil vise til at løyvinga på posten dekker inntekter frå gebyrpliktige oppgåver i domstolane i høve til tvistesaker, skjønn, skifte, konkurs m.m. Komiteen vil vidare vise til at det foreslåast ei løyving under posten på 191 mill. kroner.

Komiteen vil vise til at posten dekker refusjonar som brutto inntektsførast ved domstolane i fyrste instans og lagmannsretten, bl.a. refusjonar etter avrekning av energiutgifter m.m.

Komiteen vil vidare vise til at det foreslåast ei løyving under posten på 1,7 mill. kroner.

Komiteen vil vise til at Domstoladministrasjonen, heretter forkorta DA, har det administrative ansvaret for dei alminnelege domstolane, Finnmarkskommisjonen, Utmarksdomstolen for Finnmark og jordskiftedomstolane.

Komiteen vil vise til at løyvinga dekkjer alle ordinære driftsutgifter ved DA. Bemanninga utgjorde 83 årsverk per 1. mars 2013.

Komiteen vil vise til at det vert foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2014 får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 411 post 1 mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3411 post 3, jf. forslag til vedtak i Prop. 1 S (2013–2014).

Komiteen vil vidare vise til at det foreslåast ei løyving under posten på 73,9 mill. kroner.

Komiteen mener det er positivt at saksbehandlingstiden i jordskifterettene har gått ned i perioden 2006–2012. Samtidig ser komiteen at restansene øker, med påslag i saksbeholdningen på over 14 pst. de 2 siste årene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at dette er et utviklingstrekk som de siste årene dessverre har vært en generell tendens i det norske rettssystemet. På denne bakgrunn mener flertallet det er positivt at regjeringen nå anerkjenner og arbeider med å løse domstolenes utfordringer.

Komiteen merker seg at jordskiftedomstolene har hatt rekrutteringsutfordringer. Det er i denne sammenheng positivt av utdanningsmonopolet ved Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB) nå er opphevet. Komiteen merker seg jordskiftedomstolenes utfordringer, og vil følge nøye med på utviklingen fremover.

Komiteen viser til at rekrutteringen til jordskiftedomstolene over tid har vært krevende. Regjeringen valgte i 2012 å øke bevilgningene med 10 mill. kroner for å styrke lønnen til jordskiftedommene for å få ansatt folk i utlyste stillinger. Komiteen viser til at dette har bedret situasjonen, og det er nå flere som søker på dommerstillinger i jordskifteretten. Komiteen mener at en bør følge situasjonen videre for å sikre at lønnsnivået i jordskiftedomstolene forblir konkurransedyktig med tilsvarende sektorer.

Videre er komiteen positiv til samlokaliseringen som finner sted ved en rekke av landets jordskiftedomstoler. Dette er en positiv og ønskelig utvikling. En spredt domstolstruktur reflekterer ikke nødvendigvis dagens utfordringer, da en økning av videooverføringsutstyr i domstolene og en moderne infrastruktur bidrar til å korte ned avstander. Samtidig vanskeliggjør en for desentralisert struktur utvikling av brede fagmiljøer, parallelt med at jordskiftedomstolene ser en tendens til at sentralisering virker positivt på rekrutteringen av kompetent personell.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at behovet for strukturendringar ikkje er stort i jordskifterettane. Denne medlemen viser til at jordskiftedomstolane arbeider ute på den enkelte eigedom, og at rettsmøte blir heldt i bygda eller kommunen der eigedomen ligg. Store avstandar aukar derfor det offentlege sine kostnadar ved lengre reisetid og høgare reisekostnader. Denne medlemen meiner at dagens struktur sikrar lokal forankring og god forståing av lokal rettskultur.

Komiteen viser til at ny jordskiftelov (jordskiftelova 21. juni 2013 nr. 100) er vedtatt iverksatt 1. januar 2016. Komiteen har forventninger til at dette skal bidra til gode tjenester for grunneiere over hele Norge. Komiteen vil videre påpeke at det er viktig at jordskiftedomstolene blir satt i stand til å ta den nye loven i bruk på en god måte fra 2016. Komiteen er glad regjeringen har fått på plass nødvendige midler til saksbehandlingssystem, men minner om at det å skulle iverksette loven, også vil kunne kreve ekstraordinære bevilgninger blant annet til kompetansetiltak og ny rettsmiddelordning. Komiteen ber regjeringen følge med på utviklingen frem til loven skal tre i kraft slik at prosessen og gjennomføringen ikke blir forsinket.

Komiteen merker seg at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 413 post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3413 post 1, og kap. 413 post 21 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3413 post 2.

Komiteen mener at forliksrådene er en viktig og effektiv del av tvisteløsningssystemet vårt. Komiteen viser til at dette kapittelet skal dekke enkelte utgifter i forbindelse med domstolsbehandling av straffesaker og enkelte sivile saker, samt utgifter til forliksrådene. Komiteen viser til at utgifter relatert til kap. 414 i stor grad er regelstyrte og påvirkes således av saksmengden.

Komiteen viser til at bevilgningen på kap. 430 post 1 Driftsutgifter skal dekke alle ordinære driftsutgifter i kriminalomsorgen, og at bevilgningen for 2014 økes med om lag 125 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2013. Komiteen viser til at samlet budsjett for kap. 430 for 2014 er på 3,9 mrd. kroner.

Komiteen viser til at Kriminalomsorgens sentrale forvaltning inntil sommeren 2013 var en del av Justis- og beredskapsdepartementet. Den ble da flyttet og endret navn til Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT) ble også en del av direktoratet.

Komiteen viser til at hovedoppgaven til kriminalomsorgen er å stille varetektsplasser til disposisjon for politiet, samt sørge for gjennomføringen av straff for domfelte. Komiteen viser til at den domfelte, med de begrensninger som følger av straffegjennomføringen, har de samme rettighetene og forpliktelsene som den øvrige befolkningen. Kriminalomsorgen skal sørge for at både straffegjennomføring og løslatelse skjer i samvirke med ansvarlige myndigheter, samt kommunen som den løslatte skal bosette seg i.

