6. Toll og merverdiavgift
Tollinntektene bestemmes av de anvendte tollsatsene og mengden varer som importeres. Inntektene fra toll var 2 877 mill. kroner i 2012, om lag 0,2 prosent av statens samlede inntekter. Figur 8.1 i proposisjonen viser deklarert toll for landbruksvarer og industrivarer i 2012, fordelt mellom EU, utviklingsland og øvrige land. Figuren viser at det er importen fra utviklingslandene som står for en stor del av tollen på industrivarer. Det meste av toll på landbruksvarer er knyttet til import fra EU.
Tollsatsene for landbruksvarer varierer. Satsene er dels spesifikke, dels verdibaserte (såkalte ad valorem-satser). De høyeste tollsatsene er på viktige landbruksvarer som også produseres i Norge, for eksempel storfekjøtt og melkeprodukter. For bearbeidede landbruksvarer, som for eksempel pizza, bakervarer og sjokolade er tollnivået moderat, mens det er tollfrihet for mange landbruksvarer som ikke produseres i Norge, eksempelvis sitrusfrukter, bananer, kaffe og ris.
For enkelte landbruksvarer kan tolltariffens ordinære satser reduseres i perioder etter vedtak i Statens landbruksforvaltning. Mange anvendte tollsatser er derfor i praksis lavere enn de tollsatsene som følger av tolltariffen.
Det er fastsatt maksimale tollsatser gjennom internasjonale avtaler. Gjennom flere forhandlingsrunder i GATT/WTO har Norge forpliktet seg til å redusere tollsatsene, sist ved WTO-avtalen i 1994. Foruten en viss nedtrapping av toll på industrivarer medførte WTO-avtalen forpliktelser med hensyn til markedsadgang, internstøtte og eksportstøtte for landbruksvarer. De multilaterale forhandlingene i regi av WTO omtales under punkt 8.3. i proposisjonen.
I likhet med andre industriland gir Norge tollpreferanser til utviklingsland gjennom GSP-ordningen (Generalized System of Preferences). Ordningen går ut på at det enkelte industriland gir utviklingslandene bedre markedsadgang for deres varer. GSP er en unilateral (ensidig) ordning og kan ensidig trekkes tilbake eller endres. Se punkt 8.2 i proposisjonen. Hjemmel for GSP-ordningen følger av stortingsvedtaket om toll, se forslag til vedtak § 2 første ledd og tolloven § 8-3. Finansdepartementet ser behov for at nærmere regler om GSP-ordningen fastsettes i tollforskriften, jf. tolloven § 8-3 tredje og fjerde ledd. Toll- og avgiftsdirektoratet vil bli bedt om å foreslå en forskrift som kan sendes på alminnelig høring. GSP-ordningen foreslås videreført uendret for budsjettåret 2014, jf. forslag til vedtak § 2 annet ledd. Etter forslaget § 2 tredje ledd gis departementet fullmakt til å videreføre kvoter og satser, slik som i tollvedtaket for 2013 § 3.
I tilfelle iverksettingstidspunktet for nye frihandelsavtaler faller i budsjettperioden, foreslås det at departementet gis fullmakt til å iverksette de tollmessige sider ved disse avtalene. Det vises til forslag til vedtak § 2 annet ledd.
Se proposisjonen for nærmere omtale av tollpreferansesystemet GSP for utviklingsland (punkt 8.2), multilaterale forhandlinger i WTO (punkt 8.3), EØS-avtalen og de øvrige handelsavtalene (punkt 8.4) samt om forvaltningen av tollregimet for landbruksvarer i (punkt 8.5).
Det vises samlet til forslag til stortingsvedtak om toll.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen ikke har foreslått noen endringer i gjeldende tollsatser for osteimport etter at budsjettet ble lagt frem, men har overfor organer i EU gitt tilkjenne sitt syn på endringer som ble gjort av regjeringen Stoltenberg II i budsjettet for 2013. Disse medlemmer vil understreke at dette er en del av et prinsipielt syn på tollsatser og handelspolitikk som var gjort kjent tidligere, ikke minst gjennom regjeringserklæringen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg med tilfredshet at det nå er full tilslutning i Stortinget til gjeldende tollsatser i statsbudsjettet for 2014.
Disse medlemmer ser med forundring på at regjeringen, kort tid etter at den legger opp til å videreføre gjeldende tollsatser i statsbudsjettet, varsler EU om at den ønsker å reversere tollendringene som regjeringen Stoltenberg II innførte i forbindelse med statsbudsjettet 2012–2013. Ordningen bryter ikke med WTO-avtalen eller EØS-avtalen, er svært viktig for norsk landbruk og har knapt påvirket osteimporten. Disse medlemmer vil videre påpeke at tollspørsmål behandles i forbindelse med de årlige budsjettene og vedtas i Stortinget.
Merverdiavgiften er en generell avgift på innenlandsk omsetning av varer og tjenester. Det beregnes også merverdiavgift ved import og ved uttak av varer og tjenester fra avgiftspliktig virksomhet. Den generelle satsen er 25 prosent.
Det er redusert merverdiavgiftssats på 15 prosent for næringsmidler og en lav sats på 8 prosent for enkelte tjenester som persontransport, overnatting, allmennkringkasting samt adgang til kino, idrettsarrangementer, fornøyelsesparker og opplevelsessentre. En del varer har fritak fra merverdiavgiften gjennom såkalt nullsats. Dette innebærer at den avgiftspliktige har fradragsrett for merverdiavgift på varer og tjenester til bruk i virksomheten uten at det beregnes utgående merverdiavgift av omsetningen. Dette gjelder for eksempel bøker, aviser og tidsskrifter.
Merverdiavgiften fastsettes av Stortinget ved plenarvedtak for ett år av gangen i medhold av Grunnloven § 75 bokstav a.
Det foreslås ingen satsendringer i merverdiavgiften for 2014, jf. forslag til stortingsvedtak om merverdiavgift.
Bestemmelser om fritak for merverdiavgift, unntak fra merverdiavgiftsloven, registreringsplikt mv. framgår av merverdiavgiftsloven. Forslaget om omvendt avgiftsplikt ved innenlandsk omsetning av gull behandles således i Innst. 4 L (2013–2014).
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket mellom disse partiene og til at leasing av elbil samt kjøp av elbil-batteri skal fritas fra merverdiavgift. Flertallet viser til at lovendring knyttet til dette beskrives i Innst. 4 L (2013–2014).
Komiteens medlem fra Venstre foreslår en omlegging, fornying og forenkling av mva.-regelverket nærmere omtalt i punkt 3.3.6 i denne innstilling og i Innst. 4 L (2013–2014). Konkret foreslo dette medlem at økologiske produkter, frukt og grønt fritas for moms. Det betyr en kraftig stimulans mot et sunnere kosthold og et mer miljøvennlig landbruk. Videre innebærer endringen at redusert sats på matvarer (i dag 15 prosent) oppheves og at den generelle moms-satsen reduseres med ett prosentpoeng til 24 prosent. Samlet ville dette innebære en avgiftslette for privatpersoner, organisasjoner og virksomheter som ikke er mva.-registrert på ca. 1,3 mrd. kroner.
I tillegg foreslår dette medlem å heve grensen for avgiftsfri import til 500 kroner.
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser og regler for merverdiavgift for 2014.