5.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014)

Regjeringen foreslår å redusere den valgfrie rabatten for ikke-børsnoterte aksjer og selskapsandeler i arveavgiftsloven § 11 A fra 40 prosent til 30 prosent. Rabatten skal fortsatt være begrenset til et arveavgiftsgrunnlag for slike aksjer og andeler på 10 mill. kroner for den enkelte mottaker.

Det vises til forslag til endringer i arveavgiftsloven § 11 A.

Det foreslås at endringene i arveavgiftsloven trer i kraft straks med virkning for arv og gave hvor rådigheten erverves av arve- eller gavemottaker 1. januar 2014 eller senere.

5.2 Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014)

Regjeringen foreslår å avvikle arveavgiften fra 2014. Regjeringen følger med dette opp regjeringserklæringens punkt om å fjerne arveavgiften. Fjerning av arveavgiften vil lette likviditetsbelastningen ved generasjonsskifter i familiebedrifter og overføringen av familieeiendommer. Det vil også innebære en stor forenkling for skattyterne fordi de ikke lenger trenger å forholde seg til et omfattende arveavgiftsregelverk. Samtidig vil de administrative kostnadene i skatteetaten reduseres.

Det foreslås at det ikke skal svares arveavgift av gave som gis og arv som inntrer etter dødsfall som skjer etter 31. desember 2013. For gaver som gis og for arv som inntrer etter dødsfall som skjer før årsskiftet, skal det svares arveavgift etter reglene i arveavgiftsloven og etter gjeldende satser.

I dag anses som hovedregel den verdi som er lagt til grunn ved arveavgiftsberegningen, som skattemessig inngangsverdi for gjenstander som erverves ved arv og gave. Skattemessig inngangsverdi brukes blant annet ved gevinstberegning ved salg av det objektet som tidligere er mottatt som arv eller gave. Dersom arveavgiften fjernes, og mottaker fortsatt gis anledning til å fastsette en ny inngangsverdi (markedsverdi), vil det ikke bli noen beskatning av verdistigningen i arvelaters eller givers eiertid. Regjeringen foreslår derfor, som en konsekvens av avvikling av arveavgiften, at det innføres skattemessig kontinuitet ved arve- og gaveoverføringer. Skattemessig kontinuitet innebærer at mottaker overtar sin forgjengers skattemessige verdier og posisjoner. Etter kontinuitetsprinsippet vil verdistigning i forgjengers eiertid komme til beskatning, og verdinedgang komme til fradrag, ved senere disposisjoner over objektet.

En overgang til skattemessig kontinuitet som hovedprinsipp ved arv og gave innebærer økt inntektsskatt samlet sett. Dette er en følge av at arving eller gavemottaker ikke lenger kan oppskrive skattemessig inngangsverdi og avskrivningsgrunnlag til markedsverdi, men må overta forgjengerens skattemessige stilling. Dersom mottakeren selger hele eller deler av virksomheten umiddelbart etter arvefall/gave, medfører dette i mange tilfeller økt skattebelastning. I tilfellene hvor mottakeren viderefører næringsvirksomheten, kan det bli noe økt skattebelastning gjennom lavere avskrivningsfradrag. Hvis næringsvirksomhet videreføres etter arv eller gave, vil imidlertid mottakeren i utgangspunktet komme i samme skattemessige stilling som forgjengeren. Avvikling av arveavgiften vil sammen med kontinuitetsprinsippet bidra til å lette likviditetsbelastningen ved generasjonsskifter.

Regjeringen foreslår et unntak fra kontinuitet for bolig, fritidsbolig og alminnelig gårdsbruk/skogbruk som arvelater eller giver kunne ha solgt skattefritt. Unntak fra kontinuitetsprinsippet innebærer at inngangsverdien for bolig- og fritidsbolig skal settes til markedsverdi på ervervstidspunktet. Alminnelig gårdsbruk og skogbruk kan bare selges skattefritt dersom salgsvederlaget ikke overstiger tre fjerdedeler av eiendommens antatte salgsverdi. Det foreslås derfor at inngangsverdien maksimalt kan settes til denne verdien. Det følger av dette at verdistigning i arvelaters eller givers eiertid blir fritatt for gevinstbeskatning. Eventuelle verdiendringer på eiendommen i mottakerens egen eiertid kan føre til skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap på dennes hånd. Dette gjelder dersom mottakeren ikke selv oppfyller vilkårene for skattefri realisasjon av bolig og fritidsbolig på salgstidspunktet.

Det foreslås at kontinuitetsprinsippet innføres som hovedregel med virkning fra og med inntektsåret 2014. Erverv av formuesgjenstand ved arv etter dødsfall i 2013 eller tidligere år skal etter forslaget være avgiftspliktig etter arveavgiftsloven også når arvingen først overtar rådigheten over arven ved offentlig skifte i 2014 eller senere. Departementet foreslår at gjeldende regler om fastsettelse av inngangsverdier i skatteloven videreføres i disse tilfellene.

På denne bakgrunn trekkes regjeringen Stoltenberg IIs forslag til endringer i arveavgiften.

Det vises til forslag til endring av skatteloven § 5-2, § 9-7 og § 14-48 samt forslag til lov om oppheving av arveavgiftsloven med virkning for gaver som gis og arv etter dødsfall som skjer 1. januar 2014 eller senere.

Fjerning av arveavgiften og innføring av kontinuitetsprinsippet som hovedregel ved arv og gave er nærmere omtalt i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014) kapittel 5.

5.3 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).

Flertallet viser til merknader i Innst. 3 S (2013–2014).

Flertallet viser i tillegg til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre som ber regjeringen gjennomgå skatteregelverket for bønder i lys av endringene knyttet til arveavgiften, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er tilfreds med regjeringens forslag om å avskaffe arveavgiften fra 2014.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 LS (2013–2014) og opprettholder forslaget fra regjeringen Stoltenberg II om arveavgift. Disse medlemmer viser videre til sine merknader i Innst. 3 S (2013–2014).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti har en egen modell når det gjelder arveavgiften som i utgangspunktet kun fjerner arveavgiften ved generasjonsskifte i familiebedrifter der virksomheten drives videre i minst ti år.

Som følge av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil Kristelig Folkeparti imidlertid slutte seg til regjeringens forslag. Dette medlem viser til at avtalen innebærer at samarbeidspartiene ber regjeringen om å gå gjennom skatteregelverket for bønder i lys av endringene knyttet til arveavgiften og komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett. Dette medlem mener det er avgjørende å sikre at fjerningen av arveavgiften, som vil være et gode for mange, ikke blir en byrde for landbruksnæringen, som allerede har krevende rammevilkår samlet sett.