Komiteen viser til at det er viktig at innholdet i straffen medfører at den enkelte domfelte kan føres tilbake til samfunnet på en best mulig måte. Komiteen vil derfor påpeke at det er viktig med samvirke mellom ulike aktører for å sikre et best mulig tilbud til den enkelte straffedømte, blant annet innen helse, utdanning og rusomsorg. For å sikre at den enkelte straffedømte får et godt tilbud, er det viktig at de ansatte i kriminalomsorgen har relevant og god kompetanse.

Komiteen vil peke på viktigheten av å ivareta behovene de innsattes barn eventuelt har for oppfølging. I et forebyggende perspektiv er det avgjørende viktig å sørge for tidlig og god oppfølging av disse barna og at kriminalomsorgen også, sammen med andre hjelpeinstanser innen for eksempel helse, skole og Nav, bidrar til slik oppfølging og sørger for tidligst mulig hjelp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet forventer at regjeringen følger opp de signaler Stortinget gav i interpellasjonsdebatt om dette tema den 16. mars 2011.

Komiteen vil også fremheve de mange frivillige organisasjonene innen kriminalomsorgen som gjør en svært god innsats for å tilbakeføre den domfelte til samfunnet. Det er etter komiteens mening viktig at slike organisasjoner får mest mulig forutsigbare rammevilkår gjennom lengre avtaler om bevilgninger fra staten.

Komiteen mener det er en utfordring at dekningsgraden i fengslene er så høy. Dette kan gå ut over innholdet i soningen. Det er derfor viktig å fortsette arbeidet med å redusere soningskøen. Komiteen viser til at Kriminalomsorgsdirektoratet i 2013 overleverte en kapasitetsplan for kriminalomsorgen om behovet for økt soningskapasitet. Komiteen mener det er viktig at kapasitetsplanen gis bred faglig og politisk forankring. Komiteen forutsetter at Justis- og beredskapsdepartementet prioriterer kapasitetsutvidelser for både lukkede soningsplasser og varetektsplasser, og at Stortinget på egnet måte informeres om fremdriften i arbeidet. Komiteen mener det er viktig med en helhetlig plan og konkrete tiltak for å få på plass nok soningskapasitet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil fremheve viktigheten av at fengselskapasiteten økes generelt, og i områder med store underdekningsutfordringer spesielt, eksempelvis i region sør og Agderfylkene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til Prop. 1 S (2013–2014) og er enig i beslutningen om å gå videre med konseptutvalg bestående av ett eller to nye fengsler til erstatning for og økning av eksisterende fengselskapasitet i Agderfylkene med en samlet kapasitet på inntil 300 plasser samt at det skal påbegynnes utredning for Østlandet og for Vestlandet.

Komiteen viser også til at det er et høyt antall utenlandske innsatte i norske fengsler, og komiteen er derfor opptatt av at regjeringen fortsetter arbeidet med å få til flere soningsoverføringer slik at flere fanger soner i sitt hjemland.

Komiteen påpeker at narkotika fortsatt smugles inn i norske fengsler. Dette skal ikke forekomme, og komiteen understreker at arbeidet mot narkotika i norske fengsler må fortsette å intensiveres.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at soningskøen har økt de siste årene, og at varetektskapasiteten er for liten i flere deler av landet. For å forbedre denne situasjonen foreslår regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), kapasitetsutvidelser ved flere fengsler i løpet av 2014. Totalt tas det sikte på å øke kapasiteten med 70 plasser. Dette flertallet vil vise til at kriminalomsorgen ikke har blitt tilgodesett med en nødvendig kapasitetsøkning de senere år. Som en følge av en underdimensjonering av lukkede plasser i kriminalomsorgen, er det nødvendig med strakstiltak for å bedre situasjonen. Dette flertallet mener dublering på permanent basis ikke er en ideell løsning, men i dagens situasjon fremstår det å benytte midlertidig dublering som en nødvendighet. Det vises her til at norske fengsler pr. dags dato har en dekningsgrad på 98 pst., og fengselskøene pr. 22. november 2013 er på 1 222 domfelte. Dette flertallet viser videre til at soningskøen pr. 7. august 2009 var på 339 dommer. Det har dermed vært en betydelig økning i soningskøen de siste årene. Dette flertallet viser videre til at politiet melder om at mistenkte, som ellers ville vært satt i varetekt, løslates på grunnlag av manglende fengselskapasitet. Dette flertallet legger til grunn at dubleringen foretas på en fagmessig måte, slik at sikkerheten til de innsatte og ansatte blir forsvarlig ivaretatt, og at man unngår en sammenblanding av innsatte med stor grad av ulikhet i kriminalitetsbilde eller alder.

Dette flertallet viser for øvrig til merknad i Innst. 2 S (2013–2014) vedrørende bruk av dobbeltrom ved soning i norske fengsler.

Dette flertallet mener ordningen med elektronisk soning/kontroll ikke ukritisk kan benyttes som et fengselssurrogat. Domfeltes pårørende dras inn i soningen på en uheldig måte, samtidig som fengselsbetjentenes rehabiliteringsrolle blir utvisket. Dette er spesielt uheldig i de mer alvorlige kriminalsaker, der fengselsbetjentenes profesjonelle rolle i rehabiliteringen må antas å være av stor betydning. Dette flertallet mener også det er viktig at samfunnet benytter en straffeform som ikke virker som en belastning på ofrene i saker med mer alvorlig kriminalitet. Dette flertallet er derfor positiv til at regjeringen reverserer den planlagte bruken av elektronisk kontroll som varetektssurrogat. Dette flertallet ber også om at det blir vurdert om det skal etableres flere tilpassede fengsler for utenlandske innsatte som ikke skal tilbakeføres til det norske samfunnet.

