14.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014)

Regjeringen foreslår å innføre en regel om å begrense fradrag for renter som betales mellom skattytere som er i interessefellesskap (interne renter). Internasjonale virksomheter har insentiver til å plassere mye gjeld, og dermed rentekostnader, i selskap som hører hjemme i land med relativt sett høy skattesats, slik som Norge. Motsvarende renteinntekter og fordringer kan kanaliseres til konsernselskap hjemmehørende i land med lavere eller ingen skattlegging. Regjeringens forslag vil bidra til å gjøre det norske skattegrunnlaget mer robust samtidig som en styrker rammebetingelsene for nasjonale bedrifter som konkurrerer med flernasjonale selskap.

Problemstillingen med utnytting av satsforskjeller kan også være aktuell innenlands, for eksempel i forbindelse med lån fra kommuner til kommunalt eide selskap.

De fleste OECD-land har innført begrensninger i rentefradraget for å hindre denne typen skatteplanlegging. Det pågår også et internasjonalt samarbeid i regi av OECD for å motvirke problemet med uthuling av skattegrunnlag og overskuddsflytting (Addressing Base Erosion and Profit Shifting). Departementet deltar aktivt i arbeidet, som etter planen skal ferdigstilles i 2015.

Det vises også til skatteutvalget som ble oppnevnt 15. mars 2013 for å vurdere den norske selskapsbeskatningen i lys av den internasjonale utviklingen, herunder tiltak for å motvirke at skattegrunnlaget uthules (Scheel-utvalget). Utvalget skal avgi sin rapport innen 15. oktober 2014.

Behovet for tiltak som retter seg spesifikt mot skatteplanlegging ved hjelp av rentefradrag, er etter regjeringens syn så klart at det ikke bør ventes med å innføre fradragsbegrensninger. Regjeringen varslet derfor i revidert nasjonalbudsjett 2013 at et forslag om fradragsbegrensning ville bli lagt fram i budsjettet for 2014.

Forslaget innebærer at fradrag for rentekostnader som overstiger 30 prosent av en særskilt fastsatt resultatstørrelse, avskjæres. Det er bare fradrag for renter betalt til nærstående (interne renter) som eventuelt skal begrenses. Renter betalt til uavhengig tredjepart (eksterne renter) er ikke selv gjenstand for avskjæring, men kan fortrenge fradrag for interne renter.

Ved beregning av rentefradragsrammen tas det utgangspunkt i skattyterens alminnelige inntekt (eller årets underskudd) før eventuell begrensning i rentefradraget. Netto rentekostnader og skattemessige avskrivninger skal tilbakeføres i dette grunnlaget. Rammen for rentefradraget skal utgjøre 30 prosent av denne resultatstørrelsen.

Netto rentekostnader omfatter i utgangspunktet alle rentekostnader og renteinntekter som ligger innenfor det alminnelige, skatterettslige rentebegrepet, herunder under- og overkurs ved låneopptak.

Med interne renter menes rentekostnader betalt til nærstående person, selskap eller innretning. For å anses som nærstående part kreves direkte eller indirekte eierskap eller kontroll med minst 50 prosent. Nærstående part kan være hjemmehørende i Norge eller i utlandet. For å begrense omgåelsesmuligheter, er også renter på visse lån til eksterne parter omfattet av forslaget.

Departementet foreslår et terskelbeløp for rentefradragsbegrensningen på 3 mill. kroner. Dersom samlede (eksterne og interne) netto rentekostnader i selskapet er 3 mill. kroner eller lavere, skal rentefradraget ikke begrenses. Dersom netto rentekostnader overstiger 3 mill. kroner, skal rentefradragsbegrensningen gjelde fullt ut.

Fradragsbegrensningen beregnes individuelt for hver enkelt skattyter. Avskåret rentefradrag kan framføres til fradrag i de ti påfølgende inntektsårene.

Forslaget til begrensning av rentefradrag omfatter aksjeselskap og øvrige selskap og innretninger som lignes som eget skattesubjekt (selskapsligning). Videre omfattes deltakerlignede selskap og NOKUS-selskap, samt selskap og innretninger som har begrenset skatteplikt til Norge. Finansinstitusjoner er unntatt fra begrensningsregelen.

Det antas at den foreslåtte begrensningen i rentefradraget i liten grad vil svekke insentivene til å investere i Norge. Begrensningen vil gjøre det mindre attraktivt for flernasjonale konsern å plassere gjeld i Norge. Samtidig har de fleste av våre nærmeste handelspartnere allerede innført lignende begrensninger. Enkelte virksomheter vil likevel kunne vurdere investeringer i Norge som mindre attraktive dersom de i dag gjennom store fradrag for interne renter tilpasser seg slik at de betaler lite eller ingen selskapsskatt. Forslaget vil på den annen side styrke nasjonale virksomheter som har stått overfor strengere beskatning enn konkurrerende internasjonale virksomheter som har kunnet utnytte dagens regler. Forslaget vil også kunne ha virkning for lån fra kommuner til kommunalt eide selskap.

