34. Andre forslag og merknader
- 34.1 Andre forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
- 34.2 Andre forslag fra Venstre
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom disse partiene innebærer at punktet i samarbeidsavtalen om å styrke fradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner følges opp allerede i 2014 ved at skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner økes fra 12 000 til 16 800 kroner.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-50 femte ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen 16 800 kroner årlig.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2014.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til at frivillige og ideelle organisasjoner bygger tillit mellom mennesker på en måte som styrker demokratiet og mobiliserer individuell skaperkraft og omsorg. Det sivile samfunn representerer en selvstendig pilar i samfunnet, ved siden av stat og marked.
Dette medlem viser til at fradraget for gaver til frivillige organisasjoner er en måte å sikre finansieringen av frivilligheten på, som utvilsomt har utløst vekst i gavene til disse organisasjonene. Dette medlem mener at det er langt bedre å la de frivillige få beholde mer midler selv, i stedet for å være avhengig av statlige overføringer. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2014 jf. Innst. 2 S (2013–2014) og Innst. 3 S (2013–2014) hvor Venstre foreslo at fradragsrammen økes til 25 000 kroner for gaver fra privatpersoner og til 100 000 kroner for gaver fra bedrifter.
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre stemme subsidiært for avtalens forslag om å øke fradragsrammen for gaver fra privatpersoner til 16 800 kroner. Dette medlem vil heller ikke fremme konkrete lovendringsforslag i denne innstilling som vil være i strid med Stortingets behandling av Innst. 2 S (2013–2014) og fastsetting av rammeområde 21.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom disse partiene hvor det foreslås fritak for merverdiavgift ved leasing av elbil og kjøp av batteri til elbil.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endringer:
§ 6-6 første ledd skal lyde:
(1) Omsetning og leasing av kjøretøy som bare bruker elektrisitet til framdrift, er fritatt for merverdiavgift. Fritaket gjelder bare kjøretøy som omfattes av Stortingets vedtak om engangsavgift § 5 første ledd bokstav i og som er registreringspliktige etter vegtrafikkloven.
§ 6-6 annet ledd skal lyde:
(2) Omsetning av batteri til kjøretøy som nevnt i første ledd, er fritatt for merverdiavgift.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
§ 6-6 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med leasing av kjøretøy etter første ledd og batteri til kjøretøy etter annet ledd.
§ 7-1 skal lyde:
Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel av varer som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 fjerde ledd, § 3-18, §§ 6-1 til 6-3, § 6-6 første og annet ledd og § 6-15.
II
Endringene under I gjelder fra den tid Kongen bestemmer.»
Komiteens medlem fra Venstre er spesielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedriftene, gründere og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem ønsker et nyskapende Norge. Det er et selvstendig mål for Venstre at flere starter egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Også av hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende og flere små bedrifter.
Dette medlem viser til at det i Venstres alternative statsbudsjett for 2014 derfor er foreslått en rekke forbedringer som bidrar til at rammebetingelsene for disse bedres. Det gjelder både skatteforslag, bedre sosiale rettigheter og direkte støtteordninger over statsbudsjettets utgiftsside.
Dette medlem viser videre til at svært mange selvstendig næringsdrivende opplever dagens regelverk knyttet til forskuddsskatt som et stort problem. Ved dagens regelverk må skatt innbetales før pengene fysisk er tjent, basert på antatt/historisk inntektsnivå. Overholdes ikke denne innbetalingen kan skatteoppkrever utstede såkalt framskyndet forfall av etterfølgende terminer av forskuddsskatt, dvs. at det kreves inn skatt for hele inntektsåret selv om det «bare» er forfall for første termin som misligholdes.
Dette er en praksis dette medlem er sterkt skeptisk til. Dette medlem mener at selvstendig næringsdrivende må likebehandles med ordinære arbeidstakere også på dette området, slik at skatt innbetales etter hvert som inntekt opptjenes, og at ordningen med såkalt framskyndet forfall avvikles.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
Skattebetalingsloven § 10-20 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:
Dette gjelder ikke forskuddsskatt for personlige skattytere.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2014.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til at verken universiteter, høyskoler, statlige forskningsinstitutter eller utenlandsk forskning har skatteplikt. Det er derfor svært urimelig og konkurransevridende dersom de private forskningsinstituttene fortsatt skal pålegges skatt. Dette medlem viser til at disse tidligere har hatt unntak for skatteplikt, men at rettstilstanden på området nå er uklar. Dette medlem foreslår derfor at det innføres et generelt unntak for skatteplikt for forskningsinstitutt som utfører allmenn tilgjengelig forskning jf. intensjonene i Dokument nr. 8:64 (2007–2008).
Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 2-30 tredje ledd skal lyde:
(3) Forskningsinstitutt som mottar basisbevilgning fra staten, jf. Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter, er fritatt for skatteplikt for formue i og inntekt fra instituttets forskningsaktiviteter. Fritaket for formuesskatt omfatter eiendeler som hovedsakelig benyttes i instituttets forskningsaktiviteter. Et beløp som svarer til det samlede fritatte skattebeløpet etter foregående punktum skal overføres fra forskningsinstituttets økonomiske aktiviteter til instituttets ikke-økonomiske aktiviteter.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2014.»