Dette flertallet viser til at straffegjennomføringsloven § 12 fastsetter regler for straffegjennomføring i behandlings- eller omsorgsinstitusjon. Dette flertallet mener at dette kan være et målrettet tiltak for å stimulere domfelte til et liv uten kriminalitet, og støtter regjeringens forslag om økt bevilgning til slik straffegjennomføring.

Dette flertallet merker seg at pilotprosjekt for innføring av bøtetjeneste ikke foreslåes innført, men at det gjennomføres som et pilotprosjekt ved Troms friomsorgskontor i 2014. Dette flertallet anmoder departementet om å komme tilbake til Stortinget med erfaringer fra dette prosjektet.

Komiteen mener at ungdom mellom 15 og 18 år ikke skal plasseres på glattcelle, med mindre helt spesielle omstendigheter gjør det nødvendig. Komiteen vil understreke at ingen skal sitte på glattcelle utover den tillatte fristen på 48 timer. Komiteen viser til at Norge flere ganger har fått kritikk av Europarådet og FNs torturkomité for bruken av glattceller. Komiteen mener derfor det er behov for en gjennomgang av dagens praksis omkring bruk av glattceller, og at glattceller bør ominnredes til vanlige fengselsceller der dette er hensiktsmessig. Komiteen imøteser regjeringens vurdering av hvordan dette bør gjennomføres.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til samarbeidspartienes mål om at budsjettmidlene i justissektoren i størst mulig grad benyttes i tjenesteproduksjon, slik at minst mulig brukes til administrasjon. Dette flertallet ønsker på denne bakgrunn å kutte midlene til administrasjon av Kriminalomsorgsdirektoratet med 2,5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette flertallet er fornøyd med at regjeringen har økt bevilgningen på post 70 med 2,5 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014. Dette er en økning av frie tilskuddsmidler som det kan søkes på av frivillige organisasjoner som bl.a. Way Back og Frelsesarmeen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at regjeringen reduserer bevilgningen til innføring av bøtetjeneste med 15,5 mill. kroner, og dermed forhindrer at mennesker gis mulighet til å gjøre opp for en bot gjennom samfunnsnyttig tjeneste i stedet for å sitte i fengsel. Disse medlemmer viser til at Justis- og beredskapsdepartementet har beregnet at innføringen av bøtetjeneste vil frigjøre ca. 50 fengselsplasser og på den måten også bidra til en bedring av varetektssituasjonen.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen velger å øke bevilgningen til ombygging av fengselsceller i Bergen, Halden, Hustad og Åna fengsel med 10 mill. kroner, slik at to innsatte skal kunne dele fengselscelle. Disse medlemmer vil påpeke at frem til 2008 hadde kriminalomsorgen 20 dublerte celler, som ble fjernet fordi ordningen ble vurdert som uverdig, uhygienisk og en sikkerhetsmessig utfordring. Fengselsbetjentene har ikke mulighet til å føre tilsyn med hva som foregår på en dublert celle døgnet rundt. Disse medlemmer mener denne prioriteringen vil svekke sikkerheten i de nevnte fengslene, samt innholdet i soningen. Disse medlemmer er bekymret over konsekvensene av regjeringens forslag til omdisponering under kap. 430. Regjeringens varslede løsning på kapasitetsutfordringen vil føre til redusert bruk av alternativ soning og økt bruk av dublering. Dette vil være negativt både for samfunnet som helhet, for de ansatte i kriminalomsorgen og for innholdet i soningen.

Disse medlemmer vil påpeke at antall personer i soningskø er redusert fra 2 791 i 2006 til 1 096 i 2013 (pr. 1. juni 2013). I løpet av de siste åtte årene har kapasiteten økt med til sammen 750 plasser: 237 gjennom alternativ soning og 513 nye fengselsplasser. Disse medlemmer mener det er viktig at arbeidet med å utvide kapasiteten videreføres.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen uttaler at de legger opp til 70 nye tilgjengelige fengselsplasser. Disse medlemmer vil påpeke at det reelle tallet er betydelig lavere enn 70, ettersom kuttet i innføring av bøtetjenesten vil føre til at man må trekke fra de om lag 50 færre tilgjengelige fengselsplasser som opprinnelig var planlagt av forrige regjering.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Komiteen viser til at for å sikre en god kriminalomsorg er det viktig med kvalifiserte fengselsbetjenter. Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) har ansvaret for fengselsbetjentutdanningen, og bevilgningen omfatter lønn til personale og aspiranter, samt drifts- og husleieutgifter vedrørende skolebygningen. I tillegg omfatter bevilgningen inventar og utstyr i skoleseksjonene og i kontorene, samt annen drift.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å øke det permanente opptaket av aspiranter med 25 plasser, og øker derfor bevilgningen med 11 mill. kroner. Den midlertidige klassen som ble opprettet for skoleåret 2012 er nå uteksaminert, og posten reduseres derfor med 10 mill. kroner.

Komiteen har merket seg økningen i opptak av aspiranter; 25 nye elever ved KRUS. Komiteen forventer at dette gjenspeiles ved ansettelser i kriminalomsorgen, og at bruken av ukvalifisert arbeidskraft reduseres.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Komiteen viser til at politiet skal forebygge, bekjempe og etterforske kriminalitet. Komiteen mener at politiets kapasitet og kvalitet er avgjørende for å sikre trygge lokalsamfunn, og for å redusere hverdagskriminalitet. Trygghet er en del av den norske velferden og viktig for den enkeltes frihet og livskvalitet.

For å sikre innbyggernes trygghet er det etter komiteens mening viktig at målet om to polititjenestemenn per 1 000 innbyggere blir nådd innen 2020. Komiteen viser til at kriminalitetsbildet er komplekst og i stadig utvikling. Politiet må derfor rustes til å møte de utfordringene de står overfor, slik at de kan avdekke og etterforske lovbrudd på en forsvarlig måte.