Regjeringens forslag gjøres lempeligere på flere punkter sammenlignet med høringsforslaget. Blant annet økes fradragsrammen fra 25 til 30 prosent av beregningsgrunnlaget, terskelbeløpet økes fra 1 mill. kroner til 3 mill. kroner og framføringsadgangen forlenges fra fem til ti år. Samlet sett vil disse endringene innebære at langt færre selskaper vil bli berørt av begrensningen.

Det anslås at forslaget vil øke provenyet med om lag 2,55 mrd. kroner påløpt i 2014.

Departementet foreslår at begrensningsregelen tas inn som § 6-41 i skatteloven. Nåværende § 6-41 blir ny § 6-52. Det vises videre til forslag til endring i skatteloven § 8-15 fjerde ledd.

Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2014.

Det kan være behov for å fastsette forskrifter til begrensningsregelen. Det gjelder blant annet den nærmere avgrensningen av hvilke poster som skal inngå som renteinntekter og rentekostnader mv., og hvilke nærstående som skal omfattes av § 6-41 sjette ledd.

Departementet foreslår at det gis hjemmel til å fastsette forskrift til utfylling og gjennomføring av § 6-41.

Det vises til forslag til § 6-41 tiende ledd i skatteloven.

Se nærmere omtale i proposisjonens kapittel 4 om behovet for å begrense fradraget for rentekostnader (4.2), gjeldende norsk og utenlandsk rett (4.3 og 4.4), høring (4.5), valg av hovedmodell for å begrense rentefradraget (4.6), begrensning av rammen for rentefradraget (4.7), hvilke rentekostnader som skal begrenses (4.8), hvem fradragsbegrensningen gjelder for (4.9), hvilke långivere som faller innenfor begrensningsregelen (4.10), kravet til interessefellesskapet – nærstående parter (4.11), visse eksterne lån (4.12), terskelverdi (4.13), framføring av avskåret rentefradrag (4.14), særlig om innenlandske forhold, konsernkontoordninger mv. (4.15), særlig om foretak eller virksomheter (4.16), forskriftshjemmel (4.17), ikrafttredelse (4.18) og økonomiske og administrative konsekvenser (4.19).

14.2 Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014)

Regjeringen Stoltenberg II foreslo i Prop. 1 LS (2013–2014) å begrense selskapers adgang til å føre fradrag for interne renter, jf. proposisjonens kapittel 4. Med interne renter menes rentekostnader betalt til nærstående person, selskap eller innretning. For å anses som nærstående part kreves direkte eller indirekte eierskap eller kontroll med minst 50 prosent.

Forslaget innebærer at fradrag for rentekostnader som overstiger 30 prosent av en særskilt fastsatt resultatstørrelse, avskjæres. Det er bare fradrag for renter betalt til nærstående part (interne renter) som eventuelt skal begrenses. Renter betalt til uavhengig tredjepart (eksterne renter) er ikke selv gjenstand for avskjæring, men kan fortrenge fradrag for interne renter.

Formålet med forslaget er i hovedsak å hindre tilpasninger ved at det føres fradrag for rentekostnader i Norge, mens renteinntektene beskattes lavt hos nærstående mottaker i land med lavere skatt. Slike tilpasninger uthuler skattegrunnlaget, og er en konkurranseulempe for virksomheter som kun opererer i Norge og dermed ikke har de samme mulighetene til å redusere selskapsskatten.

Forslaget har vært på høring, jf. departementets høringsnotat av 11. april 2013. Forslaget i Prop. 1 LS (2013–2014) skilte seg fra høringsforslaget på flere punkter. Blant annet ble fradragsrammen økt fra 25 prosent til 30 prosent av beregningsgrunnlaget, terskelbeløpet for at regelen skal få anvendelse ble økt fra netto rentekostnader på 1 mill. kroner til netto rentekostnader på 3 mill. kroner, og framføringsadgangen for avskåret rentefradrag ble forlenget fra fem år til ti år.

Det ble også foreslått at renter på gjeld til ikke-nærstående part (ekstern gjeld) som en nærstående part har stilt sikkerhet for, skal regnes som interne renter.

