9. Andre forslag og merknader fra komiteen
Komiteens medlem fra Venstre er svært glad for de endringer og forbedringer regjeringen har foreslått når det gjelder Skattefunn-ordningen i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem er av den oppfatning at krisen i Europa og utviklingen i det norske kostnadsnivået i forhold til våre viktigste handelspartnere, gir norsk næringsliv og verdiskaping store utfordringer. Den særnorske kostnadsutviklingen, hvor regjeringen viser til at lønnskostnad pr. timeverk i industrien nå er nesten 60 prosent høyere enn hos våre handelspartnere i EU, må møtes med innovasjon, nyskaping og produktivitetsvekst om konkurranseutsatt virksomhet skal kunne utvikles i Norge. Vi er avhengige av en høy FoU-innsats og stor nyskapings- og omstillingsevne i næringslivet fremover. Kunnskapsutvikling i bedriftene er helt sentralt for å videreutvikle og sikre det norske velferdsnivået.
Dette medlem foreslår derfor ytterligere forbedringer av Skattefunn-ordningen ut over forslagene fra regjeringen som dette medlem helhjertet støtter opp om.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen evaluere hvordan Skattefunn-ordningen kan innrettes for å bidra bedre til forskning og utvikling også for større virksomheter.»
«Stortinget ber regjeringen styrke Skattefunn-ordningen ved at regelen om maksimal timesats fjernes.»
«Stortinget ber regjeringen styrke Skattefunn-ordningen ved å fjerne regelen om at ved personal- og indirekte kostnader begrenses antall timer for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer pr. år.»
«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre ordningen med tilskudd for ulønnet forskningsinnsats.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til at nordmenn bruker ca. 1 milliard handleposer av plast hvert år. Dette fører til unødvendig økt avfall fra norske husholdninger. Dette medlem mener at «forurenser betaler»-prinsippet må følges i miljøpolitikken, slik at plastposens reelle kostnad, i form av miljøskader, reflekteres i posens pris. De beste alternativene til plastposer vil derfor være gjenbruksposer og handlenett som er laget av kraftigere stoff som gjør at de kan brukes flere ganger, eller poser laget av stivelse fra matavfall eller andre miljøvennlige løsninger.
Dette medlem forutsetter at økt bruk av miljøavgifter, for eksempel på plastposer, fører til tilsvarende reduksjon av andre skatter og avgifter slik at økte miljøavgifter ikke fører til en generell økning av skatte- og avgiftsnivået her i landet.
Dette medlem vil innføre en miljøavgift på 1 krone per plastpose og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortingsvedtak om avgift på plastposer
§ 1 Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av plastposer med kr 1 per pose.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på plastposer som
a) fra produsents eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,
b) innføres
1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
2. etter tolloven § 5-9 og er av mindre verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra registrert virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. Nato og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller importørs lager
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til at utslippene av CO2 fra flytrafikk er betydelige. Flyreiser sto i 2005 for omtrent 7,5 prosent av Norges totale CO2-utslipp, og selv med mer miljøvennlige fly øker utslippene på grunn av økt trafikk. I 2011 ble det foretatt vel 42 mill. reiser med avgang fra norske flyplasser.
Dette medlem vil at Norge skal utvikle verdens mest miljøvennlige transportsektor. Fremtidig trafikkvekst i og rundt de store byene må tas av kollektiv, sykkel og gange. Godstransport må overføres fra vei til sjø og bane. Fossilt drivstoff må erstattes av elektrisitet og andre rene energiformer. Tettsteder og byer må bygges omkring kollektivknutepunktene slik at behovet for å eie og kjøre bil reduseres, og at folk kan nyte fleksible, klimavennlige og kollektive transportløsninger. Og jernbane må ta trafikkvekst fra flytransport der hvor det er mulig.
Dette medlem viser til at flere land, bl.a. Tyskland, har innført nasjonale miljøavgifter på flytrafikk – både nasjonal og internasjonal trafikk – under samme begrunnelse. Den tyske avgiften omfatter alle flyavganger fra tysk flyplass. Det gjelder ulike avgiftssatser avhengig av destinasjon. For innenlandsreiser og reiser til flyplass i Europa (i henhold til en opplisting av land) er avgiftssatsen 7,5 euro per passasjer. For middels lange interkontinentale reiser til land i Midtøsten, Vest-Asia og Afrika (i henhold til egen liste), er avgiftssatsen 23,43 euro per passasjer. For lengre interkontinentale reiser til andre land (bl.a. Amerika, Oseania, Øst-Asia) er avgiftssatsen 42,18 euro per passasjer.
Dette medlem foreslår derfor at Norge innfører en avgift tilsvarende den Tyskland har innført så raskt som mulig.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest utrede og fremme forslag om å innføre en miljøavgift på flyreiser til og fra norske flyplasser etter tysk modell.»