Komiteen vil understreke at politiet har flere funksjoner, og at det viktige fokuset på beredskap og responstid ikke må gå på bekostning av for eksempel forebyggende arbeid og etterforskning.

Komiteen vil framover ta stilling til hvordan en kan ivareta helheten i politiets arbeid, med en struktur og organisering som i bedre grad gir mer politikraft i hele landet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser videre til betydningen av responstid og responsevne som et sentralt kriterium for å vurdere tilstanden i politiet. For å sikre tilfredsstillende beredskap må politiet ha både tilgjengelighet og mobilitet. Transportkapasitet er en kritisk faktor, som vil være et viktig moment ved videreutviklingen av politiet. Flertallet viser til at det videre arbeidet med Politianalysen vil avklare hvordan politiet organiseres i fremtiden og lokal tilstedeværelse skal sikres.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil også peike på verdien av nærpolitiet og av lensmannskontora som kontaktpunkt mellom innbyggjarane og politiet. Denne medlemen ber regjeringa styrke denne delen av politiet i arbeidet med ny politireform. Denne medlemen meiner auken til 2 polititenestefolk per 1 000 innbyggjarar, må koma alle delar av landet til gode.

Vidare meiner denne medlemen at politiet skal behalde eit sett av sivile oppgåver som sivilt tilsette i politiet kan handtere, for å sikre at politiet framleis skal ha eit sivilt preg. Norsk politi nyt høg tillit i befolkninga, og dette heng mellom anna saman med dette sivile preget. Denne medlemen vil støtte opp under nødvendige endringar, utvikling og modernisering i politietaten, men vil åtvare mot dei massive samanslåingane og sentraliseringa politianalysen legg opp til.

Komiteen viser til at det forebyggende arbeidet samtidig må vektlegges. Politiets evne til å bekjempe kriminalitet er avgjørende for folks tillit til politiet. Mye av kriminaliteten er organisert og går på tvers av landegrenser. Politiet må derfor samarbeide med andre land for å avdekke og bekjempe organisert kriminalitet. Menneskehandel er et stort internasjonalt problem, og dessverre et økende problem også i Norge. Bekjempelse av menneskehandel og spredning av overgrepsbilder av barn vil bli viktig å satse på fremover.

Komiteen vil presisere viktigheten av at politiet også i fremtiden prioriterer arbeidet mot vold i nære relasjoner, herunder at politiet viderefører og videreutvikler ordningen med familievoldskoordinatorer og ‑team.

Komiteen viser til at det dessverre er altfor mange som opplever vold i nære relasjoner, og viser til at det er et mål å bekjempe dette. Det er viktig å sikre at barn og unge som vokser opp i Norge, skal bo i trygge hjem uten vold. Komiteen viser til at det har blitt opprettet flere barnehus den senere tid. De har blant annet ansvar for å ta dommeravhør av barn som er utsatt for vold og overgrep. Straffeprosessloven setter en grense på to uker fra anmeldelse til dommeravhør skal foregå. Barnehusevalueringen 2012 viser til en kartlegging i 2011 av dommeravhør av barn hvor 22 politidistrikt rapporterte gjennomsnittlig antall dager fra mottatt anmeldelse til gjennomført dommeravhør. Rapporteringen viser en variasjon fra 10 til 102 dager, noe som gir et gjennomsnitt på 42 dager fra anmeldelse til avholdt dommeravhør. Det medfører at det enkelte barn ikke får snakke med sine foresatte eller andre om den traumatiske hendelsen før det har gått svært lang tid, noe som kan få svært negative konsekvenser for den enkelte. Komiteen understreker at dette ikke er akseptabelt og mener ventetiden må ned slik at straffeprosesslovens grense overholdes. Komiteen viser til den store satsingen på politiet og viser til at dette må bidra til at dommeravhør av barn foretas innenfor straffeprosesslovens grense.

Komiteen vil påpeke viktigheten av at politiet også i fremtiden skal ha ansvaret for drift og det helhetlige opplegget for Barnehusene.

Komiteen viser til den tverretatlige satsingen mellom politi, Nav, skattemyndighetene og Arbeidstilsynet om forsterket innsats mot arbeidslivskriminalitet og forventer at dette følges opp.

Komiteen viser til at politiet er avhengig av godt IKT-utstyr, men at utfordringene på dette området er mange og kompliserte. Det er viktig å få på plass tilfredsstillende IKT-utstyr slik at politiets ressurser kan utnyttes på en best mulig måte, og for å sikre rask implementering av straffeloven av 2005.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at et nytt beredskapssenter for spesialfunksjonene i Oslo politidistrikt må etableres så raskt som mulig. Flertallet viser til omtalen av prosjektet i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), hvor det fremkommer at Oslo politidistrikt har foreslått utvidelser av senteret, sammenlignet med det som lå til grunn da Statsbygg vurderte ulike lokaliseringsalternativer. Som følge av dette vil regjeringen nå, parallelt med videre prosjektering og kvalitetssikring av muligheten for å bygge på Alna, også vurdere andre mulige plasseringer av senteret. Flertallet mener regjeringen her har valgt riktig fremgangsmåte, som best mulig sikrer fremdrift i prosjektet og ivaretar at beredskapssenteret gir den forutsatte forbedringen av beredskapen i politiet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter bygging av beredskapssenteret på Alnabru som ble lagt fram i statsbudsjettet og i Stortingets oppfølging av Gjørv-kommisjonen. Det bør legges opp til en mest mulig effektiv framdrift i byggeprosjektet, og disse medlemmer advarer mot at man nå utsetter gjennomføringen ved å utrede nye alternativer slik regjeringen varsler.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår flere tiltak som frigjør politiårsverk, ved at sivile overtar oppgaver politiutdannede utfører i dag. Vakthold i retten og transport av innsatte er ressurskrevende for mange politidistrikt. Komiteen mener at slike oppgaver ivaretas på en god måte av arrestforvarere eller andre med tilfredsstillende opplæring. Videre vil bruk av sivile med særskilt opplæring til å gjennomføre yttergrensekontroll i samarbeid med politiutdannede kolleger, eksempelvis på flyplasser med trafikk fra destinasjoner utenfor Schengen-området, frigjøre ytterligere politikraft. Komiteen viser videre til forslaget om å la spesialutdannet helsepersonell overta transport av psykisk syke mellom ulike helseinstitusjoner. Dette er gjennomført som et prøveprosjekt i Hordaland, og det foreslås at oppgaven overføres også i andre utvalgte politidistrikt. Komiteen har merket seg at regjeringen satser på nye sivile etterforskere i politidistrikt og særorgan, særlig knyttet til økonomisk kriminalitet og cyber-kriminalitet. Etter komiteens oppfatning, vil dette kunne bidra til økt kvalitet i arbeidet. Komiteen vil også vise til forslaget om å beholde polititjenestemenn med viktig kompetanse utover ordinær pensjonsalder. Komiteen anser dette som viktig i arbeidet med å legge til rette for økt bruk av kompetansen seniorene i politiet besitter.