De fleste OECD-land, herunder Sverige, Danmark og Finland, har allerede regler som begrenser muligheter til rentefradrag. Dette, kombinert med Norges relativt sett høye skattesats, gjør Norge utsatt for skatteplanlegging. Regjeringen mener at en ikke bør vente med å innføre begrensninger i rentefradraget. Regjeringen opprettholder derfor forslaget, men foreslår at terskelbeløpet for når regelen får virkning økes fra netto rentekostnader på 3 mill. kroner til netto rentekostnader på 5 mill. kroner. Endringen reduserer provenyet med om lag 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringen Stoltenberg IIs forslag.

Det vises til forslag til § 6-41 og § 8-15 fjerde ledd nytt tredje punktum i skatteloven. Nåværende § 6-41 blir ny § 6-52. Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2014.

14.3 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).

Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det har kommet mange innvendinger mot innføringen av internrentebegrensningsregler for interessefellesskap. Dette flertallet er derfor tilfreds med at regjeringen har kommet noe av kritikken i møte ved å heve terskelbeløpet for begrensning fra 3 til 5 mill. kroner, samt at regjeringen varsler en forskrift om unntak for typetilfeller av sikkerhetsstillelse fra nærstående der det ikke foreligger tilpasningsmuligheter, for eksempel der morselskap stiller sikkerhet i underliggende verdier i datterselskap. Dette flertallet mener det er riktig å innføre dette regelverket nå, både av hensyn til at verdiskapning som skjer i Norge burde skattlegges her, og av hensyn til norske selskap som kun opererer i Norge og ikke kan tilpasse seg. Disse har til nå hatt en konkurranseulempe. Dette flertallet ber departementet følge med på effektene av forslaget og foreslå justeringer dersom det blir nødvendig for at forslaget skal virke etter hensikten. Dette flertallet slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 LS (2013–2014) hvor regjeringen Stoltenberg II foreslo å begrense selskapers adgang til å føre fradrag for interne renter. Disse medlemmer viser til at overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlagene står høyt på dagsorden internasjonalt, og at de fleste OECD-land har innført begrensninger i rentefradraget for å hindre aggressiv skattetilpasning. De vide rentefradragene kan gjøre Norge til et attraktivt land å føre fradrag i. Dette utgjør både en skattemessig utfordring, og en konkurranseulempe for norske bedrifter som ikke er del av internasjonale konserner. Disse medlemmer er derfor tilfredse med at regjeringen i all hovedsak opprettholder regjeringen Stoltenberg IIs forslag på dette punktet. Disse medlemmer merker seg imidlertid at regjeringen foreslår å øke terskelbeløpet i ordningen fra 3 til 5 mill. kroner. I den forbindelse vises det til finansministerens svar på skriftlig spørsmål nr. 11 fra finanskomiteen/Arbeiderpartiets fraksjon av 10. november 2013 hvor hun skriver at anslagsvis 700 færre bedrifter vil omfattes av ordningen dersom terskelverdien heves i tråd med regjeringens forslag. Disse medlemmer mener at begrensning av fradrag for rentekostnader i interessefellesskap er viktig for å forhindre uthuling av skattegrunnlaget, og går derfor imot et forslag som vil unnta et så stort antall bedrifter fra ordningen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader i Innst. 2 S og 3 S (2013–2014) hvor det framgår at Venstre primært ikke støtter de framlagte forslagene om å begrense fradrag for rentekostnader i interessefellesskap verken slik de framkommer i Prop. 1 LS (2013–2014) fra regjeringen Stoltenberg II eller i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014) fra regjeringen Solberg. Selv om forslaget fra regjeringen Solberg er bedre enn forslaget fra regjeringen Stoltenberg II, har forslaget fortsatt mange uheldige og utilsiktede virkninger for bl.a. norsk næringsliv, kommunesektoren og transport- og boligselskaper. Dette medlem mener at det eneste rette ville vært å oversende forslaget til Scheel-utvalget og sette dette i sammenheng med en helhetlig gjennomgang av beskatning av norsk næringsliv. Dette medlem vil videre påpeke at Venstre allerede ved framlegging av forslaget om endring i fradrag for rentekostnader i interessefellesskap i mai i år satte et stort spørsmålstegn ved den beregnede provenyeffekten, da anslått til 3 mrd. kroner. Dette medlem mener at ettertiden har vist at Venstre hadde rett og at regjeringen Stoltenberg II i et lett desperat forsøk på å kompensere de påløpte skattelettelsene ved å sette ned selskapsskatten til 27 prosent har måttet utvidet det opprinnelige forslaget til å gjelde langt flere enn opprinnelig antatt.

Dette medlem er derfor mot de foreslåtte endringene i skatteloven knyttet til §§ 6-41, 6-52 og 8-15.

Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil Venstre stemme subsidiært for regjeringens forslag om endring i skatteloven knyttet til fradrag for rentekostnader i interessefellesskap.