Komiteen viser videre til forslaget om midler som Politidirektoratet skal benytte slik de anser mest hensiktsmessig for å frigjøre politiårsverk. Komiteen støtter regjeringens arbeid med å frigjøre politikraft til politiets kjerneoppgaver.

Komiteen viser til forslaget om å øke bemanningen i politiets beredskapstropp med 13 nye stillinger. Komiteen mener dette vil styrke den nasjonale beredskapskapasiteten. Etter komiteens oppfatning er tiltaket nødvendig for å øke evnen til å håndtere situasjoner hvor alvorlige handlinger skjer på ett eller flere steder samtidig. Tiltaket øker også beredskapstroppens robusthet.

Komiteen viser til at Norge er forpliktet til å etablere et nasjonalt kontaktpunkt for rapportering av mistenkelige transaksjoner knyttet til kjemikalier som kan benyttes ved fremstilling av bomber. Komiteen støtter regjeringens forslag om at nasjonalt kontaktpunkt for bombekjemikalier overføres fra PST til Kripos, med tilhørende budsjettkonsekvenser.

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning på kap. 440 post 1 økes med til sammen 90 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014.

Komiteen viser til at det i Meld. St. 21 (2012–2013) Terrorberedskap er omtalt at det er et mål å videreutvikle samvirket mellom nødetatene. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap er bedt om å lage en mulighetsstudie der det kartlegges status og fremtidig behov for felles øvings- og kompetansesenter. Studien tar for seg flere lokasjoner. Komiteen vil understreke viktigheten av at det holdes god framdrift i arbeidet med studien slik at en kan få en avklaring tidligst mulig i 2014.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det de senere år har vært en økning i antall EØS-borgere som kommer til Norge for å tigge. Mange overnatter utenom ordinære overnattingssteder, noe som gir utfordringer for de kommunene det gjelder. For å opprettholde orden samt ivareta helsemessige og humanitære forhold ble det opprettet et prøveprosjekt hvor det ble bevilget 10 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2013, jf. Innst. 470 S (2012–2013). Den rød-grønne regjeringen la i Prop. 1 S (2013–2014) ikke inn noen midler til videreføring av igangsatte tiltak. Flertallet viser til Innst. 2 S (2013–2014) hvor det bevilges 10 mill. kroner til humanitære tiltak til frivillige organisasjoner og berørte kommuner til overnattings- og sanitære tilbud til tilreisende tiggere, sammenlignet med Gul bok 2014. Justis- og beredskapsdepartementet bør fremdeles ha ansvar for den nærmere utformingen av tilskuddsordningen, men flertallet forutsetter at midlene blir prioritert der det er flest tilreisende tiggere. Flertallet viser til at det foreslås bevilget 10 mill. kroner på kap. 440 post 70 til nevnte formål.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) vil utsette iverksettingen av datalagringsreglene fra 1. januar 2014 til 1. juli 2014. Dette begrunnes med EU-domstolens avgjørelse som er ventet i februar 2014. Dette flertallet påpeker at flertallet for datalagringsdirektivet ble etablert gjennom et forlik på Stortinget mellom Høyre og Arbeiderpartiet. Dette flertallet forutsetter at iverksettingen av datalagringsreglene ikke utsettes utover det som er meldt i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), men gjennomføres i henhold til forliket.

Komiteen har merket seg at det er kraftig økning i trafikken over grensa til Russland over Storskog grensestasjon, og at byggingen av ny grensestasjon er forsinket. Komiteen legger til grunn at regjeringen sikrer tilstrekkelige ressurser til at grensekontrollen skjer på en forsvarlig måte i påvente av ny stasjon.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Komiteen viser til at Politihøgskolen er den sentrale utdanningsinstitusjonen for politi- og lensmannsetaten i Norge og har som hovedoppgave å drive utdanning, forskning og formidling. Komiteen viser videre til at Politihøgskolen skal være en profesjonsrettet utdanningsinstitusjon på høyt nivå, som utvikler og formidler de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som politiet må ha for å bidra til å sikre trygghet, lovlydighet og orden. Komiteen merker seg at bevilgningen for 2014 økes med i overkant av 15 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2013.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Komiteen peker på det spesielle samfunnsoppdraget Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er tildelt gjennom politiloven § 29. Komiteen konstaterer at dette i budsjettsammenheng blir en balansegang mellom Stortingets informasjonsbehov med konstitusjonelt ansvar som budsjettmyndighet og PSTs spesielle behov for å skjerme strategisk og operativ informasjon om sin virksomhet.

Komiteen legger til grunn at PSTs primære ansvar er å forebygge og etterforske straffbare handlinger mot rikets sikkerhet gjennom ulike metoder og arbeidsmåter. Sentralt står innsamling av informasjon om personer og grupper som kan utgjøre en trussel, utarbeidelse av ulike analyser og trusselvurderinger, etterforskning og andre operative tiltak og rådgivning. PST har også det nasjonale ansvaret for å utføre livvakttjeneste på norsk jord for norske og utenlandske myndighetspersoner. Komiteen forventer at PSTs arbeidsoppgaver vil øke ytterligere i årene som kommer.

Komiteen vil understreke viktigheten av at PST og Forsvarets etterretningstjeneste (E-tjenesten) fortsetter samarbeidet og samhandlingen, ved at kontakten mellom tjenestene bygger på et «need to share»-prinsipp. Komiteen legger til grunn at den felles analyseenheten mellom PST og E-tjenesten er en start, men at samarbeidet bør utvikles videre for å gi en bedre oversikt over det totale trusselbildet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, konstaterer at både 22. juli-kommisjonens rapport og Traavik-utvalget har pekt på behovet for å bedre informasjonshåndtering og kommunikasjonsløsninger hos PST. Flertallet slutter seg derfor til forslaget i tilleggsproposisjonen om en økning på 10 mill. kroner til IKT-tiltak i PST.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Komiteen viser til at saksomfanget og ‑porteføljen ved statsadvokatembeta har vorte meir ressurskrevjande, særleg knytt til alvorlege straffesaker. For at Den høgare påtalemyndigheita skal kunne gjennomføre nødvendige arbeidsoppgåver i samband med straffesakshandsaminga, er det behov for å auke løyvingane. Komiteen imøteser den raud-grøne regjeringas framlegg om å auke løyvinga med 15 mill. kroner. Komiteen ber òg regjeringa følgje utviklinga hos statsadvokatembeta nøye i året som kjem, og vurdere justeringar i tråd med aktiviteten i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2014.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, bemerker at den høyere påtalemyndighet over en lengre periode ikke er tilført tilstrekkelige midler for å kunne gi den strategiske fagledelsen økt oppmerksomhet, samt føre nødvendig kontroll og tilsyn med, for eksempel, politiets etterforskningsarbeid. I tillegg har det vært vanskelig for den høyere påtalemyndighet å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere. Flertallet er tilfreds med at det foreslås en tilførsel av midler for å bøte på denne underfinansieringen. Flertallet vil imidlertid bemerke at tilførsel av ytterligere midler på sikt vil være nødvendig for å sette den høyere påtalemyndighet i stand til å utføre sitt samfunnsoppdrag på en enda bedre måte enn i dag. Ettersom dette kan oppnås med relativt beskjedne midler, mener flertallet at dette bør være en prioritert oppgave foran neste års budsjett.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Komiteen vil understreke det viktige arbeidet og samarbeidet Grensekommissæren gjør overfor russiske grensemyndigheter og at det er viktig å understøtte dette i budsjettet for 2014.

Komiteen viser til at kriseberedskapen i Sivilforsvaret må moderniseres og styrkes. Sivilforsvaret har en viktig rolle ved kriser, ulykker og naturkatastrofer.

Komiteen viser til at Sivilforsvarets behov for modernisering og omstilling ble omtalt i St.meld. nr. 22 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 85 (2008–2009). Komiteen mener at erfaringer fra hendelser de siste årene viser at det er behov for å modernisere og tilpasse Sivilforsvaret til dagens behov og fremtidens utfordringer.

Komiteen viser til regjeringens forslag til budsjettøkning til Sivilforsvaret slik at en kan møte de behov og utfordringer etaten står overfor. Komiteen viser til at det fortsatt er et etterslep på investeringer og utstyrsanskaffelser til Sivilforsvaret. Det er viktig at utfasing av gammelt utstyr og anskaffelse av nytt utstyr kan skje i et høyere tempo. Komiteen viser til at bevilgningen til Sivilforsvaret øker med 5,4 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil vise til at regjeringen har en ambisjon om å kutte i byråkratiet og forbedre beslutningsprosessene. Flertallet foreslår derfor å kutte byråkratiet i DSB med 0,7 mill. kroner.

Flertallet viser til at DSB er inne i en periode med nedsalg av eiendom. En av disse eiendommene er Espeland leir, som tyskerne bygget og driftet som konsentrasjonsleir under 2. verdenskrig. Flertallet viser til at leiren er den siste av sitt slag i Norge – og blant de siste i Europa – som fortsatt står i nesten opprinnelig stand. Flertallet bemerker at DSB bør sørge for at leiren avhendes til eiere som har til hensikt å ivareta den til museale formål, som et vitnesbyrd for kommende generasjoner om nazismens grusomheter. Flertallet viser til tidligere konstruktive signaler fra departementet, og imøteser at det finner en løsning som sikrer at de historiske interessene ivaretas i nedsalget.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Komiteen viser til at Krisestøtteenheten (KSE) ble etablert i forbindelse med flodbølgekatastrofen i Asia i 2004.

Komiteen merker seg at KSE ivaretar en kontaktfunksjon for ledelsen i departementet, slik at denne er oppdatert om relevante hendelser og krisesituasjoner. Komiteen merker seg at situasjonssenteret som ble etablert i Krisestøtteenheten i Justis- og beredskapsdepartementet i juli 2012, får tildelt 8 nye stillinger. Dette for å kunne døgnbemanne senteret fra og med andre kvartal 2014.

Komiteen merker seg derfor at bevilgningen på kap. 452 post 1 er økt med 4,5 mill. kroner sammenlignet med bevilgningsforslaget i Gul bok 2014.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å legge redningshelikoptertjenesten under et eget budsjettkapittel. Dette vil bidra til en bedre oversikt over regjeringens ambisjoner og prioriteringer. At vedlikeholdet av dagens gamle Sea King-maskiner vil øke vesentlig, er noe komiteen tar til etterretning.

Komiteen er svært fornøyd med at siste del av ferden frem mot nye redningshelikopter nå ser ut til å være i gang. Saken har tatt svært langt tid og prosessen har vært tilsvarende kostbar. Komiteen forutsetter derfor at prosessen videre vil gå som planlagt. Norge, med sin kysttradisjon og mangfold av kyst- og havrelatert næring, bør bestrebe seg på å ha verdens beste SAR-tjeneste. Komiteen vil i dette henseendet vise til de store havområdene Norge har ansvar for i nord. Også de som ferdes her, har krav på en funksjonell og tillitvekkende redningshelikoptertjeneste. Komiteen vil avslutningsvis påpeke at redningstjenesten på Svalbard bør være minst like operativ som den skal være for resten av landet.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Komiteen er tilfreds med at det avsettes midler i budsjettet for 2014 for et pilotprosjekt med felles nødnummer og nødsentral i Drammen. Komiteen har merket seg debatten knyttet til bedre samordning mellom ulike nødenheter ved krisesituasjoner og ser nødvendigheten av å ha en pilot som eventuelt kan prøve ut en ny modell med ett felles nødnummer og nødsentral.

Komiteen vil framheve innsatsen frivillige organisasjoner som Norsk Folkehjelp, Røde Kors og Redningstjenesten utgjør i norsk redningstjeneste. Komiteen vil understreke viktigheten av at tap og forbruk av materiell blir dekket fullt ut.

Komiteen bemerker den sentrale rolle de frivillige organisasjonene er tillagt i det nasjonale rednings- og beredskapsarbeidet. For at alle ressurser skal kunne utnyttes ved en eventuell krise, er det vesentlig at samvirke mellom frivillige organisasjoner og de øvrige er godt forberedt og planlagt, herunder nødvendig øvingsaktivitet. Komiteen bemerker også viktigheten av at Nødnett implementeres for de frivillige organisasjonene i redningstjenesten.

Komiteen viser til redningstjenestens avgjørende og meget viktige oppgave med å øke tryggheten for de som ferdes ute og til sjøs. Den norske redningstjenesten er en nasjonal beredskapsdugnad basert på et samvirkeprinsipp. Komiteen vil i denne sammenheng vise til at antall hendelser der Hovedredningssentralen (HRS) har vært involvert er mer enn doblet de siste ti årene. Dette viser nødvendigheten av at HRS styrkes for å kunne ivareta sin koordinerende funksjon på en adekvat måte, også i situasjoner der flere ulykker forekommer i samme tidsrom.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, foreslår å styrke HRS med 9 mill. kroner sammenlignet med forslaget i Gul bok 2014.

Komiteen viser til at Spesialenheten for politisaker etterforsker og påtaleavgjør saker, og fører saker for retten der ansatte i politiet eller påtalemyndigheten er anmeldt for å ha begått en straffbar handling i tjenesten.

Komiteen innser viktigheten av å ha et sterkt kontrollapparat som kontrollerer politiet slik at man unngår overgrep og maktmisbruk fra etatens tjenestemenn.

Komiteen merker seg at bemanningen ved Spesialenheten for politisaker utgjorde 34 årsverk pr. 1. mars 2013 (samme som 2012). Komiteen merker seg også at driftsbudsjettet fra 2013 videreføres til 2014.

Komiteen viser til at kapittelet hovedsakelig dekker utgifter til juridisk bistand i straffesaker til personer som har rett til advokatbistand i medhold av straffeprosessloven.

Komiteen merker seg at det er foreslått å rammeoverføre 0,7 mill. kroner fra kap. 466 post 1 til Helse- og omsorgsdepartementets kap. 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak, post 72.

Videre merker komiteen seg at iverksettelse av ungdomsstraff medfører økte advokatutgifter og at det derfor foreslås å øke kap. 466 post 1 med 0,5 mill. kroner i 2014.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har notert seg at det i fjorårets budsjett ble tilført 2,4 mill. kroner til forsvarerutgifter ved domstolsbehandling av begjæringer om utlevering av trafikkdata i forbindelse med innføring av datalagringsdirektivet. Flertallet forutsetter at disse midlene er tilgjengelige til dette formålet i fremtiden, siden innføringen av datalagringsdirektivet er utsatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at de var imot implementeringen av Datalagringsdirektivet (DLD) i norsk rett under behandlingen i Stortinget. Disse medlemmer vil påpeke at dersom flertallet i Stortinget medfører at direktivet likevel innføres, er det viktig å sørge for at rettssikkerheten ivaretas på en best mulig måte for å sikre personvern for den enkelte borger.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet var imot innføringa av Datalagringsdirektivet, og stemte imot i Stortinget. Midlane som regjeringa her vurderer å setje av til direktivet ønskjer Senterpartiet å bruke på å styrkje politiet.

Komiteen viser til at det med bakgrunn i regnskapstall og forventet utvikling er foreslått å øke posten med 80 mill. kroner.

Komiteen støtter satsingen og prioriteringene som er beskrevet under kap. 466.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Komiteen viser til at Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker er et uavhengig organ som skal ta stilling til om en domfelt med rettskraftig dom skal få ny behandling av sin sak i retten.

Komiteen mener at muligheten for gjenopptakelse av straffesaker er et viktig institutt for å sikre den enkelte rettssikkerhet og eventuelt avdekke uriktige domfellelser. Komiteen støtter budsjettøkningen som i all hovedsak er økning i husleie knyttet til flytting til nye lokaler.

Komiteen viser til ny vergemålslov som trådte i kraft 1. juli 2013.

Komiteen vil understreke viktigheten av at vergemålsmyndigheten gis budsjettmessige rammer for en forsvarlig drift.

Komiteen er bekymret for utfordringene som har manifestert seg ved innføringen av den nye vergemålsloven. Komiteen anmoder derfor regjeringen om å følge situasjonen tett, og sørge for at nødvendige tiltak iverksettes for å sikre fremdriften.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, foreslår å øke bevilgningene til fylkesmannsembetene med 20 mill. kroner sammenlignet med forslaget i Gul bok 2014.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Komiteen viser til at det kan gis tilskudd til dekning av rettshjelpsutgifter i tvistesaker i og utenfor rettergang. Videre viser komiteen til at et av hovedmålene for tiltaket er målrettet mot særskilt utsatte grupper. Komiteen mener derfor at tiltaket bidrar til å sikre rettsikkerheten ved å gi fri rettshjelp av høy kvalitet til ressurssvake grupper.

Komiteen har merket seg at det foreslås at bevilgningen på post 70 økes med 65 mill. kroner med bakgrunn i regnskapstall og forventet utvikling, og at bevilgningen for 2014 er på 596,6 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det er vanskelig å fastslå størrelsen på behovet på post 70. Flertallet viser til utviklingen over tid, og legger til grunn at behovet er noe mindre enn anslått i Prop. 1 S (2013–2014). Flertallet reduserer derfor bevilgningen med 6,4 mill. kroner.

Komiteen bemerker at muligheten til å kunne orientere og nyttiggjøre seg av et stadig mer komplisert og rettsliggjort samfunn bl.a. avhenger av det økonomiske utgangspunktet for den enkelte. For dem som ikke har økonomisk mulighet, eller av andre grunner ikke evner å orientere seg i et raskt voksende lov- og forskriftsverk, er fri rettshjelp et avgjørende velferdsgode som komiteen slutter opp om, og i nødvendig grad eventuelt vil videreutvikle og ytterligere tilpasse.

Komiteen støtter satsingene og prioriteringene som er beskrevet under kap. 470 og programkategori 06.70 i Prop. 1 S (2013–2014).

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Komiteen viser til at utgiftene dekker statens utbetalinger etter de alminnelige erstatningsregler og erstatning i anledning av straffeforfølging, og at bevilgningen på posten er regelstyrt og basert på overslag.

Komiteen merker seg at søknadsmengden i de senere år har gått ned, og at en større andel av sakene nå behandles etter den alminnelige rettferdsvederlagsordningen.

Komiteen forventer videre at signalene en enstemmig komité anførte i Innst. 454 S (2012–2013) følges opp, slik at også tidligere elever ved de såkalte spesialskolene for vanskeligstilte barn sorterer inn under særordningen for barnehjemsbarn og ikke den generelle rettferdsvederlagsordningen, jf. St.meld. nr. 24 (2004–2005).

Komiteen viser til proposisjonen og understreker viktigheten av at ofre for kriminalitet får god oppfølging og en erstatning som står i forhold til påført skade og fremtidig inntektstap samt en saksbehandlingstid som ikke utsetter de berørte for ytterligere lidelser.

Komiteen er positiv til at regjeringen viser vilje til å ta kriminalitetsofre på alvor. Komiteen peker på nødvendigheten av å se på behovene pårørende og utsatte for kriminelle handlinger har. Det er viktig at ofre for kriminalitet blir involvert på en god måte i etterforskningen og rettssaken etter lovbruddet. Dette vil kunne bidra til at vanskelige opplevelser blir lettere å håndtere. Komiteen ser frem til regjeringens varslede satsing på offeromsorg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at støtteordninger til frivillige organisasjoner som arbeider med offeromsorg, slik som Stine Sofies Stiftelse, må prioriteres.

Komiteen viser til at frivillige organisasjoner som yter bistand til offer og pårørende, er et viktig supplement til det offentlige hjelpeapparatet.

Komiteen viser til at Statens sivilrettsforvaltning fatter vedtak etter delegasjon på flere sivilrettslige felt, herunder blant annet erstatning i anledning straffeforfølging etter straffeprosessloven kapittel 31, klagesaker etter lov om fri rettshjelp, klager over fylkesmennenes vedtak i tomtefestesaker og stadfestelser av testament.

Komiteen merker seg at bevilgningen for 2014 er på 42,96 mill. kroner.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Komiteen mener at mekling i konfliktråd er en viktig del av rettspleien. Komiteen viser videre til at konfliktrådene tilbyr megling, tilrettelagte møter og stormøter mellom parter i konflikt.

Komiteen merker seg at bevilgningen for 2014 er på 95,37 mill. kroner, og at dette er en økning på 18,55 mill. kroner. Komiteen merker seg at om lag 17,5 av disse mill. kronene er tiltenkt 16 nye ungdomskoordinatorer og styrkede sekretariatstjenester i forbindelse med innføringen av ny ungdomsstraff.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, registrerer at regjeringen har kuttet kostnadene ved innføringen av ungdomsstraffen med 2 mill. kroner, uten at dette går på bekostning av kvalitet eller ikrafttredelsestidspunktet fra 1. juli 2014. Etter det flertallet kjenner til, skyldes innsparingene at man ikke får en helårseffekt på samtlige årsverk i henhold til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at regjeringen reduserer bevilgningen til innføring av ungdomsstraffen med 2 mill. kroner. Dette er i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) begrunnet med tiden det vil ta å ansette ungdomskoordinatorer.

Disse medlemmer er ikke kjent med at tidspunktet for ansettelse av ungdomskoordinatorer er endret fra det opprinnelig tiltenkte 1. april 2014, ei heller at ikrafttredelsen er utsatt fra 1. juli 2014, og kan vanskelig se at reduksjonen i midler er relevant begrunnet.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at en ny straffereaksjon som ungdomsstraffen har de nødvendige midler i oppstarten, samt at en institusjon som konfliktrådene ikke opplever at deres generelle rammevilkår svekkes som følge av en ny straffereaksjon overfor ungdom, dersom de blir nødt til å dekke inn reduksjonen fra Justis- og beredskapsdepartementet innenfor sine øvrige budsjetter.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Forrige kapittelNeste kapittel